Knitwork16

Stemningsrapport fra strikkefestival i København.

dsc_2750
Strikkefestivalgeneral Kristina foran Kulturhuset indre by.

Av alle jeg kjenner, er Kristina den som strikker mest. Vi to, Kjersti og Rønnaug hadde strikkeklubb på Nesodden da Kristina jobbet på Sunnaas. Men da hun flyttet tilbake til Danmark, klarte ikke vi tre som var igjen å arrangere flere strikketreff. Kristina derimot, arrangerte like godt en strikkefestival for et par tusen mennesker.

Gi den gas! var mottoet for fjorårets festival, og det gjør hun jaggu i år også, sammen med ektemannen Carsten. Denne helga var Kulturhuset indre by stedet for pinner, garn, grillmat, kofter, sjokoladesmaking, massasje, foredrag, vin og workshops.

dsc_2713

Et pedagogisk R-script for å vise utvalgsfordelingen til gjennomsnittet var alt jeg rakk å bedrive på statistikkfronten i dag formiddag, men siden det kommer til å være utgangspunkt for en sentralgrenseteoremgenser senere, synes jeg det er på sin plass å nevne det. Deretter hastet jeg av gårde, og kom akkurat tidsnok til å rekke å høre Tor snakke om sin ferske strikkebok Strikk til mannen.

strikk-til-mannen-hoy

Kjønnsfordelingen er påtakelig skjev i strikkekretser, og det er ikke bare blant strikkerne at damene er i flertall. De aller fleste oppskriftene er også for kvinner. Eller barn. Dette har Tor gjort noe med. Boka har oppskrifter på plagg for menn, derav tittelen. Hvem som helst kan selvsagt strikke disse plaggene. Her finner du gensere, luer, skjerf og votter. Boka er kjempelekker, og har også bilder av prøvelapper som viser mønsteret i alternative fargekombinasjoner. Denne boka vil jeg ha!

tor-med-fan
Nå også med danske fans.

Etter at Tor hadde fortalt om prosjektet, signert og solgt en stabel bøker, var det tid for statistrikkeforedrag. Oppmøtet var strålende, og både påskestatistikk, appelsinstatistikk, blåveisstatistikk, fødselsstatistikk, universstatistikk, samt heklede versjoner av smittetallet for sykdommer ble svært godt mottatt.

dsc03898
Strikking
dsc03897
Statistikk
dsc03909
Statistrikk

Etter dette var det befriende å stikke innom naborommet, hvor fysioterapistudenter tilbød massasje av strikkeskuldre og strikkenakke.

Fra festivalområdet:

dsc_2714
Nylaget strikkekunst
dsc_2722
«Bloggers corner». (Den eneste bloggeren var fotografen.)
dsc_2751
Mat var inkludert.

dsc_2738

dsc_2726

dsc_2746

Festivaldagen ble avsluttet med sjokoladesmaking. En hel strikkeklubb og en singel statistrikkeblogger fikk smake alt fra hvit til 100% mørk sjokolade. Stikk innom Eco Ego i Nørre Farimagsgade 82 hvis du også vil prøve.

dsc_2752
Sjokoladens historie.
dsc_2756
Smaksprøver.
dsc_2758
Ikke alle var like begeistret for de mørkeste bitene.
dsc_2759
Dommen fra deltakeren uten luktesans.

img_20160924_214318

På gjensyn i morgen!

På vei

(I uke 38, 2016 er hver dag en bloggdag. Dette er dag 5.)
Dagen kan oppsummeres med fem ord:
Lerkendal – Værnes – Gardermoen – Kastrup – København.

Eller med fem bilder: 

img_20160922_163210
Når det holdes en matematikk-konferanse et innkast fra fotballbanen på Lerkendal, og bordpynten visualiserer begge deler.
dsc_2680
Når man som ved et statistisk mirakel treffer sin yndlingspsykologforsker på Værnes.
dsc_2698
København
dsc_2702
Rommet er hjemmekoseligifisert med kakediagramduk. Forberedelsene til neste ukes stk1000 er i gang.

Oppskrift på kakediagramduk.

Math slam og selburosa som musikk

(I uke 38, 2016 er hver dag en bloggdag. Dette er dag 4.)
Det er konkurransetid! Ta Idol, Skal vi danse og Norske talenter, og la alle deltakerne snakke begeistret om matematikk. Da får du Math slam!

dsc_2635
Strikketøyet ligger fortsatt i sekken mens jeg grubler på hva som kjennetegner vellykket matematikkformidling. Det må jeg svare på om en halvtime.

Kl 17.15: Jeg har akkurat holdt foredrag om hvordan statistikk kan brukes som våpen i kampen for bedre helse for kvinner, og sitter nå i en sofa vegg i vegg med Lerkendal stadion og lader opp til mitt aller føste Math slam. Åtte doktorgradsstudenter i matematikk har meldt seg på konkurransen. Publikum er de andre forskerne på konferansen Mathematics meets industry, og juryen består av Ingeborg Volan, utviklingsredaktør i Adreseavisen, Stian Hovland Pedersen, skuespiller ved Trøndelag teater, og en statistrikkeblogger. Det er meg.

Dette skal skje:

  • Deltakerne får 5 minutter til å presentere noe fra forskningen sin.
  • Etter hver presentasjon stemmer publikum på en skala fra én til fire (hemmelig).
  • Hver av jurymedlemmene gir en tilbakemelding til presentasjonen, før alle i juryen også gir hver sin karakter på en skala fra én til fire.
  • Til slutt kåres en publikumsfavoritt, og juryens vinner av selve konkurransen. Har salen og juryen vurdert presentasjonene likt eller ulikt?
  • Stormende jubel.
dsc_2642
Spent: 2/3 av juryen sammen med Marius Thorvaldsen som skal stå for musikken.

dsc_2641

Jo Røislien skal være moderator. Mer senere!


Oppdatering.

dsc_2645
Deltakere og moderator Jo.

Kl 23.00: For en kveld! De åtte deltakerne gjorde en fantastisk innsats på sine tilmålte fem minutter. De oste av energi og entusiasme, flettet forskningsstoffet sitt inn engasjerende og til dels personlige historier, viste oss nydelige lysbilder, spennende bruksområder, og fikk oss til å le høyt og lære raskt.

Kjempemorsomt om diff-ligninger, står det i notatene mine om den ene deltakeren. Beautifully integrated personal story om en annen. Og sånn fortsetter det: Kule flater. Utrolig god forklaring på ukjent tema. Superentusiastisk formidler. Flott beskrivelse av bruksområder. Lyrisk! Elsket det!

dsc_2643
Juryen.
dsc_2650
Publikum stemte ved å bruke kahoot på smart-dingsene sine.

Det ble Håkon Christopher Bakka som dro avgårde med publikumsprisen etter et prikkfritt foredrag om hvordan biologi oversettes til matematikk. Juryen var helt enig, men mente at førsteplassen måtte deles med Knut Sverdrup, som sjarmerte oss med kveldens morsomste foredrag om Newton, ikke-Newton (til forveksling lik) og differensialligninger.

dsc_2659
Prisvinnere.

Hvis dette er standarden på forskningsformidlingen fremover, er vi mange som kommer til å lære mye nytt. Jeg gleder meg allerede!

Med et slikt program ble det ikke mye tid til strikking. Men hva gjør vel det, når underholdningen på konferansemiddagen er et band som spiller strikkemønstre?!

dsc_2662

Bandet TV (Truls Lorentzen på gitar og Vigdis Sjelmo på trommer) har oversatt selburosa til musikk, og fremfører den både oppover, nedover og på tvers. Låta er altså tre selburoser lang. Her er en liten videosnutt fra kveldens fremføring:

, men lydkvaliteten er mye bedre på dette klippet på Youtube. Der kan du også høre flere av TVs låter.

Her er … eh … notene…?

dsc_2665

Jeg er TV-fan fra og med i kveld!

dsc_2672
Backstagestrikking.

Hvor fort strikker man en genser?

(I uke 38, 2016 er hver dag en bloggdag. Dette er dag 3.)
Hyggelig strikkestatistikk og fælt forskningstema.

dsc_2610

Onsdagen startet i strålende høstvær, og jeg strikket meg som vanlig over fjorden. Nå håper jeg stjernegenseren min kan bli ferdig i løpet av helga, mens jeg er på strikkefestival i København. I så fall blir ringen sluttet: Stjernegenseren er nesten lik genseren fra den danske krimserien Forbrytelsen, jeg begynte å strikke den på vei til statistikk-konferanse i København, og nå avsluttes den på strikkefestival på samme sted. Strikking, statistikk og København smelter dermed sammen i en ullen treenighet.

knitwork16

Genseren har i så fall tatt meg litt over to måneder å strikke. Det føles raskt. Men er det egentlig det? Hvor lang tid bruker man egentlig på å strikke en genser? Det varierer selvsagt mye, både for en enkelt strikker, og fra person til person. Dessuten kommer det an på hvor stort plagget er, pinnetykkelsen, vanskelighetsgraden etc.

Men som alt annet som kan telles og måles, kan strikketid oppsummeres ved hjelp av statistikk. Jeg startet med meg selv. Dette er alle genserne jeg har strikket siden mars i fjor:

dsc_2605

Johoo! Åtte ferdige og en nesten ferdig genser på 1 år og 7 måneder! Det betyr at strikkehastigheten er omtrent to måneder per genser. Altså er stjernegenseren gjennomført på fullstendig gjennomsnittlig tid, verken spesielt raskt, eller spesielt sakte. Det er greit å vite til neste genser.

Så spurte jeg på facebook. Der fikk jeg først til svar at det viktigste var å kose seg mens man strikker. Hehe. Jeg koser meg enda mer når jeg klarer å gjøre ferdig ting, så jeg lette frem tidligere tråder på strikkesida, og endte opp med 42 svar som kan oppsummeres slik:

slide1
Histogram og boksplott for hvor lang tid en strikker bruker på en genser.

Dette synes jeg var veldig oppklarende! Halvparten av dem som svarte på dette bruker maks to uker på en genser, og en fjerdedel bruker over to måneder. Om dette er representativt for alle de 43 prosentene av norske kvinner som strikker (les mer om de 43% på forskning.no) vet jeg ikke, men jeg føler meg i hvert fall i godt selskap i denne gjengen. Takk for alle svar!

Onsdag, del 2:
Jeg lurte lenge på om jeg kunne skrive om dagens viktigste møte. Det handler om omskjæring av jenter. Men temaet er for viktig til å la være. Jeg valgte derfor å dele dagen i to deler. Resten av dette innlegget handler om omskjæringsprosjektet, og du velger selv om du vil lese videre.

dsc_1458-1

Jeg hørte om omskjæring for første gang da jeg var 26 år og nyutdannet statistiker på Folkehelsa. Detaljer og enkelthistorier ble nøkternt presentert på et forskningsmøte av forsker Siri Vangen. Jeg var rystet. Det har heldigvis vært flere gjennombrudd i kampen mot omskjæring de siste årene, men praksisen med å skjære i stykker jenters kjønnsorganer foregår fortsatt.

Forskningsprosjektet vi diskuterte i dag handler om jenter som har blitt lemlestet og deretter sydd sammen, så de naturlige åpningene for urinrør og skjede er helt eller delvis dekket av en hudfold.

Kvinner som har blitt utsatt for dette får varierende behandling i ettertid, også i forbindelse med graviditet, og ingen vet hva som er det beste å gjøre. Hvis hudfolden ikke er åpnet eller fjernet før graviditeten, vet man ikke om det rutinemessig bør gjøres så tidlig som mulig under graviditeten, eller om man bør vente til fødselen er i gang. Målet for studien er å finne ut hva av dette som gir minst mulig komplikasjoner i forbindelse med fødselen.

For å finne ut av det, trengs andre statistiske analyser enn det vi vanligvis bruker når vi forsker på hvilken behandling som er best. Vanligvis vil vi trekke lodd om hvilke pasienter som skal få hvilken behandling, og så sammenligne gruppene etterpå. I omskjæringsprosjektet trekkes det ikke lodd, og derfor er det mange ting som kan påvirke hvorfor noen kvinner har fått en behandling, og andre har fått en annen behandling. Dette må det tas hensyn til når kvinnene skal sammenlignes.

Vi skal finne frem til et riktigst mulig svar på hvilken behandling som bør gis. Vi håper at prosjektet både skal gi bedre helsetilbud til kvinner, og at det skal tiltrekke seg oppmerksomhet i og utenfor forskningsmiljøer.

Jo flere overskrifter, jo mer publisitet, og jo flere som engasjerer seg i dette, jo fortere kan vi nå målet om at ingen jenter skal omskjæres.

Vekstkurver

(I uke 38, 2016 er hver dag en bloggdag. Dette er dag 2.)
Tirsdag tut og kjør! Om syke barn og verdens beste jobbreise.

dsc_2579
Grøftekant i soloppgang.

