Kenguru i Drammen

Arbeidsmøte på kafé. Bente jobber på sykehuset i Drammen med for tidlig fødte barn. Det er ikke mange år siden kuvøsen var hovedoppholdsstedet til de minste barna i ukesvis etter fødselen. Nå er det kenguru som er standarden. De bitte små babyene får på seg en knøttliten bleie, og svøpes så hud mot hud på mors eller fars bryst, i stedet for å ligge alene i kuvøsen. Bentes forskningsprosjekt handler om hvordan det går med disse nurkene, og kengurumetoden er en viktig ingrediens.

Universitetspedagogikk

Dette semesteret er jeg så heldig å få delta på det alltid fulltegnede kurset i universitetspedagogikk. Jeg havnet i en særdeles hyggelig og effektiv gruppe på fem som skal observere hverandres undervisning. I løpet av de neste ukene vil vi få høre om Synnøve Solbakken, skulk i skolen, sosial kontroll,  statistisk slingringsmonn og The Devil behind the mirror. Mer om dette senere!

Direktesendt fuglerestaurant: zooom.no

gårsdagens kombinerte hagefugltellings- og meisemøte var det også utflukt til den lokale fuglerestauranten.

www.zooom.no sendes det direkte herfra – døgnet rundt:

Her kan du følge livet til fuglene i et havørnreir, en hegrekoloni på Smøla, og selvsagt en fuglerestaurant på Nesodden.

Dermed kan du kombinere fugletitting og fuglestrikking, og du kan til og med risikere å se arter du ikke har sett før, både på skjermen og i hendene dine. God fornøyelse!

Fuglestrikk og fugletall

Fra fuglestrikkeworkshop den ene helga, til meisemøte og hagefugltelling neste helg – her på Nesodden er kulturtilbudet skreddersydd for statistrikkebloggere.

De to siste helgene har det vært fjær overalt, som det heter. Jeg har lært å strikke stjert og hekle nebb på fuglestrikkeworkshop med strikkekjendisene Arne og Carlos, og vært på hagefugltellingsmøte og lært om meisenes hemmelige liv av forfatter Andreas Tjernshaugen.

Fargerike strikkefugler

La oss starte på Nesoddens første strikkefestival forrige helg:
Arne og Carlos har blitt strikkekjendiser med julekulene sine, og nå strikker de fugler. Det er fugler med striper, fugler med lue, fugler med paljetter, og – faktisk – fugler med fjær! Arne og Carlos møtte opp med kofferten full (uttales fugl), og et klasserom fullt av strikkere satt klar med strømpepinner for å strikke egne fugler fra stjerten og opp. Statistrikkebloggeren og teststrikkeren også.

Klar – ferdig – fugl!

Vi rakk hver vår fugl uten pynt eller fyll, og hvis jeg er riktig effektiv, kan jeg poste et bilde av den ferdige fuglen min i kveld.

Puh! Etter en time som i hvert fall for min del var mer preget av konkurranseinstinkt for å bli ferdig med fuglen enn såkalt strikkeyoga, rakk vi det faktisk. Kjersti strikket brun fugl, jeg rød.
Lokalavisa Amta var selvsagt til stede. Vi var så intenst konsentrert om nebbheklingen at vi ikke fikk med oss at det ble tatt bilde, engang. Faksimile fra Akershus Amtstidende.

Konkurranseinstinkt og strikkestress til tross, dette var kjempegøy! Den røde fuglen er absolutt ikke min siste fugl. Teststrikker Kjersti har selvsagt allerede strikket en liten flokk. Man er ikke teststrikker for ingenting.

Men hvordan kunne jeg klare å bruke dette i bloggen, undret jeg meg på. Fuglene er jo aldeles ikke min oppskrift, og ikke har de noe med statistikk og tall å gjøre heller. Svaret kom på facebook få dager senere:

Nesodden ornitologiske forening inviterte til foredrag i forbindelse med den store hagefugltelledugnadshelga. Hurra!

Det er dagene rundt den siste helga i januar (altså nå), og nå vet jeg også at kjøttmeis og blåmeis er de vanligste fuglene på fuglebrettet fordi de ikke hamstrer mat. Visste ikke du det heller? Les om det og mye, mye mer i boka til Andreas Tjernshaugen: Meisenes hemmelige liv. Jeg er kommet til side 31, og er allerede helt hekta.

Om boka: Visste du at kjøttmeiser som har vokst opp i blåmeisreir, ofte synger som blåmeiser? Eller at gulfargen på meisenes bryst kommer fra det fargestoffet som gjør høstbladene gule? I Meisenes hemmelige liv følger vi kjøttmeisen og blåmeisen gjennom et kalenderår. Andreas Tjernshaugen tar deg med inn i meisenes forunderlige verden – fra fuglebrettet i hagen til fuglekassene som forskere har satt opp i egne skogsfelt. Her får du lese om hvordan meisene lever og lærer, hvordan de velger partner, hvordan de overlever den barske norske vinteren og hvorfor de synger. Og kanskje meisene er mer lik oss enn vi tror? Atferdsforskning har i alle fall avdekket at personligheten varierer fra individ til individ slik at fugler av samme art vil oppføre seg ulikt i samme situasjon.

På fuglevennen.no kan du dessuten lese mer om hagefugltellingen. Kort fortalt handler det om at du skal telle de fuglene du ser rundt foringsplassen i hagen din, og rapportere inn det største antallet av hver art du ser samtidig. Norsk ornitologisk forening bruker disse tallene til å følge med på utviklingen for de ulike artene over tid:

Screenshot fra fuglevennen.no

Du finner hele oversikten over de forskjellige fuglene her.

Og om det ikke var statistikk nok for en vanlig søndag, kan jeg sitere Anne Guri Gunnerud fra fylkeslaget i husflidslaget, som fortalte at det er 2,5 millioner sau og lam på beite i sommer-Norge, og Håkan Billing fra fylkesavdelingen i Norsk ornitologisk forening, som fortalte at en svartmeis har gjennomsnittlig 50.000 gjemmesteder for mat. Jeg tenker med meg selv at noen ganger kan det være enklest å telle sauer.

Jeg avslutter med noen fantastiske meisebilder som jeg har fått lov til å dele med dere. Nå vet dere i hvert fall hvordan meisene ser ut. God fugletelling!

Kjøttmeis. Foto: Kjell Erik Engmark
Kjøttmeis. Foto: Kjell Erik Engmark
Blåmeis og svartmeis. Foto: Kjell Erik Engmark
Svartmeis. Foto: Kjell Erik Engmark
Blåmeis. Foto: Kjell Erik Engmark
Blåmeis. Foto: Kjell Erik Engmark

Glade glass på Endolab

Endokrinologi betyr omtrent læren om det som har med hormoner å gjøre. På Rikshospitalets spesialiserte hormonlaboratorium (Endolab blant venner) samles og testes alt fra avføring til blod. Når jeg er innom for å diskutere forskning, får jeg nesten alltid høre om en ny sykdom jeg er glad jeg ikke har. De fleste av oss har mye å være glade for, det skal jeg bare ha sagt!