Skriv alt du vet om:

Politiet!

I universitetspedagogikk-kurset handlet det om sosial kontroll denne gangen. Mikroskriveoppgaven fikk seminardeltakerne i kriminologi til å skrive så blekket sprutet i to minutter, og så var diskusjonen i gang i gruppene nærmest av seg selv. Seminarleder Martin gikk stillferdig rundt og lyttet, og ledet den påfølgende fellesdiskusjonen. Det er mange måter å undervise på. Dette var en av de bra.

På Domus Nova nede i sentrum var trappa finere enn gardinene.

Fastelavnsfugl

Fastelavn berettiger potetgull, og vel så det. 

En måned er gått siden jeg var på fuglestrikkeworkshop med Arne og Carlos, og hagefugltellings- og meisemøte med Andreas Tjernshaugen. Siden da har strikkefuglen ligget halvferdig i en boks. Men akkurat i dag passet det ekstra fint å befjære ham, på selveste fastelavnssøndag.

Dette kan vel nærmest sortere under maksimalistisk antrekkspost. More is more, nye fjær, makeover, extensions, og alt det der. Fuglen selv bruser fornøyd med påfuglstjerten der han sitter i fastelavnsriset. Hvis du er en av dem som forbinder fastelavnsris med Norske kvinners sanitetsforening, men ikke helt vet hva annet disse kvinnene holder på med, foreslår jeg at du tar en titt her.

Her i huset tyder snopomsetningen på at vi forbereder oss til faste både titt og ofte. Disse eggene er for eksempel forlengst fortært, fastelavn eller ei.

God fastelavnssøndagsinnspurt, nå setter jeg kursen mot potetgullet.

Genetisk snøballkrig

Når statistiker-kollega Christian Page har snøballkrig, viser vottene hans hva doktorgraden hans handler om. 

Christian Page forbereder seg på kald krig. Foto: Lene M. Linnerud.

I komplekse sykdommer som for eksempel Type 2-diabetes eller Multippel Sklerose (MS) kan både miljø og genetiske faktorer påvirke sykdomsrisikoen.

Genetiske faktorer er to ting. Det ene er arvematerialet i kroppen: Det som vi er født med og som ikke forandres gjennom livet. Arvemateralet finner vi som bunter med DNA-tråder inne i hver eneste celle i kroppen. Hvis vi klipper opp disse trådene i små biter på riktig måte, finner vi genene. Genene sørger for at hver enkelt celle produserer de proteinene vi trenger for å holde oss i live og dessuten holde oss friske.

Men genetiske faktorer handler også om hvor aktive genene våre er til enhver tid, altså hvor mye proteiner de produserer. Selv om genene ikke forandrer seg, kan aktiviteten til genene påvirkes av det livet vi lever, og dette forandrer seg gjennom hele livet. Utrolig nok har forskere funnet ut måter å måle hvor mye genene og aktiviteten deres er påvirket. En måte er å se på noe som kalles metylering. DNA-metylering er at molekyler fester seg på DNA-et. Det relativt nye fagfeltet innen genetikk der man studerer metylering, kalles epigenetikk.

DNA på vottene. Foto: Lene M Linnerud
DNA på Wikipedia. Man må forstå mer kjemi enn statistrikkebloggeren for å kunne forstå dette godt, men det bildet skal vise, er to molekyler som hekter seg fast i DNA-et (metylerer DNA-et) i så stor grad at aktiviteten til genene blir hemmet av det. Foto: Christoph Bock, Max Planck Institute for Informatics – Own work, CC BY-SA 3.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=17066877

Det byr på utfordringer å identifisere de underliggende genetiske og epigenetiske faktorene for sykdommer, og det forgår mye forskning på dette. Christians doktorgradsarbeid er ett av disse forskningsprosjektene.

Sammen med veiledere og samarbeidspartnerne har han utviklet, undersøkt og testet ulike metoder for å måle, identifisere og slå sammen viktige genetiske markører i komplekse sykdommer.

Da Christian forsvarte avhandlingen sin i høst, fikk han ikke bare de sedvanlige vanskelige spørsmålene fra bedømmelseskomiteen (som han besvarte på aller beste måte), men han fikk også et par stilige DNA-votter av sin kollega Elisabeth Celius.

Foto: Lene M Linnerud

Hvis du er oppvokst med ullvotter, vet du både hvor gode og varme de er, og hvor klønete de er å bruke i snøballkamp. Snøen fester seg i ulltrådene, vottene som skulle produsert snøballer blir fulle av snøklumper, og snøballproduksjonen er en saga blott. Booom! Du taper.

Nøyaktig sånn er det i kroppen også: Molekyler fester seg i DNA-trådene, genene som skulle produsert proteiner blir fulle av metyleringsklumper, og proteinproduksjonen er en saga blott. Booom! Du taper!

Forskjellen er at denne kampen er viktigere enn barndommens snøballkrig. Produksjon av proteiner er mye mer delikat og kompleks, og det er mye vanskeligere å identifisere under hvilke forhold det går skeis. Det er da vi heier på Christian og gjengen hans.

Christian Page. Foto: Lene M Linnerud

Den som har en viss genetisk kompetanse vil ha nytte av den delen av Christians sammendrag som jeg har sitert etter streken. Vi andre kan prise oss lykkelige over all forskningen på feltet.

Til syvende og sist er det helsa vår det dreier seg om. At du og jeg og dem vi er glad i skal kunne leve gode liv uten sykdom.


Christian skriver:
Først prøvde vi å identifisere Multiple skleroses (MS) spesifikke biomarkører i DNA metylerings profilen til immunceller (CD4+ og CD8+ T celler), som så kunne brukes som biomarkører fra blod.

Da vi sammenlignet DNA metylerings profilene mellom MS pasienter og friske kontroller, observerte vi at CD8+ T cellene hadde en høyere grad av metylering hos MS pasientene.

Da vi jobbet med dette prosjektet så vi at gode verktøy for å identifisere regioner som er differensielt metylert manglet. Derfor utviklet vi en ny metode (DMRScan) som kan effektivt identifisere regioner uten å rapportere for mange falske positive funn.

Simuleringer viser at vår metode i tillegg har bedre styrke enn eksisterende metoder. Vi implementerte metoden i det populære beregningsverktøyet R.

Les mer om Christians forskning her.

(Christian kommenterte i dag per telefon fra Sognsvannsbanen:
-Dette er riktig nok. Den eneste innvendingen er at metylering ikke alltid er negativt, og det kommer ikke frem her.
Glimrende, tenker jeg. Det skriver vi om i et annet innlegg. Dere skal få beskjed.)

Oppskrift på eplefraktpose

Design: Grete Seland
Mange oppskrifter kan ikke deles fritt, men denne kan dere dele så mye dere vil, så lenge det kommer tydelig frem hvem som har laget den og hvor den kommer fra.

Les Gretes innlegg om hva som inspirerer henne her og her.

Materiale
Tykt bomullsgarn, heklenål 4,5 og anorakk-lukker. Jeg brukte dobbel tråd av Sandnes Mandarin Petit fordi det var dette garnet som hadde fargene jeg ønsket, men det enkleste vil være å bruke et tykt garn som passer til heklenål 4,5.

Forkortelser
m = maske, lm = luftmaske, st = stav, km = kjedemaske, fm= fastmaske, sm=sammen. Når man skal felle masker, tas to staver sammen (2 st sm) slik: Hekle 1 st, men stopp når det gjenstår 2 løkker på heklenålen, hekle 1 st til, men stopp når det gjenstår 3 løkker på nålen, ta 1 kast på nålen og trekk gjennom alle 3 løkkene samtidig.

Epleposen består av fire fargefelter med tre omganger staver av hver farge. Unntaket er den fjerde fargen, hvor siste rad lages med fastmasker. Hekle rundt og rundt på rad 1 til 8, deretter fram og tilbake på rad 9 til 12, for å lage splitt.

Første farge (gul):
1. rad: Start med å lage en sirkel som første omgang skal hekles rundt: Lag en løkke ved å snurre garnet rundt et par fingre, hent tråden gjennom løkken og lag 1 lm rundt løkken. Lag 3 lm (tilsvarer første st), deretter 11 st, lag en km i tredje luftmaske = nå har du en sirkel med 12 staver. Stram tråden som dannet løkken.
2. rad: 3 lm, 2 st i neste m, * 1 st, 2 st i neste m, 2 st i neste m*, gjenta fra *-* omgangen rundt, avslutt med 1 st, pluss 1 st i den m som runden startet i, lag en km i tredje luftmaske = nå har du en sirkel med 20 st.
3. rad: 3 lm, 2 st i neste m, * 1 st, 2 st i neste m, 2 st i neste m*, gjenta fra *-* omgangen rundt, avslutt med 1 st i den m som runden startet i, lag en km i tredje luftmaske = nå har du en sirkel med 34 st.

Andre farge (oransje):
4. rad: 3 lm, 3 st i hver sin m, 2 st i neste m, *4 st i hver sin m, 2 st i neste m*, gjenta fra *-* omgangen rundt, avslutt med 4 st i hver sin m, pluss 1 st i den m som runden startet i, lag en km i tredje luftmaske = nå har du en sirkel med 41 st.
5. rad: 3 lm, 40 st i hver sin m, lag en km i tredje luftmaske = 41 st.
6. rad: som 5. rad = 41 st.

Tredje farge (lys grå):
7. rad: som 5. rad = 41 st.
8. rad: som 5. rad = 41 st.
9. rad: Heretter hekler du fram og tilbake for å lage splitt: Snu arbeidet og lag 3 lm, 3 st i hver sin m (ikke lag stav i den m raden starter i), *2 st sm (se forklaring øverst i oppskriften), 4 st i hver sin m*, gjenta fra *-* ut raden, men lag 3 (i stedet for 4) st alene i siste rapport og avslutt med 2 st sm = nå har du en rad med 34 st.

Fjerde farge (mørk grå):
10. rad: Snu arbeidet og lag 3 lm (ikke lag stav i den m raden starter i), 3 st i hver sin m, *2 st sm, 4 st i hver sin m*, gjenta fra *-* ut raden = nå har du en rad med 29 st.
11. rad: Snu arbeidet og lag 3 lm, 28 st i hver sin m (ikke lag stav i den m raden starter i) = 29 st.
12. rad: På denne raden lages hull til å tre snoren gjennom som skal brukes til å snurpe sammen epleposen. Snu arbeidet og lag 2 lm, 1 fm i den m raden starter i, *1 lm og hopp over 1 m i raden, 1 fm*, gjenta fra *-* ut raden = nå har du en rad med 14 huller.

Fest løse tråder. Jeg pleier å sy litt sammen hvis det har blitt mellomrom ved start/slutt på omgangene.

Snor
Kan godt hekles eller tvinnes, men jeg bruker strikkemølle (også kalt Strikklise med sveiv), som jeg fikk tak i på min lokale strikkebutikk. På youtube fant jeg en demonstrasjon av hvordan den brukes. Tre snoren gjennom hullraden (det blir peneste å starte fra utsiden), tre begge endene gjennom anorakk-lukkeren og slå en knute. Jeg bruker en knapp halvmeter snor til én eplepose.

Eplefraktposen kan lages i alle størrelser så klart! Man bør felle færre masker i øverste del enn man øker i nederste del, ellers blir det for trangt å putte inn et saftig eple. Det er lurt å ha et partall antall hull i siste rad, sånn at snoren starter og slutter på utsiden. Derfor bør antall masker i nest siste rad være et tall som lar seg dele på fire, pluss én maske ekstra (f.eks. lar 28 seg dele på 4, pluss 1 m = 29 m i 11. rad). Med fire i stedet for tre stavrader i hver farge, endte jeg opp med en stor pose som egner seg til de kjempefine gravenstein- og aroma-eplene jeg får tak i på høsten!

En eplefraktposeoppskrift blir til

Drømmemailen i innboksen til en statistrikkeblogger ser slik ut: 


From: Grete Seland
Sent: 07 February 2017 23:04
To: Kathrine Frey Frøslie
Subject: Nytt mappingprodukt

Hei Kathrine – eplefraktposen er et faktum – det siste skuddet på stammen av mapping-produkter 😉 Fint å kunne ha et dunkefritt og rent eple i tursekken, ikke sant?

Ønsker deg en fortsatt god uke!
Hilsen Grete


Da vi møttes på fredag for fotoshoot på Blindern, fant vi bordet med den perfekte gråfargen på Universitetsbiblioteket, og fråtset så i bilder av Gretes delikate eplefat med nakne og påkledte epler om hverandre. Grete har allerede skrevet om metaforer. Det var vel bare Snøhvit og de syv dvergene som manglet i denne slags metafor-orgien mellom all kunnskapen på UB.

Eplefraktposene (som jeg kaller epledunkeposer) er kjempefine, og jeg lurte på om det fantes en oppskrift. -Dessverre, sa Grete, -men jeg skal se hva jeg får til. Det tok ikke fælt lang tid, gitt!

Jeg håper du som leser dette tåler en gjentakelse, for
Drømmemailen i innboksen til en statistrikkeblogger ser slik ut: 


From: Grete Seland
Sent: Friday 17 February 2017
To: Kathrine Frey Frøslie
Subject: Oppskrift på eplefraktpose

Kjære Kathrine, takk for artig fotoshoot i dag – en helt ny erfaring for meg.
Jeg har nedtegnet min første hekleoppskrift – se vedlegg!

God helg!
Hilsen Grete


Da er det bare å finne frem bomullsagarn og heklekrok til en rykende fersk oppskrift i morgen. Måtte heklekunnskapen og -ferdighetene stå dere bi!

Hagesesongen har startet!

Mange strikkere er også hageinteresserte. Statistrikkebloggeren er intet unntak.

Men jeg er ikke mer interessert enn at jeg har klart å ha en hel bærepose med blomsterløk fra Felleskjøpet hengende i gangen siden i høst. Det bestemte jeg meg for å gjøre noe med i forrigårs.

Hagen min bærer forøvrig preg av skippertak-luking, snegler, steingrunn og generell latskap. Dessuten bruker jeg nå hver ledige time på å blogge. Det var derfor naturlig at åpningen av hagesesongen måtte blogges om. Videoblogg, til og med. Værsågod, jeg håper du kan plukke opp noen tips:

I forlengelsen av det siste klippet er mitt kanskje beste hagetips i dag at blomster som frør seg selv kan gi de vidunderligste sommerkvelder:

Men først kommer den like vidunderlige våren. Les om årets første blåveis her, eller hekle noen selv etter denne oppskriften mens du venter. God hagesesong!

Mer masker og mapping

Gjestebloggpost nr 2 av Grete Seland til Statistrikk.no

Hei igjen til Statistrikk-leserne! Jeg har fått lov av Kathrine å lage enda et gjesteinnlegg (les Gretes første innlegg her), og da har jeg lyst til å fundere litt videre på det å jobbe med formidling av fagstoff. Hva er egentlig sammenhengen mellom et fargeglad mappingsjal og det å mappe emneord i bibliotek – er det ikke litt far fetched å kalle dette et visuelt formidlingsgrep?

Jeg tenker at håndarbeidene som jeg viste i den forrige bloggposten bare er uhøytidelige uttrykk for det som er mitt egentlige anliggende, nemlig å bruke konkrete ting for å forklare noe komplisert.

Når jeg skal presentere det jeg jobber med, liker jeg å ha med meg konkrete ting som jeg bruker til å demonstrere et fenomen. Når jeg har skullet forklare hva emneord, klassifikasjon og andre bibliotekfenomener handler om, har jeg hatt med meg alt fra blomsterpinner, kinderegg og ryggsekk, til badeball og mini-kommode opp på talerstolen. Her er noen eksempler på hvordan det kan se ut når jeg er i sving som foreleser:

Alle håndarbeidene jeg har presentert her på bloggen, er inspirert av bueskytter-metaforen med elementene pil og målskive som gjennomgangstema.

Jeg synes det er ganske artig hvordan alt stemmer når vi bruker bueskytter-metaforen for å forklare mapping: Pilkoggeret er emnesystemet – som er fullt av piler (emner) – som blir lagt på buen (regelverket vi bruker) av bueskytteren (bibliotekaren) som skyter pila mot en målskive (emnet i det systemet vi mapper mot). Pila treffer et emne som er likt, nesten likt, hierarkisk eller assosiert med det emnet som pila representerer. Jeg har blitt så glad i bueskytter-metaforen (og fargene vi bruker i prosjektet til å illustrere den) at det rett og slett har boblet over i strikkevirksomheten min!

En ting jeg har grublet på mens jeg har jobbet med denne bloggposten, er forbindelsen mellom formidlingsgrepet og budskapet. Arbeidene mine er jo ikke mappinger – de er ikke engang bueskyting – de er bare inspirert av pil- og målskive-elementene i bueskyting – brukt som metafor. Så ingen som ser meg gå rundt med et av de håndarbeidene dere har sett her i bloggposten, kan ane at jeg faktisk går rundt og illustrerer hva mapping dreier seg om!

Det gjør nok heller ikke de som ser Kathrines boksplottskjerf eller universets-sammensetning-for-13,7-milliarder-år-siden-kakediagram-gryteklut. De ser et strikkeplagg eller et håndarbeid som de kanskje kommenterer – og dermed har vi fått en anledning til å fortelle om faglige ting vi er opptatt av.

Universets-sammensetning-for-13,7milliarder-års-siden-og-i-dag-grytekluter.

Jeg ser på det hele som en lek med formidlingsgrepene. Mapping-håndarbeidene mine egner seg som døråpnere til å komme i prat med folk utenfor bibliotekmiljøet om hva mapping er, via det at folk ofte kommenterer fargeglade hjemmestrikkede produkter uansett. På en konferansepresentasjon vil jeg velge andre formidlingsgrep – men uansett noe visuelt, og aller helst konkrete gjenstander.

Etter at jeg var på statistrikketreff i november, ble jeg inspirert til å lage et mappe-håndarbeid som ikke var basert på bueskytter-metaforen, men som heller illustrerte noe statistisk knyttet til mappingprosjektet. Foreløpig har det resultert i en bordskåner (altså en plate til å sette varme gryter på) som utgjør et kakediagram. Det viser andelen av produserte mappinger av hver relasjonstype vi bruker, pr. januar i år.

Vi ser for eksempel at litt over en tredjedel av mappingene vi har laget er fulltreffere, mens de assosiative mappingene utgjør ca. 26 prosent. Hvis jeg skulle gå videre med statistikk og kakediagrammer, er jo grytekluter og sitteunderlag nærliggende å tenke på. Eller for den mer dristige – hva med en bikinioverdel bestående av to kakediagrammer som viser mapping-statistikken ved to milepæler i prosjektet?

Flere mapping-design fra kjøkkenkolleksjonen.

Masker, mapping og en treffende metafor

Gjestebloggpost av Grete Seland til Statistrikk.no

Hei Statistrikk-lesere, og takk til Kathrine som har invitert meg til å gjesteblogge! Jeg heter Grete og deler Kathrines begeistring for å kombinere faglig engasjement med strikking i formidlingens tjeneste. Jeg jobber med mapping av emner, og dette blogginnlegget vil forhåpentligvis gi dere en formening om hva det er for noe, og hvorfor det kan være en nyttig aktivitet.

Foran Universitetsbiblioteket – med en mappingmetaforinspirert mobilveske. Foto: Kathrine.

Mitt fagområde er bibliotek- og informasjonsvitenskap. I bunn og grunn er jeg opptatt av at studenter skal finne den informasjonen de trenger. Rett bok til rette vedkommende, altså. Eller en annen type dokument, som e-bok, elektronisk artikkel, trykt tidsskrift, lydfil eller filmopptak for den sakens skyld. Hovedsaken er at studenter som jobber med et emne, finner den informasjonen som er aktuell og relevant for dem.

Når jeg skal presentere et faglig tema for en forsamling eller i en tekst, prøver jeg å finne en metafor, altså et bilde som kan brukes til å forklare noe innfløkt på en enkel måte.

I det prosjektet jeg jobber i, bruker vi bueskytter-metaforen for å forklare hva mapping handler om – og da er det elementene pil og målskive som går igjen. Her er et av designelementene vi bruker i PowerPoint-malen vår – pila har ulik farge ettersom hvor den treffer målskiva:

I det siste har jeg laget en del håndarbeider inspirert av bueskytter-metaforen, med piler som skytes mot en blink, i de fire fargene som prosjektet bruker for å vise grader av treffsikkerhet.

Sjal, skjerf, topplue, alpelue, mobilvesker, nøkkelbånd, øredobber, grytekluter, bordskåner, smykke og eplefraktposer.

På lua til venstre (eller tenkehetten som jeg liker å kalle den) har jeg truffet blink med masse gule piler!

Men hva i alle dager er dette en forklaring på? Driver jeg med bueskyting? Absolutt ikke! Jeg bruker piler som skytes mot målskiver for å illustrere hvordan man kan koble emneord fra ulike systemer. Dette kalles mapping. Et emne (pila) fra ett emneordsystem kan kobles til (skytes mot) et annet emne (målskiva) i et annet system. Det er nemlig det vi gjør når vi mapper.

Jeg er altså opptatt av å bidra til at bibliotekbrukerne finner den informasjonen de trenger. For å få til det, må vi sørge for å gjøre det mulig å finne dokumenter ut fra hva de handler om – altså på grunnlag av emner i dokumentene. Derfor registrerer bibliotekarer ett eller flere emner for hvert dokument som legges inn i bibliotekbasen.

En annen måte å si noe om hva et dokument handler om, er å gi det en klassifikasjonskode. Dere har kanskje lagt merke til at det står en tallkode på bokryggene i et bibliotek. Hver tallkode sier noe om hva et dokument handler om, slik at bøker som handler om det samme emnet, kommer sammen på hylla. Det gjør også at vi for eksempel kan søke fram bøker om rettsvitenskap med koden 340, eller norsk geografi med koden 914.81, i bibliotek som bruker det utbredte klassifikasjonssystemet som kalles Dewey.

Kort fortalt vil mapping altså si å lage koblinger mellom emner i ulike systemer. Og emnene kan som nevnt være uttrykt som emneord eller klassifikasjonskoder. For eksempel kan Familieplanlegging i ett system tilsvare 363.96 Fødselskontroll i et annet system. Andre eksempler er Kaier som kan tilsvare 387.15 Havneanlegg, eller Kjernefysisk krig som kan kobles til 355.0217 Atomkrig.

I en bibliotekbase kan dokumentene være registrert med opplysninger fra forskjellige emneords- eller klassifikasjonssystemer. Ved biblioteket på Universitetet i Oslo ønsker vi at studentene skal kunne søke med norske ord etter den informasjonen de trenger. De skal slippe å måtte tenke på hvordan dokumentene er registrert. Når studenter skal sette ord på hvilke emner de trenger informasjon om, er det enklere å gjøre det på sitt eget språk – selv om de fint kan lese den informasjonen de søker fram på engelsk.

Derfor har vi et mappingprosjekt som lager koblinger mellom de emneordene vi bruker ved Universitetet i Oslo, mot Dewey-klassifikasjonssystemet. Det gjør at studentene kan søke med norske emneord i bibliotekbaser hvor dokumentenes emner er representert med klassifikasjonskoder. Det finnes mange andre lure anvendelser for mappingene vi lager, men det skal jeg spare dere for i denne sammenhengen. Men jeg har lyst til å si noe om treffsikkerheten av mappingene.

