Fakta om vaksiner

Dette er det første i en liten serie med gjesteblogginnlegg av Tone Fredsvik Gregers.

Tone er forsker, strikker, hundeeier, doktor og førstelektor i biologi på universitetet, og har skrevet boka Alt du må vite om vaksiner.

En vaksine er noe som stimulerer immunforsvaret til å beskytte oss mot en sykdomsfremkallende bakterie eller virus. For at vi skal forstå vaksiner og hvordan de er bygget opp må vi forstå sammenhengen mellom vårt immunsystem og de sykdomsfremkallende mikroorganismenes biologi.

Felles for alle sykdomsfremkallende mikroorganismer er at de er utstyrt med noen kjennetegn som gjør det mulig for immunforsvaret å oppdage dem og identifisere de som er farlige. Det er dette som gjør at vi ikke blir syke av alle bakterier og virus rundt oss, for eksempel bakteriene i yoghurten. Når immunforsvaret derimot oppdager bakterier og virus med faresignaler settes det i gang en storstilt jakt på inntrengerne.

Bakterier og virus kan gjøre oss syke på forskjellig vis. Alle virus trenger å komme inn i en celle for å kunne formere seg og lage flere virus, mens bakterier kan formere seg på egenhånd. Mange bakterier har allikevel utviklet evne til å trenge inn i våre celler for å gjøre seg usynlig for immunforsvaret vårt. Et eksempel på dette er bakterien som gir tuberkulose. Andre bakterier har utviklet evnen til å skille ut giftstoffer (kalt toxiner) slik at bakterien i seg selv ikke er farlig, men at det er giftstoffet som gjør oss syke. Kikhostebakterien er for eksempel en slik bakterie. Mange virus har også evne til å manipulere immunforsvaret på en slik måte at de ikke blir oppdaget. Det er et evig kappløp mellom mikroorganismene og vårt immunsystem. Både mikroorganismene OG vi kjemper en evig kamp om å overleve.

Immunforsvaret vårt er fantastisk konstruert, med en rekke ulike celler med like mange ulike funksjoner. Cellene gjenkjenner, spiser, dreper og uskadeliggjør farlige inntrengere på en svært effektiv måte. Varemerket til vårt immunsystem er at det har hukommelse; hvis cellene i immunforsvaret blir aktivert av en farlig inntrenger vil det dannes hukommelsesceller som aktivt husker denne inntrengeren i lang, lang tid.

Immuncellene er opplært til å gjenkjenne bestemte kjennetegn, såkalte markører på de ulike sykdomsfremkallende mikroorganismene, men disse markørene kan være svært forskjellig fra organisme til organisme. Hvis vi skal trene opp immunforsvaret, er det disse forskjellige markørene kroppen din må lære å kjenne igjen. Vaksiner må derfor konstrueres på forskjellige måter, avhengig av mikroorganismens utseende.

Vaksiner inneholder først og fremst viruset eller bakterien du skal vaksineres mot, men denne mikroorganismen er enten svekket eller død. Alternativt kan vaksinen inneholde kun av små biter av mikroorganismen. Felles for alle vaksinene er at de ikke gir noe fare for at man får sykdommen eller at sykdommen spres. Siden mikroorganismen ikke er intakt, trenger immunforsvaret en vekker eller et hjelpestoff. I de norske vaksinene er dette stort sett aluminium. Mengden er svært liten, og er ikke farligere enn å drikke et glass vann eller to. Vaksiner inneholder i tillegg  salt fordi kroppen har en konsentrasjon på 0,9 prosent salt og noen andre stoffer som gjør at vaksinen har riktig pH-verdi på rundt 7,4. Uten salt og rett pH ville cellene rundt injeksjonsstedet bli skadet. Det ville gjøre svært vondt og være lite hensiktsmessig. Vaksiner kan også inneholde svært små mengder med rester etter produksjon. Her snakker vi ofte om aminosyrer og sukkere som stammer fra celledyrkningen, og som vi finner i normal kost med proteiner og karbohydrater.

Vaksinen gis som regel i en muskel eller rett under huden. Dette er for å lettere tiltrekke celler fra det medfødte immunforsvaret slik at immunresponsen kan starte. Hadde vaksinen gått rett i blodet ville den blitt filtrert ut gjennom nyrene relativt raskt.

Foto: NTB/Scanpix.

Ingen av de norske vaksinene inneholder kvikksølv. Denne forbindelsen ble tidligere benyttet i svært små mengder som et konserveringsmiddel for å hinde bakterievekst i flerdoseglass. Alle de norske vaksinene kommer nå i enkeltpakker og konservering er derfor ikke nødvendig. Kvikksølv ble fjernet fra barnevaksinasjonsprogrammet i 1997.

En immuncelle spiser en inntrenger. Photo Source: National Institute of Allergy and Infectious Diseases (NIAID)

Alle de andre fargerike bildene av virus og bakterier i dette innlegget er hentet fra Pixabay. 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *