Statistrikketreff i Trondheim

Jeg har arrangert statistrikketreff på alle mine hjemtrakter: Nesodden, Oslo og Kristiansund.

For litt siden ble det også statistrikketreff i en by jeg nesten ikke har vært i. Gøy! For etter paneldiskusjonen om politisk strikkeaktivisme på Ugress (her) bar det rett opp på Vitenskapsmuseet i Trondheim.

Treffet ble arrangert av min smarte og entusiastiske statistiker- og strikkekollega Mette Langaas. (Dere som har Mette som foreleser i Trondheim: Vit hvor heldige dere er!) Dette var noe vi kom på at vi skulle gjøre da vi var på strikkefestival i Orkanger i august, men det er en annen historie (og et annet blogginnlegg).

Strikkefestival-statistiker-selfie i Orkanger

Mens jeg pyntet lokalet bak den samiske utstillingen i Vitenskapsmuseet dro Mette på butikken for å kjøpe brus og kake. Tusen takk til alle som valgte å bruke en lørdag ettermiddag på strikking og statistikk, dere er herlige!

Appelsinsitteunderlag. Foto: Mette Langaas

Oppskrift på feministisk Snøhvitlue

Brødrene Grimms eventyr om Snøhvit starter slik: 

«Det var midt på vinteren, og snøfnuggene falt som fjær fra himmelen. En dronning satt ved vinduet, som hadde en ramme av svart ibenholt, og sydde. Og mens hun sydde og så drømmende ut på snøen, stakk hun seg i fingeren med nålen. Tre dråper blod falt på snøen, og det røde mot den hvite snøen var så vakkert at hun tenkte: Tenk om jeg kunne få et barn med hud så hvit som snø, lepper så røde som blod og hår så svart som ibenholt.»

Feministisk er ikke akkurat det første adjektivet jeg ville valgt om en tekst der en kvinne sitter med sine kvinnesysler og drømmer om et vakkert utseende pikebarn. Men hvit som snø og rød som blod, det er jo denne lua. Og jeg kaller den feministisk av helt andre grunner enn fargene!

Lua ble påbegynt på vei til Ugressfestival i Trondheim for to uker siden. Dere som så hageblogginnlegget mitt i februar (her) tenker antakelig at det høres ut som en riktig festival for meg. Men Ugress er altså en litteraturfestival. Og den ble jeg invitert til på grunn av disse feministiske luene:

De opprinnelige luene hadde altså andre farger enn snøhvitlua, og rosene var uten duggdråper. Historien bak luedesignet er ganske grell, og her kan du lese den. Siden luene var grunnen til invitasjonen til Ugress, var det helt naturlig å strikke en trondheimsvariant av dem mens festivalen pågikk.

Snøhvit/blodrød, her avbildet i selveste Oslo konserthus (fordi den matchet scenepynten), ble svært godt mottatt blant kollegene mine på Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse. Jeg håper den faller i smak hos dere også!

Du trenger:
150 g (halvannen bunt) hvit Viking Eco Alpaca (farge 400)
Liten rundpinne 4,5 mm
Liten rundpinne 3,5 mm
Strømpepinner 4,5 mm

20 g rød Sandnes Mini alpakka (farge 4219)
Heklekrok 3 mm
Ca 150 blanke glassperler (4 mm) med sølvkjerne (Panduro)
Synål som går gjennom perlene
En kort bit sytråd, nok til at du kan tre nåla og lage en løkke.

Lua strikkes som beskrevet i denne oppskriften.

De tre rosene hekles som beskrevet i denne oppskriften, men med perler heklet inn i siste omgang. Etter to omganger klipper du tråden. Tre på ca 50 perler på garnet (se fremgangsmåte her), og fordel perlene utover den siste omgangen etter hvert som du hekler.

(Har noen lyst på et rødt eple?)

Politisk strikkeaktivisme

Forrige søndag på Instagram:

statistrikk #dovrebanen ♥ ♥ ♥ På vei hjem fra #ugress #litteraturfestival. Det har vært en fest og en glede å være i Trondheim denne helga! Nå har jeg byttet ut strikketøy med forberedelser til morgendagens forelesning, men nyter en av mine favorittutsikter mens jeg tenker på gårsdagens strikkeaktivistiske paneldebatt og statistrikketreff og blir glad helt ned til tærne. Tusen takk @daallmaker@_jennykeller_@strikkistrid@maybritttessem@mettelangaas, Åshild og Mathias. Takk alle som dikter opp egne strikketøy med sterke meninger. Takk til dem som strikker og strikker etter mønster, til nyfødte, til syke, til forfulgte og til dem som trenger en dose kjærlighet. Enten du velger egne eller andres mønster tar tid å strikke. Og det tar tid å forandre verden. Det er verdt det. #knitting #strikking


Grytidlig forrige søndag morgen suste jeg sørover med Dovrebanen etter et av de kuleste arrangementene Statistrikk har vært med på (og det sier ikke lite!).

Foranledningen var en vår-mail fra Åshild Lunestad i Litterært kollektiv, en frivillig organisasjon som fremmer litteratur og kultur i Trondheim. Åshild og de andre studentene var i ferd med å forberede Ugress, kollektivets årlige kulturfestival, og planla en paneldiskusjon om håndarbeid og politisk aktivisme. (Hva ellers, liksom?)

De hadde lagt merke til Statistrikk etter innleggene om omskjæring av kvinner og plastisk kirurgi av kvinners underliv (her og her), kombinert med Statistrikks versjon av «pussyhat», eller Feministisk lue med dusk eller blomst som jeg forsiktig kalte den (oppskrift her), og lurte på om jeg ville møte forfatterne av boka Strikk i strid i en sofa i Trondheim. Så klart jeg ville!

Kathrine og Silje i Feministiske luer aka «pussyhats». Foto: Joakim Bøhlerengen

Strikk med mening

Handler strikking om mer enn myke nøster? Vi har invitert Jenny og Markus Keller, forfattere av “Strikk i strid” og Kathrine Frey Frøslie, som driver en populærvitenskapelig strikkeblogg. Samtalen vil ledes av språkviter og skaper av Dåll, Turi Marte Brandt Ånerud. Som en avslutning på arrangementet vil vi ha en workshop hvor publikum også får lov til å prøve seg.

Paneldiskusjon. Hyggelig, hyggelig, hyggelig! Foto: Benedikte Bakkeby Øverli

Bak Strikk i strid står ekteparet Jenny og Markus Keller som møttes i Natur og Ungdom på slutten av 90-tallet. I de politiske ungdomsorganisasjonene var strikking og kreative strikkemønstre nærmest obligatorisk. Siden den gang har de hatt strikking som felles hobby: Jenny har strikket mens Markus har plottet strikkemønstrene inn i Excel. Jenny fortalte hvordan det hele startet som et ordspill på en fest, som så utviklet seg til en hel bok med strikkemønstre med både ordspill og klare politiske budskap.

En hel liten armé med teststrikkere var involvert, Markus regnet strikkemønstre og tilpasset størrelser, det var jobbing og unger og strikking og regning, og da de siste bildene skulle tas, måtte en av genserne tas bilde av med en jakke over den ene skulderen, fordi plagget ikke var ferdig montert. Det høres ut som et fantastisk prosjekt. Boka anbefales på det ullgenservarmeste!

Jenny Keller Foto: Benedikte Bakkeby Øverli
Markus Keller Foto: Benedikte Bakkeby Øverli

Vår på alle måter fargerike ordstyrer var Turi Marte Brandt Ånerud. Hun er noe så sjeldent som dukkemaker, og hennes håndlagde Dålls er høyst utradisjonelle i uttrykket. Her er det dukker med kort hår og langt hår, dukker med skjegg, menn med havfruehale, og alle dukkene – mannedukkene og damedukkene – har små, sydde brystvorter – hvilket i sin uskyldighet også viser seg å vekke reaksjoner. Dålls får oppmerksomhet fra alle verdenspoler, og har endt opp både i Iran og i USA.

