Feministisk lue

I forrige innlegg bebudet jeg min egen variant av Pussyhat i anledning kvinnedagen.

Originale Pussyhats i Washington.

Før jeg presenterer den, la oss starte med litt statistikk. Dette er fakta: Tall fra levekårsundersøkelsen om helse i 2008 viser at nærmere 5 prosent i alderen 18-65 år, 7 prosent kvinner og 3 prosent menn, har fått utført en kosmetisk operasjon som de har betalt for selv. I det siste har det også vært en stor diskusjon om unge kvinner som velger å foreta kosmetisk kirurgi av kjønnslepper.

I grell kontrast har vi denne statistikken fra UNICEF, som viser at 125 millioner jenter og kvinner er omskjært eller kjønnslemlestet.

Jeg har tidligere skrevet om et forskningsprosjekt om fødselskomplikasjoner for omskjærte kvinner. I kommentarfeltet kom følgende utfordring fra sambygding Silje Husemoen:

Jeg har tenkt på dette med omskjæring av kvinner i det siste på grunn av den nye trenden (??!) med å bedrive plastisk kirurgi på indre kjønnslepper. Det heter seg at 1 av 8 unge kvinner, helt ned til 13 års alder, ønsker å bli skåret i, fordi de har en forestilling om at de ikke er pene nok. Selv om avtanden mellom det som kalles klitoridektomi og «skjønnhetsjusteringer» kan synes stor, er berøringspunktene slående. Begge deler handler om stygge inngrep og er uttrykk for et behov for kontroll av kvinnekroppen. Omskjæring av jenter ble forbudt ved lov i Norge på 90-tallet. Jeg skulle gjerne sett en litt stygg synliggjøring av denne utviklingen. Tar du oppdraget Kathrine?

Ai.
Dette var ikke småtteri å spørre en strikkende statistiker om. Personlig blir jeg rasende både av en tradisjon som sier at jenters kjønn skal skjæres i strykker mot deres vilje, OG av et kvinnesyn så basert på forkvaklede skjønnhetsidealer at unge kvinner frivillig lar seg skjære i seg fordi de ikke føler seg pene nok. Utfordringen var ikke vanskelig å ta imot.

Strikkedesignet var en ting. Faktakunnskap nok til et blogginnlegg var en annen sak. Her trengte jeg hjelp av en proff.

På kontoret hos Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse vridde jeg derfor kontorstolen 90 grader, for ved siden av meg sitter kollega Sølvi Taraldsen som både er gynekolog og som har omskjæring som sitt forskningsfelt. Dette måtte vi gjøre sammen! Dessuten sendte jeg utfordringen i retur til Silje. Silje skriver dikt, og hvis dette temaet kan strikkes, kan det også diktes om.

Mens jeg designet min egen Pussyhat og Silje skrev dikt, skrev Sølvi om lov og rett.


Sølvi skriver:
Det som før var en egen lov om forbud mot kjønnslemlestelse er nå blitt en bestemmelse i straffeloven,  § 284. Lovteksten er slik:

Med fengsel inntil 6 år straffes den som utfører et inngrep i en kvinnes kjønnsorgan som skader kjønnsorganet eller påfører det varige forandringer. Rekonstruksjon av kjønnslemlestelse straffes på samme måte.
Samtykke fritar ikke for straff.

Så  – betyr det at såkalt intimkirurgi er forbudt? Det er jo ikke tvil om at  å operere vekk deler av kjønnsleppene er varige forandringer i en kvinnes kjønnsorgan.

Men hensikten med denne  loven var å forby rituell kjønnslemlestelse, og det går klart frem av forarbeidene til loven – det var ikke å gi underlivet en annen lovregulering enn resten av kroppen med hensyn til kosmetisk kirurgi.  Så kosmetisk kirurgi omfattes ikke av forbudet  i følge helsemyndighetene.

Burde det vært forbudt? I noen land er det det. Jeg  misliker sterkt at plastikkirurgene  opererer helt normale underliv. Men skal det være forbudt å tilby dette til voksne kvinner må det ikke være fordi kjønnslemlestelse er forbudt. Det avsporer kosmetisk kirurgi-debatten, og det dekker til hvor grunnleggende forskjellige fenomen dette er – selv om begge deler er inngrep i en kvinnes kjønnsorgan, og selv om noen omskårede kvinner kan synes at det er penest slik de ser ut.

Omskjæring er menneskerettighetsbrudd og et overgrep mot barn. Det gjøres på mindreårige jenter, ofte under fem år. Klitoris fjernes som regel, helt eller delvis. Kjønnsleppene fjernes ofte helt eller delvis, og i noen land sys de sammen slik at skjedeåpningen nesten lukkes, eller de vokser sammen.

Omskjæring kan gi betydelige helseplager – som underlivsinfeksjoner, vannlatingsproblemer, smerter, dårligere seksuell funksjon og vanskelige fødsler, for å nevne noe.

Så når en plastikkirurg fjerner deler av de små kjønnsleppene hos en myndig ung kvinne som synes de er for store, så stopper likheten der.  En kopling sporer av en viktig debatt om kosmetisk kirurgi på sine egne premisser. Men den debatten bør vi ta oss tid til.


Mitt bidrag ble å designe en lue med blomst og lue med dusk. Ingen av dem er så pusete som de originale rosa luene. Noen synes de er makabre. Andre synes de er vakre. Kanskje er de begge deler. Virkeligheten er uansett mer absurd enn noen strikkelue kan illustrere.

Lua kan selvsagt pyntes med andre ting enn metaforiske hekleprodukter for kvinnens blomst, men på den annen side: Ingen vil jo vite hva lua symboliserer før dere forklarer det.

Grå luer får rosa blomster, brune luer får dusk i passende farger.

Silje skrev to dikt. Les Labiolabiale salmekor her, og Du som besitter her.

Om vi fortsatt har grunn til å markere 8. mars for å sette fokus på kvinners rettigheter over hele verden? Det får du vurdere selv. Silje og jeg velger å ta på oss luene og gratulere med dagen!

Foto: Joakim Bøhlerengen

6 kommentarer til «Feministisk lue»

    1. Tusen takk, Lisbeth! Ja, vi har fortsatt grunner til å markere, mener jeg. Ha en fin kvinnedagskveld!

  1. Jeg mener at legene som utfører plastisk kirurgi på fullt friske mennesker, der formålet ikke er helsefremmende, men tvert imot helsenedsettende, bryter de etiske reglene for leger. De har et kjempestort ansvar for holdningsbygging i forhold til utseendepresset i samfunnet. Og når de er villige til å gå så langt som til å operere bort indre kjønnslepper, som er en del av seksuell nytelse for kvinner (helse), av utseendemessige hensyn (Noe som jeg antar er påvirkning av pornoindustrien), da mener jeg de bør miste sin legelisens. Det kan ikke kalles behandling utfra vitenskapelige undersøkelser eller tilstrekkelig medisinsk erfaring, det er kvakksalveri. Se utdrag av etiske regler for leger:

    I. Alminnelige bestemmelser

    § 1
    En lege skal verne menneskets helse. Legen skal helbrede, lindre og trøste. Legen skal hjelpe syke til å gjenvinne sin helse og friske til å bevare den.
    § 7
    En lege må ikke utnytte en pasient hverken seksuelt, økonomisk, religiøst eller på annen måte. En pasients samtykke fritar ikke legen for ansvar
    § 9
    En lege skal ved undersøkelse og behandling kun ta i bruk metoder som forsvarlig legevirksomhet tilsier
    Legen må ikke gjøre bruk av eller anbefale metoder som savner grunnlag i vitenskapelige undersøkelser eller tilstrekkelig medisinsk erfaring. En lege må ikke la seg presse til å bruke medisinske metoder legen finner faglig ukorrekte.

    Vedrørende markedsføring:
    Opplysningene må reflektere medisinsk allment aksepterte og/eller vitenskapelig dokumenterte indikasjonsstillinger og/eller metoder. Opplysningene må ikke inneholde noe som er uriktig eller villedende overfor publikum. Markedsføring som kan skape angst, fordommer eller urealistiske forventninger til helsetjenesten, må ikke forekomme.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *