Totipotent

Fra Wikipedia. Foto: In Kyoung Mah and Francesca Mariani

Dagens bilde fant jeg da jeg stakk hodet innom kontoret til Pernille på Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse (min kjære arbeidsplass).

Pernille og Ritsa jobbet med informasjon om et kurs om infertilitet, og trengte et bilde av embryonale stamceller. Det vet jo ikke jeg hva er, så Ritsa forklarte tålmodig mens hun tegnet med rød kulepenn på baksiden av en utskrift (enhver feil og unøyaktighet i gjenfortellingen er ene og alene mitt ansvar):

Her er den befruktede eggcellen (tegner liten runding). Først deler den seg i to (pil, to rundinger), så i fire (pil, fire rundinger), så i åtte (etc), og når det har blitt en klump med celler, ca 40-50, dannes det en blastocyst med en kant med celler rundt, og en klynge med celler i midten. Disse cellene i midten er de embryonale stamcellene. Hvis de hentes ut og behandles på riktig måte, kan de bli til hva som helst: hudceller, muskelceller, synsceller,… Derfor kalles de omnipotent eller totipotent.

Fra http://tidsskriftet.no/2001/08/tema-stamceller/embryonale-stamceller-og-terapeutisk-kloning

Alt dette bare fordi man stikker hodet innom nabokontoret. For et sted å jobbe! Jeg fikk selvsagt umiddelbart lyst til å filte embryonale stamceller av totipotent ull. Noen som har prøvd det?

Fra totipotent ull…
…til øyenstikker, høne, smykke, juletre eller marihøne.

Jobben min har forresten egen blogg på forskning.no. Her kan du for eksempel lese kollega Marte M Reigstads fornøyelige beskrivelse av overgangen fra livet som forsker til en ordentlig jobb.

Kaffe med Roger

-Roger er logiker, matematiker, informatiker, forsker, oppfinner, forfatter, foreleser, formidler og foredragsholder,

står det på nettsiden hans. I går hadde han åpent seminar om kreativ programmering, og i morgen drar Roger Antonsen til prestisjeuniversitetet Berkeley for å forske i et helt år. Allikevel tok han seg tid til en kaffe med meg like før vi dro hjem i dag. Tusen takk!

Mønstre og bilder som ble presentert på gårsdagens seminar. Foto: Roger Antonsen

Eller «kaffe». Jeg drikker ikke kaffe, og Roger var for opptatt med å programmere til å rekke å drikke noe som helst. Ved hjelp av gratisprogrammet Processing tryller han frem de vidunderligste mønstre og lekre animasjoner i rekordfart, og i løpet av de 23.5 minuttene vi satt der, hadde han malen klar for et program som skal hjelpe meg å konstruere strikkeoppskrifter. Dette har vi tenkt å bruke til noe morsomt!

Imponert statistrikkeblogger og lynrask kreativ programmerer.

Mens du venter på det, kan du jo kose deg med Rogers TED-talk, Math is the hidden secret to understanding the world. God fornøyelse!

Statistrikketreff #3 på Realfagsbiblioteket

De store temaene i verden ble strikket og statistikket om fra scenen på Realfagsbiblioteket i ettermiddag: Kjærlighet. Strid. Kvinnesyn. Bibliotek. Kunnskap. Det som ikke skjedde. Arv og miljø. Og statistikk. Tusen takk til alle som kom og var blidt og strikkende til stede mens jeg skravlet om strikkede metaforer.

Hele arrangementet ble streamet og ligger ute allerede. Værsågod!

Har du heller lyst til å lese om temaene, kan du sjekke tidligere innlegg om hekleroserpussyhat, feministisk lue, strikkotekmer strikkotek, eplefraktposeleggvarmere og DNA-votter.

Sist, men ikke minst: både gamle og nye strikkevenner er velkommen til neste treff onsdag 25. oktober!

17 år

Det fødes ca 60 000 barn hvert år i Norge.

For 17 år siden bidro vi for første gang til denne statistikken. Hun ble født til termin, var gjennomsnittlig stor, det varte i gjennomsnittlig antall timer, og statistisk sett var det lite å heve øyenbrynene for. Én sekstitusendedel av null-null-kullet, liksom.

For oss var det derimot en revolusjon. Det var livet før og livet etter. Det var en fantastisk opplevelse, det var unikt, det utvidet hjerterommet, gjorde oss svake og mo i knærne og tusen ganger sterkere på en gang.

Men det er en annen type data enn jeg jobber med. Det nærmeste jeg kommer å strikke denne typen data akkurat nå, er nok denne genseren. Gratulerer med dagen alle bursdagsbarn, – mødre og -fedre i dag!

Titan.uio.no

Sen lunsj på Restaurant Savoy i Helsinki er akkurat så dekadent og luksuriøst som det høres ut. Det unnet vi oss vi i dag. 

Aaltos vase

Den finske designeren Alvar Aalto er fortsatt veldig til stede på restauranten, gjennom ikoniske lamper, vaser og annet interiør. Det var en deilig tidsreise å spise tre-retters lunsj der. (Jeg er mett ennå.)

Aaltos karafler

Like før jeg satte mobilen på flymodus i ettermiddag, fikk jeg en melding fra Titan.uio.no om at de ville skrive om Statistrikk og statistrikketreffet på Realfagsbiblioteket førstkommende onsdag. Titan er nyhetsavisen for realfag og teknologi ved Universitetet i Oslo. Stas!

Da vi landet i Oslo lå det en kjempefin omtale ute, både av bloggen og arrangementet. Stas x 2! Artikkelen hadde også linker til andre gode og kule statistikk-saker Stas x 3! Artiklene på Titan er godt skrevet og verdt å sjekke ut. God fornøyelse og velkommen til Realfagsbiblioteket på onsdag!

PS: Ingeborg har bursdag i morgen, og selv om genseren ikke er montert, er den i hvert fall ferdigstrikket!

Finsk garn og Suomenlinna

-Du kan jo kjøpe garn i Finland, sa Hanne Mette før vi dro. -Neei!, garn kan jeg kjøpe i Norge, sa jeg. 

-Det har jeg aldri sagt, og dessuten er det veldig lenge siden, sier jeg nå. For på markedet nede i Helsinki havn fant jeg det mest vidunderlige plantefargede grønne ullgarnet jeg noen gang har sett (og tatt på). Nå har jeg vært garnlykkelig i snart et halvt døgn. Produsenten heter Riihivilla, og selv om garnet er finsk, har de også engelsk nettside og blogg. Hvis du er ute etter lekkert garn, er det bare å bestille!

Garnposen ble med på turen til Suomenlinna, et imponerende festningsverket på øyene like utenfor Helsinki havn. Suomenlinna står på UNESCOS verdensarvliste, og Wikipedia forteller følgende:

Sveaborg (finsk: Suomenlinna; Finlands borg) er en større kystbefestning på øyene utenfor Helsingfors. Anlegget er et av verdens største kystfort, og er blitt kalt Nordens Gibraltar. Anlegget som nå er et museum, omfatter flere øyer i innseilingen til Helsingfors. Det ble påbegynt av Sverige i 1748 som Sveriges mest kostbare forsvarsanlegg gjennom tidene. I dag bor det i underkant av 1 000 personer i den historiske bygningsmassen på Sveaborg, og de har blant annet en egen barneskole. 

Sveaborgs historie er tett knyttet sammen med både Finlands og Østersjøens historie, og festningen har vært en forutsetning for at byen Helsingfors kunne utvikle seg. Anlegget må ses som et svar på at Peter den store hadde anlagt St. Petersburg innerst i Finskebukta.

Båten går to ganger i timen, og turen tar ikke mer enn 10-15 minutter. Denne utflukten anbefales på det sterkeste.

Vi var heldige med været, og fikk en nydelig pause i en bukt full av isflak. Appelsinsitteunderlaget var selvsagt med og oppførte seg særdeles fotogent i sola, desuuten var det som vanlig deilig å sitte på. Hvis du ikke har strikket deg et ennå, foreslår jeg at du stikker på garnbutikken og skaffer deg oransje garn i morgen den dag.

I morgen går (tempera)turen til kunstmuseet. Vi gleder oss!

Reisebrev fra Helsinki

Turens første utfordring var å strikke vrangbord med tre korte 6mm-pinner, og en 5,5mm-rundpinne lengde 60 cm fordi jeg hadde rotet bort to av strømpepinnene. Men Ingeborgs bursdag er om tre dager, så jeg klorte meg gjennom 16 omganger med håpløst ineffektivt verktøy:

Etter det har alt gått på skinner. Vi har forberedt oss minimalt, og skulle slett ikke på noen shoppingtur. Men nå sitter vi her etter å ha opplevd gode finske overraskelser (Jøsses! Se på den digre, hvite kirka! Den var skikkelig fin!) og opplevelser (Eplemarengsterte med vanijesaus på kafe Fazer, for eksempel), samt to par nye sokker, flere plater kokesjokolade, og en bluse fra Marimekko.

Fra katedralen

Og jammen har ikke Helsinki sin egen Nesoddbåt! Den går til Suomenlinna, og dit drar vi i morgen.

Suomenlinnatangen. Foto fra www.suomenlinnatours.com

Hanne Mette valgte forresten Helsinkitemperaturleggvarmerne. Det er mulig de får sin debut på båt-turen i morgen, selv om det faktisk er varmere her nå enn da leggvarmerne gikk i svart i januar, på to plussgrader.

Temperaturleggvarmere

Her er de, leggvarmerne som viser temperaturen time for time i Helsinki den første helga i januar,  

Helsinkitemperatur. Foto: Lene M Linnerud

…og de som viser temperaturen time for time i Oslo den samme første helga i januar:

Oslotemperatur. Foto: Lene M Linnerud

Tusen takk til yr.no for uvurderlig informasjon til oppskriften! Fargene er valgt ut i fra den velkjente skismøringsskalaen til SWIX, og Raumagarns fantastiske palett i Finull.

Oppskriften har Kjersti Vardeberg og jeg laget sammen, og den kommer. Men før vi kommer så langt, måtte Hanne Mette velge seg et par, for det ene paret var til henne. Jeg var så spent på hva hun ville velge!

Januartur

I januar er tradisjonen å dra på tur og fryse.

For godt og vel tjue år siden etablerte Hanne Mette og jeg en tradisjon med nyttårsutenlandstur før vårsemesteret startet på Blindern. Vi startet i januar 1993 med å kjøre Europa rundt i Blåmann, min kjære Kadett C fra tidlig 70-tall.

«K. leter etter kartet som hun har pakket ned i den nederste kofferten», sies det.

I tillegg til alle de kulturelle inntrykkene fra diverse domkirker og kunstmuseer, imponerte vi oss selv med å a) bli forbikjørt på motorveien av en 2CV med blomsterkasse, b) klemme stakkars Blåmann opp i 150 km/t i en veldig lang nedoverbakke i sør-Tyskland (den bittelille bilen ristet hver gang vi passerte på venstre side av en trailer, og jeg måtte tviholde i rattet. Det var fullstendig uforsvarlig!), og c) ikke ta med oss skikkelige vinterklær (vi skulle jo reise sørover). Vi frøs.

Berlin, 1993. Kaldt.

Etter noen års opphold tok vi opp igjen tradisjonen. Selv om vi valgte Moskva som reisemål i 2015, var det i Berlin i 2016 vi virkelig frøs. Altså, samme sted, samme tid, 23 år senere: Minst like kaldt.

Vi orket å være ute i omtrent 37 minutter av gangen før vi måtte inn et sted for å spise suppe eller drikke varm sjokolade.

I et av disse suppemellomrommene travet vi rundt på utendørsmarkedet ved Mauerpark og kjøpte 46000 (førtisekstusen) meter sytråd som på en eller annen måte skal utgjøre DNA-et (arvestoffet, genene) i en celle jeg har tenkt å strikke. Selv om vi brukte minst ti minutter på hotellrommet på å google diameteren til en DNA-tråd og diameteren til en sytråd, fant vi ikke ut om den strikkede cellen må være på størrelse med en stor melon, en kassebil eller et hus, så jeg har ikke strikket den ennå.

Visste du forresten at DNA-et i en celle – eller egentlig RNA – fungerer omtrent som strikkeoppskrifter? De er koder (oppskrifter) for ulike proteiner (sokker, strømper, votter, gensere,…) som cellene må lage (strikke) for at kroppen skal fungere. Inne i hver celle flyter en gjeng med strikkende bestemødre rundt i celleplasmaen, og de strikker akkurat de proteinene (sokkene) som RNA-et (oppskriften) viser. Strikkekonene er sykt effektive og heter Ribosomer.

Ribosomtreff? Bilde fra http://www.sagat.no/bilder/nyheter/nyhetbig/10653.jpg

Hvis strikkekonemetaforen virker litt søkt for deg, kan du ta utgangspunkt i tegningen og lese mer om ribosomer og proteinproduksjon her.

Fra http://hyperphysics.phy-astr.gsu.edu/hbase/Biology/ribosome.html

 

Denne diskusjonen gleder jeg meg til å fortsette over supper og varm sjokolade på neste tur. Egentlig skulle den gått til Helsinki i begynnelsen av januar da det var meldt -17 grader (kaldt nok), men i stedet sitter vi her på Gardermoen akkurat nå i dette øyeblikk med koffertene fulle av litt varmere tøy. Værstatistikken viser nemlig at vinteren går mot slutten også i Helsinki.

Skjermbilde fra yr.no

Jeg strikker, og Hanne Mette prøver å forklare meg hva RNA egentlig er. Når Hanne Mette rekker å lese dette, skal jeg vise henne hva jeg strikket til henne den helga vi ikke reiste, for det er en strikkeoppskrift ingen ribosom i verden ville klart å forestille seg. God tur til oss!

De store statistikk-oppdagerne

Kristoffer H Hellton var på besøk hos oss med nok et flott foredrag i dag.

Det var basert på Stephen Sieglers bok The seven pillars of statistical wisdom, og tok for seg banebrytende oppdagelser fra statistikkfagets historie. En av de store oppdagerne var Ronald A Fisher, som du ser på bildet. Sir Fisher var opphavsmannen til mange av de statistiske metodene som vi bruker i dag, for eksempel ANOVA. Ironisk nok var han også en ihuga røykeforkjemper helt til han døde av tykktarmskreft i 1962.

Jeg strikket meg gjennom de syv søylene med statistisk visdom, og midt i en mintgrønn stripe dukket faktisk verdens første p-verdi opp. Arbuthnot regnet den ut i 1710 fordi han lurte på om det var sånn at det ble født like mange gutter som jenter.

En p-verdi er et tall mellom 0 og 1. Det bruker vi til å avgjøre hvilke hypoteser vi velger å tro på: den konservative nullhypotesen (like mange gutter som jenter), eller den alternative, nytenkende forskningshypotesen (ikke like mange). En liten p-verdi gjør at vi forkaster den konservative nullhypotesen. Se, så bitte liten verdens første kjente p-verdi er! Hypotesen om at det ble født like mange gutter som jenter ble klart forkastet i 1710.

Les mer om fersk, norsk fødsesstatistikk hos SSB.