Turi Marte Brandt Ånerud Foto: Benedikte Bakkeby Øverli

Reaksjonene vi alle har fått har vært svært positive, men det har også vært noen bruduljer. Jenny og Markus har hele tiden lekt med strikketradisjonene, og Faena-kofta har for eksempel ikke bare fått varm mottakelse i mer tradisjonelle strikkemiljøer, la oss si koftegruppa på facebook.

Min kikhostevaksinedekningsponcho (en poncho som viser hvor mange som må være vaksinert for at vi skal unngå epidemier av kikhoste) ga også mange reaksjoner på en annen stor facebook-side, Strikkesida. Umiddelbart etter at jeg hadde postet bilde, design og oppskrift, rant det inn med personlige historier i kommentarfeltet. Det kom takksigelser fra folk som enten har en sykdomstilstand selv, som gikk på cellegift, eller som har barn eller kjente som er avhengige av å beskyttes mot sykdommssmitte ved at andre vaksinerer seg. Men da en mente at ponchoen min var vaksinepropaganda, ble kommentarene slettet og kommentarfeltet stengt, også fordi reglene på gruppa sier at det ikke er tillatt med sykdomsdiskusjoner. Jeg tar det som et bevis på at strikketøy engasjerer! (Og som en liten seier.)

Feministisk lue og kikhostevaksinedekningsponcho. Foto: Benedikte Bakkeby Øverli

Det hele var veldig kjekt og veldig hyggelig. Det ble tidvis høy temperatur, men bare fordi engasjementet var så stort og fordi vi var entusiastiske på egne og hverandres vegne. Publikum deltok også med sine erfaringer og synspunkter, og gjorde dette til en skikkelig fin seanse.

Foto: Benedikte Bakkeby Øverli

De som kjenner meg vet at jeg synes det er ganske kjedelig å strikke. Dette ble et tema i sofaen i Trondheim også. Mange synes det er rart at jeg har strikkeblogg når jeg synes det er kjedelig å strikke. Men man kan godt gjøre kjedelige ting uten å plages nevneverdig av det (jeg synes for eksempel det er kjedelig å vaske hus også), fordi den kreative prosessen forut er så artig, og fordi resultatet du sitter igjen med blir så bra.

Andre har null behov for å dikte mønster selv, men koser seg med selve strikkingen, og strikker i vei, 17 Mariusgensere, 28 Klompelompeskjørt, Nancykofter til hele koret, og 50 par Selbuvotter til julemessa. Dette er kanskje ikke kreativt på samme måte som å finne på plagg selv, men du verden så mye politisk aktivisme det ligger i disse strikkende hendene! Det strikkes nemlig ikke bare til barnebarn. Det strikkes også orange skjerf til bymisjonen, tøfler til krisesentere, tepper til fortidligfødte barn, sanitetsbind til jenter i Uganda, og mye, mye mer. Dette er enorme mengder tid, varme, kjærlighet og politisk aktivisme i det stille.

Strikkerne ønsker å oppnå noe, og de gjør noe med det, helt uten å forvente noe tilbake. Jeg synes det er vakkert. Som en av gjestene på arrangementet sa:

Det tar tid å strikke.
Men det tar tid å forandre verden også.

PS: Jenny kommer ut med ny bok snart. Det er en strikkebok for barn. Følg med!

Foto: Benedikte Bakkeby Øverli
Foto: Benedikte Bakkeby Øverli
Foto: Benedikte Bakkeby Øverli
Foto: Benedikte Bakkeby Øverli
Foto: Benedikte Bakkeby Øverli
Foto: Benedikte Bakkeby Øverli

Jeg har blitt duskedame!

Fryd og lykke! Dette blogginnlegget ble skrevet i juli, men med feil dato. Bonusmateriale, altså! 

Den som nå tror at statistrikkebloggeren har gått over til cheer-leading tar feil.

Niks, dette kan jeg ikke. Dessuten synes jeg duskene var litt for slappe. Foto: Wikipedia.

