Pausepulsvanter

Høstferie kan være en fin pause og en anledning til å senke pulsen.

Husfliden på Oppdal fornekter seg ikke!

Elleve-åringen og jeg valgte en aktiv variant på Oppdal, men innimellom fjellturer, bål, eksamensoppgavelaging og WiFi-jobbing fra kafé, klarte vi også å brukte ganske mye tid på Husfliden, og det hjelper både for puls og pause. (Husfliden på Oppdal er fantastisk, forresten!)

Dessuten forelsket hun seg i to garnnøster som hun ønsket seg pulsvarmere av. Så nå sitter jeg her i pausa mi, da:

På fjellet med normalfordelingen

Det er høstferie i skolen, og statistikere med fleksibel arbeidstid kan ta med seg normalfordelingen til fjells.

Hvis du har hatt noen timer med statistikk på en skolebenk, vet du at normalfordelingen dukker opp på de hyggeligste steder (i tillegg til høstfjellet):

Det er normalfordelingen som ligger til grunn for at vi velger å oppsummere observasjoner med gjennomsnitt og standardavvik.

Vi må ha normalfordelte grupper for å kunne bruke t-test og ANOVA,

normalfordelte residualer for å bruke resultater fra regresjonsanalyse,

og når utvalget er stort nok, blir jaggu fordelingen til gjennomsnittet normalfordelt,

uansett hvordan fordelingen til observasjonene ser ut! Jubalong!

Hvis du er mer interessert i strikketøyet enn statistikken, finner du oppskriften her. Det blå skjerfet i dette innlegget er strikket i Sterk fra Du store alpakka.

God høststrikk!

Tilbake med knit-along

Nå har jeg så mye å blogge om at jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne. 

Når du ikke vet hva du skal begynne med: Begynn med blomster. Her er en bukett til deg.

Utover høsten blir det oppskrift på sommervotter, kjørestatistikk fra vestlandet, normalfordelingsskjerf i mange varianter, boksplottskjerf og klutogrammer i haug og dung, utdrag fra 3800 bilder av gnuer, løver og sebraer, tanker og undervisningsideer fra statistikkurset jeg skal undervise på Blindern, en strikket versjon av t-testen og dens ikke-parametriske halvsøster, samt stemningsrapporter fra statistrikksk deltakelse på diverse festivaler, inkludert en ugressfestival i Trondheim. Dette blir saker!

Vareopptellingen viser dessuten at alt dette fortsatt ikke er presentert på bloggen – har du sett på velstand!

Jeg har tenkt å starte nederst i bunken. Der ligger det to babytepper i vognteppestørrelse, ca 60 cm x 80 cm. Teppene viser fødselsstatistikken i Norge (hva ellers?).

Teppene prydet plakaten til forrige statistrikketreff på Realfagsbiblioteket. Her poserte Vegard (2012-modell) på søylediagrammet som viser gjennomsnittlig antall fødsler per måned i årene 2010-2014, og jeg (1971-modell) på fordelingen for årene 1969-1972, en generasjon før 12 måneders fødselspermisjon, pappaperm og full barnehagedekning for barn født før 1/9.

Foto: Lene M Linnerud. Plakatdesign: Maria Hammerstrøm.

Teppene har vært presentert muntlig (og taktilt) på flere statistrikkeforedrag, og jeg har til og med et gjesteblogginnlegg liggende fiks ferdig. Men oppskriften har tatt sin tid – teppene ble strikket for over et år siden. Det skal det bli fart på nå. For her inviteres dere til knit-along!

Akkurat nå har vi nemlig et vennepar som venter barn ganske straks (Det er det sikkert mange av dere som har også), og de skal få et teppe basert på den aller siste oppdateringen fra Medisinsk fødselsregister. Hvis du vil være med, er dette Statistrikks aller første knit-along, altså prosjekt som strikkes etter hvert som oppskriften gjøres ferdig og legges ut.

Potensielt fargevalg.

Bildet viser garnvalget for det første teppet jeg strikket, og gir en pekepinn på hva du nå kan gå og myse etter i garnlageret ditt (Jeg løper opp på loftet etter garn så snart innlegget er publisert!). Pinne 5,5 og dobbel tråd alpakka gir et varmt og mykt babyteppe.

Velkommen tilbake, vi strikkes i morgen! 

Foto: Lene M Linnerud

Statistrikk tar ferie til august. Sees da!

Hvis statistrikkeabstinensene melder seg,

er det fullt mulig å ta en titt på gamle innlegg som er like aktuelle nå som da de ble postet, for eksempel vaksineponchoennormalfordelingsskjerfet, de feministiske luene og DNA-vottene:

Foto: Lene M Linnerud

Eller Tall forteller-veska, unviversgryteklutene og appelsinsitteunderlaget:

Foto: Lene M Linnerud

Og skal du til Syden, kan du plukke steiner og lage deg et sydensteinboksplott:

God sommer!

Finvær på Frei!!

Nå er det sånn feriestemning her at jeg rett og slett må dele litt av den, helt uten strikke- eller statistikk-baktanker.

For en uke siden regnet det sånn at vi ikke så fjellene på den andre siden av fjorden (for meg er det sommerstemning, altså). Døtrene ble klissvåte da de skulle plukke blomster til sankthansfeiringen (mer sommerstemning),

Døtre med blomsterbuketter.

og da jeg snakket med en venn som ferierer i varmen i Kroatia, og hun fortalte at det var nesten like varmt i vannet som i lufta, skjønte jeg at Jaggu! Været i Kroatia og på Nordmøre er likt! For yr.no rapporterte om 10 grader på land, og familien rapporterte at det var omtrent så varmt i sjøen også.

Nesten like varmt på land som i vann.

Men så, etter nesten en uke med regn-sol-regn-vind-regn-sologvind-regnogvind-mer regn-litt regn-mer regn-osv, kom finværet! Sånn er det nå, og vi nyter det:

Midtsommer og midnatt. 
Prestekrager, smørblomster, dassblomster, surbladstilker, mjødurt, kløver, ville orkideer, og strå prøver å ta oppmerksmheten bort fra utsikten. Og klarer det. Litt.
Kristiansund havn. Rekebåten Mia kommer tøffende inn.
Ferske reker på kaia kl 10.00
Slengdissedelen av hagen er klar for innrykk.
Utsiktselfie med nytt garn fra Kaffebrenneriet i Vågen.
Utekaffe med Elin og utsikt til Festiviteten.
Ungene: -Se! Monopolspill fra attenhundretallet!

Et statistisk mirakel

Ellis Island, juli 2014:
Familien Frey Frøslie er på Den Store Amerikareisen. Etter å ha besøkt fjerne slektninger i Minnesota, gamle klassekamerater i Washington, og dusjet i Niagara Falls, gjorde vi unna tolv tusen turistattraksjoner i New York på fem dager, inkludert museet på Ellis Island. Og mens vi står der og tøyser om de strenge reglene for innvandring til USA på begynnelsen av 1900-tallet, treffer vi plutselig Helge og Kathrine, medmusikanter fra Oslo Symfoniorkester.

Å treffe kjentfolk på tur er en usannsynlighetsklassiker. Du treffer klassevenninna til yngstejenta på fortausrestaurant i Palma. Fastlegen din på badstue i Finland. Eksen på opera i Roma. Helene i LEGOland. Og havner ved siden av gymlæreren din på en 19 timers flytur til Australia. Nesten alle har en slik usannsynlighetshistorie på lager. Og så snur de seg mot meg (statistikeren): -Hva er oddsen for det?

Vi tok tilfeldigvis ikke et eneste bilde på fortausrestauranten i Palma. Men siden innlegget handler om mirakler, legger jeg til et fra katedralen.

For det første: Nei, jeg har ikke tenkt å regne på det.
(Men, kan kollega Ingrid fortelle, Martin og David og Nils har regnet, se filmen nederst i denne Aftenposten-sannsynlighets-artikkelen om to lange liv. Det anbefales!)

For det andre: Tenk på alle du kjenner som du IKKE har møtt, sånn tilfeldigvis. Og tenk på all den tiden du bruker på å reise, UTEN å treffe naboer. Alle de gangene du går ned hovedgata og verken ser klassekamerater eller gymlæreren. Alle timene på tog og fly med bare grinete unger som du ikke kjenner, eller ukjente (men snakkesalige) gamle damer. Kombinér mengden folk du kjenner med mengden tid du ikke befinner deg hjemme i huset ditt, og det blir nærmest uendelige muligheter for usannsynlige møter. Og da er det ikke lenger så usannsynlig. For med alt dette tilfeldig-møte-potensialet, må tilfeldighetene av og til slå til med hyggelig kraft, og da dytter de Helge og Kathrine i vår retning på Ellis Island.

Noen ganger kan tilfeldighetene også være skremmende, som når tre naboer får samme type kreftdiagnose i løpet av et år.

