Fem måter å få barn uten å ha sex

Når jeg ikke skriver strikkeblogg, jobber jeg på Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse. Kompetansetjenestens fokus er sykdommer som primært rammer kvinner, og kjønnsforskjeller i helse. Vi formidler kunnskap gjennom kurs, hjemmesider og artikler på forskning.no, og forskningen vår havner i vitenskapelige artikler.

Folkene på kompetansetjenesten er spredt over hele landet, men har en liten klynge med faste kontorer på Rikshospitalet. Der sitter blant annet leder Siri Vangen som like før ferien ble utnevnt til professor. Det ble behørig feiret med kake:

Professoren i midten.

En som ikke var til stede på bildet var Ritsa Storeng.

Ritsa har jobbet med reproduktiv helse siden 80-tallet. Reproduktiv helse er et av kompetansetjenestens satsningsområder og handler om meneskenes ønske og evne til å kunne lage barn. Barnløshet er et stort felt som det forskes mye på. Ritsa har nå skrevet en flott og lesverdig artikkel i forskning.no om ulike måter å få barn på når det ikke går av seg selv. Les den og bli klokere: Fem måter å få barn uten å ha sex.

Oppskrift på kikhostekjede

Halssmykker av heklede bakterier i ull er varme og klør litt, men veldig eh- elegante:

Da jeg kom på denne idéen, altså å hekle kikhostebakterier og lage smykke av det, ble jeg så ivrig at jeg måtte ringe Tone *mens* jeg løp fra Nationalteateret for å rekke Nesoddbåten. (Les Tones gjesteblogginnlegg her, her og her, så skjønner du hvorfor jeg ringte nettopp henne.)

Ring-ring! (Tone tar telefonen)
(Jeg, litt andpusten, trampende forbi rosa kirsebærtrær, speidende etter busser jeg ikke vil bli påkjørt av:) TONE! Hvordan ser kikhostebakterier ut, jeg har googlet dem på t-banen, men det er både bilder av enkelt-bakterier og bilder av bakterier som henger sammen to og to, og hva er riktig, jeg skal hekle dem og lage smykke av det!
(Tone, med lav stemme:) -Eh, jeg sitter hos Blodbanken, kan jeg ringe deg opp igjen?

Forvirrende bilde av kikhostebakterier fra Flickr.

På båten som jeg rakk med et nødskrik (og som jeg passende nok løp ombord på med blodsmak i munnen) tikket det inn en beskjed:

-Hei. Pertussis-bakterien er som mange andre gram negative bakterier såkalt rod-shaped. Dvs den er lenger enn den er bred og med avrundede ender, men ikke oval hvis du skjønner. Denne typen bakterier deler seg aseksuelt vha en prosess som kalles binær fisjon. Det betyr at de strekker seg ut og så avsløres de på midten. På et gitt tidspunkt vil det være mange bakterier som er i ulike stadier av en slik delingsprosess. Derfor vi du se bakterier som både er alene og henger mer eller mindre sammen to og to. Derfor blir du forvirret. Men en pertussis bakterie er bare en celle egentlig. Forståelig? Men…i et smykke kunne du kanskje ha ulike varianter…?

-Skjønner! Den er tranpilleformet, da. Gøy. Men den har ikke svømmehale? Eller flimmerhår?

-Ja, som en tranpille. Den har noen strukturer som kalles fimbrier. Disse kan det være flere hundre av på en bakterie, men de er ikke så lange som en svømmehale. Fimbriene er viktige for at bakterien skal kunne feste seg til ulike underlag. Pertussis har også noe som kalles filamentøs hemagluttinin som også stikker ut fra overflaten og som er viktig for at de skal kunne feste seg til cellene i luftveiene.

Mer inspirasjon trengs ikke!

Oppskrift
Design : Kathrine Frey Frøslie for Statistrikk.

Du trenger:
Garnrester (for eksempel tynn alpakka beregnet til p 3-3,5)
Heklekrok, litt tynnere enn anbefalt til garnet, for eksempel 2,5 (så bakteriene blir tette)
Store Hama-perler (se bildet under)
Glassperler (ca 7 mm størrelse)

Enkle kikhostebakterier

Lag en løs løkke/ring og hekle 6 fm i ringen. Stram endetråden så ringen snurper seg sammen.

Hekle 2 fm i hver fm (= 12 fm),
og fortsett med fm (12 m) i hver omg i ca 7 omg.
Fyll bakterien med 2 store Hama-perler.
Hekle eventuelt noen flere fm, så heklemaskene såvidt stikker opp over fyllet.
Felling: hekle sammen to og to fm, til du har 5 m igjen.

Fest tråder og snurp sammen enden på bakterien.

Store, doble kikhostebakterier (like før de deler seg)

Lag en løs løkke/ring og hekle 6 fm i ringen. Stram endetråden så ringen snurper seg sammen.

Hekle 2 fm i hver fm (= 12 fm),
og fortsett med fm (12 m) i hver omg i ca 7 omg.
Fyll bakterien med 2 store Hama-perler.
Hekle eventuelt noen flere fm, så heklemaskene såvidt stikker opp over fyllet.

«Midjen» på bakterien:
Fell ved å hekle sammen to og to fm, til du har 5 m igjen.
Hekle en omgang med 5 fm.

Øk til 12 m ved å hekle 2 fm i hver m til du har totalt 12.
Fortsett med fm (12 m) i hver omg i ca 7 omg.
Fyll andre del av bakterien med 2 store Hama-perler.
Hekle eventuelt noen flere fm, så heklemaskene såvidt stikker opp over fyllet.
Fell ved å hekle sammen to og to fm, til du har 5 m igjen.

Fest tråder og snurp sammen enden på bakterien.

Små, doble kikhostebakterier (bakteriedelingen har nettop begynt)

Lag en løs løkke/ring og hekle 6 fm i ringen. Stram endetråden så ringen snurper seg sammen.

Hekle 2 fm i hver fm (= 12 fm),
og fortsett med fm (12 m) i hver omg i ca 4 omg.
Fyll bakterien med 1 stor Hama-perle.
Hekle eventuelt noen flere fm, så heklemaskene såvidt stikker opp over fyllet.

«Midjen» på bakterien:
Fell ved å hekle sammen to og to fm, til du har 5 m igjen.
Hekle en omgang med 5 fm.

Øk til 12 m ved å hekle 2 fm i hver m til du har totalt 12.
Fortsett med fm (12 m) i hver omg i ca 4 omg.
Fyll andre del av bakterien med 1 stor Hama-perle.
Hekle eventuelt noen flere fm, så heklemaskene såvidt stikker opp over fyllet.
Fell ved å hekle sammen to og to fm, til du har 5 m igjen.

Fest tråder og snurp sammen enden på bakterien.

Smykket på bildet består av 17 enkle, 6 små doble og 4 store doble bakterier.

Lag smykke av bakterier og glassperler i passende størrelse og farge. Glassperler mellom bakteriene er lurt for å få litt tyngde på smykket, så det henger finere. Smykket på bildet er lagd som en sammenhengende stor løkke, men det er sydd på en lås som holder det på plass hvis man ønsker å bruke det dobbelt.

Påfyll? Kaffe? Kikhostevaksine?

Hvis kaffekoppen er tom eller det er mer enn ti år siden du tok kikhostevaksine, bør du vurdere påfyll.

Ah! Et herlig påskudd til å vise frem de lekre koppene mine. Ytterst: Focustat-koppen og #KNITWORK16-koppen som jeg fikk etter statistrikkeforedrag i en statistikkforskningsgruppe og på en strikkefestival. I midten: Notekaffekoppen fra Berlin, påfylt til randen med heklede kikhostebakterier.

Resten av dette innlegget er skrevet av Tone Fredsvik Gregers, og er basert på innlegget om kikhoste som du kan lese her, og innlegget om hva vaksiner er og hvordan de virker, her.

Kikhostebakterier. Klare til å spraye omgivelsene sine med gift.

Kikhostevaksinen inneholder pertussistoksinet. Toksin betyr gift, og når det skilles ut fra bakterien kan det følge blodstrømmen til (potensielt) alle cellene i kroppen. Toksinet er farlig og må dermed være i en ufarlig form i vaksinen. Toksinet blir derfor inaktivert, enten med kjemikalier eller med sterk varme, før det tilsettes vaksinen.

