26 tråder å feste, og ikke potetgull i skapet.

Trådfesting er altså det kjedeligste!

Når man heller ikke har noe knasende å tygge på underveis (bare sjokoladekake fra dagens 11-årsdag), er det enda verre.

Tretten farger, 26 løse tråder og null potetgull.

Det hjelper heller nesten ikke at jeg har den mest overdådige buketten med pioner stående foran meg på bordet. Men bare nesten. For blomster hjelper alltid!

-Hm. 26 tråder, er ikke det det samme som antall kromosomer (par av småtråder) i arvematerialet vårt, begynte jeg plutselig å lure på her jeg fester i vei uten potetgull.

Google kom meg raskt til unnsetning og ga meg først en falsk opptur med en gammel forskningsartikler fra 30-tallet som sa at amerikansk viltvoksende bomull har tretten kromosomer. Lykkelig tanke: Jeg strikker med bomullstråd med like mange farger som antallet kromosomer som bomullsplanten, og like mange småtråder i arvematerialet som jeg må feste!

Bomullsplanter.

Men lykken var kortvarig, for jeg fant ingen andre referanser som bekreftet dette.

Derimot viser det seg at spiselige frosker har 26 kromosomer! Bingo!

At spiselige frosker plutselig havnet i dette innlegget viser bare hvordan tankene og assosiasjone løper løpsk når du gjør noe som er kjedelig nok. Det sies at å kjede seg er sunt for kreativiteten. Enig.

Dessuten blir resultatet av dette strikkeprosjektet veldig fargerikt og fint. Dere som har lest forrige blogginnlegg har antakelig allerede gjettet at det er yndlingsfarger som er temaet. Jeg skal gi en utfyllende beskrivelse når jeg er ferdig å feste.

Festingen er ikke over, det er kake igjen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *