Alvorlig blødning etter fødsel

var temaet da Lill Trine Nyfløt hadde lunsjseminar på Kvinnehelsesenteret i dag.

Jeg prøvde å google etter et passende blodbilde, men de var så ekle at jeg valgte en blomst i stedet.

Da jeg skulle velge utdanning i 1990 var medisinstudiet utelukket, for blod var den store skrekken. Leger jobber med pasienter og sykehus og blod og sånn, ikke sant, så medisin skulle jeg *ikke* jobbe med, nei! Ti år senere var jeg ansatt på Rikshospitalet, riktignok som statistiker, men allikevel…

Atter senere, etter tre barnefødsler og atskillige forskningsprosjekter, flere av dem med veldig illustrerende bilder og beskrivelser, oppfatter jeg meg selv som herdet (man kan vel nærmest si koagulert).

For eksempel: Et annet lunsjmøte på Kvinneklinikken. Jeg sitter og spiser leverposteiskiva mi sammen med kliniske kolleger mens vi ventet på sistemann til møtet. -Beklager forsinkelsen, sier han når han omsider kommer, -Det var litt krise på føden. Vi fikk et hastekeisersnitt med alvorlig blødning. Det ble så mye blod og fostervann til slutt at det surklet i skoene mine når jeg gikk.
Ingen av oss hevet et øyenbryn (ikke engang statistikeren med leverposteiskiva), men alle spurte i munnen på hverandre:
-Hvordan gikk det med dem?

Det fantastiske svaret:
-Alt vel både med mor og barn.

-PUH-

Men det er ikke alltid det går sånn.

Lill Trine Nyfløt har skrevet en avhandling om alvorlig blødning etter fødsel. Det kan oppstå hvis livmoren ikke trekker seg sammen slik den skal umiddelbart etter at morkaken har løsnet og kommet ut. Den normale blodgjennomstrømmingen til livmoren er på omtrent en halv liter blod i minuttet, og det blør derfor kraftig når morkaken løsner og etterlater et stort hull. Men dette strupes heldigvis fort og effektivt av at livmoren trekker seg sammen.

I noen ytterst få tilfeller skjer ikke dette, og da går det ikke mange minutter før det har blitt en alvorlig blødning av det, og da er det snakk om litervis. Jordmødre og leger må handle lynraskt og riktig for at det ikke skal stå om liv. Det gjør de heldigvis nesten alltid i land med et velutviklet helsesystem.

Hvis du vil høre mer om alvorlig blødning etter fødsel, og Lill Trines forskning på risikofaktorer, er det offentlig disputas i Grønt auditorium på Rikshospitalet den 15. Mai.

Bildet under er fra dagens blodige lunsjmøte, og viser Lill Trine foran Taj Mahal i India. Taj Mahal ble bygd av Shah Jahan i 1643 som et mausoleum for hans favorittkone Mumtaz som døde av alvorlig blødning da hun fødte deres 14. barn.

PS: Dette har jeg ikke tenkt å strikke. I hvert fall ikke riktig ennå.

Skrell og tell hos utdanningsetaten

For en strålende feriedag jeg har hatt i dag!

Medpendlerne mine på Nesoddbåten ristet smilede på hodet da jeg kom trekkende med de stappfulle koffertene mine i morges. De var blytunge, og det var såvidt jeg klarte å slepe dem ut av Toyotaen (verdens styggeste bil i føge sønnen) og ned til 07.20-båten. 75 klesplagg, 8 kg appelsiner, 5 kg klementiner, kjøkkenvekter, LEGO, plastelina, hoppetau, posevis med statistrikketøy, notater, konvolutter med «data», Tall forteller, Alt du trenger å vite om vaksiner og ryggsekk med PC med lader gjorde sitt til at jeg så mer ut som jeg skulle flytte hjemmefra enn som om jeg skulle kurse matematikklærere i statistikk.

Utdanningsetaten har siden høsten 2015 tilbudt en rekke kurs til dem som ønsker å bli lærerspesialister i Osloskolen. Dette er en del av det nasjonale prosjektet med utprøving av alternative karriereveier for lærere.

Dagens kurs har vært på plakaten siden i høst, og er basert på erfaringene jeg har fra statistikkundervisning for medisinere, samt på ulike forestillinger for barn og unge i kjølvannet av utgivelsen av boka Tall forteller.

Kl 9 var kurset i gang, og før klokka hadde rukket å bli 16, hadde vi sett på samtlige læringsmål fra 2. klasse på barneskolen til 3. klasse vgs (uten å bli det aller minste imponert), vi hadde (selvsagt) skrelt appelsiner så safta sprutet, jogget gjennom deskriptiv statistikk, de gode eksemplene, forskningsprosessen, IMRaD, normalfordeling, utvalg, kontekst og samfunnsnytte, testet ut tallforteller-appen, hoppet tau så intenst at gjengen på naborommet klagde, og til og med brukt en halvtime på å skissere sentralgrenseteoremet på tavla (og i samme slengen sett på forskjellen på frekventistisk konfidensintervall versus Bayesiansk kredibilitetsintervall). -Og nå glemte jeg rent å si at vi i farten – post mortem – diagnostiserte farmoren til en av kursdeltakerne med uoppdaget svangerskapsdiabetes. Ikke verst for en feriedag, det?! Dessuten hadde vi det veldig hyggelig og ble påspandert deilig lunsj.

En av de hyggelige deltakerne spurte pent om å få tilgang til presentasjonene jeg holdt. De kommer etter hvert, men den som var mest presserende å få tak i, Skrell og tell, basert på undervisningsopplegget som er beskrevet i detalj her, finnes nå under forelesningsnotater, både som pdf og ppt. Slit den med helsa!

Svat skrift: Hva vil vi at elevene skal lære av statistikkundervisningen, og hva ønsker lærerne å lære i dag? Grønn skarift: Hva kjennetegner de gode eksemplene?

Science show & Science march

Denne dagen har vært veldig vitenskapelig.

Den startet på Tangenåsen ungdomsskole i et fullstappet naturfagsrom med ild, røyk, elefanttannkrem, heksekraft, nyco fruktsalt, rødsprit, teposer, lighterbensin, sand, rosa og lilla vann.

Hver vår arrangeres Tangenfestivalen på ungdomsskolen samtidig som skolekorpset har loppemarked i bygget ved siden av. Lokalsamfunnets ildsjeler står på som helter. Møbler og bøker får nye liv i nye hjem, det er revy, moteshow, mat i alle farger og fasonger. Og Science Show.

Jeg hadde visse anelser om hva som ventet, for på kjøkkenet hjemme hos oss har teposene flydd høyt den siste uka.

Showet var strålende. Forskerspirene hadde det gøy. Ungene elsket det, de voksne lo, og showsjefene fant ut at sukker og bakepulver ga en bedre sukkerslange enn melis og bakepulver, selv om informasjonen på internett sa det motsatte.

Dette er akkurat det vitenskap handler om. Prøv selv. Sjekk om informasjonen stemmer. Gjør det på nytt. Og på nytt. Og enda en gang. Og sakte, men sikkert finner vi ut hva som er fakta. Det som er sant; det som skjer, igjen og igjen, uansett hva vi trodde eller velger å tro.

Disse prinsippene er det kunnskap er basert på, og dette er det som nå undergraves av så vel statsledere som nettroll. Dette er igjen grunnen til at forskere over hele verden har mobilisert på vegne av vitenskapen.

Foto: Ingrid K Glad

Demokratiske valg forutsetter at folket er velinformert. Når statsledere i demokratiske land benekter vitenskapelige resultater og presenterer alternative virkeligheter, er det en trussel mot demokratiet. Når vaksinemotstandere velger å tro at vaksiner er fulle av gift, eller konspirasjonsteorier gjør at grupper av mennesker velger å ikke vaksinere seg eller ungene, er det en trussel mot folkehelsen. Når store befolkningsgrupper blir forledet til å mistro fakta og tro på påstander fremsatt av grupper med en ideologisk agenda, er det en trussel mot fred og stabilitet. Akkurat så store ting er det som står på spill når vitenskapen mistros og undergraves. Og derfor marsjerte vi i dag.

Det var gode appeller ved blant andre Sunniva Rose, rosablogger og kjernefysiker, og Katerini T. Storeng, på vegne av Akademiet for yngre forskere. Sunnivas appell finner du i sin helhet på bloggen hennes her.

Dessuten fikk vi høre nyskrevet musikk av Kevin Steinman med band. Hvis du vil høre hele sangen, finner du den her.

Sterk representasjon av statistikere fra OCBE

En statistrikkeblogger har selvsagt alltid noe å ha på seg, spesielt under markeringer som dette. I dag var det veldig naturlig å velge skjerfet som er en statistisk presentasjon av publikasjonslista mi (les mer her, her og her), for vitenskapelige artikler er en av de viktigste kanalene for formidling av forskning, forskere i mellom.

Men for at vitenskapen skal nå ut og faktisk bli verdsatt og anerkjent, for at den skal bli forstått, for at forskningsresultater ikke skal være så vanskelige å forholde seg til at noen får behov for å konstruere alternative virkeligheter, trenger vi også andre kanaler og presentasjonformer enn vitenskapelige artikler. Akkurat nå leser du et eksempel på dette.

I kveld kan du dessuten skru på NRK1 kl 20.55 og se tredje episode av det populærvitenskapelige underholdningsprogrammet Kampen om livet. Kveldens program spør Kan vi utrydde sult?

Jeg lar silkepapirgirlanderne fra Tangenfestivalen avslutte en lang dag fullstappet av vitenskap, vennskap, demokrati og god helse. Sov godt og fredfullt!

På vei for å marsjere for vitenskapen

Det blåser friskt på Nesodden i dag. Jeg sitter på båten på vei inn til Aker brygge og håper det blir massivt oppmøte på dagens March for Science. Over hele verden mobiliseres det nå til arrangementer for vitenskapen.

Det føles absurd at vi som lever i et samfunn bygget på kunnskap og forskning skal måtte markere at det er viktig. Men med alternative facts og angrep på vitenskap og kunnskap fra alle merkelige kanter og i alle tenkelige kanaler, må vi faktisk gjøre akkurat det.

Kanskje treffer jeg deg der?

Oppskrift på DNA-votter

Foto: Lene M Linnerud

Mange oppskrifter kan ikke deles fritt på nettet, men denne kan dere dele så mye dere vil, så lenge dere opplyser hvor den kommer herfra og hvem som har laget den.

Design: Elisabeth Gulowsen Celius.
Les mer om vottetemaet her, og om designeren her.

Du trenger:
Rauma 3-tråders ullgarn, to farger, 50 g av hver.
Strømpepinner 2,5 mm
Strømpepinner 3 mm

Legg opp 48 m på p 2,5.
Strikk vrangbord (1 r , 1 vr) i 9 cm.
Skift til p 3 og øk jevnt til 56 m.

Strikk mønster etter mønsterdiagrammet, og øk til tommel 2 m hver 3. omgang, totalt fem ganger. Baksiden av tommelen har samme mønster som baksiden av votten.

Hvite ruter er bunnfargen. Lys grå og mørk grå er kontrastfargen. (Mørk grå er brukt kun for å vise tommelen.) Rosa ruter viser de økte maskene. Disse strikkes også i bunnfargen.

Felling gjøres i begynnelsen av pinne 1 og 3, og i slutten av pinne 2 og 4.
Pinne 1 og 3: Ta en maske løst av, strikk neste, og trekk den løse over.
Pinne 2 og 4: Strikk de siste 2 m rett sammen.

Hvis du ikke har strikket votter før og dette ble litt for knapp informasjon for øking til tommel etc, kan du ta utgangspunkt i den minste oppskriften i denne gratis selbuvott-oppskriften fra Sandnesgarn og se om det blir forståelig da.

Mønsterdiagrammet legges også ved som pdf, så det lettere kan skrives ut: DNAvotter diagram.

Foto: Lene M Linnerud

Lykke til med DNA-trådene!

Selbuhjernevotter

Det finnes votter for enhver anledning. Noen av dem designes og strikkes av professorer på Oslo Univeritetssykehus.

Elisabeth Gulowsen Celius. Foto: Lene M Linnerud

Elisabeth Gulowsen Celius er en slik professor. Hun er spesialist i nevrologi, og en aktiv forsker og lege. Elisabeth skriver:
Min forskningsinteresse er multippel sklerose (MS) med hovedvekt på epidemiologi og beskrivelse av symptomer og sykdomsforløp. Jeg er med i både nordiske og internasjonale (IMSGC) MS-genetikk nettverk med lokalt ansvar for innsamling av kliniske data, men har også stått for en stor del av praktisk innhenting av prøver.
En viktig hobby er alle former for håndarbeid, i det siste egendesignede votter med relevante tema som gave til avdelingens doktorander.

Det betyr at når Elisabeth ikke løper rundt og samler prøver fra MS-pasienter eller på andre måter henter informasjon for å finne ut mer om MS, strikker hun votter til andre kolleger som fullfører en doktorgrad. En av disse kollegene (og vottene) er Christian Page (og DNA-vottene hans), som jeg skrev om i dette innlegget om genetisk snøballkrig. Det viste seg at vottene Elisabeth strikket til Christian var en perfekt strikkemetafor for det Christian hadde forsket på, nemlig DNA-metylering. (Datt du av nå? Les forklaringen her.)

Christian Page. Foto: Lene M Linnerud

Men Elisabeth nøyer seg ikke med å strikke DNA-tråder. Hva med et par hjernevotter?

Vi kan bare spekulere om hvilken av disse som er den positive hjernen, og hvilken som er den negative (men det er kanskje mer psykologi enn nevrologi). Og hvis vi synes det blir for mye spekulering basert på hvordan ting ser ut på utsiden, har Elisabeth selvsagt et vottedesign som tar oss med på innsiden av hjernen også. Her er MR-bilde-av-hjernen-vottene:

Personlig synes jeg MR-roser er like vakre som Selburoser. Kanskje dette blir den nye vottetrenden?

Men uansett hvor mye vi kikker på hjernen, både på utsiden og på innsiden, trenger vi også informasjon fra det innerste indre i cellene våre: DNA-et, arvestoffet, når vi skal lete etter årsakene til sykdommer som MS. Elisabeth og Christian er to av de mange forskerne som leter etter genetiske forklaringer.

På søndag fikk vi vite litt mer om denne verdensomspennende leteaksjonen i det populærvitenskapelige underholdningsprogrammet Kampen om livet. (Gikk du glipp av det, kan du se programmet her.) I den forbindelse passer det godt å dele Elisabeths oppskrift på DNA-votter. Renskrevet versjon, til glede for mennesker i enhver DNA-variant, finner du her.

Hvit frakk

I gangen på Rikshospitalet møter jeg kollega med hvit frakk: -Høh? Hva er dette forno? Kollegaen stikker hånda i lomma på frakken, drar opp denne: 

, og smiler slik man gjør når man har skjønt noe nytt: -Åh! Det er en gulrot! Den har nok ligget der hele påsken. Se, den er helt tørr. #kollegenemineerdebeste

Ikke helt som planlagt

For mange måneder siden var jeg på Heimen husflid og kjøpte svindyr ullfilt til beslag på en genser som teststrikkeren min forlengst har strikket. Dette har jeg gledet meg voldsomt til å begynne på, og i påska var det på tide.

Noen uker før påske var jeg derfor på Heimen igjen, denne gang for å få tak i hesper med tynn ulltråd til brodering. Og blant universalklister, gitarer og annet påskeskiutstyr pakket jeg også den nye tøymerkeblyanten, broderiramma og diverse syltynne heklekroker. Her skulle det jaggu tambureres!

Men merkeblyanten krafset nesten i stykker ullfilten før den satte merke, ullfilten var så tett at det var bare så vidt jeg fikk trykket de tynneste heklekrokene gjennom, og de som var tynne nok fliset opp ulltrådene på vei tilbake. *stønn* Dere ser kanskje at det skal bli tamburerte DNA-tråder til slutt? Det kommer det også til å bli, men det blir ikke denne uka!

Ingeborgs genser

Alle de tre delene i Ingeborgs genser var klare til hun fylte 17 år 28. mars, men montering tar som kjent tid: Først grue seg til å finne frem symaskina, så grue seg til å sy sikksakk uten at strikketøyet snurper, grue seg til å klippe i strikketøyet (*grøss*), til å sy det sammen, og til slutt faktisk *gjøre* det. Men så snart alle trådene er festet er alt glemt, og syttenåringen kan ta den på og fortsette å spille Brahms. Gratulerer med dagen nok en gang!