Et inaktivert toksin kalles et toksoid, og kikhoste-vaksinen hører derfor til en type vaksiner som kalles toksoid-baserte vaksiner. I tillegg til det inaktiverte toksinet inneholder vaksinen også to andre stoffer som kikhostebakterien har i overflaten sin og som gjør at immunsystemet lærer seg å reagere både på det skumle toksinet og på selve bakterien.

Illustrasjonen er «Terrible Toxins» fra serien «Molecule of the Month». https://pdb101.rcsb.org/motm/69

Vaksinen stimulerer immunforsvaret til å lage antistoffer mot toksinet og mot bakterien. Antistoffene vil ikke kunne hindre at vi får bakteriene i oss, men de binder seg til toksinet, og hindrer dermed toksinet i å gjøre skade. Dessuten vil antistoffene mot bakterien hindre bakterien i å formere seg eller trenge inn i andre celler (mer om det her). Dermed er vi beskyttet mot konsekvensene av infeksjonen.

Toksoid-baserte vaksiner regnes som helt trygge. Siden det kun benyttes toksoid i vaksinen (og ikke hel bakterie), vil ikke vaksinen kunne spre sykdom. Inaktiveringen av toksinet gjøres på en slik måte at det ikke er mulig for toksoidet å gå tilbaketil et aktivt toksin.

Kikhoste-vaksinen gis som kombinasjonsvaksine sammen med vaksine mot difteri og stivkrampe, som begge skyldes bakerier som produserer toksiner. Vaksinene mot kikhoste, stivkrampe og difteri er derfor alle toksoid-baserte vaksiner, og er kjent som trippelvaksinen, eller DTP-vaksinen (D=difteri, T=tetanus/stivkrame, P=pertusisis/kikhoste).

I dagens vaksine er alle de tre toksoidene (difteri, tetanus og kikhoste) koblet til aluminiumsalt som immunvekker (les mer om aluminiumsmengden i vaksiner her). I tillegg fungerer de andre kikhostekomponentene som hjelpestoffer i seg selv, og dermed gir vaksinen en svært god immunrespons mot de tre bakteriene.

Bakteriene dyrkes i et næringsmedium som inneholder salter, laktose og aminosyrer. Rester av dette vil finnes i vaksinen. Den inneholder også ørsmå mengder av formalin som følge av inaktivering av toksinene.

Vaksinen gis tre ganger til spedbarn før de fyller et år; ved tre måneder, fem måneder og 12 måneder. Deretter får de påfyll av vaksinen i 2. klasse på barneskolen (når de er ca. syv år) og i 10. klasse (15–16-årsalderen). Verken vaksine eller gjennomgått sykdom gir livslang beskyttelse. Vaksinen regnes å gi immunitet i ca. ti år, deretter anbefales det å gjenta vaksinen hvert 10. år. Det er dessverre svært få som tar slike boosterdoser i voksen alder.

Boosterdoser av appelsin og ostepop. Jeg oppfordrer alle til å bestille en boosterdose av kikhostevaksine neste gang de skal til fastlegen for hva som helst. Lykke til!

Feelgood om svangerskapsforgiftning

Det høres kanskje ut som en selvmotsigelse?

Annetine Staff med gode hjelpere.

Men når du møtes på Ullevål sykehus kl 07.15 en mandags morgen av verdens blideste professor som feier rundt i hvit frakk og energisk forteller deg om verdens preeklampsidag samtidig som hun blåser ballonger, arrangerer informasjonsstand og organiserer filmopptak på sitt eget kontor fem etasjer unna, føles det sånn.

I Norge går det nesten alltid bra med de gravide damene som får svangerskapsforgiftning, og det er så bra at det også kan kalles feelgood, selv om de ikke føler seg så bra. Det er altså viktig å vite hva som er reelle symptomer og hva som *føles* bra eller dårlig, og denne kunnskapen er det som spres på verdens preeklampsidag.

Hvis du vil vite mer om svangerskapsforgiftning, kan du lese her.

Kikhoste-fakta

Gjesteblogginnlegg av Tone Fredsvik Gregers.

Tone er forsker, strikker, hundeeier, doktor og førstelektor i biologi på universitetet, og har skrevet boka Alt du må vite om vaksiner. Les det første gjesteblogginnlegget hennes her.