Gryteklutpil møter gryteklutblink, og søt sjokoladekake oppstår.

Når vi mapper, nøyer vi oss ikke med å koble sammen emner. Vi angir også graden av likhet mellom emnene vi relaterer til hverandre – derav de fire fargene på målskiven. Emner i to systemer kan være helt like (som appelsiner og oranges), nesten like (som friluftsområde og rekreasjonsområde), hierarkiske (for eksempel at appelsiner er en type sitrusfrukt) eller assosiert (som forholdet mellom appelsiner og sjokolade i påsken):

(Oppskrift på appelsinsitteunderlag her, og kvikklunsj-sitteunderlag her. Red anm.)

Det skjer mye spennende når det gjelder emneord for tiden. På Kathrines arbeidsfelt brukes et engelsk emnesystem for medisinske ord som kalles MeSH. Dette systemet oversettes nå til norsk, sånn at for eksempel medisin- og sykepleiestudenter kan søke på norsk i databaser med dokumenter som har engelske MeSH-emner. Og det er praktisk! Attpåtil jobbes det med å mappe MeSH-systemet til Dewey – alt sammen for at studenter skal kunne søke etter informasjon på tvers av språk, baser og emnesystemer.

Puh! Nå ble det mye mapping og lite strikking! Jeg kunne bare ikke la anledningen gå fra meg til å formidle det glade budskap om mapping … Så nå vet dere i hvert fall litt mer om hva mapping er – at det handler om å lage koblinger mellom emner i ulike systemer, og samtidig uttrykke graden av likhet mellom de emnene vi relaterer til hverandre.

Mappingstrikkesmykke-besmykket bibliotekar utenfor biblioteket.

Det å bruke bueskytter-metaforen for å illustrere mapping, er noe vi har jobbet fram i fellesskap i prosjektet. Vi har også fått hjelp med designelementene av våre kreative kolleger Birgit Hvoslef Dahl og Karoline Moe.

Skulle dere ha lyst til å lese mer om mapping, anbefaler jeg dere å ta en titt på denne plakaten som prosjektet har brukt på en konferanseutstilling, eller å besøke nettsiden til mappingprosjektet. Vi har også laget en brosjyre. Dere vil se av brosjyre-designet at den er ment å brettes som et kart – noe som spiller på den andre metaforen vi har brukt i prosjektet: Å mappe er som å lage koblinger mellom ulike kart over kunnskapsuniverset!

Kunnskapens eple i egendesignet eplefraktpose.

Oppskrift på eplefraktpose finner du her. Gretes andre innlegg om mapping kan du lese her.

Strikkotek med Grete Seland

Det er en ære og et privilegium å overlate blogg-mikrofonstativet til engasjerte og kunnskapsrike strikkekolleger.

Kjersti var første gjesteblogger på Statistrikk – med stor suksess! Du kan lese hennes innlegg om SSB her, og om mormorens 99 heklede sengetepper her.

I uka som kommer overlater jeg tastatur og pinner til Grete Seland, og nå er det bibliotekfag som er temaet. Etter forrige statistrikketreff på Realfagsbiblioteket ble Grete og jeg strikkende og snakke. Det viste seg at bibliotekaren og statistikeren strikket nesten likt: Jeg strikker statistikk. Grete strikker bibliotek.

Grete strikker altså ikke bøker og hyller og sånn, men strikkeprosjektene hennes er inspirert av det hun jobber med. Hun skriver selv: Mitt fagområde er bibliotek- og informasjonsvitenskap. I bunn og grunn er jeg opptatt av at studenter skal finne den informasjonen de trenger. 

Her er Grete og jeg på foto-oppdrag på Blindern for å dokumentere de lekre designene hennes.

Epler fulle av kunnskap. Kom og spis, kom og spis…

Kos dere med strikkotek de nærmeste dagene!