når man strikker? 

Hvis man følger strikkeforum i sosiale medier fremheves strikking utelukkende som kos, avslapping og yoga. Noen har til og med studert effekten av strikking, og fant at mange strikkere sa at strikkingen ga dem bedre konsentrasjon og problemløsningsevner.

Som med alle slike studier er dette statistikk som gjelder på gruppenivå. Selv om mange mener at strikking={kos, avslapping, konsentrasjon, yoga}, kan det altså finnes dem som synes det motsatte: De blir  irriterte, utålmodige og lettkjedete når de strikker.

Jeg er en sånn.

Jeg simpelthen elsker å planlegge hva jeg skal lage, kan bruke dager, uker og måneder på å pønske ut oppskrift, velge farger, perler, effekter og garn. Men når strikkingen starter, blir det lynraskt gørrkjedelig. Jeg synes det er så kjedelig at jeg helst må se på tv, prate med noen eller høre på foredrag for å holde ut. Når strikketøyet er ferdig og slik jeg tenkte det skulle bli (noen ganger til og med enda finere!), er det imidlertid verdt absolutt alt strevet, og jeg gyver løs på nytt.

Stortinget-sitteunderlag: En prøvelse å strikke, men fullstendig sjef når det er ferdig.

(Som et slags apropos synes jeg det var helt fantastisk å være gravid. Men jeg vet andre som syntes det var skikkelig kjipt. Jeg kjenner noen som trener av plikt for å holde seg i form, og andre som trener fordi de nyter det. Jeg kjenner til og med folk som ikke synes det er et problem å fylle ut reiseregninger.) (Det er helt sant!)

Fordi jeg er statistiker, er jeg generelt nysgjerrig på variasjonen i fenomener. Hva som motiverer folk til å strikke, for eksempel. Eller hvor lang tid det vanligvis tar å strikke en genser. For meg er det like naturlig som å lure på hvor lang tid det tar å steke et brød eller hvor lang en fødsel eller et svangerskap er.

Hvor lenge varer et svangerskap? Utbroderes i blogginnlegget Variasjon og standardavvik.

Når jeg vil finne ut av det kan jeg enten telle opp ting jeg selv har strikket, slik jeg gjorde i 2016 (svaret var ca 2 mnd per genser, les om det her), eller diskutere det i strikkeforumene på sosiale medier (kanskje fordi jeg strikke og kjeder meg og trenger litt avkobling). Her er resultatet fra de svarene jeg rakk å notere i 2016, før kommentarfeltet ble stengt og tråden slettet(!):

Ja, jeg skrev faktisk «før kommentarfeltet ble stengt». Det viser seg nemlig at spørsmålet Hvor fort strikker du en genser? ser ut til å være det mest ømtålelige og provoserende spørsmålet du kan stille i strikkekretser. Hver gang jeg eller noen andre spør om dette, blir vi tutet ørene fulle av at VI MÅ KOSE OSS! Vi må IKKE stresse! DETTE ER INGEN KONKURRANSE!! Ta den tiden DU trenger. Ikke tenk på tid. Kos deg. Kjærlighet i hver maske. Ikkje stress for da blir alt galt. 

Jasså?! Er dette en KOSEkonkurranse, eller? Jeg koser meg ikke!! Jeg vil bare bli ferdig!

Så kan jeg kose meg med å planlegge neste prosjekt! Jeg nekter å late som om jeg koser meg mens jeg gjennomfører det nødvendige, kjedelige pliktløpet frem mot ferdig produkt. «Kjærlighet i hver maske», liksom? Ikke her. «Ikke stress»? Hvorfor ikke?

Mens strikkerne overøser meg med moralprekener om hvor viktig det er å kose seg og ikke stresse, blir jeg både irritert fordi de a) forteller meg at jeg praktiserer strikking på feil måte, og 2) ikke svarer på det jeg lurer på. (Jeg er fortsatt nysgjerrig: Hvor lag tid tar det for folk å strikke en genser?)

Heldigvis er de er i flertall, de som koser seg. Det blir god folkehelse av slikt! Strikkekos-mafiaen har en fantastisk hobby og jeg unner dem kosen av hele mitt hjerte. Men hvorfor må de moralisere sånn, og hvorfor kan de ikke svare, så jeg kan få stilt nysgjerrigheten min!

Hvis du ikke frekventerer strikkesider, synes du sikkert dette er et aldeles absurd blogginnlegg, og det kan jeg i så fall forstå. At strikkebloggeren synes det er kjedelig å strikke, er en ting. Men at spørsmålet Hvor fort strikker du en genser? oppfattes så til de grader provoserende og som en oppfordring til stress og konkurranse, det er jo litt underlig. Og det må det også kunne finnes en forklaring på.

Handler det kanskje om ordet fort? Jeg ser personlig ingen motsetning mellom kos og fort, selv om jeg koser meg mer hvis det går fort. (Jeg mistenker dessuten at mange av dem som virkelig koser seg med hver maske, strikker atskillig fortere enn meg.) Ville man unngått noe provokasjon ved å omskrive spørsmålet med Hvor lang tid…? 

Eller: Handler det om dårlige opplevelser fra den gangen man lærte å strikke?
Handler det om dårlig samvittighet for alt man ikke gjør fordi man strikker i stedet?
Handler det om at man er redd kosen skal gå over for fort hvis man strikker for fort?
Er det frykten for at samholdet i strikkekretser skal smuldre opp hvis man innrømmer at man synes det er kjedelig?

Har jeg oversett noe fundamentalt her?

Jeg er åpen for alle kommentarer og synspunkter, både her og på fb 🙂

I mellomtiden kan dere kose dere med en statistisk oppsummering av kveldens svar på dette spørsmålet fra Mathilde:


Av de 87 svarene jeg registrerte frem til ca 22.30 fant jeg følgende:

Tiden det tar å strikke en genser varierte mellom tre dager og 4 år.
25% oppga at de brukte inntil 2 uker på en genser, og 75% brukte to uker eller mer.
Halvparten av strikkerne brukte under 4 uker på en genser, og halvparten brukte mer enn 4 uker.
75 % brukte inntil 2,5 måneder på strikkeprosjektet, mens 25% brukte 2,5 måneder eller mer på å fullføre.

Histogrammet over alle de 87 svarene blir preget av en lang høyrehale, altså prosjekter som det har tatt lang tid å fullføre (selv har jeg ennå ikke fullført en Fanakofte jeg startet på for over 10 år siden):

Hvis vi fokuserer på prosjekter som fullføres innen et år, ser det slik ut:

Lykke til med genseren din, enten du koser deg før, underveis, etterpå eller ikke!