Akademiske «likes»

Sosiale medier har gjort oss i stand til å telle suksess.

Antall likes, kommentarer og delinger er enkle tall for suksess i det sosiale nettverket. Men hvordan foregår dette i forskningsverdenen?

_20160428_165523
Skjermbildet fra da jeg la ut appelsin-sitteunderlaget på Facebook-sida Strikkesida viser enkel matematikk: 830 likes + 40 kommentarer + 1 deling = Suksess

Da jeg var ferdig med hovedoppgaven min i 1997, jobbet jeg et år på Folkehelsa. En dag spradet forskeren på nabokontoret triumferende inn til forskeren på den andre siden av gangen: «Hah! Nå har jeg flere enn deg!» Forsker nummer 2 (han med færrest) kastet seg over PC-en og slo kraftig tilbake «Næhæhæi, hvis du søker i denne databasen, er det jeg som har flest!»

pubmedimage1 Thomson_WoS_logo

Det var selvsagt (?) publikasjoner det dreide seg om. Forsker nr 1 og 2 lo godt, jeg også, men innerst inne visste vi at det var blodig alvor.

folkehelsa
Folkehelsa i Geitmyrsveien. Forskerne som omtales jobbet i bygget til venstre.

En del år senere fikk jeg et anerkjennende nikk over ølglasset fra forsker nr 3 for mine medforfatterskap, før han flirte og sa «Når antallet publikasjoner er høyere enn alderen din, kan du ta det litt roligere».

Men så enkelt var det visst ikke allikevel: Forsker nr 4 mente at bare førsteforfatterskap telte, forsker nr 5 slo et slag for impact-factoren til tidsskriftene han publiserte i, og forsker nr 6 ville bare krangle med alle de andre. Vi lo godt. (Men innerst inne visste vi at det var blodig alvor.)

For i forskningsverdenen er det publikasjoner som teller. Både teoretisk vanskelighetsgrad, tema, antall, førsteforfatterskap, hvilke tidsskrifter som trykker dem og hvor mange ganger de blir sitert, er suksesskriterier. Gjennom publiseringsprosessen blir forskningen kvalitetssikret, dokumentert og delt. Det gir penger i kassa, forskningsmidler, anerkjennelse fra kolleger, og muligheter for bedre stillinger.

illustrasjon

Jeg har vært så heldig å jobbe som statistiker på Rikshospitalet siden 1999, og har fått være med på utrolig mange tøffe og flotte forskningsprosjekter. De fleste prosjekter har nytte av råd fra en statistiker i planleggingsfasen, i analyseringen eller tolkningen av resultater. Når jeg har vært medforfatter, betyr det at jeg har bidratt med mer enn råd, og at jeg har vært med og skrevet deler av en vitenskapelig artikkel. Dermed går jeg også god for at den delen jeg har deltatt i, er gjort og beskrevet godt og grundig.

Publikasjonslista mi ser sånn ut (jeg håper mine kjære kolleger liker de forenklede titlene):

1997 Hovedfagsoppgave. Noe oljegreier.
2001 Kan vi forklare uforklart fosterdød?
2002 Behandling av vannhode
2003 Vurdering av funksjonshemmede barn
2003 Lagringstemperatur for hornhinner
2004 Re-vurdering av funksjonshemmede barn
2005 Systemisk lupus erytematosus: Bein
2005 Kjevebeintykkelse etter leppe/ganespalte
2006 Trykk-sår
2006 Gener og overlevelse ved gallegangssykdom
2007 Behandling av vannhode (igjen)
2007 Behandlingsreiser: Til Syden eller Norge?
2007 Slimhinnetilheling i kronisk betent tarm
2007 Middelhavsdiett og fosterets blodsirkulasjon
2007 Sesongvariasjon i død for barn med medfødt hjertefeil
2007 Middelhavsdiett i svangerskapet
2007 Systemisk lupus erytematosus: Fett
2008 Rask alarm om sykehusinfeksjoner
2008 Hvordan kan du unngå å føde kjempebabyer
2009 Post-traumatisk stress etter ulykker
2009 Hva påvirker fødselsvekt for gutter og jenter?
2009 Ryggmargsskade, trening og fornøydhet
2009 Fysisk inaktive gravide får store barn
2010 Kathrine kritiserer analysen i HAPO-studien
2010 Kan betennelse påvirke fødselsvekt?
2010 Hvordan har man det 2-5 år etter et hjerneslag?
2010 Beregning av kroppsfett hos nyfødte
2010 6-minutters gang-test for personer med CP
2010 Vanskelighetene i å vurdere koma-pasienter
2010 Medfødt benskjørhet og dagliglivet
2010 Blodsukkerøkning gir store barn
2011 Vinkelmåling på tv-skjerm av folk som går
2011 Blodsukkermålinger hos gravide var feil
2012 Er øretermometer bra nok?
2012 Bentetthet hos nyfødte
2013 Søte gravide blir syke
2013 Tall forteller. En alternativ statistikkbok.
2014 Søte gravide får store barn
2014 Beregning av kroppsfett
2014 Sesongvariasjon i vitamin D

(Puh!) Den viser hvor stor variasjon i temaer en enkelt statistiker kan oppleve etter å ha jobbet på samme sted i 17 år. Om jeg er stolt av den? SELVFØLGELIG!

Uansett hvor jeg står i forfatterlista, uansett hvilket tidsskrift det ble publisert i, uansett hvor mange eller få siteringer artiklene har gitt, og til tross for at jeg fortsatt er eldre enn antallet publikasjoner, er alle disse basert på fine samarbeid og ønsket om ny kunnskap. Ikke rent få personlige seire er også flettet inn i fortellingen.

Det var derfor helt naturlig å velge dette som tema for mitt første boksplottskjerf. «To the best of my knowledge», som det heter i vitenskapelige artikler, er dette verdens første strikkede publikasjonsliste:

DSC_0859
Peer Gynt med strikkelista. Mattebygget i bakgrunnen. Foto: Lene M. Linnerud

 

Og vinneren er…

Jeg lot Rufus være sjef for trekningen av statistrikke-konkurransen, etter inspirasjon fra Marit Emilie Buseth, forfatter av Den store kaninboka

Riktig svar var altså «boksplott», eller «boxplot» som det heter på engelsk. Jeg skal fortelle mer om det i dagene som kommer, men først: Trekning.

Rufus

Alle som svarte på spørsmålet fikk navnet sitt på en lapp, lappen ble krøllet sammen og puttet i en krukke med favorittgodbitene til Rufus underst. Så var tanken at han skulle hive ut lappene på jakt etter godbitene. Det gjør Marit Emilies kaniner stadig vekk. Hennes kaniner er nok smartere enn Rufus.

Etter en halvtimes jobbing, og etter å ha filmet så mye at telefonen gikk tom for både batteri og minne, hadde Rufus ennå ikke skjønt hva han skulle gjøre.

DSC_0546

Etter hvert måtte jeg sette krukka på skrå, så han rev med seg en lapp med halspelsen. Og på den lappen sto det:

Annetine! Hurra! Overraskelsen er et par hjemmelagde boksplott-øredobber.

Fortsettelse følger!

Statistrikke-konkurranse!

Hva er Kathrines yndlingsplott? 

DSC_0855

I går var jeg på Blindern i timesvis sammen med min gode venninne Lene Linnerud som tar bilder til bloggen. Realfagsbiblioteket og vannspeilet utenfor Ifi-bygget var målet. Men Realfagsbiblioteket ble for mørkt, og vannspeilet var tomt for vann. (Og speil.) Så da brukte vi det vi fant: Statuer. Et halvåpent vindu. Brostein. Og til slutt noen sølepytter.

DSC_0897

Jeg danderte strikkeprosjekter, og Lene tok bilder. Effektive som vi var, rakk vi å ta bilde av hele to strikkeprosjekter.

DSC_0836

Til gjengjeld er dette en strikket versjon av mitt yndlingsplott/yndlingsdiagram. Jeg forteller om det (plottet, ikke skjerfet) til alle som vil høre, og enda mer til dem som ikke vil. Har du egnede data, slipper du ikke fra min klamme statistikkveilednings-favn uten et slikt plott.

DSC_0946
Manges yndlingsmatematiker Niels Henrik Abel med mitt yndlingsplott rundt halsen. #statistrikkestyling

For riktig å understreke hvor erkebloggete denne statistikk- og strikkebloggen er, utlyser jeg herved en konkurranse: Den som vet hvilket plott dette er og skriver det i kommentarfeltet, er med i trekningen om en selvlaget overraskelse i posten. Jeg trekker vinneren samtidig som jeg avslører svaret i neste bloggpost. Dere har noen dager på å finne ut av det.

Spennende!

Skrell og tell med 4d

I et klasserom sitter tjuetre niåringer klar til å kapp-skrelle hver sin appelsin.

Tørkepapir ligger i bunker på hver pult. Klar – ferdig – SKRELL!! Den digitale stoppeklokka på tavla løper avgårde, og små fingre borer seg inn i det bitre appelsinskallet. Alt er oransje og klissete, og lufta er mettet av en intens lukt av konkurranse og saftig appelsinkjøtt.

b1
Klassesett med appelsiner

Onsdag før påske dro jeg på besøk på Nesoddtangen skole for å ha statistikkshow med sterk lukt og sterk farge.

Idéen kom da jeg forberedte appelsinbåtstatistikken til appelsin-sitteunderlaget. Den gang ba jeg venner og kolleger telle appelsinbåter. De telte og telte. En dag kom Arnoldo og fortalte at han hadde spist en appelsin med FEMTEN båter (alle i lunsjen bare «WOOOW!!!«), men at det hadde vært en veldig stor appelsin. Alle ville selvsagt slå Arnoldos rekord. Men frustrasjonen meldte seg raskt, for mange store appelsiner hadde slett ikke mange båter. Dette måtte undersøkes!

PS1: Dette var så gøy at jeg vil absolutt oppfordre andre lærere til å bruke idéen!
PS2: Jeg har prøvd det på voksne også, og det fungerte like bra. Perfekt for jobbseminaret!
PS3: Dette ble et langt blogg-innlegg, men det passet ikke å dele det opp, så dere får bare sperre opp neseborene og lese videre!

Sånn gjorde vi det:

Tips: Jeg hadde revet opp tørkepapir på forhånd og lagt det ut på pultene før vi begynte. Det var lurt. Det var også lurt å ha en vask tilgjengelig.

Vi hentet hver vår appelsin fra klassesettet, for riktig å kjenne på den.

Innledningsvis fant vi ut at alle i 4d visste at i England heter denne frukten det samme som fargen den har. Dessuten betyr «Appelsin» «eple fra Kina».

b2
I følge Google translate er det slik «eple» skrives på kinesisk.

Alle visste dessuten at appelsiner er fulle av C-vitaminer, og noen visste at hvis du ikke får C-vitamin, kan du få skjørbuk. Skjørbuk er en sykdom som sjømennene på seilskutene fikk i gamle dager, og da fikk de flekker på kroppen, begynte å blø i munnen, og tennene løsnet (æsj!).

James Lind

jameslind
James Lind på skuta for 250 år siden. Bilde fra http://www.britishempire.co.uk/images4/jameslind.jpg

James Lind levde for over 200 år siden, og var sjef på store seilskuter der sjøfolkene ofte ble syke eller døde av skjørbuk. På den tiden ante de ikke hva C-vitamin var, men James Lind hadde hørt at det var lurt å gi sjømennene appelsiner. For å finne ut om dette var sant, delte han inn sjømennene i to grupper. Halvparten skulle få tørrmat (brød, fisk etc.) slik de vanligvis fikk på lange turer, og den andre halvparten skulle få appelsin- og sitronjuice i tillegg. Og ganske riktig: Flere av dem som bare spiste tørrmat ble syke, mens de som fikk juice holdt seg friske. Dermed ble James Lind den første vi vet om som gjorde forskning ved å dele inn i to grupper og gi ulik behandling til de to gruppene.

I likhet med James Lind skulle 4d også forske på appelsiner, og som gode forskere satte vi opp forskningsspørsmålene på tavla først:

Spm

Altså:
1) Hvor mye veier en appelsin?
2) Hvor lang tid bruker man på å skrelle en appelsin?
3) Hvor mange båter har en appelsin?
4) Har store appelsiner og små appelsiner like mange båter?

Deretter gjettet vi svarene:
1) Vekt:
5 kg! 300 g! 100 g! 350 g!
2) Skrelletid:
5 sek! 1 time! 30 sek! 5 min!
3) Antall båter:
10, 12, 8, 9, 12, 13, 11, 6, 8, 7?
4) Like mange båter?
12 gjettet ja, 7 gjettet nei.

1) Klar – ferdig – vei!

b5v2

b6

2) Klar – ferdig – SKRELL!!
Alle fikk lov til å bruke stoppeklokka på mobilen sin. Læreren viste også stoppeklokke på tavla.

b8

b7

b9

3) Klar – ferdig – TELL!!
Noen appelsiner var mer juice enn båter etter at de var skrelt, men de ble telt i dyp konsentrasjon allikevel.

b10

b11

b12

OBS: Vi telte bare hovedbåtene, ikke de små båtene som vokser inni appelsinen nederst.

Forskningsfrynsegode: Fortæring av forskningsmateriale.

b13

_20160412_114202
Gode notater er viktig!

Oppsummering:
Antall båter

DSC_0451
Tallinje som viser antall båter ble tegnet på tavla. Hver elev sa sitt båt-tall, og læreren tegnet et kryss, deretter søyler som er like høye som antall kryss.

Dette kalles et søylediagram.

Vi ser av søylediagrammet at 10 båter var vanligst hos 4d, men at det var stor variasjon i antallet. Kanskje var det målefeil inn i bildet også, for som en av forskerne kommenterte:

_20160412_114057
Det er ikke lett å telle båtene i et klissete appelsinkadaver som ligger foran deg på pulten. Eller når appelsinen er intakt, og du teller rundt og rundt og rundt og.

Appelsinvekt

b14
Tallinja ble tegnet på tavla. Hver elev leste sin appelsinvekt, og læreren tegnet et kryss.
b15
Tell hvor mange kryss det er i hver «luke», og lag en søyle for hver luke, der høyden viser antallet kryss.

Dette kalles et histogram.

Vi ser av histogrammet at appelsinene vide mellom 280 og 360 gram. Gjennomsnittsvekten, som sier hva som er vanlig for en appelsin, var 323 gram.

Kommentar: Søylediagrammet over antall båter er som LEGO (adskilte søyler, for det er bare heltalls antall båter), mens histogrammet er som plastelina (søylene er klint inni hverandre fordi målingene gjøres på en findelt skala).

Skrelletid
Vi kunne tegnet opp et histogram for skrelletid også, selv om vi ikke gjorde det i 4d:

b16

Skrellerekorden var på 24 sekunder, og  nesten alle hadde skrelt ferdig etter 3 og et halvt minutt.

Kommentar:
b17 skjev
Disse to histogrammene (appelsinvekt og skrelletid) er utmerket til å illustrere forskjellen på symmetriske fordelinger og skjeve fordelinger. Appelsinvekt  er et godt eksempel på en ganske symmetrisk fordeling (der kan du bruke gjennomsnitt og standardavvik for å oppsummere), mens skrelletiden er skjevfordelt (og der må du bruke median og kvartiler for å oppsummere). Dette er imidlertid et tema som passer bedre i en gruppe med eldre elever, så det hoppet vi over.

Sammenheng mellom størrelsen og antall båter
Til slutt plottet vi appelsinvekten mot antall båter:

b19

Her har jeg tegnet det opp og lagt på en oransje linje, en såkalt regresjonslinje. Hvis det virkelig var sånn at små appelsiner hadde få båter, og store appelsiner hadde mange båter, ville linja pekt på skrå oppover. Når den er så flat som dette, viser det at det ikke er noen sammenheng mellom størrelsen på appelsinen og antall båter.

Forskerne i 4d fant altså ingen sammenheng mellom vekt og antall båter.

Det vi gjettet mot det vi fant ut
Nå visste vi så mye mer om appelsiner at vi kunne stryke ut fra tavla de svarene vi hadde gjettet som var feil. Det som stod igjen var dette:

b20

Altså: En vanlig appelsin veier ikke 5 kg, heller ikke 100 g, og det tar vanligvis verken en time eller 5 sekunder å skrelle den. Antallet båter varierer så mye at nesten alle gjettene var riktige, og flertallet gjettet riktig på at det ikke var en sammenheng mellom størrelsen og antall båter.

Vi kunne også se at appelsinen på appelsin-sitteunderlaget var riktig:

P1040996

Joda, 12 båter er ok, selv om det vanligste i denne undersøkelsen var 10.

Jeg delte ut restene av klassesettet, samlet sammen alle kjøkkenvektene, brettet sammen strikke-appelsinen og takket for meg, men da var det en som kakket meg på skuldra: «Du må jo veie den appelsinen også.» De andre istemte: «JA, du MÅ veie den!»

DSC_0460

Og resultatet? Ganske fiffig! 312 g, og helt innenfor det normale for en helt vanlig appelsin.

Lykke til med fremtidige skrell-og-tell-arrangementer i klasserom, på julebord, teambuildingsseminarer eller rundt leirbål. Jeg kan garantere en saftig telleopplevelse!

Oppskrift på kuvertveis

Kuvertveis er dagens nyord, og brukes om heklede blåveis og hvitveis som pryder festbordet. 

Mange oppskrifter kan ikke deles fritt på nettet, men min oppskrift kan dere dele så mye dere vil, så lenge dere linker til bloggen, eller opplyser at den kommer herfra.

Frihekling av blåveis basert på liten botanisk innsikt og sviktende hukommelse ga dårlig resultat. Et raskt google-søk på bilder av blåveis, kombinert med kronbladstatistikk måtte til.

googlesøk
Google-treff på bilder av blåveis. Uformell statistisk analyse: 6 eller 7 kronblader er omtrent like vanlig. Noen har flere.

Fakta: Blåveis har pene, avrundede kronblader, og det er nesten alltid seks eller syv kronblader på hver blomst. Ut i fra bildene ser det ut som om det er like vanlig med seks og syv. Notatene så etter hvert slik ut:

P1050447

Blåveis

Garn:
50 g* pt2 Blåfjell, farge 467 (blå)
50 g* Drops alpaca, farge 2916 (mørk lime/lys grønn)

*Bruk restegarn. Du trenger svært lite av hver farge. Jeg hadde disse garnene og fargene og synes det ble blåveisete og pent.

Heklekrok 2 mm
Nål til å feste tråder
Pollen: Perlehvite glassperler, str 2.5-2.8 mm
Hvit sytråd
Synål til å sy på pollen

lm: luftmaske, km: kjedemaske, fm: fastmaske, hst: halvstav, st: stav, dst: dobbeltstav

Kronblader:
Legg opp 2 lm med blå tråd, og hekle 6 (7) fm i første lm. Avslutt med en km i første fm, så det blir en pen ring.
Hvert kronblad hekles slik:
Hekle 8 lm.
Hopp over 2 lm, og hekle i de neste 6 lm: 2 st, 2 dst, 2 st.
Avslutt med en km i neste fm i ringen.
Hekle 6 (7) konblader.
Fest trådene og damp/press blomsten godt.

P1050204
Ferdig dampede blåveiskronblader. OBS: Blomsten nederst til venstre er en mislykket 8-blads prototype som ble forkastet.

Fruktknute:
Legg opp 3 lm med grønn tråd, og hekle 11 hst i første lm. Jeg heklet de første 7-8 hst med oppleggstråden på baksiden av arbeidet, før jeg vippet den inn i midten (mot meg), holdt den fast med tommelen og heklet resten av hst. Dra tråden gjennom siste hst og klipp av.

Bruk nåla til å sy endetråden gjennom de ytterste løkkene øverst på alle hst (se bilder under), og dra dem sammen så det blir en fin knute.

DSC_0335

DSC_0339

DSC_0340

DSC_0341

Montering: 
Sy på pollen med hvit sytråd.
Dette er lettere å vise på hvitveisen, se bilder lenger ned.

Sy fruktknuten fast i midten av blåveisen.

Damp på nytt hvis den har krøllet seg for mye i løpet av prosessen.

P1050435
Blå kuvertveis ferdig til bruk.

Hvitveis

hvitveis googlesøk
Google-treff på bilder av hvitveis. Uformell statistisk analyse: 6 kronblader er vanligst.

Garn:
50 g* Mandarin petit, farge 1001 (hvit)
50 g* Drops alpaca, farge 2916 (mørk lime/lys grønn)

*Bruk restegarn. Du trenger svært lite av hver farge. Jeg brukte bomullsgarn fordi det var det hviteste jeg hadde, og det ble penest.

Heklekrok 2 mm
Nål til å feste tråder
Pollen: Gule glassperler, str 2.5-2.8 mm
Hvit sytråd
Synål til å sy på pollen

Kronblader:
Legg opp 2 lm med hvit tråd, og hekle 6 fm* i første lm. Avslutt med en km i første fm, så det blir en pen ring.
Hvert kronblad hekles slik:
Hekle 8 lm.
Hopp over 2 lm, og hekle i de neste 6 lm: 2 st, 2 dst, 2 st.
Avslutt med en km i neste fm i ringen.
Hekle 6 konblader*.
* Noen få kan leges med 7 kronblader.
Fest trådene og sy på pollen på kronbladene.

P1050275
Påskeferie 2016: Pollenpirk.
P1050267
Pollen på kronblader. Innerste sirkel: En perle i hvert «hull» innerst på kronbladene, og en perle i hver km mellom kronbladene i den samme omgangen. Neste sirkel: Tre perler på den innerste staven på hvert kronblad.

Fruktknute:
Som på blåveisen (se forklaring over).

P1050272

Sy fruktknuten fast i midten av hvitveisen, og fest trådene på baksiden. Sy 6-7 gule perler fast rundt fruktknuten til slutt.

P1050278
Mer pollenpirk.

P1050265

Damp alle hvitveisene.

Du kan gjerne vurdere om du skal stive dem også. Det kan gjøres både med sukkerlake, eller en blanding av vann og trelim (trelim blir blankt når det tørker og er derfor velegnet).

P1050303

P1050311

P1050334
Hvite kuvertveis ferdig til bruk.

Spør gjerne i kommentarfeltet hvis noe er uklart. Jeg oppdaterer oppskriften hvis det blir nødvendig.

Lykke til!

Årets første blåveis

hvitveis på Roa

Nordmøringer som meg har vokst opp i en hvit verden, altså en biotop der hvitveisen har dekket bakken mellom hvite bjørkelegger, og der sola viser seg så sjelden at våre egne legger har omtrent samme farge.

Den eneste blåveisen jeg hadde sett før jeg flyttet til storbyen Oslo, var en tam en som bodde komfortabelt i solveggen på hytta til tante Bjørg. Ergo var det mye jeg ikke visste om blåveisen.

Blåveis nesodden1

Dette visste jeg: Blåveisen er blå. Skikkelig blå. Blåere enn bluegrass-musikk, blåere enn de kongeliges blod, ja til og med blåere enn den blå-blå regjeringen. Jeg visste også at i deler av landet er blåveisen selve symbolet på vår og varmere tider, og at blåveisen ikke trenger mye brunt rundt seg før den spruter opp av bakken.

Og like sikkert som at bokfinken kommer hjem fra Syden hver vår og kvitrer nå-nå-nå-nånånå-med-en-eneste-gang, dukker Årets første blåveis-overskrifter opp i lokalavisene. Men spørsmålet er: Når skjer det? Når kan jeg forvente å finne den?

For å finne ut dette, googlet jeg «Årets første blåveis», fikk over 3500 treff, og noterte datoen på de første 33 lokalavisoppslagene jeg fant.

P1050446 (3)

OBS: Det var viktig å lese litt mer enn datoen, for 7/4 2015 var for eksempel overskriften «Årets første blåveis i Tippeligaen», og det er en annen type blåveis.

P1050436 (2)

Alle datoene ble tastet inn i statistikkprogrammet SPSS, og så laget SPSS følgende histogram

Blåveishistogram, og regnet ut at gjennomsnittsdatoen for årets første blåveis er 7. mars.

Det betyr altså at per i dag, den 3. april, har de fleste blåveisinteresserte mest trolig allerede funnet eller fått årets første blåveis (av typen Hepatica nobilis). Ha det på badet, jeg skal ut og lete etter hvitveis!

PS: Oppskrift kommer i morgen.