Hurra for meg…

som fyller mitt år!

DSC_2380
Den kuleste rekkefølgen.

Jeg er vanligvis bittelittegrann mer diskret når det gjelder bursdagen min, men i dag, den 27. august 2016, på min 45-årsdag, kan jeg ikke la være å blogge om den. For i dag har jeg nemlig fått et vaskeekte, hjemmestrikket mammagram i bursdagspresang! Det blir ikke mer statistrikksk enn det!

IMG_20160827_183547

Mammagrammet er basert på oppskrifter jeg selv har laget til bloggen (her og her og her), og 16-åringen har strikket det i smug i bilen ved siden av meg mens jeg intetanende har kjørt henne til skolen.(*) Snakker om å bli grundig lurt! Og rørt og glad!

Mammagrammet viser:

_20160827_213230

(*) Ja, vi har selvsagt hatt lange, intellektuelle og mindre intellektuelle samtaler i bilen mens dette har foregått, jeg har selvsagt drukket melk (rett fra kartongen) mens jeg har kjørt, jeg har ledd høyt, og, viser det seg altså, har det til og med vært statistrikk inn i bildet. (Paprikapotetgullet har jeg spist på jobben etterpå.)

_20160827_210523

Mammagrammet fikk sin gryteklutdebut da bursdagskringla skulle ut av ovnen (etter at jeg hadde lest litt i den nye strikkeboka), og jeg brukte det siste dagslyset til å tråle grøftekanten ned til Kiwi og bort til rundkjøringa, for å teste den nye makrolinsa jeg fikk av Ole. Med det var bursdagslykken komplett. Måtte alle dere som leser dette få like fine bursdager som jeg har hatt i dag!

 

 

Sydensteinene, del 2

Denne historien begynner der introduksjonen sluttet.

Det var en gang 33 sydensteiner som ble plukket av en ivrig statistiker. Steinene var runde og glatte og gode å kjenne på. Statistikeren puttet steinene i en grønn tomflaske og tok dem med seg hjem.

DSC_1689
Steingamle minner til venstre. Den nye vinen til høyre.

S1

Vel hjemme la hun steinene på eikebordet i stua. På den lille fliken av bordet som ble ryddet til fotograferingen lå de 33 steinene så pent dandert med sine duse fargetoner, at det så ut som om de nettopp var leid inn av et interiørmagasin.

IMG_20160825_115745
Steiner med Instagram-filter @statistrikk

Etter at hun hadde postet steinene på Instagram @statistrikk (steinene kniste henrykt over å ha blitt fotografert så nakne. -Dette er vår nakne protest mot alt fokuset på fasong, sa de), veide hun dem på kjøkkenvekta, og sorterte dem etter størrelsen (til mumlende kommentarer om kroppspress fra dem som nettopp hadde posert nakne).

Selv om det ikke er helt stuerent å oppgi vekt på en blogg, gjøres et unntak her. Den minste veide mindre enn ett gram, og den største 12 gram.

S2

Så var det frem med grillpinnene. Grillpinner er uunnværlig i enhver hobbyskuff, selv om de er for spisse og ru til at de kan brukes som strikkepinner. Grillpinnene ble lagt ut med jevne mellomrom.

s30

Grillpinnene delte dermed steinene inn i grupper. Statistikeren gjorde som geitekillingen, og telte opp antallet steiner mellom hver grillpinne. Dette skjedde til høylytte protester fra steiner som mente de var feilklassifisert, og som prøvde å rulle over i en lettere vekt-kategori.

(Dette høres kanskje litt teit ut? Men fakta er at når forskere sender ut spørreskjemaer som spør etter opplysninger om vekt, fysisk aktivitet, sunt kosthold, røyking etc, så lyver folk. De oppgir generelt at de veier mindre, trener mer, spiser sunnere, og røyker mindre enn de faktisk gjør, selv om svarene anonymiseres. Det vet vi fra studier der man har sammenlignet selvrapporterte opplysninger med målinger. Steinene måtte pent finne seg i å bli liggende der de lå.)

For å oppsummere hvor mange steiner det var i hver gruppe, og lettere se hvordan vektfordelingen til steinene var, klippet statistikeren av grillpinnene i høyder som tilsvarte antallet i hver gruppe. Denne oppsummeringen kalles et histogram.

s20
Histogrammet oppsummerer hvordan vekten til steinene fordeler seg. Vi velger selv intervallene, og histogrammet viser antallet steiner i hvert intervall.

…Og snipp, snapp snute, hadde statistikeren laget et histogram som var et interiørmagasin verdig.


Men historien slutter ikke her.

I stedet for å legge grillpinnene med lik avstand mellom hverandre, ville nemlig statistikeren også legge pinnene slik at de hadde like mange steiner mellom hverandre.

s21

Først la hun en grillpinne i midten slik at det ble to grupper med like mange steiner på hver side. -Det går ikke, for vi er 33, og det kan ikke deles på to, fnyste sydensteinene. -Joda, sa statistikeren tålmodig (vi statistikere er faktisk ganske tålmodige), -Halvparten på hver side betyr at det skal være 16 steiner på hver side, og pinnen legges midt på en stein.

Midtsteinen var *ikke* fornøyd. Ikke bare hadde hun en uelegant grillpinne tvers over magen. Så fikk hun også vite at hun ble kalt «Median», og da ble det enda verre. -Hvem vil være en middelmådighet, liksom! Men noen må være det også. Noen av oss er de vanlige. Ikke alle er spesielle eller ekstreme, uansett om det er vekt, matematikkferdigheter, strikkehastighet eller tålmodighet som måles.

