Oppskrift på normalfordelingsskjerf med deciler

Normalfordelingen gjør meg varm om hjerterota. Og halsen.

I dette skjerfet er det brukt like mye garn på hver stripe. Fordi det er ti striper og fordi fasongen er basert på normalfordelingen, er det et decil-stripete normalfordelingsskjerf. Hvis du også vil strikke deg et slik stripete decilskjerf, har du oppskriften her:

Oppskrift på decil-skjerf

Design: Kathrine Frey Frøslie for Statistrikk

Du trenger

Skjerfet er strikket på pinne 4 i Sterk fra Du store alpakka. Det skal gå med like mye garn i hver farge, og det er kanskje  nok med et nøste av hver. Men på grunn av naturlig variasjon (normalfordelt, skulle jeg tro) i garnets løpemeter og strikkerens strikkefasthet underveis, kan du risikere å gå tom for en av (eller begge) fargene hvis du bare har ett nøste i hver farge. Kjøp to av hver for å være sikker.

Skjerfet strikkes på tvers i rillestrikk. En rille er to omganger. Tabellen viser hvor mange masker det skal være i hver rille. Fordi rillene i hver ende bare er én maske bred, hopper du over de første 8 «rillene» i tabellen, og starter strikkingen ved rille nr 9, som er to masker bred (markert med * i tabellen).

Legg opp to masker. Strikk 9 riller som er 2 masker brede, før du øker til 3 masker, slik det står i tabellen. Fortsett å følge tabellen frem til **.

Alle økingene og fellingene skjer på venstre side av strikketøyet, sett fra rettsiden. Høyrekanten skal være rett. Alle økingene gjøres fra rettsiden, like før siste maske på pinnen. Fellingene (like etter rille nr 162) gjøres på vrangsiden, ved å strikke de to første maskene på pinnen sammen. Pass på at både økinger og fellinger ikke blir for stramme, hvis ikke vil høyrekanten bøye seg.

Tabellen viser når du skal skifte farge for å få frem de ti decilene.

Til slutt lager du endemaskene, altså «rillene» med én maske (i begynnelsen og slutten av skjerfet), ved å hekle eller fingerhekle en remse luftmasker som er like lang som 8 riller ville vært. Sy gjerne fast noe (for eksempel pynt) med litt tyngde i hver ende, for da henger endene på skjerfet så fint.

Nerdefakta: Hvis du trodde det het prosentiler eller «percentiler», har du litt rett.  Percentiler deler fordelingen inn i hundredeler (så skjerfet viser tiende, tjuende, etc opp til nittiende percentil), mens deciler deler fordelingen inn i ti deler.

Altså: tiende percentil er det samme som første decil, tjuende percentil er andre decil, osv. Det kule er at hvis du hadde klippet skjerfet i ti biter etter fage og veid hver bit, ville de ti bitene veid like mye.

(Hehe: Hvis vi hadde strikket et kvartilskjerf og klippet skjerfet opp i fire deler og veid bitene, ville hver fjerdedel veid like mye.  Og hvis du hadde strikket et medianskjerf med to farger, én på hver side av medianen, klippet det i to og veid hver del, ville de to delene veid like mye. Snakker om bortkastet strikkejobb hvis du bare skal klippe det i stykker for å veie det.)

Én normalfordeling. Ett bål. To farger. To pølser.

Den spesielt oppmerksomme ser at denne oppskriften ikke er prikk lik den som ble brukt på det blå og det mursteinsfargedeskjerfet.

Det er fordi de to andre skjerfene har én rille med perler i midten, og de er derfor symmetrisk om den midterste rillen. Decil-skjerfet har to riller i midten, slik at fargeskiftet er midt i, og det er derfor symmetrisk om fargeskiftet (=medianen).

Oppskrift på feministisk Snøhvitlue

Brødrene Grimms eventyr om Snøhvit starter slik: 

«Det var midt på vinteren, og snøfnuggene falt som fjær fra himmelen. En dronning satt ved vinduet, som hadde en ramme av svart ibenholt, og sydde. Og mens hun sydde og så drømmende ut på snøen, stakk hun seg i fingeren med nålen. Tre dråper blod falt på snøen, og det røde mot den hvite snøen var så vakkert at hun tenkte: Tenk om jeg kunne få et barn med hud så hvit som snø, lepper så røde som blod og hår så svart som ibenholt.»

Feministisk er ikke akkurat det første adjektivet jeg ville valgt om en tekst der en kvinne sitter med sine kvinnesysler og drømmer om et vakkert utseende pikebarn. Men hvit som snø og rød som blod, det er jo denne lua. Og jeg kaller den feministisk av helt andre grunner enn fargene!

Lua ble påbegynt på vei til Ugressfestival i Trondheim for to uker siden. Dere som så hageblogginnlegget mitt i februar (her) tenker antakelig at det høres ut som en riktig festival for meg. Men Ugress er altså en litteraturfestival. Og den ble jeg invitert til på grunn av disse feministiske luene:

De opprinnelige luene hadde altså andre farger enn snøhvitlua, og rosene var uten duggdråper. Historien bak luedesignet er ganske grell, og her kan du lese den. Siden luene var grunnen til invitasjonen til Ugress, var det helt naturlig å strikke en trondheimsvariant av dem mens festivalen pågikk.

Snøhvit/blodrød, her avbildet i selveste Oslo konserthus (fordi den matchet scenepynten), ble svært godt mottatt blant kollegene mine på Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse. Jeg håper den faller i smak hos dere også!

Du trenger:
150 g (halvannen bunt) hvit Viking Eco Alpaca (farge 400)
Liten rundpinne 4,5 mm
Liten rundpinne 3,5 mm
Strømpepinner 4,5 mm

20 g rød Sandnes Mini alpakka (farge 4219)
Heklekrok 3 mm
Ca 150 blanke glassperler (4 mm) med sølvkjerne (Panduro)
Synål som går gjennom perlene
En kort bit sytråd, nok til at du kan tre nåla og lage en løkke.

Lua strikkes som beskrevet i denne oppskriften.

De tre rosene hekles som beskrevet i denne oppskriften, men med perler heklet inn i siste omgang. Etter to omganger klipper du tråden. Tre på ca 50 perler på garnet (se fremgangsmåte her), og fordel perlene utover den siste omgangen etter hvert som du hekler.

(Har noen lyst på et rødt eple?)

Jeg har blitt duskedame!

Fryd og lykke! Dette blogginnlegget ble skrevet i juli, men med feil dato. Bonusmateriale, altså! 

Den som nå tror at statistrikkebloggeren har gått over til cheer-leading tar feil.

Niks, dette kan jeg ikke. Dessuten synes jeg duskene var litt for slappe. Foto: Wikipedia.

Jeg holder derimot på med et ponchodesign som krever nærmere 100 små dusker, og sommerferien brukes altså til det. Herregud (beklager språkbruken!) så kjedelig det er og så lang tid det tar! Resultatet bør bli pent, for å si det sånn!

Men jeg har i hvert fall skaffet meg skikkelig redskap. Dusker lages i utgangspunktet sånn:

Dette er vel og bra når du skal lage én eller noen få dusker. Når du skal lage 100, går det altfor treigt. Dessuten blir du ruinert av alle frokostblandingseskene du må kjøpe. Så hei, dere birkenfolk, seilbåteiere og ski-fantaster som bruker alle sparepengene på sykkelfelger, vinsjer og feller, det er ikke bare dere som kjøper stæsj! SE på dette herlige pompom-settet, dere:

Jeg er helt nyforelsket, selv om også dette altså tar tid:

I dag, etter ca en ukes innsats, laget jeg dusk nummer 41. Bare 59 igjen. Så mens dere suser langs markblomstgrøftete landeveier på de ultralette syklene deres i sommer, eller heiser nye seil på fjorden til strålende sol og frisk bris, sitter jeg krumbøyd og surrer garn rundt to plastdingser. Når jeg er ferdig vurderer jeg å hyre inn en cheer-leader-tropp for å feire. I så fall skal vi heie på dere også!

Oppskrift på Stortinget-bordskåner á la 2013 og 2017

I følge lokalavisa skal jeg blogge en oppdatert Stortinget-oppskrift i kveld. Javisst, her er den:

Oppskrift på tovet Stortinget-bordskåner, versjon blå-blå fra 2017-2021 og blå-blå fra 2013-2017
Design: Kathrine Frey Frøslie for statistrikk

Utdatert Storting (2013-2017) til venstre, litt kraftigere tovet enn det nye Stortinget (2017-2021) til høyre.

Du trenger:
Strikkepinner 4 mm
Rauma Finull eller Pt2:
Litt mørkeblå, litt blå, litt rød, litt mørkerød, litt mørkegrønn, en stump gul og en stump blå-grønn. Og maks en meterlang tråd i lysegrønn og tilsvarende i mørke-mørkerød (Mørke-mørkerød trengs bare i det nyeste Stortinget. Gratulerer til Rødt med mandatet.).

Bordskåneren strikkes i rillestrikk, med forkortede riller som danner kiler (se illustrasjon her). Det må 21 slike kiler til for å få en sirkel. Bordskåneren viser fordelingen av stortingsrepresentanter per parti, men er litt unøyaktig. Hvis du vil ha det helt nøyaktig, må du strikke et helt stitteunderlag med 169 kiler som dette. Men bordskåneren er nøyaktig nok til å innlede til sunne politiske diskusjoner under middagsselskapet.

Legg opp 12 m, gjerne med usynlig opplegg som forklart i dette klippet:

* Strikk to hele omg = 1 rille.
Strikk 9 m, snu, kast, 9 m tilbake.
Strikk 6 m, snu, 6 m tilbake.
Strikk 3 m, snu, 3 m tilbake.*
Fra * – * er en kile.
I første omgang i neste kile strikkes kastet sammen med neste maske. På den måten unngår du «hull» i strikketøyet.

Stortinget 2017-2021
(2013-2017 strikkes som midtsirkelen i sitteunderlaget som du finner oppskrift på her)
Strikk 3 mørkeblå kiler, 2 omg (1 enslig rille) i mørke-mørkerødt (Rødt), 2 mørkerøde kiler (SV), 6 røde kiler (Ap), 2 grønne kiler (SP), 2 omg (1 enslig rille) i lysegrønt (MdG), 1 gul kile (KrF), 1 blågrønn kile (V) og 6 blå kiler (H). Sirkelen skal nå bestå av 21 kiler og to enslige riller.
Sy sammen med maskesting, fest tråder og vask mini-Stortinget i vaskemaskin på vanlig bomullsprogram ca 40 grader sammen med et håndkle, så det tover skikkelig.

På bildet har jeg klart å strikke den mørkerøde kilen på feil sted, men etter å ha rekket opp og strikket feil to ganger, ser jeg på det som karma: Kanskje Ap og SV omfavner Rødt?

Klem det i fasong etter vasking, og tørk det flatt.

Tikk, takk, tikk, takk, fire år til neste valg. Fraaaaaaa… NÅ!

Lykke til med spennende, viktige og ideologiske diskusjoner i middagsselskapene fremover!

Bordskånere a la Stortinget

To bitte små Stortingsrepresentant-kakediagrammer er strikket i løpet av ettermiddagstimene i dag.

Oppskrift: strikkes som midtsirkelen i Stortinget-sitteunderlaget, men med en enslig, ekstra lysegrønn rille (Rasmus Hansson).

Disse skal bli bordskånere, og plasker rundt i vaskemaskina akkurat nå. Dette er altså det Stortinget vi har. Hvordan det ser ut etter opptellingen i morgen natt er uvisst, men blir strikket som bordskånere så snart resultatet er klart. Dette er nesten for spennende!

Oppdatering: Se, så søte og pusete de ble:

Fødselsstatistikk-babyteppe: Oktober

Vi har kommet til ellevte dag i samstrikkingsprosjektet. 

På vei ned fra Svarthaugen en strålende oktoberdag i uke 42: -Det treet trenger en kos!
Høstferie med entusiastiske barn er fantastisk.

Dagens etter trekosingen bedrev vi utendørs popcornpopping (anbefales), og nå har jeg oversatt høstferiestemningen til garnsk på følgende måte:

Om teppedesign

Etter hvert som jeg har strikket dette teppet har jeg slått meg mer og mer løs med farge- og garnblandingen i stripene. Høstfargeblandingen tok helt av (prøv selv, det er kjempegøy!), og jeg sitter igjen med ikke mindre enn 32 tråder som må festes bare for oktober.

Men det er ikke bare fargene som har modnet. Måten teppet er konstruert på har gjennomgått enda større forandringer siden det første teppet i fjor.

I versjon 1.0 strikket jeg bare søylene først. Hvis neste søyle var kortere enn den jeg akkurat hadde strikket, satte jeg de ekstra maskene på tråd. Og når neste søyle var lengre, la jeg opp flere masker.

(Bildekvaliteten var vel heller ikke noe å rope hurra for…)
Så strikket jeg det grå partiet til slutt, med mye fikling, opp-plukking av masker etc. (Ikke rart jeg ikke klarte å skrive ned oppskriften.)

I neste teppe (versjon 2.0) var jeg lurere. Da strikket jeg toppen av teppet underveis (som i samstrikkprosjektet). Men i motsetning til nå hvor vi strikker bunnfargen i vrangstrikk fra vrangsiden, ble forrige versjon strikket fra rettsiden, med ny tråd for hver søyle. Dermed ble det mye flytting av masker frem og tilbake for å få det til å stemme, mange tråder å feste, og heller ikke særlig lett å skrive ned oppskriften.

Nå som vi strikker søylene fra den ene siden og bunnfargen fra den andre siden, går det nærmest smertefritt. Selv om jeg gruer meg litt til å feste alle trådene (alltid!), gleder jeg meg også til å bli ferdig med teppet, så jeg kan få gitt det til de vordende foreldrene.

Nå er det altså bare to måneder igjen av statistrikken, to uker til termin, og to dager igjen av samstrikkingen.

Gå til oppskrift.

Fødselsstatistikk-babyteppe: August

Det er niende dag i samstrikkingsprosjektet, og det er min måned. 

Jeg elsker sterke farger, og i sin senblomstrende og frodige prakt byr bursdagsmåneden min på mye av denslags. Ringblomst- og blomkarse-oransje er viktig, men sterk rosa er enda viktigere.

Om romantikk og fødselsstatistikk

Jeg er født 27. august 1971, og det er lenge siden jeg regnet meg frem til at pappas juleperm fra militæret var en viktig begivenhet for mitt liv. Tilsvarende kan de 5397 augustbarna (og deres 5324 mødre) i 2015 etter hvert regne seg tilbake til sånn cirka adventstiden.

Da jeg i fjor strikket mitt første fødselsstatistikkteppe, tok jeg utgangspunkt i fødselstallene for årene 2010-2014 (som var de siste 5 årene som var tilgjengelig hos MFR da), og strikket gjennomsnittlig antall fødsler per måned for disse årene. Det ser sånn ut:

Fjortenåringen identifiserte raskt juli som toppmåneden og regnet seg tilbake: – 1-2-3-…-7-8-9. …OKTOBER?! Hva er det som er så gøy i oktober at folk lager barn?!
Statistikermoren: -Neida, det er omvendt! Folk planlegger, for de vil ha barnehageplass, og fristen er første september. 

Fjortenåringen var fornøyd med denne teorien, men andre jeg presenterte teppet og forklaringen for lot seg ikke så lett overbevise. Dermed var det bare å ta strikkepinnene fatt igjen. I det neste teppet strikket jeg de fem årene 1969-1973, altså årene rundt da jeg ble født. På den tiden var det verken snakk om pappapermisjon eller barnehageplass. Og sannelig:

I mars og april, ni måneder etter sommeren, kommer fødselsbølgen. Har du sett! Om dette ikke beviser at jeg har rett, så støtter i hvert fall teppene mitt syn. Oppsummeringen blir fin:

I gamle dager fikk folk barn ni måneder etter at de hadde hatt sex, men nå har folk sex ni måneder før de har tenkt å få barn.

Hadde jeg vært en tabloidavis, ville jeg sagt
ROMANTIKKEN ER DØD. Strikk teppene som beviser det. 

Men som vanlig i forskningverdenen er det visst ikke så enkelt som tabloidoverskriftene vil ha det til allikevel. Da er det flaks å jobbe sammen med hyggelige forskere, for i morgen kan du lese forsker Petter Kristensens betraktninger om endringene i fødselstallene. Kommer han frem til samme konklusjon som meg?

41 år skiller meg og Vegard, og 41 år skiller statistikken i teppene under oss.

Gå til oppskrift.

 

Fødselsstatistikk-babyteppe: Juli

Det er åttende dag i samstrikkingsprosjektet, og vi har kommet til årets mest populære fødemåned: Juli! 

Fargevalg: 

Juli 2015: 181 kvinner forløses hver dag. Det er like travelt på fødestuene som på badestrendene når 5722 barn kommer til verden midt i fellesferien. (Jeg har dessverre ikke statistikk for hvor mange av de 5611 kvinnene som så sitt snitt til å kombinere julis mest populære aktiviteter (bading og fødsel) med vannfødsel.)

I juli bader gjengen min helst på varmere steder hvor vannet er blått og turkis, med eller uten glitter:

Jeg synes derfor juli kler litt Syden-bling, så en effekt-tråd i sølv blir strikket inn i juli-søyla:

Det forrige bildet er tatt i Kisite-Mpunguti Marine National Park, like ved grensen til Tanzania. Grunnen til at jeg valgte akkurat dette bildet er ikke bare fargene, men også kollega Ingvil Krarup Sørbyes fortelling om fødselen til et fødselsregister:

Ingvil Krarup Sørbye er gynekolog og forsker. Her på en av fødestuene på Rikshospitalet, hvor det har vært en travel sommer.

Fødselsregistrering i Tanzania

I Norge er registrering av fødsler selvsagt. Det er ikke tilfelle i mange andre land. Hvorfor trenger man egentlig å registrere en fødsel? Rent bortsett fra at det er fint at den nye borgeren får en fødselsattest, hva kan vi ellers bruke dataene til?

Det som telles, det finnes
Kathrine har lært meg at det som ikke telles, det finnes ikke. Og nettopp sånn er det med fødsler og fødselskomplikasjoner. Hvis vi som fødselsleger ikke registrerer hvor mange som føder og hvordan det går med mor og den nyfødte vet vi ikke hva vi gjør. Og heller ikke hvilke utfordringer vi har og hvor gode vi er til å møte dem. Paradokset er at det er i fattige land at registreringen er dårligst – der hvor en har færrest ressurser.

Fra Bergen til Kilimanjaro
Norsk medisinsk fødselsregister og Universitetet i Bergen startet i 1999 et samarbeid med et sykehus i Nord-Tanzania.  Formålet var å starte et fødselsregister à la det vi har i Norge. Kilimanjaro Christian Medical University College (KCMC) var sykehuset som tok utfordringen og fra og med  år 2000 har man registrert alle fødsler og fødselskomplikasjoner ved sykehuset i en database.

Kilimanjaro Christian Medical University College (KCMC). Foto fra https://www.electives.net/hospital/3976/preview
Kilimanjaro Christian Medical University College (KCMC). Foto fra https://sites.globalhealth.duke.edu/kcmcdukemepi/photo-gallery/

Jeg besøkte KCMC i 2007 da jeg ønsket å undersøke økningen i  keisersnitt som har skjedd i mange land de siste tiårene.  Vi fant at det hadde skjedd en stor økning i andelen kvinner som fødte ved keisersnitt mellom 2000 og 2007 ved KCMC. Hovedgrunnen var at mange kvinner med tidligere keisersnitt automatisk fikk et nytt keisersnitt neste gang uten å få tilbud om en «prøvefødsel». I tillegg hadde man nesten sluttet med sugekopp- eller tangforløsning.

Resultatene var nyttige i vurderingen av fødselsomsorgen som ytes i Kilimanjaro. Men kan man egentlig bruke resultater fra ett sykehus til å si noe om befolkningen i Nord-Tanzania generelt?

Alle er med
Det som er unikt ved vårt norske fødselsregister er at alle er med. Det vil si at vi får data fra hele landet, både fra de minste sykehusene, fødestuene og hjemmefødslene, og fra de store universitetssykehusene. Samtlige fødende kvinner er dermed med i statistikken: Fattige og rike, røykere og treningsnarkomane, SV-ere og FrP-ere. Dette kalles befolkningsbaserte data, og vi sier at utvalget er uten skjevhet fordi alle fødslene telles med og alle fødslene teller like mye.

I  registre basert på enkeltsykehus telles derimot ikke alle. Hvis det for eksempel koster penger å føde på et sykehus, vil bare de rikeste ha råd. De fattige finner alternative fødesteder eller føder rett og slett hjemme. De rikeste er kanskje de som har færrest komplikasjoner for mor og barn fordi de i utgangspunktet har best levestandard og helsetilbud. Teller vi bare dem, vil statistikken gi et skjevt bilde av virkeligheten og gjøre det vanskelig å bruke den til forskning.

Mange gode krefter jobber nå systematisk for å sikre at fødselsregistrering blir befolkningsbasert også i ressurssvake land. Det er på tide.

Oppskriften oppdateres fortløpende, og du finner hele her.

Fødselsstatistikk-babyteppe: Juni

Det er sjuende dag i samstrikkingsprosjektet, men vi verken hviler eller sover bort sumarnatta. I stedet strikker vi juni.  

Oppskriften oppdateres fortløpende, og du finner hele her.

Fargevalg: 

Skoleferiens letthet, blå himmel, blomster og blader. Det måtte bli pastellfarger.

Tallene

Juni har bare 30 dager, men i 2015 bød den allikevel på 5371 fødsler og 5459 barn. Det betyr 179 barn per dag. I 2015 var det bare juli som overgikk juni, både i totalantall og antall per dag. Sånne tall gjør det travelt på fødeavdelingene om sommeren. (Heller ikke jordmødrene sover bort sumarnatta.) Det gir også lange pastellfargede søyler i strikketøyet – nesten like lange som sumarnettene er ljose.

Vi skal ikkje sova bort sumarnatta,
ho er for ljos til det.
Då skal vi vandra isaman ute,
under dei lauvtunge tre.

~Lygre/Tveitt

Gå til oppskrift.

Fødselsstatistikk-babyteppe: Mai

Vi har kommet til sjette dag i samstrikkingsprosjektet. Dagens måned er mai, og dagens jubilant er MFR.  

Oppskriften oppdateres fortløpende, og du finner hele her.

Fargevalg: Enkelt

1979: Mamma tar bilde av meg.
2013: Jeg tar bilde av datter.

Tallene

Nå som vi har strikket oss frem til selve nasjonaldagsmåneden, er det på sin plass å bedrive litt kilde-ros. For kilden til denne strikkeoppskriften er vårt nasjonale fødselsregister (MFR blant venner) som har 50-årsjubileum i år. Gratulerer, MFR!

MFR gjør at jeg og alle andre bare trenger noen tastetrykk for å finne ut at det var 5261 fødsler og 5357 nyfødte barn i mai 2015. Registeret har mottatt meldinger om alle fødsler i Norge siden 1967, og heter Medisinsk fødselsregister fordi formålet er å bidra til å avklare årsaker til og konsekvenser av helseproblem i forbindelse med svangerskap og fødsel.

MFR var verdens første nasjonale medisinske fødselsregister da det ble opprettet. På nettsidene kan vi lese at

Medisinsk fødselsregister (MFR) ble opprettet i 1967 etter den verdensomfattende thalidomidekatastrofen der et antatt ufarlig sovemiddel førte til at mer enn 10.000 barn ble født med alvorlige misdannelser. Formålet med MFR var da, som nå, å oppdage nye økninger av medfødte misdannelser så tidlig som mulig, samt forske på helseproblemer i forbindelse med svangerskap og fødsel.

Les hele artikkelen om MFRs historie, inkludert den banebrytende forskningen som gjorde oss i stand til å forhindre et betydelig antall tilfeller av krybbedød, her.

MFRs statistikkbank

Den offentlig tilgjengelige statistikken til MFR finner du her. Gå for eksempel inn i venstremenyen og velg Standardstatistikk. Oppskriftene jeg avslører for dere dag for dag er basert på venstremargvalget Antall fødte og fødsler per år og måned (nest øverst), men her er det også mye annet gøy å strikke!

I topplinja på tabellene du får opp hvis du velger noe i venstremargen finner du flere små symboler, blant annet en x for å overføre tallene til excel. Gjør du det er det relativt enkelt å regne ut en strikkeoppskrift.

Men dette trenger du selvsagt ikke å finne ut av på egen hånd, for oppdateringene kommer daglig til teppet er ferdig. Strikk ferdig mai, kos deg med tanken på at vi har noe så flott som MFR, og gjør deg klar for juni og første sommermåned i morgen!

Gå til oppskrift.