Statistrikketreff i Kristiansund i dag

Er du i Kristiansund i dag? Ta med strikkepinnene og bli med på statistrikketreff på Kaffebrenneriet i Vågen kl 19.

629 moh
629 moh. Genseren er strikket av svigermor, solbrillene er fra Shell.

I går var det perfekt turvær, og vi klinket til med en topptur på øyas høyeste punkt, Freikollen.

I dag er det nesten like fint, så det er bra statistrikketreffet ikke er før i kveld. Vi starter med et populærvitenskapelig strikkeforedrag, før vi fortsetter med kaffeslabberas og fristrikking utover kvelden.

Ta gjerne med bomullsgarn og pinne nr 3 (ca), eller kjøp det på Kaffebrenneriet når du kommer.

Velkommen, velkommen!

Ferieværet på Frei i dag: Nesten like fint.
Ferieværet på Frei i dag: Nesten like fint.

Redigert tillegg:

Så kjekt det var i går kveld! Tusen hjertelig takk for kjempegodt oppmøte og tilsvarende stemning, til alle dere som strikket og lyttet og skravlet og drakk kaffe.

Vi møtes igjen neste sommer 🙂

Kveldsstemning på Frei.
Kveldsstemning på Frei.

Ekte statistikere bruker ikke kakediagram!

Hvorfor gjør de ikke det? Hva bruker ekte statistikere i stedet? Og kan det strikkes?

Like før jul satt jeg på en mørk pub ved Oslo rådhus sammen med en hel gjeng statistikere. Kollega Susi hadde fått jobb på det prestisjefylte Harvard University, og det måtte feires! Jeg strikket appelsin (bare skallet gjensto), og kollegene drakk øl.

Da trådene var festet, ble det en liten fest for det også. Så sent var det. Statistikerne skålte, og myste på appelsinen over ølglassene.

Jeg, entusiastisk: -Se, som den ligner på et kakediagram! Når denne er ferdig, skal jeg strikke et ordentlig kakediagram!
Kollega, lett overbærende: -Ekte statistikere bruker ikke kakediagram.

Og det er faktisk helt sant. Kakediagrammer (som viser inndeling i grupper ved å la størrelsen på kakestykkene tilsvare størrelsen på en gruppe) er runde og pene, kule å strikke, og de tyter ut av enhver avis og årsrapport. Men statistisk sett er de trøblete.

For det første kan det være vanskelig å sammenligne flere kakediagrammer. Se på disse tre, for eksempel. Det er jammen ikke lett å oppsummere forskjellen på dem.

Wiki pies 2
Hentet fra https://en.wikipedia.org/wiki/Pie_chart

For det andre kan det være vanskelig å sammenligne selve kakestykkene også, spesielt hvis det er mange av dem. Denne kaka over fødselsstatistikken i Norge i perioden 2010-2014 (kakestykke nr 1 viser antall fødsler i januar, nr 2 viser antall fødsler i februar osv.) gjør det ikke lett å se hvilken måned det fødes flest barn.

Kakediagram med 12 ganske like kakestykker.
Fødselsstatistikken for Norge i årene 2010-2014, vist som et kakediagram med 12 ganske like kakestykker.

Det vi ser er at kakestykkene er omtrent like store, altså at det fødes omtrent like mange barn hver måned.

Nyansene blir ofte borte for oss når vi bruker kakediagrammer, og vi blir lurt av både vinkler og fargebruken. Derfor: Ekte statistikere bruker ikke kakediagram!

Ekte statistikere bruker søylediagram (som like ofte kalles stolpediagram). Her et søylediagram over norske nyfødte babyer per måned, sammen med kakediagrammet som viser akkurat det samme (søylediagrammet til høyre). Plutselig ser vi forskjellene i stedet for likhetene, og det er lett plukke ut stolpe nr 7: juli som den beste babymåneden.  

Pie and bar

Så: Frem med pinnene, for dette kan selvfølgelig strikkes! Her er babyteppet som viser fødselsstatstikken i Norge for årene 2010-2014.
OBS: Oppskriften kommer i eget innlegg.

Babyteppe1
Fødselsstatistikk strikket på pinne 5,5 og med dobbel tråd alpakka.

 

Statistikeren Florence Nightingale

Florence Nightingale er best kjent som sykepleier. Men hun var minst like god som statistiker.

