Oppskrift på feministisk Snøhvitlue

Brødrene Grimms eventyr om Snøhvit starter slik: 

«Det var midt på vinteren, og snøfnuggene falt som fjær fra himmelen. En dronning satt ved vinduet, som hadde en ramme av svart ibenholt, og sydde. Og mens hun sydde og så drømmende ut på snøen, stakk hun seg i fingeren med nålen. Tre dråper blod falt på snøen, og det røde mot den hvite snøen var så vakkert at hun tenkte: Tenk om jeg kunne få et barn med hud så hvit som snø, lepper så røde som blod og hår så svart som ibenholt.»

Feministisk er ikke akkurat det første adjektivet jeg ville valgt om en tekst der en kvinne sitter med sine kvinnesysler og drømmer om et vakkert utseende pikebarn. Men hvit som snø og rød som blod, det er jo denne lua. Og jeg kaller den feministisk av helt andre grunner enn fargene!

Lua ble påbegynt på vei til Ugressfestival i Trondheim for to uker siden. Dere som så hageblogginnlegget mitt i februar (her) tenker antakelig at det høres ut som en riktig festival for meg. Men Ugress er altså en litteraturfestival. Og den ble jeg invitert til på grunn av disse feministiske luene:

De opprinnelige luene hadde altså andre farger enn snøhvitlua, og rosene var uten duggdråper. Historien bak luedesignet er ganske grell, og her kan du lese den. Siden luene var grunnen til invitasjonen til Ugress, var det helt naturlig å strikke en trondheimsvariant av dem mens festivalen pågikk.

Snøhvit/blodrød, her avbildet i selveste Oslo konserthus (fordi den matchet scenepynten), ble svært godt mottatt blant kollegene mine på Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse. Jeg håper den faller i smak hos dere også!

Du trenger:
150 g (halvannen bunt) hvit Viking Eco Alpaca (farge 400)
Liten rundpinne 4,5 mm
Liten rundpinne 3,5 mm
Strømpepinner 4,5 mm

20 g rød Sandnes Mini alpakka (farge 4219)
Heklekrok 3 mm
Ca 150 blanke glassperler (4 mm) med sølvkjerne (Panduro)
Synål som går gjennom perlene
En kort bit sytråd, nok til at du kan tre nåla og lage en løkke.

Lua strikkes som beskrevet i denne oppskriften.

De tre rosene hekles som beskrevet i denne oppskriften, men med perler heklet inn i siste omgang. Etter to omganger klipper du tråden. Tre på ca 50 perler på garnet (se fremgangsmåte her), og fordel perlene utover den siste omgangen etter hvert som du hekler.

(Har noen lyst på et rødt eple?)

Fødselsstatistikk-babyteppe: April

Dette er femte dag i samstrikkingsprosjektet, og i dag velger vi oss april. 

Oppskriften oppdateres fortløpende, og du finner hele her.

Dette er så hyggelig! Tusen takk til alle som strikker i vei, smiler og kommenterer! Fargevalget for april begrunnes med bilder:

Foto fra Pixabay

Jeg velger meg april!
av Bjørnstjerne Bjørnson

Jeg velger meg april
I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder,-
dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.

Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,-
i den blir somren til!

Samstrikkingserfaringer så langt

Samstrikking, knit-along, strikkejulekalender eller mysteriestrikking dukker opp med jevne mellomrom både i blogger og i facebook-feeden min. Nå er det ikke lenge siden Nina Granlund Sæther inviterte til samstrikking av lekre påskesokker, og Tori Seierstad designet og samstrikket Mystery mittens på Ravelry.

Påskesokkmysteriet er løst! Design og foto: Nina Granlund Sæther
Torirot design: Vottene Ainigma. Foto: Tori Seierstad

Jeg var så vidt kommet hjem fra ferie da jeg kom på at dette hadde jeg lyst til å gjøre også! Jeg har lenge utsatt å lage oppskrift til babyteppene med fødselsstatistikk, men nå kunne jeg slå to fluer i en smekk. GØY! Bagasjen var halvutpakket, men jeg kastet det jeg hadde i hendene og begynte i stedet å lete i skuffer etter notater for å se hvor mange masker jeg hadde lagt opp forrige gang jeg strikket tepper. Jeg måtte skreve over skittentøyet fra ferien (som ikke hadde kommet lenger enn til gangen) for å komme meg opp loftet etter restegarn. Og mens gapende kofferter og tuber med solkrem fortsatt lå og fløt, sto jeg på kjøkkenet og veide babytepper på kjøkkenvekta (midt mellom bunker av gamle Aftenposten-er og gammel oppvask.)

Jeg manglet en nøytral bunnfarge, og regnet meg frem til at med et teppe som veide totalt 400 g, ville jeg trenge 150 g bunnfarge. Det skaffet i full fart på vei hjem fra jobb dagen etter. Derfra var det ingen vei tilbake. Jeg strikket de tre første rillene, skrev det første innlegget og slengte det ut på Internettet sent på kvelden, uten tanke for hva jeg nå forpliktet meg til. I ettertid tenker jeg at kanskje de andre designerne som arrangerer samstrikking kanskje ligger litt foran i arbeidet, hehe.

Dette er imidlertid samstrikking i sanntid! Eller som man sier på nynorsk: Knit-along i real-time, liksom.

Statistrikkedesignerens utålmodighet avsløres av gulnyansen i bildet. Det er tatt med mobilkamera i dårlig kjøkkenlys sent på kvelden.

Dagen etter ble det mye fikling med excel og tallene fra Medisinsk fødselsregister, for det hadde jeg ikke hatt helt klart før jeg begynte. Og nå var det jo et år siden forrige gang jeg regnet på det. Først regnet jeg ut oppskriften basert på antall fødte barn, men fikk det ikke til å stemme med tallene fra de forrige teppene. Hm! Var det kanskje fødsler jeg strikket sist? Joda! Det passer forresten godt med den tabloide påstanden jeg skal komme med om noen dager, så da var det bare å laste ned tall på nytt og regne ut en ny oppskrift.

Januar: 95 masker, sa excel. Statistikeren regnet fort i hodet: 125-95=20. (Ja, det er helt feil, jeg er elendig i hoderegning.) Travelt som jeg hadde det, strikket jeg i vei og telte bare de 20 maskene på den andre siden av pinnen (Latskapen lenge leve.). De 7 januar-rillene ble strikket, fotografert, de 7 rillene med 20 masker grått ble strikket og fotografert, rillen over det hele ble strikket og fotografert (i stadig dårligere belysning), oppskriften ble oppdatert, garn valgt til neste dag, og alt var i rute da jeg la meg.

En svak gul-nyanse også her.

Dagen etter våknet jeg med et rykk: -Hva?? 20?? Det blir da 30!! 125-95=30!! 

Hva som har foregått inne i min sovende hjerne i løpet av denne natta er ikke godt å si, men den hadde i hvert fall klart å identifisere feilen. Takk, hjernen!

Oppskriften ble korrigert via mobiltelefon i senga. Verre var det at alle bildene også var feil. Stønn. Før dusj, før frokost, satt jeg i sofaen i morgenkåpe og rekket opp hele januar. 2000 masker ble så rekonstruert i ekspressfart og fotografert underveis, og før arbeidsdagen begynte var alt riktig.

Korrigert januar i morgensol.

Februar forløp egentlig uten komplikasjoner, men etter at denne måneden var ferdig, hadde jeg brukt nesten 50 g av bunnfargen. Oi! 150 g bunnfarge slik jeg først anbefalte er altså overhodet ikke nok hvis man bruker Sandnes Alpakka. Jeg har nå vært innom garnbutikken og supplert med 150 g ekstra for sikkerhets skyld, og anbefaler dere å gjøre det samme. På de andre teppene har jeg brukt andre garntyper, og dermed mindre garn. Nok en uforutsett detalj. Hei hvor det går!

Resten har vært ren plankestrikking.

Jeg vet ikke hvor dere strikker, men jeg utnytter hver lille tidsluke for å få dette på plass: Det betyr hastverksstrikking i kaffepauser,

fotografering av garn på T-banen (mellom Blindern og Majorstuen),

avslappende strikking på Nesoddbåten (redningsvest under setet),

og selvsagt kakao med krem og strikking.

Nå er jeg klar for mai, og det er antakelig ikke vanskelig å gjette hvilke farger som velges da.

Heisann, apriltallene glemte jeg nesten å fortelle om: 5111 fødsler og 5194 barn betyr 102 masker hvis du strikker fødestatistikk, og 104 masker hvis du strikker barnestatistikk. God lørdagsstrikk!

Gå til oppskrift.

Finvær på Frei!!

Nå er det sånn feriestemning her at jeg rett og slett må dele litt av den, helt uten strikke- eller statistikk-baktanker.

For en uke siden regnet det sånn at vi ikke så fjellene på den andre siden av fjorden (for meg er det sommerstemning, altså). Døtrene ble klissvåte da de skulle plukke blomster til sankthansfeiringen (mer sommerstemning),

Døtre med blomsterbuketter.

og da jeg snakket med en venn som ferierer i varmen i Kroatia, og hun fortalte at det var nesten like varmt i vannet som i lufta, skjønte jeg at Jaggu! Været i Kroatia og på Nordmøre er likt! For yr.no rapporterte om 10 grader på land, og familien rapporterte at det var omtrent så varmt i sjøen også.

Nesten like varmt på land som i vann.

Men så, etter nesten en uke med regn-sol-regn-vind-regn-sologvind-regnogvind-mer regn-litt regn-mer regn-osv, kom finværet! Sånn er det nå, og vi nyter det:

Midtsommer og midnatt. 
Prestekrager, smørblomster, dassblomster, surbladstilker, mjødurt, kløver, ville orkideer, og strå prøver å ta oppmerksmheten bort fra utsikten. Og klarer det. Litt.
Kristiansund havn. Rekebåten Mia kommer tøffende inn.
Ferske reker på kaia kl 10.00
Slengdissedelen av hagen er klar for innrykk.
Utsiktselfie med nytt garn fra Kaffebrenneriet i Vågen.
Utekaffe med Elin og utsikt til Festiviteten.
Ungene: -Se! Monopolspill fra attenhundretallet!

26 tråder å feste, og ikke potetgull i skapet.

Trådfesting er altså det kjedeligste!

Når man heller ikke har noe knasende å tygge på underveis (bare sjokoladekake fra dagens 11-årsdag), er det enda verre.

Tretten farger, 26 løse tråder og null potetgull.

Det hjelper heller nesten ikke at jeg har den mest overdådige buketten med pioner stående foran meg på bordet. Men bare nesten. For blomster hjelper alltid!

-Hm. 26 tråder, er ikke det det samme som antall kromosomer (par av småtråder) i arvematerialet vårt, begynte jeg plutselig å lure på her jeg fester i vei uten potetgull.

Google kom meg raskt til unnsetning og ga meg først en falsk opptur med en gammel forskningsartikler fra 30-tallet som sa at amerikansk viltvoksende bomull har tretten kromosomer. Lykkelig tanke: Jeg strikker med bomullstråd med like mange farger som antallet kromosomer som bomullsplanten, og like mange småtråder i arvematerialet som jeg må feste!

Bomullsplanter.

Men lykken var kortvarig, for jeg fant ingen andre referanser som bekreftet dette.

Derimot viser det seg at spiselige frosker har 26 kromosomer! Bingo!

At spiselige frosker plutselig havnet i dette innlegget viser bare hvordan tankene og assosiasjone løper løpsk når du gjør noe som er kjedelig nok. Det sies at å kjede seg er sunt for kreativiteten. Enig.

Dessuten blir resultatet av dette strikkeprosjektet veldig fargerikt og fint. Dere som har lest forrige blogginnlegg har antakelig allerede gjettet at det er yndlingsfarger som er temaet. Jeg skal gi en utfyllende beskrivelse når jeg er ferdig å feste.

Festingen er ikke over, det er kake igjen.

Har du lyst på et appelsintre?

-Alt som kan puttes i jorda putter jeg i jorda, og så ser jeg hva som kommer opp, sa Pernille på jobben, -og nå har jeg plutselig alt for mange appelsintrær. Har du lyst på et?

Appelsinblide: Teststrikker med grønne fingre, appelsintre på båttur, og statistiker med normalfordelingsskjerf. Det eneste som manglet var appelsinsitteunderlaget.

Ikke jeg. Men teststrikkeren min har både grønne fingre og drivhus, og tror du ikke jeg møtte henne på Nesoddbåten da, gitt. Værsågod!

Oppskrift på kikhostekjede

Halssmykker av heklede bakterier i ull er varme og klør litt, men veldig eh- elegante:

Da jeg kom på denne idéen, altså å hekle kikhostebakterier og lage smykke av det, ble jeg så ivrig at jeg måtte ringe Tone *mens* jeg løp fra Nationalteateret for å rekke Nesoddbåten. (Les Tones gjesteblogginnlegg her, her og her, så skjønner du hvorfor jeg ringte nettopp henne.)

Ring-ring! (Tone tar telefonen)
(Jeg, litt andpusten, trampende forbi rosa kirsebærtrær, speidende etter busser jeg ikke vil bli påkjørt av:) TONE! Hvordan ser kikhostebakterier ut, jeg har googlet dem på t-banen, men det er både bilder av enkelt-bakterier og bilder av bakterier som henger sammen to og to, og hva er riktig, jeg skal hekle dem og lage smykke av det!
(Tone, med lav stemme:) -Eh, jeg sitter hos Blodbanken, kan jeg ringe deg opp igjen?

Forvirrende bilde av kikhostebakterier fra Flickr.

På båten som jeg rakk med et nødskrik (og som jeg passende nok løp ombord på med blodsmak i munnen) tikket det inn en beskjed:

-Hei. Pertussis-bakterien er som mange andre gram negative bakterier såkalt rod-shaped. Dvs den er lenger enn den er bred og med avrundede ender, men ikke oval hvis du skjønner. Denne typen bakterier deler seg aseksuelt vha en prosess som kalles binær fisjon. Det betyr at de strekker seg ut og så avsløres de på midten. På et gitt tidspunkt vil det være mange bakterier som er i ulike stadier av en slik delingsprosess. Derfor vi du se bakterier som både er alene og henger mer eller mindre sammen to og to. Derfor blir du forvirret. Men en pertussis bakterie er bare en celle egentlig. Forståelig? Men…i et smykke kunne du kanskje ha ulike varianter…?

-Skjønner! Den er tranpilleformet, da. Gøy. Men den har ikke svømmehale? Eller flimmerhår?

-Ja, som en tranpille. Den har noen strukturer som kalles fimbrier. Disse kan det være flere hundre av på en bakterie, men de er ikke så lange som en svømmehale. Fimbriene er viktige for at bakterien skal kunne feste seg til ulike underlag. Pertussis har også noe som kalles filamentøs hemagluttinin som også stikker ut fra overflaten og som er viktig for at de skal kunne feste seg til cellene i luftveiene.

Mer inspirasjon trengs ikke!

Oppskrift
Design : Kathrine Frey Frøslie for Statistrikk.

Du trenger:
Garnrester (for eksempel tynn alpakka beregnet til p 3-3,5)
Heklekrok, litt tynnere enn anbefalt til garnet, for eksempel 2,5 (så bakteriene blir tette)
Store Hama-perler (se bildet under)
Glassperler (ca 7 mm størrelse)

Enkle kikhostebakterier

Lag en løs løkke/ring og hekle 6 fm i ringen. Stram endetråden så ringen snurper seg sammen.

Hekle 2 fm i hver fm (= 12 fm),
og fortsett med fm (12 m) i hver omg i ca 7 omg.
Fyll bakterien med 2 store Hama-perler.
Hekle eventuelt noen flere fm, så heklemaskene såvidt stikker opp over fyllet.
Felling: hekle sammen to og to fm, til du har 5 m igjen.

Fest tråder og snurp sammen enden på bakterien.

Store, doble kikhostebakterier (like før de deler seg)

Lag en løs løkke/ring og hekle 6 fm i ringen. Stram endetråden så ringen snurper seg sammen.

Hekle 2 fm i hver fm (= 12 fm),
og fortsett med fm (12 m) i hver omg i ca 7 omg.
Fyll bakterien med 2 store Hama-perler.
Hekle eventuelt noen flere fm, så heklemaskene såvidt stikker opp over fyllet.

«Midjen» på bakterien:
Fell ved å hekle sammen to og to fm, til du har 5 m igjen.
Hekle en omgang med 5 fm.

Øk til 12 m ved å hekle 2 fm i hver m til du har totalt 12.
Fortsett med fm (12 m) i hver omg i ca 7 omg.
Fyll andre del av bakterien med 2 store Hama-perler.
Hekle eventuelt noen flere fm, så heklemaskene såvidt stikker opp over fyllet.
Fell ved å hekle sammen to og to fm, til du har 5 m igjen.

Fest tråder og snurp sammen enden på bakterien.

Små, doble kikhostebakterier (bakteriedelingen har nettop begynt)

Lag en løs løkke/ring og hekle 6 fm i ringen. Stram endetråden så ringen snurper seg sammen.

Hekle 2 fm i hver fm (= 12 fm),
og fortsett med fm (12 m) i hver omg i ca 4 omg.
Fyll bakterien med 1 stor Hama-perle.
Hekle eventuelt noen flere fm, så heklemaskene såvidt stikker opp over fyllet.

«Midjen» på bakterien:
Fell ved å hekle sammen to og to fm, til du har 5 m igjen.
Hekle en omgang med 5 fm.

Øk til 12 m ved å hekle 2 fm i hver m til du har totalt 12.
Fortsett med fm (12 m) i hver omg i ca 4 omg.
Fyll andre del av bakterien med 1 stor Hama-perle.
Hekle eventuelt noen flere fm, så heklemaskene såvidt stikker opp over fyllet.
Fell ved å hekle sammen to og to fm, til du har 5 m igjen.

Fest tråder og snurp sammen enden på bakterien.

Smykket på bildet består av 17 enkle, 6 små doble og 4 store doble bakterier.

Lag smykke av bakterier og glassperler i passende størrelse og farge. Glassperler mellom bakteriene er lurt for å få litt tyngde på smykket, så det henger finere. Smykket på bildet er lagd som en sammenhengende stor løkke, men det er sydd på en lås som holder det på plass hvis man ønsker å bruke det dobbelt.

Gatekritt og normalfordeling

Stemningsrapport fra blogghverdagen.

Foto: Ingeborg Frey Frøslie

Normalfordelingsskjerfet er ikke ferdig utdypet, og dagen har gått med til å forberede nettopp det. Døtrene og jeg har underholdt både hverandre og forbipasserende naboer, og i kveld nøyer jeg meg med å poste en liten stemningsrapport fra dagens bloggforberedelser.

Foto: Ingeborg Frey Frøslie

Ikke mer kritt igjen…
Nesten ikke mer sol igjen, heller.

Statistrikkefest!

-Vi må ha statistrikkefest!

, har jeg sagt ganske lenge nå. Men dagene løper av gårde, og plutselig har bloggen eksistert i et år og to måneder, tusenvis har lest om underlige kombinasjoner av strikking og statistikk, alt uten at det har blitt festet annet enn tråder.

Det gjorde vi noe med i går! Alle som har bidratt til bloggen, enten ved å ta bilder, skrive, bli tatt bilder av eller bli skrevet om, ble invitert på en spontan statistrikkefest, med eller uten strikketøy. Sånn:

Nystekte rundstykker, nykokte egg, lekkert dandert pålegg (takk, Silje!), og musserende eplemost med champagnekork og -lyd.
Teststrikkeren stilte med kake.
Lovehearts, oliven, vestlandslefser, gamle krystallglass, pistasjnøtter, kikhostebakterier og et skjerf jeg har strikket til mannen min etter oppskrift fra «Strikk til mannen» av Tor Tveite. (Tor hadde gått da bildet ble tatt.)
Buketten fra Beates hage matcher pågående statistrikkeprosjekt helt perfekt.

17.mai-bord

Jeg gjetter på at det er flere enn meg som ikke har strøket bunadsskjorta ennå. Det er mye morsommere å pynte bord. Jeg kjører en liten reprise fra i fjor.

Hvis du kan hekle, rekker du fint å hekle en liten bunke av kuvertveisene på bildet – uten pollen riktignok, for det er noe skikkelig pirk å sy på og tar en liten evighet – nei, vent litt, kanskje du kan *lime* på pollen etter at du har dampet dem? Det burde gå fort! Oppskrift her. (Lag dem før du stryker bunadsskjorta, for da kan du dampe blomster mens du er i farta.)

Lykke til med 17.maiforberedelsene!