Jeg holder derimot på med et ponchodesign som krever nærmere 100 små dusker, og sommerferien brukes altså til det. Herregud (beklager språkbruken!) så kjedelig det er og så lang tid det tar! Resultatet bør bli pent, for å si det sånn!

Men jeg har i hvert fall skaffet meg skikkelig redskap. Dusker lages i utgangspunktet sånn:

Dette er vel og bra når du skal lage én eller noen få dusker. Når du skal lage 100, går det altfor treigt. Dessuten blir du ruinert av alle frokostblandingseskene du må kjøpe. Så hei, dere birkenfolk, seilbåteiere og ski-fantaster som bruker alle sparepengene på sykkelfelger, vinsjer og feller, det er ikke bare dere som kjøper stæsj! SE på dette herlige pompom-settet, dere:

Jeg er helt nyforelsket, selv om også dette altså tar tid:

I dag, etter ca en ukes innsats, laget jeg dusk nummer 41. Bare 59 igjen. Så mens dere suser langs markblomstgrøftete landeveier på de ultralette syklene deres i sommer, eller heiser nye seil på fjorden til strålende sol og frisk bris, sitter jeg krumbøyd og surrer garn rundt to plastdingser. Når jeg er ferdig vurderer jeg å hyre inn en cheer-leader-tropp for å feire. I så fall skal vi heie på dere også!

Hva vil du lese om først?

Utfordringen ved å blogge 

ved siden av full jobb og hus (nå: rotete), hage (nå: forsømt og overgrodd) og familie med mann og tre barn og to kaniner og  Toyota Avensis (som nå: bare kan kjøre 28 km før den er tom for bensin) er at når jeg bruker fritiden på å gjøre morsomme ting i bloggens medfør og som derfor egner seg spesielt godt å blogge om, så har jeg samtidig brukt opp tiden jeg kunne ha brukt til å blogge om det. Hm.

Nå har jeg hatt så mange morsomme, produktive og travle uker på rad at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne: Strikkefestivalen på Orkanger der vi lærte å strikke perfekt runde kuler? Grunnoppskriften til meslingevaksinedekningsponchoen? Vrengbar pusegenser på en uke? Snøhvit-versjonen av feministisk lue? Kvinnehelsesenterets forskningsseminar-selskapslek? Kikhostevaksinedekningsklut-oppskrift? Oppskrift på kroppsskrubb? Normalfordelingsskjerf med deciler? Stemningsrapport fra litteraturfestivalen Ugress, der Statistrikk deltok i paneldebatt om politisk strikkeaktivisme? Gi et pip på facebooksida til Statistrikk, så tar jeg det i den rekkefølgen dere piper 🙂

Feministisk lue, Snøhvit-versjon
Strikkefestival i Orkanger
…der vi strikket perfekt runde kuler.
Meslingevaksinedekning i ponchoversjon
…eller som vaskeklut (til høyre). Evt kikhoste (rød) eller polio (blå).
Pusegenser; Fra dette (mandag for en uke siden)
…til ferdig genser, 7 dager senere. (Bibelreferanse, anyone?)
Dovrefjell forrige søndag, på vei hjem fra paneldebatt.
Skrubb, skrubb: Julegave til Tante Sofie? Eller Brumlemann?

Dessuten: Det blir nytt statistrikketreff på Realfagsbiblioteket torsdag 9. november kl 17, denne gangen til og med med eget band! Sett av datoen allerede, for dette blir noe helt spesielt!

Pynteponcho på gang

Valget er over. Her er et strikkeprosjekt om et valg som er mye enklere:

Loftet mitt er like fullt som hodet mitt av UFOer, altså UFerdige Objekter. Denne lille lekkerbiskenen, for eksempel. Det skal bli en liten pynteponcho som viser hvor sårbar meslingevaksinedekningen er.

Uferdig pynteponcho i Viking Eco Alpakka og Bling. I all beskjedenhet: Denne blir lekker!

Beregningene du ser på bildet, de som ender opp med at minst 93,3% må være vaksinert (og at ponchoen derfor skal ha en tynn kile i en kontrastfarge midt foran) er basert på at meslinger har et smittetall på 15.