(Tirsdagsprogrammet var så tettpakket at jeg ikke har tid til noen innledning.) Hvis vi skal finne ut hvordan barn vokser, holder det ikke å undersøke fem barn. Sånne vekstkurver som de har på helsestasjonen er basert på tusenvis av barn. Poenget med dette er å finne ut hvem som trenger ekstra oppfølging, og som kanskje har en sykdom som gir dårlig eller for høy vekst.

Her er et slikt skjema. Det ser veldig kaotisk ut (og bitte-bittelite her på bloggen),

picture1
Vekstkurve 0 – 1 år jenter

derfor har jeg forenklet og forstørret litt av det:

vekstkurver-jenter-0-til-6-mnd
En liten kommentar til mine kjære stk1000-studenter: Det rosa intervallet er tegnet inn for dere, og er tenkt å være konfidensintervallet for gjennomsnittskurva for den alderen det er tegnet inn. Klem fra meg.

Hvis vi skal vite hva som er vanlig og hva som er uvanlig, må vi vite hvor gammelt barnet er, og så sammenligne vekta med det kurvene viser på en gitt alder. Det grønne intervallet som går fra 5,8 kg til 9,3 kg viser hva som er vanlig vekt for 95% av 6 måneder gamle jenter.

En annen måte å gjøre det på er å lage såkalte z-scorer. Da trenger vi ikke å tenke på alderen eller om det er en gutt eller en jente, for 95% av alle z-scorer er mellom -2 og 2. Alle jentene mellom 5,8 kg til 9,3 kg ved 6-måneders-alder vil altså ha z-scorer mellom -2 og 2, og alle med en z-score over 2 eller under -2 må følges opp litt ekstra.

kjersti-b
Klinisk ernæringsfysiolog Kjersti undersøker hvordan det går med barn som får næring gjennom en magesonde.

Dette var akkurat det mitt neste møte handlet om: Kjersti holder på med en mastergrad i klinisk ernæring, og jobber med veldig syke barn, både gutter og jenter, i ulike aldere. Skal hun sammenligne dem, trenger hun z-scorer. Noen av barna i Kjerstis studie har z-scorer for vekt og høyde helt nede i -5, og trenger all den hjelpen de kan få.

I går slo jeg et slag (sparket et spark) for sparkesykkelen. I dag er det noe enda bedre: Nesoddbåten. Vi nesoddinger rister bare på hodet av Aftenposten som liksom skal kåre den beste jobbreisen til Oslo, og som har utelatt Nesoddbåten fra kåringen. Men det er klart, det blir jo som å la Usain Bolt løpe 60-meteren mot fjerdeklassinger. Så vi skjønner dem jo.

verdens-beste-jobbreise
Statistiker strikker på Nesoddbåten. Igjen. Tusen takk til min hyggelige medpendler som la fra seg boka han leste i og tasset bort på sokkelesten for å ta bilder for meg.
dsc_2603
Nesodden: Uteserveringen på Signalen. Anbefales.

Nok garn? Nok folk?

(I uke 38, 2016 er hver dag en bloggdag. Dette er dag 1.)
Utvalgsberegning, forelesningsforberedelser og orkesterøvelse.

sparkesykkel
Bratsj. Lesebriller. Statistikkbok. Sparkesykkel. Og litt perspektiv på dagen.

Mandag er sparkesykkeldag. Det gir en barnslig lykkefølelse å suse av gårde ned bakken på to små hjul, selv om jeg er veldig voksen og skal ned til den andre avdelingen for å diskutere utvalgsstørrelse i en genetisk studie.

Utvalgsstørrelsen i en studie kan sammenlignes med garnmengden i et strikkeprosjekt. Du må ha nok. Og det må du vite før du begynner.

DSC_1816
Reproduksjon av minstejentas favorittgenser, uten oppskrift. Her gikk jeg tom for garn, og strevde veldig for å finne mer garn med samme innfarging. Det burde jeg gardert meg mot på forhånd.

I strikkeoppskriften står det hvor mye garn som trengs for at vi skal kunne strikke et plagg. Det er det noen som har regnet ut, på bakgrunn av hva som skal strikkes, strikkefasthet, størrelse, garntype osv.

I forskningsoppskriften (som ofte kalles prosjektbeskrivelsen) står det hvor mange personer som må delta i en studie for at vi skal kunne trekke sikre nok konklusjoner. Det er det statistikerne som har regnet ut, på bakgrunn av hva som skal studeres, hvor stor variasjon det er i målingene, størrelsen på forskjellene, type data osv.

dsc_2573
Nok garn?

Det var en slik diskusjon jeg sparket meg ned til i dag. Og det er akkurat som med strikkeprosjekter: Noen ganger er det nok med 12 personer eller en liten garnstump (som i denne blåveisoppskriften), mens andre ganger trengs mange fler og mye mer (som i appelsinsitteunderlaget). I dag kom vi frem til at tusen personer var alt for lite.

Kollegene mine sitter nå og skriver forklaringen på hvorfor tusen ikke gjør susen, mens jeg brukte ettermiddagen (før middag) til å forberede morgendagens undervisning.

Deretter byttet jeg ut statistikk med musikk, telling av klær med telling av takter, og Sibelius’ første symfoni fikk æren av å avslutte dagen.

dsc_2559
Bratsjister. Oslo symfoniorkester.
dsc_2561
Bratsjist. Sparkesykkel. Slottsparken.

Uke 38, 2016. Dag 0

Denne uka er så herlig proppende full av strikking og statistikk, at jeg rett og slett har tenkt å oppføre meg som en ekte blogger, og skrive litt hver dag.

dsc_2547
Lav søndagsettermiddagssol. Uka begynner søndag ettermiddag.

Dag 0: Søndag ettermiddag

Det var nydelig vær i hele går, og jeg satt jeg inne i finværet hele ettermiddagen (hører du, mamma?) med smart-telefon og pc og prøvde å få folk til å telle klær. Jeg synes statistikk blir ekstra stas når jeg samler inn data selv, og det tror jeg gjelder for studentene mine også. Derfor fikk de i oppgave å telle klær og sko i klesskapet sitt, så vi har litt å regne på utover i uka. Jeg veltet det ut på sosiale medier, og inviterte like godt alle facebook-vennene mine til å telle også. Hva med deg? Blir du med? Si ja! Si ja! Telleinstruksene er nederst i dette innlegget.

Etter at jeg hadde brukt en hel ettermiddag og fått klestall fra to (2) stykker, begynte tålmodigheten å svikte, og jeg bestemte meg for å rydde i håndarbeidskroken. Det var kanskje ikke helt nødvendig:

dsc_2532
Håndarbeidskroken: Ferdige, halvferdige, påbegynte og planlagte strikkeprosjekter, garn, statistikkbøker, strikkepinner, strikkebøker, lapper og skrivebøker med statistikk-notater og halve oppskrifter ligger stablet.

, men jeg gjorde det allikevel. Det tok faktisk ikke mer enn tre og en halv time, og da så det plutselig sånn ut:

dsc_2535
Håndarbeidskroken etter rydding. Nesten som i et reality-program.
dsc_2536
Subtile forskjeller på innholdet i «halvferdige prosjekter» og «potensielle prosjekter». I den blå bagen fra Matematikksenteret ligger ferdigstrikkede statistrikkeprosjekter.

Innen kvelden var over, hadde jeg fått 19 svar på klesoppgaven. Her trenger jeg opplagt hjelp. Datainnsamlingen er ferdig nå, men du kan jo sjekke i klesskapet ditt allikevel. Kanskje får du deg en overraskelse.

Oppgaven var :
Gå hjem og tell klær og sko i klesskapet ditt. Undertøy, badetøy, sokker, stillongs og strømpebukser telles ikke. Du skal telle antall plagg eller sko-par i hver kategori:

  • Hverdagstøy (t-skjorter, singleter, skjorter, gensere, bukser, skjørt, kjoler, …)
  • Festklær
  • Treningstøy (klær du ikke bruker, med mindre du skal på trening. Du må selv avgjøre om et plagg er i kategorien treningstøy eller hverdagstøy)
  • Ytterklær (luer, votter etc telles ikke)
  • Skjerf/sjal
  • Hverdagssko
  • Pensko
  • Vintersko
  • Sportssko

Du må selv definere hvilken kategori dine egne klær og sko tilhører. Det viktigste er at du kommer frem til et tall i hver kategori.

Tusen takk for hjelpen!

kjoler
Kjoler. Mine. Alle sammen.