Appelsin-statistikken i påska ble introdusert med Værsågod, her er påskeappelsinsitteunderlaget som nesten ligner på et kakediagram fra Krimkrigen på 1850-tallet. Jeg antar at noen av dere kanskje tenkte Øh – javel?, og at kanskje ikke alle husker nøyaktig hva de tenkte for fire måneder siden. Jeg har tenkt å gi dere forklaringen på den krimgåteaktige introduksjonen, uansett hva dere tenkte eller husker:

Florence Nightingale. The Lady with the Lamp, visiting the sick soldiers in hospital
Florence Nightingale, «The lady with the lamp», viet livet sitt til å gi pleie, trøst og håp til skadde soldater, og til å hjelpe syke. Bildet er hentet fra http://www.lookandlearn.com/history-images/A003388-01/Florence-Nightingale-The-Lady-with-the-Lamp-visiting-the-sick-soldiers-in-hospital

Florence Nightingale er for de fleste synonymt med sykepleieren Florence Nightingale, og det er ikke rart. Overklassejenta Florence revolusjonerte sykepleien på 1800-tallet, og reddet utallige liv. Selv om vår forståelse av sykdom er totalt endret siden den gang, er hennes prinsipper for pleie fortsatt relevant.

For hva var det hun gjorde som var så revolusjonerende? Jo, hun brukte statistikk.

Nursing

Under Krimkrigen ble hun sendt ut som ansvarlig sykepleier på feltsykehusene, og ble sjokkert over de hygieniske forholdene. Det var mangel på alt unntatt rotter og lopper, og ingen hadde oversikt over verken pasienter eller døde. Florence sørget for at renholdet kom under kontroll, at alle døde ble registrert og kategorisert etter dødsårsak, og at alle tellinger ble gjort nøyaktig og på samme måte på alle feltsykehusene. Så begynte hun å sammenligne dødstall.

For å få gjennomslag for tiltakene sine, brukte hun ikke bare tall, men hun laget også tegninger og diagrammer, slik at statistikken ble lett å forstå. En av hennes oppfinnelser er det såkalte polar-area-diagrammet. Det viser antall dødsfall (i tre kategorier) i løpet av et år, som kakestykker (kiler) av forskjellig størrelse. (Det er fortsatt ikke helt opplagt, men noen begynner kanskje nå å ane hvorfor statistikk og appelsinbåter fikk meg til å tenke på Krimkrigen og Florence Nightingale?)

Nightingale chart
Original-figuren. Fra wikipedia

Originalbildet har liten skrift, så jeg blåser opp en liten bit av det så det blir lettere å se. Her har jeg også snurret litt på det, så året 1885 starter på det kakestykket som er lengst til venstre:

Original kake

Sammenligning av dødsfallene i mars måned gjøres slik:
Antall dødsfall man kunne forhindret (sykehusinfeksjoner) tilsvarer det grå kakestykket,
antall dødsfall pga krigsskader tilsvarer det svarte kakestykket,
og dødsfall av andre årsaker, for eksempel å bli trampet i hjel av en hest, tilsvarer det rosa kakestykket.

_20160721_152159
Dødsfall i mars måned. Sammenlign med forrige bilde.

Men heisan, dette kan jo strikkes! Bruk fremgangsmåten med kiler, som vist her, her eller her.

Og mens vi venter på at noen skal strikke verdens første Florence Nightingale-sitteunderlag, kan vi kose oss med en Florence Nightingale-animasjon som ble laget i forbindelse med tv-serien Siffer:

Kilder:

Neste innlegg: Ekte statistikere bruker ikke kakediagram!

Kaninlykke

Advarsel: Denne bloggposten handler bare om kaniner.

Rufus
Rufus. En søt, brun kanin. (Rufus er så søt på dette bildet at klassekameratene til ungene våre ikke trodde på dem når de sa at det var vår kanin.)

Dere som har lest bloggen før, har kanskje lagt merke til Rufus, min pelsete assistent. Rufus var appelsin-sitteunderlag-tester i vinter, og trekningsansvarlig i statistrikke-konkurransen i april.

Rufus ble kjøpt brukt på finn.no for fem år siden, og siden da har kaninlykken vært stor, læringskurven bratt, og oppgradering av kanin-luftegård en kontinuerlig fritidssyssel. Det første vi lærte var nemlig at kaniner er like lite egnet til å sitte i bur som hunden din, og trenger og fortjener stor plass å løpe på.

P1050198
Rufus i vinterpels, klar til å bykse rundt i snøen.

Fordi kaniner er byttedyr, later de intenst som ingenting hvis de har det vondt eller fælt (jo verre de har det, jo mer later de som ingenting), og derfor tror mange at de har det helt fint i et lite bur. Det trodde jeg også da jeg hadde kanin som barn. Heldigvis har kunnskapen om kaniner økt.