Tre lilla perler over hverandre sånn helt tilfeldigvis. Om jeg vil regne på det? Niks. Ikke engang når hun med perlene er min #yndlingsstrikkefestivalgeneral. Tusen takk for glimrende illustrasjon, Kristina!

Nettopp fordi det er overraskende og kjekt, husker vi møtene som skjedde bedre enn dem som ikke skjedde. Vi legger merke til de fem gule bilene som kjørte etter hverandre, de tre lilla perlene som havnet ved siden av hverandre, eller føler ubehag av at flere naboer er blitt syke. -Det kan umulig være tilfeldig, sier vi. Men det er nettopp det det er. Det skal altså mer til for å gjøre inntrykk på en statistiker.

Noen ganger er imidlertid også tilfeldighetene så absurde at selv statistikeren blir imponert. For slike anledninger har Ole innført begrepet Et statistisk mirakel.

Fredag 24. februar 2012:
Jeg kjøper lodd i vinlotteriet på jobben, noe jeg ellers aldri gjør, og vinner flaska med ganske dyr rødvin. Vel hjemme forteller Ole at han også kjøpte vinlotterilodd, og at han også vant. For et sammentreff! Og datoen husker jeg fordi det dessuten er Oles bursdag. Enda et sammentreff. Så drar vi frem flaskene fra ryggsekkene våre, og så er det jaggu samme type vin! Begrepet Et statistisk mirakel er født.

Februar 2012: Hjemmelaget pasta til rødvinsflaskene.

Du lurer kanskje på hva disse usannsynlighetshistoriene har med strikking å gjøre? Ingenting. Det ville i så fall vært et statistisk mirakel.

Julestemning i ull og tall.

For en deilig jul det har vært så langt! 

Som vanlig har det vært både god mat, hyggelig feiring, strikking og statistikk. I full fart har jeg satt sammen en liten julekavalkade av bilder og ikke-kvalitetssikret julestatistikk fra google:

Hva er egentlig sannsynligheten for å ikke klare å legge ut noen ting i løpet av en hel Rummy-runde?! (Nei, jeg gidder ikke å regne på det.) (Surfjes.)

Den hjulbeinte engelen danser på peishylla hvert år, sammen med hylende ulv, kosende sjiraffer, hjertesteinen og skogsguden Pan.

Jeg er jeg fant faktisk ingen grafer for hjemmelagde gaver da jeg googlet jul og statistikk, så mine julestrikkeprosjekter fra desember får gjøre nytten som enkeltobservasjoner i stedet:

Det kommer oppskrifter på pulsvanter, rose med dugg, og den lilla ponchogenseren etter hvert.

I mellomtiden kan jeg anbefale Aftenpostens flotte oppslag 17 grafer som beskriver den norske julefeiringa, for der er det også mye stilig statistikk. Den observante vil se at Aftenpostens egen overskrift er 17 grafer som forklarer den norske julefeiringa, men yrkesskadd som jeg er, kunne jeg ikke la den ordlyden stå. Jeg lar xkcd-stripen om kausalitet …eh… forklare hvorfor:

Inntil videre: Ha en fortsatt deilig julefeiring!

Sydensteinene, del 2

Denne historien begynner der introduksjonen sluttet.

Det var en gang 33 sydensteiner som ble plukket av en ivrig statistiker. Steinene var runde og glatte og gode å kjenne på. Statistikeren puttet steinene i en grønn tomflaske og tok dem med seg hjem.

DSC_1689
Steingamle minner til venstre. Den nye vinen til høyre.

S1

Vel hjemme la hun steinene på eikebordet i stua. På den lille fliken av bordet som ble ryddet til fotograferingen lå de 33 steinene så pent dandert med sine duse fargetoner, at det så ut som om de nettopp var leid inn av et interiørmagasin.

IMG_20160825_115745
Steiner med Instagram-filter @statistrikk

Etter at hun hadde postet steinene på Instagram @statistrikk (steinene kniste henrykt over å ha blitt fotografert så nakne. -Dette er vår nakne protest mot alt fokuset på fasong, sa de), veide hun dem på kjøkkenvekta, og sorterte dem etter størrelsen (til mumlende kommentarer om kroppspress fra dem som nettopp hadde posert nakne).

Selv om det ikke er helt stuerent å oppgi vekt på en blogg, gjøres et unntak her. Den minste veide mindre enn ett gram, og den største 12 gram.

S2

Så var det frem med grillpinnene. Grillpinner er uunnværlig i enhver hobbyskuff, selv om de er for spisse og ru til at de kan brukes som strikkepinner. Grillpinnene ble lagt ut med jevne mellomrom.

s30

Grillpinnene delte dermed steinene inn i grupper. Statistikeren gjorde som geitekillingen, og telte opp antallet steiner mellom hver grillpinne. Dette skjedde til høylytte protester fra steiner som mente de var feilklassifisert, og som prøvde å rulle over i en lettere vekt-kategori.

(Dette høres kanskje litt teit ut? Men fakta er at når forskere sender ut spørreskjemaer som spør etter opplysninger om vekt, fysisk aktivitet, sunt kosthold, røyking etc, så lyver folk. De oppgir generelt at de veier mindre, trener mer, spiser sunnere, og røyker mindre enn de faktisk gjør, selv om svarene anonymiseres. Det vet vi fra studier der man har sammenlignet selvrapporterte opplysninger med målinger. Steinene måtte pent finne seg i å bli liggende der de lå.)

For å oppsummere hvor mange steiner det var i hver gruppe, og lettere se hvordan vektfordelingen til steinene var, klippet statistikeren av grillpinnene i høyder som tilsvarte antallet i hver gruppe. Denne oppsummeringen kalles et histogram.

s20
Histogrammet oppsummerer hvordan vekten til steinene fordeler seg. Vi velger selv intervallene, og histogrammet viser antallet steiner i hvert intervall.

…Og snipp, snapp snute, hadde statistikeren laget et histogram som var et interiørmagasin verdig.


Men historien slutter ikke her.

I stedet for å legge grillpinnene med lik avstand mellom hverandre, ville nemlig statistikeren også legge pinnene slik at de hadde like mange steiner mellom hverandre.

s21

Først la hun en grillpinne i midten slik at det ble to grupper med like mange steiner på hver side. -Det går ikke, for vi er 33, og det kan ikke deles på to, fnyste sydensteinene. -Joda, sa statistikeren tålmodig (vi statistikere er faktisk ganske tålmodige), -Halvparten på hver side betyr at det skal være 16 steiner på hver side, og pinnen legges midt på en stein.

Midtsteinen var *ikke* fornøyd. Ikke bare hadde hun en uelegant grillpinne tvers over magen. Så fikk hun også vite at hun ble kalt «Median», og da ble det enda verre. -Hvem vil være en middelmådighet, liksom! Men noen må være det også. Noen av oss er de vanlige. Ikke alle er spesielle eller ekstreme, uansett om det er vekt, matematikkferdigheter, strikkehastighet eller tålmodighet som måles.

Statistikeren gjorde det samme på hver side av midtpinnen:

s16
Tell selv: Med ca 8 steiner mellom hver grillpinne, ble steinene delt inn i fire grupper. I hver gruppe er det 8 steiner.

Til sammenligning:

I histogrammet var avstanden mellom hver pinne lik, men antallet steiner mellom pinnene forskjellig:

s30s16

Nå er det like mange steiner mellom hver grillpinne, men avstanden mellom pinnene er forskjellig.

Så lagde statistikeren en pinneboks rundt den midterste halvparten av steinene. Samtlige steiner som havnet inne i boksen følte nå at de også hadde havnet i kategorien vanlig. De hadde blitt satt i bås som vanlige, mente de. Og det var jo akkurat det de hadde.

s14
En boks for de vanligste 50%.

Den fjerdedelen av steinene som havnet på venstre side av boksen, og fjerdedelen på høyre side av boksen følte derimot at det var noe ekstra med dem. Det hadde også de litt rett i. Men til sammen utgjorde de halvparten av steinene, og skulle vi kalt halvparten av steinene spesielle, kunne vi like gjerne gjort som på facebook, og kalt alle sammen verdens vakreste.

Altså: Noen ganger holder det ikke å bare identifisere den midterste/vanligste halvparten, og de ytterste fjerdedelene. Noen ganger er det faktisk helt nødvendig å identifisere hvem som faktisk *er* spesielle eller ekstreme, altså de som skiller seg vesentlig fra de andre.

Lærere gjør det for å finne ut hvem som trenger ekstra utfordringer. Helsesøster gjør det for å finne ut hvem som trenger ekstra oppfølging.

s13
1,5 bokslengder
s12
1,5 bokslengder fra midten
s11
3 bokslengder fra midten

Statistikere gjør det noen ganger ved å måle bredden på boksen, og se hvilke steiner som for eksempel er mer enn 1,5 bokslengder unna midten (de er spesielle, og markeres med en ring), og hvilke som er mer enn tre bokslengder unna midten (de er ekstreme, og markeres med en stjerne). Denne oppsummeringen kalles et boksplott.

s40
Boksplottet oppsummerer oppsummerer også hvordan vekten til steinene fordeler seg. Boksplottet viser hvor de vanlige verdiene er, og hvilke verdier som er spesielle eller ekstreme.

…Og snipp, snapp snute, hadde statistikeren også laget et boksplott som var et interiørmagasin verdig.

Den største steinen var ambivalent. Skulle hun rulle rundt og protestere? Skulle hun juge på vekta? Trøstespise en pose potetgull? Eller skulle hun slå seg til ro med at hun var en stjerne? Hun valgte det siste.

(I parentes bemerkes: Du lurer kanskje på hva dette har med strikking å gjøre? Svaret er enkelt: Boksplottet er yndlingsplottet mitt, og derfor har jeg allerede både strikket og blogget et boksplott, se innlegget om skjerfet som trolig er verdens første strikkede publikasjonsliste

DSC_0836

Oppskrift kommer senere i høst. Det var imidlertid ikke så lett å blogge forklaringen til hva et boksplott er. Men så fant jeg steinene, se forrige blogginnlegg. Resten er historie, og den starter øverst på denne siden.)

Sydensteinene, del 1

Steinplukking er balsam for sjelen.

P1070069

Syden. Ordet smaker varmt og salt av sol og sandaler. Og baderinger, snorkler, delfinshow, sterke farger, billige smykker, brus, is, solsenger, og jakten på skygge. Det altfor varmt, og det er deilig.

Bøkene jeg har med til syden blir klissete av saltvann, svette og solkrem, og når jeg har badet (tar ca 15 min), tørket meg, og er lei av å sole meg (tar ca 7 min), må jeg ut og plukke stein.

Steinplukking er balsam for sjelen. Jeg kan stå tvikroket i timesvis, mysende etter pene eksemplarer. Hvilken geologisk epoke den kommer fra? Aner ikke. Er den fin? Da havner den i hånda mi! Etter hvert blir hånda ganske fullt, og jeg må velge: Er de like fine når de har tørket? Passer fargene sammen? Fasongene? Stein ut, stein inn. O fryd og strandlykke!

DSC_1418
Sydenstrandselfie med doble solbriller. Solingen er unnagjort, og jeg kan plukke stein. (Derav gliset.)
P1070239
Her er det stein!

Spørsmålet er bare: Hva gjør vi med steinene etterpå? Hjemme hos foreldrene mine hadde jeg kommodeskuffer fulle av stein. Og jeg ble oppriktig fornærmet da de foreslo at jeg skulle tømme kommoden og legge dem i en haug ute. På dette tidspunktet var jeg 25 år og hadde bodd i Oslo siden jeg var 18. I ettertid synes jeg egentlig mamma og pappa var ganske tålmodige.

Ole (ektemann) er ikke fullt så tålmodig når det gjelder stein i kommodeskuffene, så kreative løsninger må finnes. I fjor var vi smarte. Hvite, runde steiner fra Sardinia ble fylt i en lekker, koboltblå sardinsk tomflaske, og er pynt på kjøkkenet.

DSC_1678
Sardinsk tomflaske med hvite sardinske steiner. Lurt.

Årets steiner får en enda bedre behandling: De får samtlige 33 hovedroller i en statistisk billedfortelling. For at innlegget ikke skulle bli mange nautiske mil langt, kommer billedfortellingen i et eget innlegg.

IMG_20160630_220554
Strikketøy, stein og klissete bøker.

Ferie og ny linjal!

Når man har strikket 80 km vrangbord på én kveld, kan man si seg fornøyd!

IMG_20160702_225001

Ferien startet med en uke på Mallorca. Steikende sol, tredve grader i skyggen, svette, solkrem, sand og bading er ikke akkurat det beste utgangspunktet for å bli ferdig med en genser i tykt ullgarn på pinne 4,5.

Ikke hadde jeg husket målebåndet mitt heller. Men brodern hadde heldigvis tatt vare på utstyret han trengte da han skulle bli helikopter-pilot. Og plutselig kunne jeg måle strikketøyet i både kilometer, nautiske mil og statute miles, hva nå enn det er.

Med linjalens målestokk på 1:500 000, betød det at jeg måtte strikke 80 km, drøyt 43 nautiske mil, eller i underkant av 50 statute miles for å gjøre ferdig vrangborden på 16 cm.

(I den varmen føltes det mest som 80 km.)

DSC_1383
Snill bror. Fornøyd søster. Potetgull på bordet.