Her er en liten video som viser hvor raskt en sykdom sprer seg hvis den har et smittetall på 2 og vi starter med 1 syk. (Les en forklaring på smittetall her.)

Filmen viser at antallet syke øker fra 1 til 2 til 4, 8, 16, 32, 64,…

Sykdommer der hver syk smitter 2 nye er altså veldig smittsomme. Meslinger er så smittsomt at hver syk smitter 12-18 nye. Jeg har brukt 15 i poncho-designet.

Noen personer har sykdommer eller tilstander som gjør at de ikke kan ta vaksiner, og det kan også skje at vaksinedosen ikke virker. Det er derfor i utgangspunktet umulig å oppnå 100% vaksinedekning, og har vi svært lite å gå på før vaksinedekningen for meslinger blir kritisk.

Velger du å ikke vaksinere barna dine, utsetter du derfor raskt både ditt eget barn og sårbare personer for unødvendig risiko, for meslingeepidemier kan oppstå allerede når 5-8% er uvaksinerte. Dessuten: Meslinger er ingen ufarlig sykdom. Andelen som får alvorlige helseplager av meslinger (både på kort og lang sikt) er betydelig, og meslinger svekker dessuten immunforsvaret til den som har vært syk lenge etter sykdommen.

For meg er det et enkelt valg. Og selvsagt velger jeg også å strikke det!

Jeg lover å pimpe opp pynteponchoen maksimalt. Det blir silkebånd, dusker, glitter og stas! For eksempel skal jeg bruke disse:

Gi meg et pip enten her eller på facebook-sida til Statistrikk hvis du har lyst på grunnoppskrift på ponchoen før jeg rekker å pynte min, så du får god tid til å lage din egen versjon full av pynt til julebord eller skoleavslutninger. Fasong og størrelse er sånn:

Les mer om vaksiner, smittespredning eller kikhoste i tidligere innlegg. Eller strikk deg en smitteveske, kikhostevaksinedekningsponcho, eller et kikhostebakteriekjede i ren glede over hvor privilegerte vi er.

Oppskrift på Stortinget-bordskåner á la 2013 og 2017

I følge lokalavisa skal jeg blogge en oppdatert Stortinget-oppskrift i kveld. Javisst, her er den:

Oppskrift på tovet Stortinget-bordskåner, versjon blå-blå fra 2017-2021 og blå-blå fra 2013-2017
Design: Kathrine Frey Frøslie for statistrikk

Utdatert Storting (2013-2017) til venstre, litt kraftigere tovet enn det nye Stortinget (2017-2021) til høyre.

Du trenger:
Strikkepinner 4 mm
Rauma Finull eller Pt2:
Litt mørkeblå, litt blå, litt rød, litt mørkerød, litt mørkegrønn, en stump gul og en stump blå-grønn. Og maks en meterlang tråd i lysegrønn og tilsvarende i mørke-mørkerød (Mørke-mørkerød trengs bare i det nyeste Stortinget. Gratulerer til Rødt med mandatet.).

Bordskåneren strikkes i rillestrikk, med forkortede riller som danner kiler (se illustrasjon her). Det må 21 slike kiler til for å få en sirkel. Bordskåneren viser fordelingen av stortingsrepresentanter per parti, men er litt unøyaktig. Hvis du vil ha det helt nøyaktig, må du strikke et helt stitteunderlag med 169 kiler som dette. Men bordskåneren er nøyaktig nok til å innlede til sunne politiske diskusjoner under middagsselskapet.

Legg opp 12 m, gjerne med usynlig opplegg som forklart i dette klippet:

* Strikk to hele omg = 1 rille.
Strikk 9 m, snu, kast, 9 m tilbake.
Strikk 6 m, snu, 6 m tilbake.
Strikk 3 m, snu, 3 m tilbake.*
Fra * – * er en kile.
I første omgang i neste kile strikkes kastet sammen med neste maske. På den måten unngår du «hull» i strikketøyet.