Kikhoste rammer 4 millioner mennesker på verdensbasis hvert år og forårsaker rundt 300000 dødsfall. Sykdommen skyldes en bakterie som kalles Bordetella Pertussis. Bakterien produserer flere ulike stoffer som kan gjøre oss syke, blant annet et giftig stoff kalt pertussistoksin, derav navnet på bakterien.

Bordetella Pertussis-trengsel. Bilde fra flickr.

Toksin betyr gift og pertussis-toksinet kan binde seg til mange ulike celler i kroppen og forstyrre cellenes funksjon. Bakterien fester seg til flimmerhårene på cellelaget i luftveiene. Her skilles toksinet ut og hemmer flimmerhårene, slik at det dannes betennelse i luftveiene. Bakterien kan spre seg dypere inn i lungene, til alveolene. Bakterien kan også trenge inn i enkelte immunceller og dermed hemme deler av immunresponsen samtidig som den gjemmer seg for immunsystemet.

Foto: Scanpix

Bakterien smitter gjennom dråpesmitte, det vil si ved at man kysser, deler flasker eller sigaretter, spytter, nyser eller hoster på hverandre. Fra smitte til symptomer tar det normalt syv til ti dager, men det kan gå så lenge som tre uker før du blir syk. I denne perioden er man smittsom uten merkbare symptomer. Sykdomsforløpet deles i to perioder. Den første perioden varer en ukes tid og likner en kraftig forkjølelse med feber, rennende nese og hoste.

Deretter følger en lengre periode som kalles anfallsstadiet, der hosteanfall preger pasienten i opptil flere måneder. Hosteanfallene kan vare i flere minutter, det høres omtrent ut som krupp (kiking, derav navnet kikhoste) og kan føre til brekninger, oppkast, ufrivillig vannlating, søvnløshet og av og til ribbeinsbrudd.

For små barn kan kikhoste være svært farlig, fordi de kan slutte å puste i forbindelse med hosteanfallene. Surstoffmangel under anfallene kan i verste fall forårsake hjerneskader.

I Norge i dag er det svært få dødsfall som følge av kikhoste, men det er allikevel en høy forekomst av kikhoste. Hittil i år (pr 10. mai) er det registrert 796 tilfeller av kikhoste i Norge, mot 708 tilfeller på samme tid i fjor (Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) ved Folkehelseinstituttet, www.msis.no).

Dødsfall av kikhoste per million mennesker, basert på data fra WHO i 2012.

Verken gjennomgått sykdom eller vaksine gir livslang immunitet, og boosterdoser, altså påfyll av vaksine i voksen alder, er derfor anbefalt.

Kikhostebakterien har ingen andre verter enn mennesker. Behandling av kikhoste er først og fremst antibiotika, men denne må igangsettes på et tidlig stadium og ikke senere enn noen dager ut i anfallsperioden.

Antibiotika hemmer kun bakterievekst og kan ikke rette opp den skaden toksinet allerede har utrettet i luftveiene. Dessuten er bakterier som eventuelt gjemmer seg i immuncellene beskyttet mot antibiotika, og kan forbli i våre celler lenge etter at vi er blitt friske igjen. Vi kan allikevel smitte andre som ikke er beskyttet mot sykdommen. Det aller beste er å ikke bli smittet av bakterien i utgangspunktet. Da slipper vi både å gjennomgå sykdom og vi unngår å fungere som reservoar for bakterien. Den eneste måten å unngå det på er gjennom vaksinering.

Kikhostevaksineponchoen fra helgens blogginnlegg illustrerer at minst 82% av befolkningen må være vaksinert mot kikhoste for at vi skal unngå epidemier av kikhoste.

I sitt neste gjesteblogginnlegg skriver Tone om selve kikhostevaksinen.

Maja Divjak har laget en animasjon av ødeleggelsene som skjer når man får kikhoste, se her (kommentarene leses på engelsk).

Oppskrift på kikhostevaksineponcho

En kikhostevaksineponcho viser hvor stor vaksinedekning som trengs for å unngå kikhosteepidemier (les her om hva og hvorfor), og strikkes i rillestrikk:

Fra fjorårets Knitwork16 -strikkefestival i København. Foto: Tor Tveite.
Heisann, er det ikke forsidebildet på bloggen?! Joda. Ponchoen ble påbegynt før det aller første blogginnlegget i fjor.

Design: Kathrine Frey Frøslie for Statistrikk.

Denne oppskriften er inspirert av appelsin-sitteunderlaget. Mange oppskrifter kan ikke deles fritt på nettet, men mine oppskrifter kan dere dele så mye dere vil, så lenge dere linker til bloggen, eller opplyser at de kommer herfra.

Foto: Lene M Linnerud.

Du trenger
350 g Drops Alpaca, farge 2020 (Sand)
350 g Drops Alpaca, farge 0618 (Brunmix)
3 ruller (150 g) Bling Effekttråd farge 3005 (Beige)
50 g Sandnes Alpakka Silke, farge 4327 (Bringebærrød)
100 g Pt5, farge 543 (Burgunder)

Strikkefasthet: 16 m = 10 cm
Anbefalt rundpinne:  5,5 mm. Strikker du løsere enn oppgitt. må du gå ned i pinnestørrelse, og strikker du fastere, går du opp i pinnestørrelse.

Poncho
Det strikkes kun rettstrikk (riller). Arbeidet strikkes med forkortede rekker, dvs at du snur og strikker tilbake før du har kommet til enden. Omgangene blir dermed kortere og kortere, og til slutt strikker du tvers over alle, så du får en kile:

Legg opp 70 m med trippel tråd (Alpaca Sand, Alpaca Brunmix og Bling) på p 5,5 (pass på så det ikke blir for stramt), og strikk en hel omgang r (=1 rille). Så strikker du den første kilen:

*
Strikk 63 m r, snu, gjør et kast og strikk 63 m r tilbake.
Strikk 56 m r, snu, gjør et kast og strikk 56 m r tilbake.
Strikk 49 m r, snu, gjør et kast og strikk 49 m r tilbake.
Strikk 42 m r, snu, gjør et kast og strikk 42 m r tilbake.
Strikk 35 m r, snu, gjør et kast og strikk 35 m r tilbake.
Strikk 28 m r, snu, gjør et kast og strikk 28 m r tilbake.
Strikk 21 m r, snu, gjør et kast og strikk 21 m r tilbake.
Strikk 14 m r, snu, gjør et kast og strikk 14 m r tilbake.
Strikk 7 m r, snu, gjør et kast og strikk 7 m r tilbake.
Strikk r over alle maskene, men strikk kastene sammen med neste maske (for at det ikke skal bli hull der du har snudd) (=70 m r).
Snu, og strikk 70 m rett tilbake.
*
Fra * – * er en kile.

Strikk 4 kiler til, altså til sammen fem kiler, deretter fire hele omganger (2 riller).

Gjenta dette (5 kiler + 2 riller) seks ganger til.

Strikk så 4 kiler, og avslutt det brune partiet med to hele omganger (1 rille).

Nå skal det være 68 grader igjen av sirkelen. Hvis du er skikkelig pirkete, kan du måle selv om det stemmer. Hvis ikke, skifter du til rødt og strikker videre etter oppskriften.

Hvis du har lyst til å sjekke vinkelen: Det er lettest å måle hvis du legger strikketøyet flatt og bruker hjelpetråder langs kantene:

OBS: På det røde feltet på ponchoen tilpasses kilene og ekstraomgangene slik at halsåpningen kommer på midten, og det ser derfor litt usystematisk ut i oppskriften. Men følger du den, blir det riktig.

Skift til dobbel rød tråd (Pt5 og Alpaca Silk), og strikk to hele omganger (1 rille).

Strikk en kile, deretter to hele omganger (1 rille).
Strikk 3 kiler, men fell av 20 m til halsåpning på siste omgang av den tredje kilen.
Strikk en kile over de resterende 50 maskene:
Strikk 42 m r, snu, gjør et kast og strikk 42 m r tilbake.
Strikk 35 m r, snu, gjør et kast og strikk 35 m r tilbake.
Strikk 28 m r, snu, gjør et kast og strikk 28 m r tilbake.
Strikk 21 m r, snu, gjør et kast og strikk 21 m r tilbake.
Strikk 14 m r, snu, gjør et kast og strikk 14 m r tilbake.
Strikk 7 m r, snu, gjør et kast og strikk 7 m r tilbake.
Strikk r over alle de 50 m, men strikk kastene sammen med neste maske som tidligere, og legg opp 20 m på enden av pinnen (=70 m).

Snu, og strikk 70 m rett tilbake.
Strikk 3 kiler, deretter to hele omganger (1 rille), og til slutt en siste kile.

Sy sammen de 70 maskene med oppleggskanten så pent som mulig (se bilder under).

Synes du det er vanskelig å sy det pent sammen uten å felle av, kan du felle av med rødt, og så sy sammen avfellingskanten med oppleggskanten.

I halsåpningen skal det nå være 66 riller.

Hette:
Legg opp, gjerne litt strammere enn vanlig, 126 m med trippel tråd (Alpaca Sand, Alpaca Brunmix og Bling) på p 5,5. På grunn av sammensyingen med halsåpningen skal hetten ha totalt 33 riller. (Hetten skal ha halvparten så mange riller som halsåpningen, så det må du justere hvis nødvendig.)

Strikk 4 riller, deretter en forkortet rille over de midterste 112 m:
Strikk 119 m, snu når det er 7 m igjen på pinnen, gjør et kast, strikk tilbake til det er 7 m igjen på pinnen, snu, gjør et kast, og strikk hele pinnen tilbake. Strikk kastene sammen med neste maske.
Gjenta den forkortede rillen etter 12 riller, 20 riller, og 28 riller.
Etter den siste forkortede rillen setter du et merke midt på.
Fell 1 m på hver side av merket annenhver omgang, til du har totalt 33 riller. Sy sammen bak.

Montering: Sy hetten fast i halsåpningen, men sett av 2-3 cm av kanten på hetten på innsiden. Den røde merketråden nederst på hetta på bildene over var praktisk for å holde styr på omgangene. Sy hetta fast på innsiden av halsåpningen så du får en løpegang til snor eller sløyfe på innsiden av halsåpningen.

Sløyfedandering i Realfagsbiblioteket. Foto: Lene M Linnerud.

Ekstratips:
Det kan være lurt å brette strikketøyet utover når du nærmer deg slutten (både av det brune og helt til slutt), så du er sikker på at ponchoen blir helt flatt. Selv om du følger oppskriften, strikker vi alle litt ulikt, og det kan hende det er nødvendig fornoen å justere antallet kiler for å få det perfekt.

Spør gjerne i kommentarfeltet eller på Statistrikks facebookside hvis noe er uklart. Jeg oppdaterer oppskriften hvis det blir nødvendig!

Lykke til!

Kikhostevaksineponcho

En vaksineponcho beskytter deg ikke mot epidemier, men holder deg god og varm. 

Foto: Lene M Linnerud

Denne ponchoen er inspirert av smittsomme sykdommer, spesielt kikhoste. Smittsomheten til en sykdom beskrives av hvor mange nye personer som i gjennomsnittet blir smittet av en syk person. Jeg kaller dette tallet for smittetallet. Les mer om det i dette blogginnlegget.

Hvis smittetallet for eksempel er 2, smitter hver syk person i gjennomsnitt 2 nye personer. Hvis smittetallet er 3, smitter hver syk person i gjennomsnitt 3 nye. Et smittetall på 4 gir 4 nye syke osv.

Epidemier oppstår hvis smittetallet er over 1, og epidemier unngås hvis smittetallet er under 1.

Denne oversikten viser smittsomheten til barnesykdommer. Meslinger er verst, med et smittetall på mellom 12 og 18. En meslingeepidemi kan med andre ord spre seg ufattelig fort i en ikke-vaksinert befolkning. Men også kikhoste sprer seg lynraskt hvis mange nok ikke er vaksinert.

Og det er poenget: Vaksinasjon hindrer sykdomssmitte og beskytter befolkningen mot epidemier.

Foto: Lene M Linnerud

Hvor stor vaksinedekning vi må ha for at vi skal unngå en epidemi, avhenger av smittetallet. Hvis smittetallet er 2, holder det å vaksinere halvparten. Da vil den som er syk smitte 1 i stedet for 2, for halvparten av de 2 er vaksinert. De vaksinerte ert tegnet med grønne beskyttelsesbobler:

Hvis smittetallet er 2, må halvparten vaksineres for at smittetallet skal reduseres til 1. Hvis smittetallet er 3, må 2/3 vaksineres. Hvis smittetallet er 4, må 3/4 vaksineres.

Andelen som må vaksineres for at vi skal unngå epidemier kan beskrives med kakediagrammer. Her har jeg tatt utgangspunkt i smittetallene tabellen over, altså smittetallene 2, 3, 4, 5, 5.5, 6, 7, 12 og 18: De grå kakestykkene er de vaksinerte, og de røde er de ikke-vaksinerte. Med slik vaksinedekning unngår vi epidemier:

 

Og det kan selvsagt strikkes! Her er kihostevaksinedekningsponchoen basert på et smittetall på 5,5 og en dekningsgrad på 82%, striket i dobbel alpakka-tråd med paljetter, silkebånd og beskyttende hette, som du får oppskrift til i neste blogginnlegg:

Foto: Lene M Linnerud

Før jeg gjør ferdig innlegget om oppskriften skal jeg nemlig se kveldens episode av Kampen om livet, som handler om nettopp dette som jeg har strikket. NRK1 kl 21.45!

Foto: Lene M Linnerud

Fakta om vaksiner

Dette er det første i en liten serie med gjesteblogginnlegg av Tone Fredsvik Gregers.

Tone er forsker, strikker, hundeeier, doktor og førstelektor i biologi på universitetet, og har skrevet boka Alt du må vite om vaksiner.

En vaksine er noe som stimulerer immunforsvaret til å beskytte oss mot en sykdomsfremkallende bakterie eller virus. For at vi skal forstå vaksiner og hvordan de er bygget opp må vi forstå sammenhengen mellom vårt immunsystem og de sykdomsfremkallende mikroorganismenes biologi.

Felles for alle sykdomsfremkallende mikroorganismer er at de er utstyrt med noen kjennetegn som gjør det mulig for immunforsvaret å oppdage dem og identifisere de som er farlige. Det er dette som gjør at vi ikke blir syke av alle bakterier og virus rundt oss, for eksempel bakteriene i yoghurten. Når immunforsvaret derimot oppdager bakterier og virus med faresignaler settes det i gang en storstilt jakt på inntrengerne.

Bakterier og virus kan gjøre oss syke på forskjellig vis. Alle virus trenger å komme inn i en celle for å kunne formere seg og lage flere virus, mens bakterier kan formere seg på egenhånd. Mange bakterier har allikevel utviklet evne til å trenge inn i våre celler for å gjøre seg usynlig for immunforsvaret vårt. Et eksempel på dette er bakterien som gir tuberkulose. Andre bakterier har utviklet evnen til å skille ut giftstoffer (kalt toxiner) slik at bakterien i seg selv ikke er farlig, men at det er giftstoffet som gjør oss syke. Kikhostebakterien er for eksempel en slik bakterie. Mange virus har også evne til å manipulere immunforsvaret på en slik måte at de ikke blir oppdaget. Det er et evig kappløp mellom mikroorganismene og vårt immunsystem. Både mikroorganismene OG vi kjemper en evig kamp om å overleve.

Immunforsvaret vårt er fantastisk konstruert, med en rekke ulike celler med like mange ulike funksjoner. Cellene gjenkjenner, spiser, dreper og uskadeliggjør farlige inntrengere på en svært effektiv måte. Varemerket til vårt immunsystem er at det har hukommelse; hvis cellene i immunforsvaret blir aktivert av en farlig inntrenger vil det dannes hukommelsesceller som aktivt husker denne inntrengeren i lang, lang tid.

Immuncellene er opplært til å gjenkjenne bestemte kjennetegn, såkalte markører på de ulike sykdomsfremkallende mikroorganismene, men disse markørene kan være svært forskjellig fra organisme til organisme. Hvis vi skal trene opp immunforsvaret, er det disse forskjellige markørene kroppen din må lære å kjenne igjen. Vaksiner må derfor konstrueres på forskjellige måter, avhengig av mikroorganismens utseende.

Vaksiner inneholder først og fremst viruset eller bakterien du skal vaksineres mot, men denne mikroorganismen er enten svekket eller død. Alternativt kan vaksinen inneholde kun av små biter av mikroorganismen. Felles for alle vaksinene er at de ikke gir noe fare for at man får sykdommen eller at sykdommen spres. Siden mikroorganismen ikke er intakt, trenger immunforsvaret en vekker eller et hjelpestoff. I de norske vaksinene er dette stort sett aluminium. Mengden er svært liten, og er ikke farligere enn å drikke et glass vann eller to. Vaksiner inneholder i tillegg  salt fordi kroppen har en konsentrasjon på 0,9 prosent salt og noen andre stoffer som gjør at vaksinen har riktig pH-verdi på rundt 7,4. Uten salt og rett pH ville cellene rundt injeksjonsstedet bli skadet. Det ville gjøre svært vondt og være lite hensiktsmessig. Vaksiner kan også inneholde svært små mengder med rester etter produksjon. Her snakker vi ofte om aminosyrer og sukkere som stammer fra celledyrkningen, og som vi finner i normal kost med proteiner og karbohydrater.