Mye av æren for dette tilfaller Marit Emilie Buseth, som har skrevet Den store kaninboka Har du kanin, men ikke boka? Kjøp den. Facebook-gruppa med samme navn er også en utømmelig kilde til søte kaniner og god informasjon.

Det blir dessuten stadig flere kaninkyndige veterinærer, så hvis kaninen din blir syk, som Rufus ble uka før jeg skulle levere doktorgraden min, kan det også gå helt fint. Les hele historien her.

Skjev Rufus
Skjev Rufus. Skjevheten skyldtes parasittsykdommen e. Cuniculi, men kunne også vært symptom på ørebetennelse.

OBS: Hadde jeg visst det jeg vet nå, hadde jeg selvsagt ikke ventet helt til mandag med å oppsøke veterinær! Heldigvis gikk det bra allikevel.

Men for to måneder siden var Rufus plutselig borte, trolig tatt av rovfugl. Kaninsorg!

Tomt.
Tomt.

Vi kom raskt frem til at vi måtte ha ny kanin. Eller nye kaniner. Kaniner er sosiale dyr, og trives aller best med en venn. Vi bestemte oss for å adoptere fra Dyrebeskyttelsen.

For sånn er det dessverre: Mange folk skaffer seg kanin (og bur), men dumper dem når de ikke gidder mer, eller når de skal på ferie. Eller så blir kaninen stående alene i buret i årevis, med minimal omsorg. Dyrebeskyttelsen har derfor til enhver tid altfor mange kaniner som trenger nye hjem. Du gjør både deg selv, dem, og kaninene en stor tjeneste ved å adoptere, i stedet for å kjøpe en kaninunge. Ja, kaninunger er det søteste som finnes, men etter få måneder er de store, og det er disse kaninene som skal bo hos deg de neste ti årene. Derfor: #dontshopadopt.

Vi endte opp med to energiske ungdommer som som hadde blitt dumpet som unger, og kaninlykken er nå komplett!

Disse to sosiale og pelsete sjarmørene eter enorme mengder gress og høy, og kommer til å assistere på bloggen når det trengs.

Hvis du lurer på noe om kaniner: Legg igjen en kommentar eller send meg en melding på fb-sida til statistrikk , så skal jeg svare så godt jeg kan!

DSC_1603

DSC_1671

Sommer = strikking + statistikk

Sommer betyr ferie og statistikk-konferanser. Begge deler gir rikelig anledning til å strikke. 

I mange år har jeg startet nye strikkeprosjekter nærmest hver sommer, og fullført nesten ingen. Ferie har betydd fritid, og fritid har betydd strikketid. Men plutselig har hverdagen begynt igjen, strikketiden har vært over, og sommerens prosjekt har blitt en ny UFO (U-Ferdig Objekt).

UFO
Eksempel på UFO-haug. Det hvite hekletøyet nederst til venstre er strengt tatt ikke en UFO ennå, for det startet jeg på for under et år siden. Ellers ser man fra øverst til venstre og med klokka: Uferdig påskehøne (ca 7 år gammel), halvannen gryteklut (minst tre år gammel), babykjole uten knapper (17 år), vrangbord (udatert), en trekvart perlepulsvant med et perlemønster som forsvinner i det mangefargede garnet (ca 5 år), umontert Fana-genser (minst 10 år).

Men i 2014 kom et vendepunkt: Ikke bare var ungene blitt ganske store, men jeg gjorde også ferdig doktorgraden min. Og plutselig kom den tilbake, følelsen av at det faktisk var lov til å ha fri når man hadde fri. Og fritid betød strikketid, selv når det var hverdag. Så nå strikker jeg i vei, ørk og helg, ute, inne, foran tv-en, til og fra jobb og ferie, i lunsjen, og til, fra og på konferanser.

I år ble det bare en eneste statistikk-konferanse, nærmere bestemt en workshop som bare varte i en dag, så da var det viktig å utnytte tiden godt.

IMG_20160625_160759
Raske pinner på flytoget.

Temaet for workshopen var funksjonell dataanalyse (FDA), som er en spesiell type statistisk analyse som er utviklet for å analysere kurver. Det brukes for eksempel for å beskrive hvordan beinet ditt (hofta, kneet, ankelen, tærne) beveger seg i løpet av ett steg mens du går.

