Pausepulsvanter

Høstferie kan være en fin pause og en anledning til å senke pulsen.

Husfliden på Oppdal fornekter seg ikke!

Elleve-åringen og jeg valgte en aktiv variant på Oppdal, men innimellom fjellturer, bål, eksamensoppgavelaging og WiFi-jobbing fra kafé, klarte vi også å brukte ganske mye tid på Husfliden, og det hjelper både for puls og pause. (Husfliden på Oppdal er fantastisk, forresten!)

Dessuten forelsket hun seg i to garnnøster som hun ønsket seg pulsvarmere av. Så nå sitter jeg her i pausa mi, da:

Finvær på Frei!!

Nå er det sånn feriestemning her at jeg rett og slett må dele litt av den, helt uten strikke- eller statistikk-baktanker.

For en uke siden regnet det sånn at vi ikke så fjellene på den andre siden av fjorden (for meg er det sommerstemning, altså). Døtrene ble klissvåte da de skulle plukke blomster til sankthansfeiringen (mer sommerstemning),

Døtre med blomsterbuketter.

og da jeg snakket med en venn som ferierer i varmen i Kroatia, og hun fortalte at det var nesten like varmt i vannet som i lufta, skjønte jeg at Jaggu! Været i Kroatia og på Nordmøre er likt! For yr.no rapporterte om 10 grader på land, og familien rapporterte at det var omtrent så varmt i sjøen også.

Nesten like varmt på land som i vann.

Men så, etter nesten en uke med regn-sol-regn-vind-regn-sologvind-regnogvind-mer regn-litt regn-mer regn-osv, kom finværet! Sånn er det nå, og vi nyter det:

Midtsommer og midnatt. 
Prestekrager, smørblomster, dassblomster, surbladstilker, mjødurt, kløver, ville orkideer, og strå prøver å ta oppmerksmheten bort fra utsikten. Og klarer det. Litt.
Kristiansund havn. Rekebåten Mia kommer tøffende inn.
Ferske reker på kaia kl 10.00
Slengdissedelen av hagen er klar for innrykk.
Utsiktselfie med nytt garn fra Kaffebrenneriet i Vågen.
Utekaffe med Elin og utsikt til Festiviteten.
Ungene: -Se! Monopolspill fra attenhundretallet!

26 tråder å feste, og ikke potetgull i skapet.

Trådfesting er altså det kjedeligste!

Når man heller ikke har noe knasende å tygge på underveis (bare sjokoladekake fra dagens 11-årsdag), er det enda verre.

Tretten farger, 26 løse tråder og null potetgull.

Det hjelper heller nesten ikke at jeg har den mest overdådige buketten med pioner stående foran meg på bordet. Men bare nesten. For blomster hjelper alltid!

-Hm. 26 tråder, er ikke det det samme som antall kromosomer (par av småtråder) i arvematerialet vårt, begynte jeg plutselig å lure på her jeg fester i vei uten potetgull.

Google kom meg raskt til unnsetning og ga meg først en falsk opptur med en gammel forskningsartikler fra 30-tallet som sa at amerikansk viltvoksende bomull har tretten kromosomer. Lykkelig tanke: Jeg strikker med bomullstråd med like mange farger som antallet kromosomer som bomullsplanten, og like mange småtråder i arvematerialet som jeg må feste!

Bomullsplanter.

Men lykken var kortvarig, for jeg fant ingen andre referanser som bekreftet dette.

Derimot viser det seg at spiselige frosker har 26 kromosomer! Bingo!

At spiselige frosker plutselig havnet i dette innlegget viser bare hvordan tankene og assosiasjone løper løpsk når du gjør noe som er kjedelig nok. Det sies at å kjede seg er sunt for kreativiteten. Enig.

Dessuten blir resultatet av dette strikkeprosjektet veldig fargerikt og fint. Dere som har lest forrige blogginnlegg har antakelig allerede gjettet at det er yndlingsfarger som er temaet. Jeg skal gi en utfyllende beskrivelse når jeg er ferdig å feste.

Festingen er ikke over, det er kake igjen.

Ekte statistikere drar til Fredrikstad i morgen

I morgen stikker jeg til Fredrikstad for å være med på det 19. norske statistikermøtet.

Jeg lover forenklede høydepunkter fra de neste fire dagene her på bloggen. Som oppvarming kan jeg anbefale en reprise av Ekte statistikere bruker ikke kakediagram, og motstridende nok illustrere det med de siste dagers klutogramproduksjon:

Ikke helt som planlagt

For mange måneder siden var jeg på Heimen husflid og kjøpte svindyr ullfilt til beslag på en genser som teststrikkeren min forlengst har strikket. Dette har jeg gledet meg voldsomt til å begynne på, og i påska var det på tide.

Noen uker før påske var jeg derfor på Heimen igjen, denne gang for å få tak i hesper med tynn ulltråd til brodering. Og blant universalklister, gitarer og annet påskeskiutstyr pakket jeg også den nye tøymerkeblyanten, broderiramma og diverse syltynne heklekroker. Her skulle det jaggu tambureres!

Men merkeblyanten krafset nesten i stykker ullfilten før den satte merke, ullfilten var så tett at det var bare så vidt jeg fikk trykket de tynneste heklekrokene gjennom, og de som var tynne nok fliset opp ulltrådene på vei tilbake. *stønn* Dere ser kanskje at det skal bli tamburerte DNA-tråder til slutt? Det kommer det også til å bli, men det blir ikke denne uka!

Ingeborgs genser

Alle de tre delene i Ingeborgs genser var klare til hun fylte 17 år 28. mars, men montering tar som kjent tid: Først grue seg til å finne frem symaskina, så grue seg til å sy sikksakk uten at strikketøyet snurper, grue seg til å klippe i strikketøyet (*grøss*), til å sy det sammen, og til slutt faktisk *gjøre* det. Men så snart alle trådene er festet er alt glemt, og syttenåringen kan ta den på og fortsette å spille Brahms. Gratulerer med dagen nok en gang!