Statistikeren gjorde det samme på hver side av midtpinnen:

s16
Tell selv: Med ca 8 steiner mellom hver grillpinne, ble steinene delt inn i fire grupper. I hver gruppe er det 8 steiner.

Til sammenligning:

I histogrammet var avstanden mellom hver pinne lik, men antallet steiner mellom pinnene forskjellig:

s30s16

Nå er det like mange steiner mellom hver grillpinne, men avstanden mellom pinnene er forskjellig.

Så lagde statistikeren en pinneboks rundt den midterste halvparten av steinene. Samtlige steiner som havnet inne i boksen følte nå at de også hadde havnet i kategorien vanlig. De hadde blitt satt i bås som vanlige, mente de. Og det var jo akkurat det de hadde.

s14
En boks for de vanligste 50%.

Den fjerdedelen av steinene som havnet på venstre side av boksen, og fjerdedelen på høyre side av boksen følte derimot at det var noe ekstra med dem. Det hadde også de litt rett i. Men til sammen utgjorde de halvparten av steinene, og skulle vi kalt halvparten av steinene spesielle, kunne vi like gjerne gjort som på facebook, og kalt alle sammen verdens vakreste.

Altså: Noen ganger holder det ikke å bare identifisere den midterste/vanligste halvparten, og de ytterste fjerdedelene. Noen ganger er det faktisk helt nødvendig å identifisere hvem som faktisk *er* spesielle eller ekstreme, altså de som skiller seg vesentlig fra de andre.

Lærere gjør det for å finne ut hvem som trenger ekstra utfordringer. Helsesøster gjør det for å finne ut hvem som trenger ekstra oppfølging.

s13
1,5 bokslengder
s12
1,5 bokslengder fra midten
s11
3 bokslengder fra midten

Statistikere gjør det noen ganger ved å måle bredden på boksen, og se hvilke steiner som for eksempel er mer enn 1,5 bokslengder unna midten (de er spesielle, og markeres med en ring), og hvilke som er mer enn tre bokslengder unna midten (de er ekstreme, og markeres med en stjerne). Denne oppsummeringen kalles et boksplott.

s40
Boksplottet oppsummerer oppsummerer også hvordan vekten til steinene fordeler seg. Boksplottet viser hvor de vanlige verdiene er, og hvilke verdier som er spesielle eller ekstreme.

…Og snipp, snapp snute, hadde statistikeren også laget et boksplott som var et interiørmagasin verdig.

Den største steinen var ambivalent. Skulle hun rulle rundt og protestere? Skulle hun juge på vekta? Trøstespise en pose potetgull? Eller skulle hun slå seg til ro med at hun var en stjerne? Hun valgte det siste.

(I parentes bemerkes: Du lurer kanskje på hva dette har med strikking å gjøre? Svaret er enkelt: Boksplottet er yndlingsplottet mitt, og derfor har jeg allerede både strikket og blogget et boksplott, se innlegget om skjerfet som trolig er verdens første strikkede publikasjonsliste

DSC_0836

Oppskrift kommer senere i høst. Det var imidlertid ikke så lett å blogge forklaringen til hva et boksplott er. Men så fant jeg steinene, se forrige blogginnlegg. Resten er historie, og den starter øverst på denne siden.)

Sydensteinene, del 1

Steinplukking er balsam for sjelen.

P1070069

Syden. Ordet smaker varmt og salt av sol og sandaler. Og baderinger, snorkler, delfinshow, sterke farger, billige smykker, brus, is, solsenger, og jakten på skygge. Det altfor varmt, og det er deilig.

Bøkene jeg har med til syden blir klissete av saltvann, svette og solkrem, og når jeg har badet (tar ca 15 min), tørket meg, og er lei av å sole meg (tar ca 7 min), må jeg ut og plukke stein.

Steinplukking er balsam for sjelen. Jeg kan stå tvikroket i timesvis, mysende etter pene eksemplarer. Hvilken geologisk epoke den kommer fra? Aner ikke. Er den fin? Da havner den i hånda mi! Etter hvert blir hånda ganske fullt, og jeg må velge: Er de like fine når de har tørket? Passer fargene sammen? Fasongene? Stein ut, stein inn. O fryd og strandlykke!

DSC_1418
Sydenstrandselfie med doble solbriller. Solingen er unnagjort, og jeg kan plukke stein. (Derav gliset.)
P1070239
Her er det stein!

Spørsmålet er bare: Hva gjør vi med steinene etterpå? Hjemme hos foreldrene mine hadde jeg kommodeskuffer fulle av stein. Og jeg ble oppriktig fornærmet da de foreslo at jeg skulle tømme kommoden og legge dem i en haug ute. På dette tidspunktet var jeg 25 år og hadde bodd i Oslo siden jeg var 18. I ettertid synes jeg egentlig mamma og pappa var ganske tålmodige.

Ole (ektemann) er ikke fullt så tålmodig når det gjelder stein i kommodeskuffene, så kreative løsninger må finnes. I fjor var vi smarte. Hvite, runde steiner fra Sardinia ble fylt i en lekker, koboltblå sardinsk tomflaske, og er pynt på kjøkkenet.

DSC_1678
Sardinsk tomflaske med hvite sardinske steiner. Lurt.

Årets steiner får en enda bedre behandling: De får samtlige 33 hovedroller i en statistisk billedfortelling. For at innlegget ikke skulle bli mange nautiske mil langt, kommer billedfortellingen i et eget innlegg.

IMG_20160630_220554
Strikketøy, stein og klissete bøker.