Vaksinen gis som regel i en muskel eller rett under huden. Dette er for å lettere tiltrekke celler fra det medfødte immunforsvaret slik at immunresponsen kan starte. Hadde vaksinen gått rett i blodet ville den blitt filtrert ut gjennom nyrene relativt raskt.

Foto: NTB/Scanpix.

Ingen av de norske vaksinene inneholder kvikksølv. Denne forbindelsen ble tidligere benyttet i svært små mengder som et konserveringsmiddel for å hinde bakterievekst i flerdoseglass. Alle de norske vaksinene kommer nå i enkeltpakker og konservering er derfor ikke nødvendig. Kvikksølv ble fjernet fra barnevaksinasjonsprogrammet i 1997.

En immuncelle spiser en inntrenger. Photo Source: National Institute of Allergy and Infectious Diseases (NIAID)

Alle de andre fargerike bildene av virus og bakterier i dette innlegget er hentet fra Pixabay. 

Ikke helt som planlagt

For mange måneder siden var jeg på Heimen husflid og kjøpte svindyr ullfilt til beslag på en genser som teststrikkeren min forlengst har strikket. Dette har jeg gledet meg voldsomt til å begynne på, og i påska var det på tide.

Noen uker før påske var jeg derfor på Heimen igjen, denne gang for å få tak i hesper med tynn ulltråd til brodering. Og blant universalklister, gitarer og annet påskeskiutstyr pakket jeg også den nye tøymerkeblyanten, broderiramma og diverse syltynne heklekroker. Her skulle det jaggu tambureres!

Men merkeblyanten krafset nesten i stykker ullfilten før den satte merke, ullfilten var så tett at det var bare så vidt jeg fikk trykket de tynneste heklekrokene gjennom, og de som var tynne nok fliset opp ulltrådene på vei tilbake. *stønn* Dere ser kanskje at det skal bli tamburerte DNA-tråder til slutt? Det kommer det også til å bli, men det blir ikke denne uka!

Totipotent

Fra Wikipedia. Foto: In Kyoung Mah and Francesca Mariani

Dagens bilde fant jeg da jeg stakk hodet innom kontoret til Pernille på Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse (min kjære arbeidsplass).

Pernille og Ritsa jobbet med informasjon om et kurs om infertilitet, og trengte et bilde av embryonale stamceller. Det vet jo ikke jeg hva er, så Ritsa forklarte tålmodig mens hun tegnet med rød kulepenn på baksiden av en utskrift (enhver feil og unøyaktighet i gjenfortellingen er ene og alene mitt ansvar):

Her er den befruktede eggcellen (tegner liten runding). Først deler den seg i to (pil, to rundinger), så i fire (pil, fire rundinger), så i åtte (etc), og når det har blitt en klump med celler, ca 40-50, dannes det en blastocyst med en kant med celler rundt, og en klynge med celler i midten. Disse cellene i midten er de embryonale stamcellene. Hvis de hentes ut og behandles på riktig måte, kan de bli til hva som helst: hudceller, muskelceller, synsceller,… Derfor kalles de omnipotent eller totipotent.

Fra http://tidsskriftet.no/2001/08/tema-stamceller/embryonale-stamceller-og-terapeutisk-kloning

Alt dette bare fordi man stikker hodet innom nabokontoret. For et sted å jobbe! Jeg fikk selvsagt umiddelbart lyst til å filte embryonale stamceller av totipotent ull. Noen som har prøvd det?

Fra totipotent ull…
…til øyenstikker, høne, smykke, juletre eller marihøne.

Jobben min har forresten egen blogg på forskning.no. Her kan du for eksempel lese kollega Marte M Reigstads fornøyelige beskrivelse av overgangen fra livet som forsker til en ordentlig jobb.