Stortinget 2017-2021
(2013-2017 strikkes som midtsirkelen i sitteunderlaget som du finner oppskrift på her)
Strikk 3 mørkeblå kiler, 2 omg (1 enslig rille) i mørke-mørkerødt (Rødt), 2 mørkerøde kiler (SV), 6 røde kiler (Ap), 2 grønne kiler (SP), 2 omg (1 enslig rille) i lysegrønt (MdG), 1 gul kile (KrF), 1 blågrønn kile (V) og 6 blå kiler (H). Sirkelen skal nå bestå av 21 kiler og to enslige riller.
Sy sammen med maskesting, fest tråder og vask mini-Stortinget i vaskemaskin på vanlig bomullsprogram ca 40 grader sammen med et håndkle, så det tover skikkelig.

På bildet har jeg klart å strikke den mørkerøde kilen på feil sted, men etter å ha rekket opp og strikket feil to ganger, ser jeg på det som karma: Kanskje Ap og SV omfavner Rødt?

Klem det i fasong etter vasking, og tørk det flatt.

Tikk, takk, tikk, takk, fire år til neste valg. Fraaaaaaa… NÅ!

Lykke til med spennende, viktige og ideologiske diskusjoner i middagsselskapene fremover!

Morgenmoro hos Østlandssendingen

Tusen takk til Hilde Nilsson Ridola og Knut Erik Solhaug for en munter start på valgdagen! 

Jeg var både spent og litt varmere enn vanlig da jeg møtte opp hos Østlandssendingen i dag (det siste kanskje fordi jeg hadde travet rundt med ryggsekk, koffert og regnjakke og lett etter inngangen). Men med så hyggelige og blide radiofolk var alt bare en fryd og en glede! Statistrikk ble beæret med både Snap, radio og websak. I samme rekkefølge:

1) Snap (med tillatelse fra Østlandssendingen)

2) Radioinnslag her 

Mellom oss sagt: Direktesendt radio er en utfordring for impulsive storskravlere. Jeg hadde i utgangspunktet en vag idé om at jeg skulle nevne The final countdown på blokkføyte som et festlig eksempel på en uventet kombinasjon (jeg husker fortsatt hvor høyt jeg lo da blokkfløytebandet Live recording kuppet orkesterfesten med denne luftige fremføringen).

Men så startet jeg setningen feil, og plutselig stod jeg der på direkten og sa at denne fremføringen fikk meg interessert i heavyrock. Nei forresten, korrigerte jeg meg selv, -puddelrock. Haha, hvordan i all verden klarte jeg å male meg inn i det hjørnet? Det finnes knapt den person i verden som er mindre interessert i heavy- eller puddelrock enn meg!

Men: Selv om jeg har fniset godt av dette i dag, er det ikke til å komme utenom at hver gang jeg har hørt The final countdown i originalversjonen etter blokkfløyteversjonen, har jeg gjort det med et smil om munnen og med en velvillig innstilling.

Og det er saken: Pakker vi inn vanskelig tilgjengelige fakta i andre innpakninger enn de vanlige, vil kanskje også flere lytte til fakta og forskning med et smil om munnen og med en velvillig innstilling.

🙂
Bordskånere. Den ene skulle Hilde fått. Den andre deltar sammen med Anders Løland og sin storesøster sitteunderlaget i Dagbladets valgbod senere i dag.

3) Websak her

For siste gang i år: Godt valg, dere!

Where are those happy days, her er Live Recording feat. Tor T på Norske talenter.

Bordskånere a la Stortinget

To bitte små Stortingsrepresentant-kakediagrammer er strikket i løpet av ettermiddagstimene i dag.

Oppskrift: strikkes som midtsirkelen i Stortinget-sitteunderlaget, men med en enslig, ekstra lysegrønn rille (Rasmus Hansson).

Disse skal bli bordskånere, og plasker rundt i vaskemaskina akkurat nå. Dette er altså det Stortinget vi har. Hvordan det ser ut etter opptellingen i morgen natt er uvisst, men blir strikket som bordskånere så snart resultatet er klart. Dette er nesten for spennende!

Oppdatering: Se, så søte og pusete de ble: