Variasjon og standardavvik:kivvadradnats go nojsairaV

Variasjon gjør at verden aldri blir kjedelig, og at statistikere aldri blir arbeidsledige, skrev jeg tidligere i sommer.

Variasjon i barn.

Siden variasjon er så viktig, finnes det mange måter å beskrive den på. Det har jeg, trebarnsmor og strikkende statistiker, tenkt å vise med barn og garn.

Variasjon i garn.

Før vi kan beskrive variasjon nærmere, må vi velge å fokusere på noe interessant som varierer. Jeg velger svangerskap. Det er mange ting som varierer med svangerskap, og en av dem er svangerskapslengden.

Det er bokstavelig talt barnelærdom at en graviditet varer i 9 måneder. De som jobber med gravide måler det i uker. Jeg har derfor målt og tegnet både unnfangelse, 9 måneder og 40 uker med gatekritt på fortauet utenfor der vi bor:

Uke 0: Unnfangelse. (Mens jeg tegnet dette, skjønte jeg at naboen i det nærmeste huset hadde bursdagsfest. Heldigvis kom verken han eller noen av gjestene ut mens jeg tegnet dette digre hjertet på gata rett utenfor huset hans. Det kunne blitt litt -eh- rart.)
9 måneder, eventuelt 40 uker senere: Fødsel! Legg merke til avstanden fra hjertet langt der borte. Dette tar tid!

Men de færreste føder etter nøyaktig 40 uker. Noen barn skvetter ut etter 38 eller 39 uker. Andre babyer har null hastverk, og venter til mor er overmoden og i 42. uke før de omsider lar seg trykke ut.

Jeg har ikke nyfødte barn å drysse utover fortauet, så jeg har tatt det som rimer mest, nemlig garn. Hvert nøste garn symboliserer nå et lite (nøste)barn.

Her er 31 nyfødte garn, lagt utover for å vise hvor langt svangerskapet var.
Tallene er oppdiktet, men de er basert på det jeg kan om svangerskapslengder, så sånn kan det veldig gjerne se ut i virkeligheten også.

Det er en opphoping av garnefødsler rundt uke 40. Hvis vi teller opp, viser det seg at like mange garn er født før uke 40, som etter uke 40. Det betyr at medianen er 40. Regner vi på det, finner vi at gjennomsnittet også er nøyaktig 40. Da har vi to tall som beskriver det typiske, det vanlige.

Hvordan skal vi beskrive variasjonen? Det enkleste er å oppgi minste og største verdi:
Alle svangerskapene varte mellom 37,1 uker og 41,8 uker. Naturen er altså ikke mer presis enn at det er et slingringsmonn på ca 5 uker.

Disse svangerskapene varte mellom 37,1 uker og 41,8 uker. Vi kaller det «range».

Noen ganger er det mer hensiktsmessig å oppgi variasjonen for de midterste 50%:
De midterste 50% av svangerskapene varte mellom 39,5 og 40,7 uker. 50% av barna er altså født innen litt over en uke. Det er ganske lite variasjon!

Den hvite pila går fra minimum til maksimum. Den lyseblå går fra nedre til øvre kvartil. Vi kaller det «interkvartil range».
Variasjon: Fra minste til største, og de midterste 50%.

Men vi gir oss ikke med det: Her kommer standardavviket!

Overskriften inneholder både variasjon og standardavvik. Den er helt symmetrisk fordi standardavviket er en måte å beskrive variasjon på som er basert på at variasjonen er like stor på hver side av midten. Vi som kjenner standardavviket godt kaller det bare SD.

Størrelsen på SD tilsvarer omtrent avstanden mellom den minste og største målingen, delt på 4 (eller 5 eller 6),

At jeg i garasjen fant 4 planker som var omtrent et SD lange er nærmest et statistisk mirakel.

men det er bare hvis fordelingen er omtrent lik på hver side av gjennomsnittet, og det ikke er noen ekstremt høye eller ekstremt lave verdier. SD gir altså ikke meining å regne ut hvis fordelingen er skjev eller du har ekstremverdier i datasettet ditt. Formelen for SD er sånn:

Men for min magefølelse for statistikk er det mye nyttigere å tenke sånn: 4*SD spenner over nesten alle dataene mine.

Dokumentet Deskriptiv statistikk for kontinuerlige data pdf gir to eksempler med repetisjonsoppgaver om dette temaet og kan fritt brukes av elever, studenter eller lærere. Velbekomme!

Livet kan bare forstås baklengs, men det må leves forlengs.

~Søren Kierkegaard 

Ok! Snurr film!

Kan man strikke stortingsvalget?

Noen strikker Mariusgenser, og noen strikker Nancykofte. Jeg strikker Stortingsvalget. Så ja, det kan man! 

På søndag får jeg besøk av Kristoffer. Kristoffer er ikke bare en god venn, han er også en av statistikerne bak nettstedet 169.no som gir oss dagsferske prognoser for stortingsvalget.

Valgresultatet i følge 169.no sin prognose 24.08.2017.

Dette er jo perfekt å strikke! Fordi jeg nettopp har strikket et søylediagram (se her), kliner jeg til med et kakediagram for forandringens fryd.

Og siden dette handler om hvem som skal sitte på Stortinget, det jo bli et sitteunderlag! Kanskje får jeg til og med overtalt en politiker til å sitte på det? (Det er bare å melde seg!)

Mens Kristoffer, Anders og Clara-Cecilie kjører analysene sine for å spå fremtiden, velger jeg å strikke fortiden, altså forrige stortingsvalg, det med den blå-blå regjeringen. Prosjektet starter derfor med blå-blått garn:

Legg merke til den brune oppleggskanten. Det er en ny teknikk jeg har lært som skal gjøre sammensyingen penere. Den brune tråden fjernes til slutt og blir ikke synlig i det blå.

Som dere vet, er det ikke lenge til valget, og jeg strikker på spreng overalt.

Sofastrikking, men ikke sofavelger.
På Blindern mens STK1000-studentene mine jobber hardt med å installere R.
På Rikshospitalet, mens en kollega holdt et superspennende foredrag om nedfrysing av eggstokkvev.
Før STK1000-forelesning i Sophus Lies auditorium.
På kjøkkenet, i stedet for å rydde etter middagen.

Dere kunne gjerne strikke sammen med meg denne gangen også, men jeg er ikke helt trygg på resultatet, så det er kanskje best å vente litt. (Hvis noen allikevel gjerne vil, har jeg ikke noe imot å dele, så lenge dere vet at det er på eget ansvar :-). I så fall legger dere opp 72 masker med finull på pinne 4,0 og spør om videre instrukser.)

Og til dere som synes det er litt pes å stå i kø: Forhåndsstem da, vel! Jeg har stemt ferdig og kan bruke all ledig tid frem til 11. september på å strikke og følge med på 169.no.

Godt (forhånds)valg! 

Røsslyng

Farger er viktige for meg, og jeg leter alltid etter det perfekte røsslyngfargede garnet.

Dessuten skryter jeg på meg god fargehukommelse både titt og ofte, og det er noe som opplagt ikke kan testes før fargene sammenlignes.

Det er lenge siden jeg startet på dette lynglilla prosjektet, men ikke lenger enn at lyngen forlengst var avblomstret. Dermed kunne jeg ikke være helt sikker på om jeg hadde lykkes før røsslyngen begynte å blomstre på nytt. Hah! Se på dette!! #triumf #fargegoals Hva synes dere?

Temaet er forresten en litt aggressiv sesonginfluensa, men jeg er absolutt ikke ferdig ennå, så jeg vil ikke røpe mer enn fargen, og at det er mykt og stort og til å kle på seg.

Jeg klarte bare ikke å vente med å dele denne fargetriumfen!

Fødselsstatistikk-babyteppe: Desember

Ventetiden er over! Siste del av babyteppe-oppskriften fra de siste to ukenes samstrikkingsprosjekt offentliggjøres i dag. 

Gå til oppskrift.

Adventsfargen er fiolett. Og så kommer den røde jula. Endelig!

Bare 4170 kvinner fødte i desember 2015, og de 4251 desemberbarna er derfor litt sjeldnere enn alle de andre 2015-barna. For å vise dette strikker vi til  en søyle som er 83 (85) masker høy, og avslutter med tre grå riller.

Jeg ble ferdig med strikkingen på Gardermoen på vei til Midtnorsk strikkefestival like før helga:

Da trådene var festet, var jeg så fornøyd at jeg syntes teppet fortjente en liten picot-kant. Voila!

Her er de alle tre, teppene for 1969-1973, 2010-2014 og 2015:

Tusen takk for entusiastiske hilsener underveis. Nå håper jeg å se mange fine teppebilder på Facebook-sida til Statistrikk 🙂

Til dere som har ønsket dere andre år enn dem jeg har strikket, har jeg laget en fin tabell som viser alle fødselsteppene dere kan strikke av Medisinsk fødselsregisters deilige database. Her er M a s k e t a l l . Dere som vil strikke 1968 eller 1969 legger kanskje merke til at tallene er i fete typer disse to årene? Det er fordi det ble født så mange barn at det ikke er nok å legge opp 125 masker. Til disse teppene må dere derfor legge opp 130 masker. Resten av oppskriften justeres enkelt på bakgrunn av den oppskriften dere finner her.

Lykke til med tepper og fødsler og barn og barnebarn og hele greia!

Fødselsstatistikk på første statistikkforelesning på Blindern i går.
En ikke fullt så vellykket selfie (med søppeldunk) som viser at man godt kan bruke det som sitteunderlag også. (I mangel av baby, liksom.)
De unge tar ledelsen. Foto: Lene M Linnerud
Foto: Lene M Linnerud

Fødselsstatistikk-babyteppe: November

Vi har kommet til tolvte dag i samstrikkingen, og nærmer oss oppløpssida!

Foto: Lene M Linnerud

De 4262 kvinnene som til sammen fødte 4314 barn i november 2015 kan glede seg over glade barnebursdager i november i mange år fremover. Utendørsbursdager med løping opp og ned bakker, for eksempel.

Jeg er ikke så glad i ute-november på Østlandet, jeg. Det er mørkt, surt og trist, og innimellom ligger tåka som en tung dyne over hele tilværelsen. Beklager, søte novemberbarn, men dette ble novemberfargen:

Men når det er surt ute, kan man i stedet ha det hyggelig inne. Og inne-november på Østlandet, det er noe helt annet! Det er konserter og utstillinger, man kan drikke kakao med krem på Bristol, strikke foran TV-en, eller så klart gå på kule foredrag. Både Realfagsbiblioteket og Litteraturhuset har flust av attraktive arrangementer. Følg dem på Facebook eller bare møt opp og la deg begeistre.

#vaksinebegeistring i Litteraturhuset når ny forskning fra KG Jebsen-senteret presenteres

Vi møtte for eksempel opp på åpent seminar om det nyeste innen vaksineforskning og kreftbehandling på Litteraturhuset i går, og ikke bare ble vi både opplyst og begeistret, jeg fikk også strikket ferdig november.

Det er ikke lenge siden kolleger fra Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse deltok på et lignende arrangement her, til fullt hus og stormende jubel. Den gangen forklarte Katrine Owe hvordan hun hadde brukt tallene vi strikker til å forske på hvordan fysisk aktivitet før og under svangerskapet påvirker svangerskapslengde, fødselsvekt og keisersnittsrisiko. Dette har hun også skrevet et utmerket blogginnlegg om på kvinnehelsebloggen på forskning.no.

Også andre av kollegene mine har brukt MFR-data i forskningen sin og presentert den på en fin og forståelig måte på forskning.no: Marte Myhre Reigstad har brukt MFR-data for å se på kreftrisiko i forbindelse med prøverørsbefruktning. (Her og her.) Linn Marie Sørbye har undersøkt risikoen for svangerskapsdiabetes når mor endrer vekt fra første til andre svangerskap. (Her.)

Jeg har kolleger har brukt MFR til å identifisere mødredødsfall slik at man kan finne ut om det er noen fellestrekk ved dem, og til å studere fødselsvekt, bruk av keisersnitt og fødselsrelaterte dødsfall hos innvandrere. MFR har vært viktig når vi har forsket på bekkenløsning, fødselsangst, betydningen av foreldrenes alder, og hvordan vi skal håndtere omskåerede kvinner for å sikre et godt fødselsresultat. Blant annet.

MFR-jubel. Foto: Lene M Linnerud

M e d i s i n s k   f ø d s e l s r e g i s t e r, folkens! Helt konge! Gull verdt for forskerne, og en fornøyelse å strikke!

Gå til oppskrift.

Fødselsstatistikk-babyteppe: Oktober

Vi har kommet til ellevte dag i samstrikkingsprosjektet. 

På vei ned fra Svarthaugen en strålende oktoberdag i uke 42: -Det treet trenger en kos!
Høstferie med entusiastiske barn er fantastisk.

Dagens etter trekosingen bedrev vi utendørs popcornpopping (anbefales), og nå har jeg oversatt høstferiestemningen til garnsk på følgende måte:

Om teppedesign

Etter hvert som jeg har strikket dette teppet har jeg slått meg mer og mer løs med farge- og garnblandingen i stripene. Høstfargeblandingen tok helt av (prøv selv, det er kjempegøy!), og jeg sitter igjen med ikke mindre enn 32 tråder som må festes bare for oktober.

Men det er ikke bare fargene som har modnet. Måten teppet er konstruert på har gjennomgått enda større forandringer siden det første teppet i fjor.

I versjon 1.0 strikket jeg bare søylene først. Hvis neste søyle var kortere enn den jeg akkurat hadde strikket, satte jeg de ekstra maskene på tråd. Og når neste søyle var lengre, la jeg opp flere masker.

(Bildekvaliteten var vel heller ikke noe å rope hurra for…)
Så strikket jeg det grå partiet til slutt, med mye fikling, opp-plukking av masker etc. (Ikke rart jeg ikke klarte å skrive ned oppskriften.)

I neste teppe (versjon 2.0) var jeg lurere. Da strikket jeg toppen av teppet underveis (som i samstrikkprosjektet). Men i motsetning til nå hvor vi strikker bunnfargen i vrangstrikk fra vrangsiden, ble forrige versjon strikket fra rettsiden, med ny tråd for hver søyle. Dermed ble det mye flytting av masker frem og tilbake for å få det til å stemme, mange tråder å feste, og heller ikke særlig lett å skrive ned oppskriften.

Nå som vi strikker søylene fra den ene siden og bunnfargen fra den andre siden, går det nærmest smertefritt. Selv om jeg gruer meg litt til å feste alle trådene (alltid!), gleder jeg meg også til å bli ferdig med teppet, så jeg kan få gitt det til de vordende foreldrene.

Nå er det altså bare to måneder igjen av statistrikken, to uker til termin, og to dager igjen av samstrikkingen.

Gå til oppskrift.

Fødselsstatistikk-babyteppe: September

Det er tiende dag i samstrikkingsprosjektet,

og i september er det rognebæra som bestemmer fargen. Dessuten uttaler Petter Kristensen seg om min påstand om barnehageplanlegging og romantikkens død fra i går (les her).

Petter har gått grundigere til verks enn meg, og ikke bare sett på antall fødsler, men på når kvinnene ble gravide. Han har også tatt hensyn til hvor mange dager det er i hver måned. Hans tall er derfor litt annerledes enn mine. Dessuten har han sett på alle årene, ikke bare de to 5års-periodene jeg valgte ut. Hvordan påvirker alt dette Petters konklusjon?

Men først: Bring on the berries!

Over til Petter:

Hvorfor er det sesongvariasjoner i fødselstallet? Søker du i Google på «seasonality of births» får du omtrent 140 000 tilslag. Temaet har hatt interesse over hele verden i flere hundre år fordi det vekker nysgjerrighet og ikke er så lett å forklare. Er det sola eller menneskenes egen biologi eller atferd som gir årstidsvariasjoner? Og hvilke mekanismer virker inn; er det D-vitaminnivåer, eller er det høy temperatur som tar knekken på sædcellenes funksjon, eller kanskje vi har en liten rest av brunst igjen som slår til i bestemte årstider?

Månedlige fødselstall for årene 1969-1973 (til venstre), og 2010-2014 (til høyre). 41 år skiller de to søylediagrammer. Foto: Lene M Linnerud

De to søylediagrammene i Statistrikkbloggen gir ikke svar på disse spørsmålene, men indikerer klart at det har vært store endringer i Norge i løpet av de siste 50 årene. Hvorfor har fødselstallet endret seg fra en markant vårtopp og en mindre høsttopp til én lengre topp om sommeren?

Søylene i strikken er basert på Medisinsk fødselsregisters fødselsstatistikk som er fritt tilgjengelig og et godt utgangspunkt for videre spekulasjon. Det er nærliggende å se på sesongvariasjonene ni måneder før fødsel, på antatt tid for befruktning. Dette har da også blitt gjort av mange både i Norge og i andre land. Den enkle forklaringen blir da at før lagde hun og han barn i sommerferien og i juleferien. Nå er det mer planlegging for å få fødselen om sommeren. Og det må jo være for å sikre barnehageplass i tide, eller hva?

Foto: Lene M Linnerud

Medisinsk fødselsregister inneholder blant annet data på antatt svangerskapsvarighet. Det gir enda bedre muligheter for detaljerte analyser som kan gi svar på om sesongvariasjonen er lik for gifte og ugifte, varierer etter utdanningsnivå, og mye mer. Men dette kan også brukes til mer enn demografisk dyneløfting. Det har også gitt bedre muligheter til å undersøke om det er felles sesongmønstre for fødselstall og andre utfall;: svangerskapsvarighet, fødselsvekt, evnenivå, risiko for ADHD og skolemodenhet for å nevne noen.

Fødselstoppen om sommeren angår ikke bare det enkelte foreldreparet, men innebærer også store logistiske problemer for fødeavdelingene. Dersom toppen forklares av rett til barnehageopptak kunne en løsning være å endre Barnehageloven. Antageligvis er det ikke så enkelt. Halvor Aarnes og Tom Andersen har vist at sesongendringen til en sommertopp startet allerede rundt millenniumskiftet og var etablert allerede før Barnehageloven trådte i kraft i 2006. (Les hele artikkelen til Aarnes og Andersen her.)

Jeg skal ikke eksponere noen for mine manglende strikkeferdigheter, men har prøvd en annen vri. Jeg har analysert data i Medisinsk fødselsregister på sesongvariasjoner i unnfangelser for fødte 1967-1976 og i et utvalg av deres barn:

Kathrine kommenterer: Disse kurvene viser bare toppen av de søylediagrammene jeg har strikket, og i stedet for fødsler har Petter undersøkt når kvinnene blir gravide. I stedet for søyler har Petter trukket linjer fra søyletopp til søyletopp. Han har også valgt å presentere litt andre år enn det jeg har strikket. Selv om den røde og den svarte tråden ikke ligger helt oppå hverandre, følger de hverandre ganske godt.

Vi kan se at kurvene ikke er dramatisk ulike. Men noen interessante forskjeller er det. En høyere rød linje i september-desember viser overvekt av befruktninger om høsten for den yngste generasjonen, akkurat som vi ville vente med en sommer-boom i fødselstallet. Ser vi derimot på månedene hvor befruktningstallene er lavere for den yngste generasjonen, gjelder det i første rekke juni, juli og august.

En annen figur jeg har laget bruker farger som viser årstidsvariasjonen for fødsler registrert i Statistisk sentralbyrå hvert år fra 1966. Figuren under tilsvarer figur 4 i artikkelen til Aarnes og Andersen, men er oppdatert til 2016. Denne figuren viser endringene i fødselsmåned gjennom 51 år. I forrige århundre var det et klart mønster med mange fødsler på høsten og spesielt på våren (rosa og rødt i figuren). Dette mønsteret avtok etter hvert mot milleniumskiftet og er i de seneste årene erstattet av en bredere fødselstopp i sommermånedene.

Resultatet av endringen kan man se i Kathrines tepper:

Teppediagrammer fra 1969-1973 (til venstre) og teppe fra 2010-2014 (til høyre). Foto: Lene M Linnerud

Den viktigste forklaringen på driften i retning mot sommerfødsler i de senere årene ser derfor ut til være at befruktningsskiftet har gått fra sommer til høst. Dette passer med at den store endringen i fødselstallene har gått fra vår til sommer, som vi kan lese om i Aarnes’ og Andersens artikkel.

Og dette passer slett ikke med teorien om at sesongendringene i fødselstall kommer av at foreldre ønsker å fremskynde fødselen for å sikre opptak i barnehagen.

Det passer heller ikke med Kathrines tabloide påstand fra i går. De siste årene har kanskje flere i større grad grepet muligheten til å planlegge fødselstidspunkt, men ingenting tyder på at politiske vedtak om barnehagedekning har tatt livet av romantikken.

Gå til oppskrift.

Fødselsstatistikk-babyteppe: August

Det er niende dag i samstrikkingsprosjektet, og det er min måned. 

Jeg elsker sterke farger, og i sin senblomstrende og frodige prakt byr bursdagsmåneden min på mye av denslags. Ringblomst- og blomkarse-oransje er viktig, men sterk rosa er enda viktigere.

Om romantikk og fødselsstatistikk

Jeg er født 27. august 1971, og det er lenge siden jeg regnet meg frem til at pappas juleperm fra militæret var en viktig begivenhet for mitt liv. Tilsvarende kan de 5397 augustbarna (og deres 5324 mødre) i 2015 etter hvert regne seg tilbake til sånn cirka adventstiden.

Da jeg i fjor strikket mitt første fødselsstatistikkteppe, tok jeg utgangspunkt i fødselstallene for årene 2010-2014 (som var de siste 5 årene som var tilgjengelig hos MFR da), og strikket gjennomsnittlig antall fødsler per måned for disse årene. Det ser sånn ut:

Fjortenåringen identifiserte raskt juli som toppmåneden og regnet seg tilbake: – 1-2-3-…-7-8-9. …OKTOBER?! Hva er det som er så gøy i oktober at folk lager barn?!
Statistikermoren: -Neida, det er omvendt! Folk planlegger, for de vil ha barnehageplass, og fristen er første september. 

Fjortenåringen var fornøyd med denne teorien, men andre jeg presenterte teppet og forklaringen for lot seg ikke så lett overbevise. Dermed var det bare å ta strikkepinnene fatt igjen. I det neste teppet strikket jeg de fem årene 1969-1973, altså årene rundt da jeg ble født. På den tiden var det verken snakk om pappapermisjon eller barnehageplass. Og sannelig:

I mars og april, ni måneder etter sommeren, kommer fødselsbølgen. Har du sett! Om dette ikke beviser at jeg har rett, så støtter i hvert fall teppene mitt syn. Oppsummeringen blir fin:

I gamle dager fikk folk barn ni måneder etter at de hadde hatt sex, men nå har folk sex ni måneder før de har tenkt å få barn.

Hadde jeg vært en tabloidavis, ville jeg sagt
ROMANTIKKEN ER DØD. Strikk teppene som beviser det. 

Men som vanlig i forskningverdenen er det visst ikke så enkelt som tabloidoverskriftene vil ha det til allikevel. Da er det flaks å jobbe sammen med hyggelige forskere, for i morgen kan du lese forsker Petter Kristensens betraktninger om endringene i fødselstallene. Kommer han frem til samme konklusjon som meg?

41 år skiller meg og Vegard, og 41 år skiller statistikken i teppene under oss.

Gå til oppskrift.

 

Fødselsstatistikk-babyteppe: Juli

Det er åttende dag i samstrikkingsprosjektet, og vi har kommet til årets mest populære fødemåned: Juli! 

Fargevalg: 

Juli 2015: 181 kvinner forløses hver dag. Det er like travelt på fødestuene som på badestrendene når 5722 barn kommer til verden midt i fellesferien. (Jeg har dessverre ikke statistikk for hvor mange av de 5611 kvinnene som så sitt snitt til å kombinere julis mest populære aktiviteter (bading og fødsel) med vannfødsel.)

I juli bader gjengen min helst på varmere steder hvor vannet er blått og turkis, med eller uten glitter:

Jeg synes derfor juli kler litt Syden-bling, så en effekt-tråd i sølv blir strikket inn i juli-søyla:

Det forrige bildet er tatt i Kisite-Mpunguti Marine National Park, like ved grensen til Tanzania. Grunnen til at jeg valgte akkurat dette bildet er ikke bare fargene, men også kollega Ingvil Krarup Sørbyes fortelling om fødselen til et fødselsregister:

Ingvil Krarup Sørbye er gynekolog og forsker. Her på en av fødestuene på Rikshospitalet, hvor det har vært en travel sommer.

Fødselsregistrering i Tanzania

I Norge er registrering av fødsler selvsagt. Det er ikke tilfelle i mange andre land. Hvorfor trenger man egentlig å registrere en fødsel? Rent bortsett fra at det er fint at den nye borgeren får en fødselsattest, hva kan vi ellers bruke dataene til?

Det som telles, det finnes
Kathrine har lært meg at det som ikke telles, det finnes ikke. Og nettopp sånn er det med fødsler og fødselskomplikasjoner. Hvis vi som fødselsleger ikke registrerer hvor mange som føder og hvordan det går med mor og den nyfødte vet vi ikke hva vi gjør. Og heller ikke hvilke utfordringer vi har og hvor gode vi er til å møte dem. Paradokset er at det er i fattige land at registreringen er dårligst – der hvor en har færrest ressurser.

Fra Bergen til Kilimanjaro
Norsk medisinsk fødselsregister og Universitetet i Bergen startet i 1999 et samarbeid med et sykehus i Nord-Tanzania.  Formålet var å starte et fødselsregister à la det vi har i Norge. Kilimanjaro Christian Medical University College (KCMC) var sykehuset som tok utfordringen og fra og med  år 2000 har man registrert alle fødsler og fødselskomplikasjoner ved sykehuset i en database.

Kilimanjaro Christian Medical University College (KCMC). Foto fra https://www.electives.net/hospital/3976/preview
Kilimanjaro Christian Medical University College (KCMC). Foto fra https://sites.globalhealth.duke.edu/kcmcdukemepi/photo-gallery/

Jeg besøkte KCMC i 2007 da jeg ønsket å undersøke økningen i  keisersnitt som har skjedd i mange land de siste tiårene.  Vi fant at det hadde skjedd en stor økning i andelen kvinner som fødte ved keisersnitt mellom 2000 og 2007 ved KCMC. Hovedgrunnen var at mange kvinner med tidligere keisersnitt automatisk fikk et nytt keisersnitt neste gang uten å få tilbud om en «prøvefødsel». I tillegg hadde man nesten sluttet med sugekopp- eller tangforløsning.

Resultatene var nyttige i vurderingen av fødselsomsorgen som ytes i Kilimanjaro. Men kan man egentlig bruke resultater fra ett sykehus til å si noe om befolkningen i Nord-Tanzania generelt?

Alle er med
Det som er unikt ved vårt norske fødselsregister er at alle er med. Det vil si at vi får data fra hele landet, både fra de minste sykehusene, fødestuene og hjemmefødslene, og fra de store universitetssykehusene. Samtlige fødende kvinner er dermed med i statistikken: Fattige og rike, røykere og treningsnarkomane, SV-ere og FrP-ere. Dette kalles befolkningsbaserte data, og vi sier at utvalget er uten skjevhet fordi alle fødslene telles med og alle fødslene teller like mye.

I  registre basert på enkeltsykehus telles derimot ikke alle. Hvis det for eksempel koster penger å føde på et sykehus, vil bare de rikeste ha råd. De fattige finner alternative fødesteder eller føder rett og slett hjemme. De rikeste er kanskje de som har færrest komplikasjoner for mor og barn fordi de i utgangspunktet har best levestandard og helsetilbud. Teller vi bare dem, vil statistikken gi et skjevt bilde av virkeligheten og gjøre det vanskelig å bruke den til forskning.

Mange gode krefter jobber nå systematisk for å sikre at fødselsregistrering blir befolkningsbasert også i ressurssvake land. Det er på tide.

Oppskriften oppdateres fortløpende, og du finner hele her.

Fødselsstatistikk-babyteppe: Juni

Det er sjuende dag i samstrikkingsprosjektet, men vi verken hviler eller sover bort sumarnatta. I stedet strikker vi juni.  

Oppskriften oppdateres fortløpende, og du finner hele her.

Fargevalg: 

Skoleferiens letthet, blå himmel, blomster og blader. Det måtte bli pastellfarger.

Tallene

Juni har bare 30 dager, men i 2015 bød den allikevel på 5371 fødsler og 5459 barn. Det betyr 179 barn per dag. I 2015 var det bare juli som overgikk juni, både i totalantall og antall per dag. Sånne tall gjør det travelt på fødeavdelingene om sommeren. (Heller ikke jordmødrene sover bort sumarnatta.) Det gir også lange pastellfargede søyler i strikketøyet – nesten like lange som sumarnettene er ljose.

Vi skal ikkje sova bort sumarnatta,
ho er for ljos til det.
Då skal vi vandra isaman ute,
under dei lauvtunge tre.

~Lygre/Tveitt

Gå til oppskrift.