Sommeravslutning og jentekor

Juni er sommeravslutningstid. Også på fag- og forskningslunsjen på Kvinneklinikken på Rikshospitalet. 

Vi var så heldige å få besøk av Anne Ma, Olea, Astrid og Rebecka fra Det Norske Jentekor. De sang så alle forskerhjertene rundt bordet ble myke. Tusen takk, jenter! Og god sommeravslutning til deg som leser dette også!

Heklet og brodert logo

Noen logoer ber om å bli brodert. Logoen til Norsk statistisk forening, for eksempel: 

Til det prosjektet jeg holder på med nå er det akkurat det jeg trenger, så det ble kveldens prosjekt.

Logoen er en deilig miks av vikingskip, tellestreker og symbolet for variasjon, den greske bokstaven sigma (i andre). Selve eksponenten (tallet 2) var litt vrien, for den har en betydelig tynnere fontstørrelse enn resten av skipet. Det løste seg ved å splitte garnet og sy med en tynnere nål.

Broderistatistikeren velger en mindre skriftfont.

I norsk statistisk forenings medlemsblad Tilfeldig gang (TG) kan du lese statistiske synspunkter med tildels høy nerdefaktor. I mai 2001 debuterte jeg selv i TG med en artikkel om personlige erfaringer ved å komme ut i arbeidslivet etter årevis på Blindern. Artikkelen het Drømmejobben, statistisk poliklinikk og n=3.

26 tråder å feste, og ikke potetgull i skapet.

Trådfesting er altså det kjedeligste!

Når man heller ikke har noe knasende å tygge på underveis (bare sjokoladekake fra dagens 11-årsdag), er det enda verre.

Tretten farger, 26 løse tråder og null potetgull.

Det hjelper heller nesten ikke at jeg har den mest overdådige buketten med pioner stående foran meg på bordet. Men bare nesten. For blomster hjelper alltid!

-Hm. 26 tråder, er ikke det det samme som antall kromosomer (par av småtråder) i arvematerialet vårt, begynte jeg plutselig å lure på her jeg fester i vei uten potetgull.

Google kom meg raskt til unnsetning og ga meg først en falsk opptur med en gammel forskningsartikler fra 30-tallet som sa at amerikansk viltvoksende bomull har tretten kromosomer. Lykkelig tanke: Jeg strikker med bomullstråd med like mange farger som antallet kromosomer som bomullsplanten, og like mange småtråder i arvematerialet som jeg må feste!

Bomullsplanter.

Men lykken var kortvarig, for jeg fant ingen andre referanser som bekreftet dette.

Derimot viser det seg at spiselige frosker har 26 kromosomer! Bingo!

At spiselige frosker plutselig havnet i dette innlegget viser bare hvordan tankene og assosiasjone løper løpsk når du gjør noe som er kjedelig nok. Det sies at å kjede seg er sunt for kreativiteten. Enig.

Dessuten blir resultatet av dette strikkeprosjektet veldig fargerikt og fint. Dere som har lest forrige blogginnlegg har antakelig allerede gjettet at det er yndlingsfarger som er temaet. Jeg skal gi en utfyllende beskrivelse når jeg er ferdig å feste.

Festingen er ikke over, det er kake igjen.

Norsk statistriksk forening

Norsk statistisk forenings årsmøte dag 3 sett fra et statistrikkeperspektiv.

Eksempel på statistrikkeperspektiv.

Statistrikkebloggeren startet denne dagen med en lynrask hotellfrokost (loff med smør, gulost og paprika) før jeg akkurat rakk mitt eget foredrag. Det er veldig spennende og like gøy som spennende å presentere noe så annerledes og rart (ja, det er litt rart å strikke statistikk og blogge om det) for en så stor forsamling av kolleger. Heldigvis virket det som om de hadde det nesten like gøy som meg.

Her er foredraget i sin helhet, med gamle kjenninger som appelsinsitteunderlaget, skrell og tell, normalfordelingsskjerfet (og t-fordelingsskjerfet, til ære for statistikerne) og vaksineponchoen:

Alt dette på femten minutter kan virke heftig, men siden jeg er i stand til å snakke både på utpust og innpust, gikk det fint.

 

Avslutningen på mitt tilmålte kvarter var og er en stående invitasjon til alle mine smarte og kunnskapsrike kolleger om bloggsamarbeid. Statistrikk er nemlig enda morsommere når man pønsker ut galskapen sammen.

Ring meg, mail med, legg igjen en melding på bloggen, nå, i morgen, neste uke eller om to år. Gleder meg! (Husk, alt vi holder på med er mer interessant enn mascara og hair extensions.) (I kaffepausa etter foredraget diskuterte vi allerede ideer basert på lakselus og kråkebæsj. Dette kan ta helt av. Følg med, følg med!)

Nå kan jeg også avsløre hva det røde strikketøyet fra i går skal bli: Yogasokker! Den påtroppende lederen i norsk statistisk forening er nemlig yoga-entusiast. Dessuten har hun deltatt i forsker grand prix, og er den eneste jeg vet om som kan løse Rubiks kube med tærne.

Marie Lilleborge overtar som leder i Norsk statistisk forening etter Jan Terje Kvaløy.

Marie fortjener absolutt et par yogasokker i sin yndlingsfarge rød. Så langt kom jeg i dag, etter å ha strikket meg gjennom flotte foredrag om prediksjon og tidsrekker, rekefiske og lakselus, modellvalg, oljefelt og flomvarsel:

Om beina mine virkelig er så hvite? Ja.

Snart ferdig, altså.

Dessuten har jeg startet et nytt strikketøy i natt: I løpet av statistrikkeforedraget måtte alle statistikerne skrive ned sin yndlingsfarge på en lapp og levere den til meg. Jeg fikk 51 svar og ett spørsmål: -Hva mener du med yndlingsfarge?

Hvilken farge tror du stakk av med seieren som statistikernes typiske yndlingsfarge (kall det gjerne typetallet)?

Svaret finner du på bildet:

Ganske riktig: Jeg måtte en ny tur på Husfliden for å få tak i flere farger.

Helt til slutt har jeg bare ett spørsmål igjen til deg: Hvordan bør jeg strikke denne statistikken? Hint.

Mennesket og verktøyene

Man is a tool-using animal. Without tools he is nothing, with tools he is all.
-Thomas Carlyle

Strikkeverktøy og programmet som oppsummerer alle de statistiske verktøyene som presenteres på det norske statistikermøtet.

Dette sitatet ble brukt i et av dagens foredrag, og er en strålende oppsummering av hva fire dagers statistikermøte i Fredrikstad handler om: Å presentere nye og gamle statistiske verktøy, hvordan man bruker dem, og hva de kan brukes til.

I dag måtte jeg bruke deler av lunsjpausa på å løpe til Husfliden og kjøpe rødt garn som jeg siden har strikket intenst av samtidig som jeg har tatt bilder og notert under foredragene. Strikking gjør statistikere sykt effektive. I morgen skal jeg presentere både Statistrikk og dette nye strikkeprosjektet fra podiet. Jeg kan altså ikke røpe hva det er jeg strikker før i morgen. (En av statistikerne innrømmet forresten at hun trodde Statistrikk var en trykkfeil i programmet.)

Det er ellers en fornøyelse å være her og høre på alle disse flinke folkene! Her er det lidenskap og engasjement så det holder,

enten det handler om å finne ut hvordan smittsomme sykdommer sprer seg som et nettverk i befolkningen (Jukkas verktøy: simuleringer),

hvor stor andel av barn som kan si noe annet enn mamma eller pappa før de er ett år (Celines verktøy: konfidensfordelinger),

hvordan man kan bruke genetisk informasjon i forbindelse med avl av dyr, så vi slipper å vente til dyrene er voksne før vet om de har de egenskapene vi er ute etter (Marias verktøy: en brukervennlig HGLM-algoritme),

eller en historisk oversikt over et av de viktigste verktøyene man har for å studere sykdommer som ikke er smittsomme, nemlig kasus-kontrollstudier. Det siste er en del av spesialfeltet til vinneren av årets Sverdrup-pris, Ørnulf Borgan.

Norsk statistisk forenings Sverdrup-pris til en fremragende representant for statistikkfaget gikk til Ørnulf Borgan. Prisen ble overrakt av Jan Terje Kvaløy.

I kasus-kontroll-studier sammenligner man en gruppe som har en sykdom med en gruppe som ikke har denne sykdommen, for å se hva som er forskjellen på dem.

I en av verdens første kasus-kontroll-studier sammenlignet Richard Doll og Austin Bradford Hill en gruppe lungekreftpasienter med pasienter uten lungekreft på de samme sykehusene, og så at det var stor forskjell i røykevanene til de to gruppene. Senere bekreftet de sammenhengen mellom røyking og lungekreft ved å følge opp en gruppe røykere og en gruppe ikke-røykere og sammenligne hvor mange som utviklet kreft i de to gruppene (kohort-studie).

Det forskes fortsatt mye på kasus-kontroll og oppfølgingsstudier, og Ørnulf er blant dem som har utviklet nye verktøy for å analysere dem.

Og hva passer vel bedre som avslutning på en lang dag med statistikk i alle varianter enn en forfriskende diskusjon av SSBs navnestatistikk under middagen?

Eller for å skjevsitere Thomas Carlyle: Mennesket er et dyr som bruker verktøy. Uten statistiske analyseverktøy er vi fortapt. Med statistiske analyseverktøy kan vi finne ut alt.

Kan man hekle nevrale nett?

Forkurset på det 19. norske statistikermøtet handler om nevrale nett. 

For mange statistikere er nevrale nett omtrent som magic loop er for mange strikkekyndige: Vi vet at vi har hørt om det, men vi kan ikke helt forklare hvordan det brukes i praksis, eller hvorfor det er så fantastisk.

Magic loop: Helt fantastisk, eller bare keiserens nye strikkeklær? Selv er jeg ikke overbevist. Bilde fra https://blog.tincanknits.com/2013/10/03/magic-loop/

Dermed drar strikkere på strikkefestivaler og deltar på workshop i magic loop, og statistikere drar på statistikermøter for å gå på kurs i nevrale nettverk.

Mens strikking handler om å lage en struktur (for eksempel en genser) av store mengder garn, handler statistisk analyse om å finne system og struktur i store mengder informasjon. For eksempel kan vi være interessert i at datamaskiner automatisk skal identifisere ansikt, dyr, missiler eller spesifikke typer landskap på bilder, eller at iPhone-Siri skal kjenne igjen stemmen din.

Hjernen identifiserer lett at dette er en strikkende statistiker som tar en selfie på teppegulvet på hotellrommet. Men hvordan skal en datamaskin skjønne det?

Hjernene våre er forbausende flinke til slike oppgaver, men det trengs smarte statistiske analyser for å få datamaskiner til å gjøre det samme. Noe som har vist seg å være svært effektivt er å konstruere analysemetodene slik at de etterligner det som foregår i hjernen og sentralnervesystemet i kroppen.

Dette er det vi kaller nevrale nettverk.

For å få slike metoder til å fungere, må vi både vite noe om matematikken som ligger bak, og hvordan vi skal programmere PC-en til å gjøre det vi vil. Det var det vi fikk vite i dag.

Årets forkurs var utviklet av Igor Barros Barbosa og Aleksander Rognhaugen, og var forfriskende annerledes lagt opp. Det hele var organisert som en praktisk oppgaveløsningsseanse, ikke ulikt en strikkeworkshop egentlig. (Men med PC-er og programvare i stedet for strikkepinner og garn, så klart.)

Hver kursdeltaker koblet seg opp på en nettbasert tjeneste med sin egen maskin. Der fant vi en oppskrift (et forhåndslaget dokument med eksempler og modifiserbar programkode) som vi jobbet oss gjennom i vårt eget tempo. (Se blogginnlegg fra en lignende fuglestrikkewokshop med Arne og Carlos her.)

I stedet for å holde tradisjonelle forelesninger, gikk kurslederne rundt og ga individuell veiledning underveis. Deltakerne sørget selv for å ta kaffepauser ved behov.

Hvis du vil vite mer om nevrale nettverk, kan jeg anbefale denne nettsiden, der jeg fant denne fine illustrasjonen:

Etter å ha grublet mye og lenge på hvordan nevrale nett kan strikkes, har jeg kommet frem til at det kanskje kunne være mulig å lage et slags heklet nevralt bærenett? Kom gjerne med andre gode ideer til hvordan dette kunne løses! På gjensyn i morgen, da lover jeg et nytt og mer konkret strikkeprosjekt!

Ekte statistikere drar til Fredrikstad i morgen

I morgen stikker jeg til Fredrikstad for å være med på det 19. norske statistikermøtet.

Jeg lover forenklede høydepunkter fra de neste fire dagene her på bloggen. Som oppvarming kan jeg anbefale en reprise av Ekte statistikere bruker ikke kakediagram, og motstridende nok illustrere det med de siste dagers klutogramproduksjon:

Har du lyst på et appelsintre?

-Alt som kan puttes i jorda putter jeg i jorda, og så ser jeg hva som kommer opp, sa Pernille på jobben, -og nå har jeg plutselig alt for mange appelsintrær. Har du lyst på et?

Appelsinblide: Teststrikker med grønne fingre, appelsintre på båttur, og statistiker med normalfordelingsskjerf. Det eneste som manglet var appelsinsitteunderlaget.  

Ikke jeg. Men teststrikkeren min har både grønne fingre og drivhus, og tror du ikke jeg møtte henne på Nesoddbåten da, gitt. Værsågod!