Gait cycle case study picture
Illustrasjon av hvordan hofte, kne, ankel og tåball beveger seg i løpet av ett steg i en gangsyklus. Vi ser av bildet at det er vanskelig å oppsummere hele bevegelsen med én enkelt tegning. Det er like vanskelig å oppsummere hele bevegelsen med ett enkelt tall. I stedet trenger vi kurver som viser bevegelsen over tid. Bildet er hentet fra http://www.quintic.com/education/case_studies/Gait%20Analysis.html

Jeg brukte denne typen analyse i doktorgraden min også. Da undersøkte vi blodsukker-reguleringen hos gravide damer. Det var voldsom variasjon i hvordan blodsukkeret hos de gravide damene (blodsukkerkurvene) svingte opp og ned, og de som kom dårligst ut av det endte med svangerskapsdiabetes og kjempestore babyer. Blodsukkerkurvene mine førte til en spennende diskusjon på forrige FDA-workshop, og jeg gledet meg derfor veldig til årets.

Dessuten er det ren luksus å ha en hel kveld alene på hotell i København. Heldigvis sprutregnet det, så jeg hadde verdens beste unnskyldning for å strikke og lese bok. Det er litt vanskelig å gjøre begge deler samtidig, spesielt når man også skal teste badekaret og spise sjokolade, men det gikk på et vis.

IMG_20160626_010046
Progresjon på hotellet

Workshopen ble fylt av utfordringene ved å

  • rekonstruere vær- og klimaendringer de siste hundreårene, basert på avleiringene i en svensk innsjø
  • analysere håndbevegelser til personer som løfter en kopp over et hinder
  • analysere akselerasjonen til travhester som halter
  • sammenligne hjerneaktivitet med brå skift når man skriver håndskrift
  • lage kart som reflekterer innsjøer i et område
  • komme frem til formler som kan brukes av andre forskere 

, og å sammenligne om folk danser forskjellig til salsa og elektronika.

Det siste punktet var min presentasjon. Forskningsprosjektet kommer fra Institutt for musikkvitenskap, der vi undersøker hvordan folk beveger seg når de danser.

Her er for eksempel mine hoftebevegelser når jeg danser salsa:

danseK2 (2)
Kurvedata: Kathrines høyre hofte i opp-ned-retning i løpet av 24 takter med salsa. Hver grønne kurve viser bevegelsene i en takt. Jepp. Salsa har fire slag i takta. Jepp. Jeg er ganske god til å holde takta. Riktig. Jeg er ingen stor danser.

Noe av det kule med å presentere dansedata er at man kan be publikum reise seg og danse til musikken mens man viser frem dataene. Som sagt, så gjort! (De fleste i salen var omtrent like flinke til å danse som meg. Hehe.)

Jim Ramsay, mannen som pønsket ut hele greia med FDA, var den store stjerna på workshopen.

fda workshop
FDA workshop i København 26. juni 2016. Jim Ramsay, FDA-superstjerne, nr 2 fra venstre. Hjernene gløder i motlyset.

Programmet på workshopen var så tett og så interessant at det ble ikke tid til en eneste maske underveis. Men så lenge strikkepinnene går gjennom sikkerhetskontrollen, og gulvet på Kastrup matcher strikketøyet, er alt vel.

IMG_20160627_103700
Matchende strikkepause på Kastrup.

Oppsummering: Det var nok en interessant og svært god FDA-workshop, jeg fikk mange gode innspill til dansedata-analysene, og den 16 cm lange vrangborden til bolen på Stjernegenseren til Hifa ble faktisk ferdig i løpet av turen.

For strikkere: Flere oppskrifter fra Hillesvåg ullvarefabrikk finner du her.

For statistikere: Nettsiden som Jim Ramsay har laget om FDA, www.functionaldata.org. Sjekk spesielt forklaringen av B-splines. Den er kjempegod, og finnes ikke i bøkene han har skrevet, rett og slett fordi han ikke kom på denne måten å forklare det på før senere.

For deg som verken strikker eller statistikker: Les mer om danseprosjektet Hvordan beveger folk seg til musikk.

Ferie og ny linjal!

Når man har strikket 80 km vrangbord på én kveld, kan man si seg fornøyd!

IMG_20160702_225001

Ferien startet med en uke på Mallorca. Steikende sol, tredve grader i skyggen, svette, solkrem, sand og bading er ikke akkurat det beste utgangspunktet for å bli ferdig med en genser i tykt ullgarn på pinne 4,5.

Ikke hadde jeg husket målebåndet mitt heller. Men brodern hadde heldigvis tatt vare på utstyret han trengte da han skulle bli helikopter-pilot. Og plutselig kunne jeg måle strikketøyet i både kilometer, nautiske mil og statute miles, hva nå enn det er.

Med linjalens målestokk på 1:500 000, betød det at jeg måtte strikke 80 km, drøyt 43 nautiske mil, eller i underkant av 50 statute miles for å gjøre ferdig vrangborden på 16 cm.

(I den varmen føltes det mest som 80 km.)

DSC_1383
Snill bror. Fornøyd søster. Potetgull på bordet.