Påfyll? Kaffe? Kikhostevaksine?

Hvis kaffekoppen er tom eller det er mer enn ti år siden du tok kikhostevaksine, bør du vurdere påfyll.

Ah! Et herlig påskudd til å vise frem de lekre koppene mine. Ytterst: Focustat-koppen og #KNITWORK16-koppen som jeg fikk etter statistrikkeforedrag i en statistikkforskningsgruppe og på en strikkefestival. I midten: Notekaffekoppen fra Berlin, påfylt til randen med heklede kikhostebakterier.

Resten av dette innlegget er skrevet av Tone Fredsvik Gregers, og er basert på innlegget om kikhoste som du kan lese her, og innlegget om hva vaksiner er og hvordan de virker, her.

Kikhostebakterier. Klare til å spraye omgivelsene sine med gift.

Kikhostevaksinen inneholder pertussistoksinet. Toksin betyr gift, og når det skilles ut fra bakterien kan det følge blodstrømmen til (potensielt) alle cellene i kroppen. Toksinet er farlig og må dermed være i en ufarlig form i vaksinen. Toksinet blir derfor inaktivert, enten med kjemikalier eller med sterk varme, før det tilsettes vaksinen.

Et inaktivert toksin kalles et toksoid, og kikhoste-vaksinen hører derfor til en type vaksiner som kalles toksoid-baserte vaksiner. I tillegg til det inaktiverte toksinet inneholder vaksinen også to andre stoffer som kikhostebakterien har i overflaten sin og som gjør at immunsystemet lærer seg å reagere både på det skumle toksinet og på selve bakterien.

Illustrasjonen er «Terrible Toxins» fra serien «Molecule of the Month». https://pdb101.rcsb.org/motm/69

Vaksinen stimulerer immunforsvaret til å lage antistoffer mot toksinet og mot bakterien. Antistoffene vil ikke kunne hindre at vi får bakteriene i oss, men de binder seg til toksinet, og hindrer dermed toksinet i å gjøre skade. Dessuten vil antistoffene mot bakterien hindre bakterien i å formere seg eller trenge inn i andre celler (mer om det her). Dermed er vi beskyttet mot konsekvensene av infeksjonen.

Toksoid-baserte vaksiner regnes som helt trygge. Siden det kun benyttes toksoid i vaksinen (og ikke hel bakterie), vil ikke vaksinen kunne spre sykdom. Inaktiveringen av toksinet gjøres på en slik måte at det ikke er mulig for toksoidet å gå tilbaketil et aktivt toksin.

Kikhoste-vaksinen gis som kombinasjonsvaksine sammen med vaksine mot difteri og stivkrampe, som begge skyldes bakerier som produserer toksiner. Vaksinene mot kikhoste, stivkrampe og difteri er derfor alle toksoid-baserte vaksiner, og er kjent som trippelvaksinen, eller DTP-vaksinen (D=difteri, T=tetanus/stivkrame, P=pertusisis/kikhoste).

I dagens vaksine er alle de tre toksoidene (difteri, tetanus og kikhoste) koblet til aluminiumsalt som immunvekker (les mer om aluminiumsmengden i vaksiner her). I tillegg fungerer de andre kikhostekomponentene som hjelpestoffer i seg selv, og dermed gir vaksinen en svært god immunrespons mot de tre bakteriene.

Bakteriene dyrkes i et næringsmedium som inneholder salter, laktose og aminosyrer. Rester av dette vil finnes i vaksinen. Den inneholder også ørsmå mengder av formalin som følge av inaktivering av toksinene.

Vaksinen gis tre ganger til spedbarn før de fyller et år; ved tre måneder, fem måneder og 12 måneder. Deretter får de påfyll av vaksinen i 2. klasse på barneskolen (når de er ca. syv år) og i 10. klasse (15–16-årsalderen). Verken vaksine eller gjennomgått sykdom gir livslang beskyttelse. Vaksinen regnes å gi immunitet i ca. ti år, deretter anbefales det å gjenta vaksinen hvert 10. år. Det er dessverre svært få som tar slike boosterdoser i voksen alder.

Boosterdoser av appelsin og ostepop. Jeg oppfordrer alle til å bestille en boosterdose av kikhostevaksine neste gang de skal til fastlegen for hva som helst. Lykke til!

Når notene ikke spiller på lag

Noen noter er nesten like vanskelig å lese som forskningsrapporter.

Disse, for eksempel:

5 b-er på begynnelsen av linja og doble, løse b-er i tillegg burde være unødvendig! Det blir nesten som å si min mors brors fars kone.

I forskningsverdenen finnes det retningslinjer for hvordan forskningen skal presenteres klarest mulig, slik at leseren ikke skal bli forvirret eller villedet.

Alle som jobber med såkalte observasjonelle forskningsprosjekter, altså studier der man bare observerer (uten å gripe inn med noe annet enn eventuelt standard behandling) kan for eksempel bruke en sjekkliste som kalles STROBE for å få gode tips til presentasjonen og for å se om de har fått med alle de nødvendige opplysningene. (Her er den.)

Så kan vi håpe at sjekklista gjør at det forskerne skriver blir mer forståelig enn den komiske forkortelsen til selve sjekklista.

STROBE står nemlig for STrengthening the Reporting of OBservational Studies in Epidemiology. Nesten like vanskelig som min mors brors fars kone. Eller som Sjostakovitsj ville sagt,

Gatekritt og normalfordeling

Stemningsrapport fra blogghverdagen.

Foto: Ingeborg Frey Frøslie

Normalfordelingsskjerfet er ikke ferdig utdypet, og dagen har gått med til å forberede nettopp det. Døtrene og jeg har underholdt både hverandre og forbipasserende naboer, og i kveld nøyer jeg meg med å poste en liten stemningsrapport fra dagens bloggforberedelser.

Foto: Ingeborg Frey Frøslie

Ikke mer kritt igjen…
Nesten ikke mer sol igjen, heller.

Bookmaker

Nettet flommer over av DIY, eller gjør-det-selv-prosjekter. Her er et morsomt et: Bokveske.

Jeg brukte nemlig den fine kristihimmelfartsfridagen på å lage meg en elegant liten selskapsveske, såkalt clutch:

Idéen fant jeg på nettet for flere år siden. Det året sørget jeg for å smette inn på boklageret på loppemarkedet to minutter før stengetid, og sikre jeg meg en kasse med gamle og uinteressante, men pene bøker. (Ja, det er hjerteløst å kalle bøker gamle og uinteressante og deretter skjære dem i stykker for å lage veske av dem, men disse hadde i hvert fall blitt liggende i to dager uten å bli solgt, og mange ville blitt kjørt til resirkulering hvis jeg ikke hadde kjøpt dem som veskemateriale.)

Bokveskene vi så langt har laget her i huset har blitt gitt bort til jul, bursdager og konfirmasjoner, så nå har jeg laget en til meg selv.

Glem veskehund. Nå er det veskehest som gjelder!

Noen lurer kanskje på hva en hest har med dette å gjøre, ut over at den rimer svakt på veske?

Siden dette er en statistrikkeblogg, bruker jeg enhver anledning til å koble håndarbeid med statistikk. Denne gangen ble det via overskriften bookmaker. Som noen av dere allerede vet, er en bookmaker vanligvis noe annet enn en som lager vesker av bøker.

I følge Store norske leksikon, er en bookmaker en profesjonell formidler av veddemål, bl.a. ved hesteveddeløp og i fotball. Bookmakeren kan også selv delta i veddemålene, idet han byr odds, f.eks. 3 mot 1 på en hest. Hvis du da setter penger på den hesten og hesten vinner, får du tre ganger innsatsen tilbake. Bookmakeren bestemmer oddsen ved å ta utgangspunkt i det han tror er sannsynligheten for at hesten skal vinne.

Oddsen er sannsynligheten for at noe skjer, delt på sannsynligheten for at noe ikke skjer. Det kan være om en hest vinner eller om en som røyker får lungekreft.

Litt forenklet kan vi si at oddsen forteller hvor mange ganger noe skjer, i forhold til hvor mange ganger det ikke skjer. Dette er ikke det samme som sannsynlighet, for med sannsynlighet mener vi hvor mange ganger noe skjer i forhold til det totale antallet ganger det kunne ha skjedd. Hvis hesten deltar i 50 løp og vinner 10 av dem, er altså oddsen for hesten 1 mot 4, men sannsynlighen for at hesten vinner er 1/5.

Men nå er vel både oddsen og sannsynligheten stor for at dere som leser dette lurer på hvordan man lager en bokveske. Her er

Oppskrift
Design: Kathrine Frey Frøslie for Statistrikk. 

Du trenger:
En uinteressant, men pen bok, ca 16 cm x 21 cm (ikke for tynn).
Trelim (det er sterkt og blir blankt når det tørker)
En skarp kniv: Tapetkniv, roseskjærekniv, Stanleykniv e.l.
Filt, ca 20 cm x 30 cm (avhenger av størrelsen på boka)
Silkebånd, ca 110 cm (avhenger av størrelsen på boka)
Skarp saks
Tålmodighet

Fremgangsmåte:
Start med å lime sammen ytterkanten av sidene i boka med et solid lag trelim. Dette gjorde jeg med samtlige av loppemarkedbøkene da jeg kjøpte dem. Siden har de stått sammenlimt i hylla, klare til å bli vesker. Dette var lenge før Statistrikk var påtenkt, så det er ingen bilder av det. Limingen illustreres derfor med en annen bok.

Åpne boka på aller første side, klem sidene hardt sammen, og smør et godt lag med trelim utenpå alle de tre sidekantene. Pass på så alle sidene blir dekket, og at limet forsegler kanten mellom sidene og bak-permen:

Klem boka hardt sammen mens du smører på et godt lag med trelim. Trelim blir blankt når det tørker.
Fortsett å klemme, fortsett å lime.
Siste ytterkant: Klem sammen, smør på lim.

Så skal boka legges i press mens den tørker. For at ikke permen skal lime seg fast til resten, anbefaler jeg å legge et vanlig A4-ark mellom før du legger den i press.

Press og la tørke minst et par døgn.

Så er det bare å ta frem kniven:

Skjær gjennom en liten bunke ark av gangen, og løft dem ut.

Det er vanskeligst å få til hjørnene pent. Bruk mest tid og kraft på hjørnene. Det kan være lurt å skifte blad på kniven underveis.

Pass på så du ikke skjærer tvers gjennom permen når du kommer til slutten av boka. Pynt på hjørnene og kantene hvis nødvendig.

Så skal innsiden trekkes med filt (eller et annet pent tøy). Filt- eller tøystykket må være en god del større enn en bokside.

Begynn med å lime filten fast i bunnen: Stryk utover et jevnt lag med lim i bunnen, klem på filten og sørg for å klemme den godt inn i alle hjørnene.

La det tørke. Klipp diagonalt fra hvert ytterhjørne på filten til hvert hjørne nede i bunnen av boka. Brett de fire filtflikene innover, og lim så hver kortside for seg: Stryk på et godt lag lim på innsiden av hullet (der du har skjært), og på toppen/kanten øverst. Klem filten på limsidene. Klipp av den overfødige filten på utsiden av boka, og pynt på hjørnene. Gjør det samme med den andre kortsiden.

OBS: Innsidene av det utskjærte hullet er gjerne litt oppfliset og buler litt på toppen. Det fikser du nå, før limet tørker. Bruk en trebit eller noe annet hardt og rett til å klemme ned kanten dette må du gjøre noen ganger mens limet får satt seg.

Den øverste kortsiden er helt ferdig: Overflødig filt er klippet bort fra ytterkanten og hjørnene, og den bulete innerkanten er presset godt ned samtidig som limet tørket. Den nederste kortsiden er underveis.

Lim så langsidene på samme måte, og klipp til hjørnekantene så det ser pent ut. Hvis det blir gliper, fikser du det med lim og små filtrester. Det samme gjelder de innvendige hjørnene.

Siste steg er silkebåndet, som fungerer som veskelås. Bruk en blyant til å markere midten på boka. Prøv båndet og finn ut hvilken del som skal festes til veska. Stryk lim på både båndet og veska (jeg brukte RX-lim: de grå trekantede flaskene med rød kork, fordi jeg tror det egner seg bedre enn trelim), la det tørke litt, og lim det på.

Voila!

Så: Få på deg hatten, stapp en bunke penger i clutchen og sett hesten i gir!

Statistrikkefest!

-Vi må ha statistrikkefest!

, har jeg sagt ganske lenge nå. Men dagene løper av gårde, og plutselig har bloggen eksistert i et år og to måneder, tusenvis har lest om underlige kombinasjoner av strikking og statistikk, alt uten at det har blitt festet annet enn tråder.

Det gjorde vi noe med i går! Alle som har bidratt til bloggen, enten ved å ta bilder, skrive, bli tatt bilder av eller bli skrevet om, ble invitert på en spontan statistrikkefest, med eller uten strikketøy. Sånn:

Nystekte rundstykker, nykokte egg, lekkert dandert pålegg (takk, Silje!), og musserende eplemost med champagnekork og -lyd.
Teststrikkeren stilte med kake.
Lovehearts, oliven, vestlandslefser, gamle krystallglass, pistasjnøtter, kikhostebakterier og et skjerf jeg har strikket til mannen min etter oppskrift fra «Strikk til mannen» av Tor Tveite. (Tor hadde gått da bildet ble tatt.)
Buketten fra Beates hage matcher pågående statistrikkeprosjekt helt perfekt.

Feelgood om svangerskapsforgiftning

Det høres kanskje ut som en selvmotsigelse?

Annetine Staff med gode hjelpere.

Men når du møtes på Ullevål sykehus kl 07.15 en mandags morgen av verdens blideste professor som feier rundt i hvit frakk og energisk forteller deg om verdens preeklampsidag samtidig som hun blåser ballonger, arrangerer informasjonsstand og organiserer filmopptak på sitt eget kontor fem etasjer unna, føles det sånn.

I Norge går det nesten alltid bra med de gravide damene som får svangerskapsforgiftning, og det er så bra at det også kan kalles feelgood, selv om de ikke føler seg så bra. Det er altså viktig å vite hva som er reelle symptomer og hva som *føles* bra eller dårlig, og denne kunnskapen er det som spres på verdens preeklampsidag.

Hvis du vil vite mer om svangerskapsforgiftning, kan du lese her.

Er gule eller grønne erter størst?

Den nye hekleidéen fra i går er hul og krever derfor litt fyll,

for eksempel erter. Og når man finner både gule og grønne erter på nærbutikken, er lørdagsunderholdningen sikret: Først diskutere minste interessante forskjell i ertestørrelse med backgammonspillere på nærpuben, deretter løpe spent hjem med to pakker erter,  telle opp 100 grønne og 100 gule, ta bilder, veie dem og skrive en ertebloggpost.

Det er lørdagen sin, det! Men resultatet? Se selv:

100 gule erter.
100 grønne erter.

Skuffende likt.

Det eneste som kanskje kan redde dette er om det viser seg at den lille forskjellen er statistisk signifikant. Akkurat da du trodde lørdagskvelden var i ferd med å bli litt kjedelig, sitter du plutselig og har det hyggelig sammen med to gamle kjenninger: z-testen og t-testen. Og sønnen, så klart. Han kom nettopp hjem, så nå er det potetgull på bordet også. Og hekletøy. Ah!

Og den bittelille forskjellen på de gule og de grønne? Statistisk signifikant med høye kneløft (og en z-observatorverdi på minst 2,8). Men altså først og fremst ikke interessant.

For noen ganger er det sånn: det som er statistisk signifikant er rett og slett ikke interessant. Tallene bare *erter* deg.

Jeg erter imidlertid ikke deg når jeg sier at det siste bildet gir et klart hint om hva det nye hekleprosjektet går ut på. Ingen har gjettet riktig ennå, så det er bare å legge hodet i bløt 🙂

Kikhoste-fakta

Gjesteblogginnlegg av Tone Fredsvik Gregers.

Tone er forsker, strikker, hundeeier, doktor og førstelektor i biologi på universitetet, og har skrevet boka Alt du må vite om vaksiner. Les det første gjesteblogginnlegget hennes her.

Kikhoste rammer 4 millioner mennesker på verdensbasis hvert år og forårsaker rundt 300000 dødsfall. Sykdommen skyldes en bakterie som kalles Bordetella Pertussis. Bakterien produserer flere ulike stoffer som kan gjøre oss syke, blant annet et giftig stoff kalt pertussistoksin, derav navnet på bakterien.

Bordetella Pertussis-trengsel. Bilde fra flickr.

Toksin betyr gift og pertussis-toksinet kan binde seg til mange ulike celler i kroppen og forstyrre cellenes funksjon. Bakterien fester seg til flimmerhårene på cellelaget i luftveiene. Her skilles toksinet ut og hemmer flimmerhårene, slik at det dannes betennelse i luftveiene. Bakterien kan spre seg dypere inn i lungene, til alveolene. Bakterien kan også trenge inn i enkelte immunceller og dermed hemme deler av immunresponsen samtidig som den gjemmer seg for immunsystemet.

Foto: Scanpix

Bakterien smitter gjennom dråpesmitte, det vil si ved at man kysser, deler flasker eller sigaretter, spytter, nyser eller hoster på hverandre. Fra smitte til symptomer tar det normalt syv til ti dager, men det kan gå så lenge som tre uker før du blir syk. I denne perioden er man smittsom uten merkbare symptomer. Sykdomsforløpet deles i to perioder. Den første perioden varer en ukes tid og likner en kraftig forkjølelse med feber, rennende nese og hoste.

Deretter følger en lengre periode som kalles anfallsstadiet, der hosteanfall preger pasienten i opptil flere måneder. Hosteanfallene kan vare i flere minutter, det høres omtrent ut som krupp (kiking, derav navnet kikhoste) og kan føre til brekninger, oppkast, ufrivillig vannlating, søvnløshet og av og til ribbeinsbrudd.

For små barn kan kikhoste være svært farlig, fordi de kan slutte å puste i forbindelse med hosteanfallene. Surstoffmangel under anfallene kan i verste fall forårsake hjerneskader.

I Norge i dag er det svært få dødsfall som følge av kikhoste, men det er allikevel en høy forekomst av kikhoste. Hittil i år (pr 10. mai) er det registrert 796 tilfeller av kikhoste i Norge, mot 708 tilfeller på samme tid i fjor (Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) ved Folkehelseinstituttet, www.msis.no).

Dødsfall av kikhoste per million mennesker, basert på data fra WHO i 2012.

Verken gjennomgått sykdom eller vaksine gir livslang immunitet, og boosterdoser, altså påfyll av vaksine i voksen alder, er derfor anbefalt.

Kikhostebakterien har ingen andre verter enn mennesker. Behandling av kikhoste er først og fremst antibiotika, men denne må igangsettes på et tidlig stadium og ikke senere enn noen dager ut i anfallsperioden.

Antibiotika hemmer kun bakterievekst og kan ikke rette opp den skaden toksinet allerede har utrettet i luftveiene. Dessuten er bakterier som eventuelt gjemmer seg i immuncellene beskyttet mot antibiotika, og kan forbli i våre celler lenge etter at vi er blitt friske igjen. Vi kan allikevel smitte andre som ikke er beskyttet mot sykdommen. Det aller beste er å ikke bli smittet av bakterien i utgangspunktet. Da slipper vi både å gjennomgå sykdom og vi unngår å fungere som reservoar for bakterien. Den eneste måten å unngå det på er gjennom vaksinering.

Kikhostevaksineponchoen fra helgens blogginnlegg illustrerer at minst 82% av befolkningen må være vaksinert mot kikhoste for at vi skal unngå epidemier av kikhoste.

I sitt neste gjesteblogginnlegg skriver Tone om selve kikhostevaksinen.

Maja Divjak har laget en animasjon av ødeleggelsene som skjer når man får kikhoste, se her (kommentarene leses på engelsk).