Kan man strikke stortingsvalget?

Noen strikker Mariusgenser, og noen strikker Nancykofte. Jeg strikker Stortingsvalget. Så ja, det kan man! 

På søndag får jeg besøk av Kristoffer. Kristoffer er ikke bare en god venn, han er også en av statistikerne bak nettstedet 169.no som gir oss dagsferske prognoser for stortingsvalget.

Valgresultatet i følge 169.no sin prognose 24.08.2017.

Dette er jo perfekt å strikke! Fordi jeg nettopp har strikket et søylediagram (se her), kliner jeg til med et kakediagram for forandringens fryd.

Og siden dette handler om hvem som skal sitte på Stortinget, det jo bli et sitteunderlag! Kanskje får jeg til og med overtalt en politiker til å sitte på det? (Det er bare å melde seg!)

Mens Kristoffer, Anders og Clara-Cecilie kjører analysene sine for å spå fremtiden, velger jeg å strikke fortiden, altså forrige stortingsvalg, det med den blå-blå regjeringen. Prosjektet starter derfor med blå-blått garn:

Legg merke til den brune oppleggskanten. Det er en ny teknikk jeg har lært som skal gjøre sammensyingen penere. Den brune tråden fjernes til slutt og blir ikke synlig i det blå.

Som dere vet, er det ikke lenge til valget, og jeg strikker på spreng overalt.

Sofastrikking, men ikke sofavelger.
På Blindern mens STK1000-studentene mine jobber hardt med å installere R.
På Rikshospitalet, mens en kollega holdt et superspennende foredrag om nedfrysing av eggstokkvev.
Før STK1000-forelesning i Sophus Lies auditorium.
På kjøkkenet, i stedet for å rydde etter middagen.

Dere kunne gjerne strikke sammen med meg denne gangen også, men jeg er ikke helt trygg på resultatet, så det er kanskje best å vente litt. (Hvis noen allikevel gjerne vil, har jeg ikke noe imot å dele, så lenge dere vet at det er på eget ansvar :-). I så fall legger dere opp 72 masker med finull på pinne 4,0 og spør om videre instrukser.)

Og til dere som synes det er litt pes å stå i kø: Forhåndsstem da, vel! Jeg har stemt ferdig og kan bruke all ledig tid frem til 11. september på å strikke og følge med på 169.no.

Godt (forhånds)valg! 

Fødselsstatistikk-babyteppe: November

Vi har kommet til tolvte dag i samstrikkingen, og nærmer oss oppløpssida!

Foto: Lene M Linnerud

De 4262 kvinnene som til sammen fødte 4314 barn i november 2015 kan glede seg over glade barnebursdager i november i mange år fremover. Utendørsbursdager med løping opp og ned bakker, for eksempel.

Jeg er ikke så glad i ute-november på Østlandet, jeg. Det er mørkt, surt og trist, og innimellom ligger tåka som en tung dyne over hele tilværelsen. Beklager, søte novemberbarn, men dette ble novemberfargen:

Men når det er surt ute, kan man i stedet ha det hyggelig inne. Og inne-november på Østlandet, det er noe helt annet! Det er konserter og utstillinger, man kan drikke kakao med krem på Bristol, strikke foran TV-en, eller så klart gå på kule foredrag. Både Realfagsbiblioteket og Litteraturhuset har flust av attraktive arrangementer. Følg dem på Facebook eller bare møt opp og la deg begeistre.

#vaksinebegeistring i Litteraturhuset når ny forskning fra KG Jebsen-senteret presenteres

Vi møtte for eksempel opp på åpent seminar om det nyeste innen vaksineforskning og kreftbehandling på Litteraturhuset i går, og ikke bare ble vi både opplyst og begeistret, jeg fikk også strikket ferdig november.

Det er ikke lenge siden kolleger fra Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse deltok på et lignende arrangement her, til fullt hus og stormende jubel. Den gangen forklarte Katrine Owe hvordan hun hadde brukt tallene vi strikker til å forske på hvordan fysisk aktivitet før og under svangerskapet påvirker svangerskapslengde, fødselsvekt og keisersnittsrisiko. Dette har hun også skrevet et utmerket blogginnlegg om på kvinnehelsebloggen på forskning.no.

Også andre av kollegene mine har brukt MFR-data i forskningen sin og presentert den på en fin og forståelig måte på forskning.no: Marte Myhre Reigstad har brukt MFR-data for å se på kreftrisiko i forbindelse med prøverørsbefruktning. (Her og her.) Linn Marie Sørbye har undersøkt risikoen for svangerskapsdiabetes når mor endrer vekt fra første til andre svangerskap. (Her.)

Jeg har kolleger har brukt MFR til å identifisere mødredødsfall slik at man kan finne ut om det er noen fellestrekk ved dem, og til å studere fødselsvekt, bruk av keisersnitt og fødselsrelaterte dødsfall hos innvandrere. MFR har vært viktig når vi har forsket på bekkenløsning, fødselsangst, betydningen av foreldrenes alder, og hvordan vi skal håndtere omskåerede kvinner for å sikre et godt fødselsresultat. Blant annet.

MFR-jubel. Foto: Lene M Linnerud

M e d i s i n s k   f ø d s e l s r e g i s t e r, folkens! Helt konge! Gull verdt for forskerne, og en fornøyelse å strikke!

Gå til oppskrift.

Fødselsstatistikk-babyteppe: September

Det er tiende dag i samstrikkingsprosjektet,

og i september er det rognebæra som bestemmer fargen. Dessuten uttaler Petter Kristensen seg om min påstand om barnehageplanlegging og romantikkens død fra i går (les her).

Petter har gått grundigere til verks enn meg, og ikke bare sett på antall fødsler, men på når kvinnene ble gravide. Han har også tatt hensyn til hvor mange dager det er i hver måned. Hans tall er derfor litt annerledes enn mine. Dessuten har han sett på alle årene, ikke bare de to 5års-periodene jeg valgte ut. Hvordan påvirker alt dette Petters konklusjon?

Men først: Bring on the berries!

Over til Petter:

Hvorfor er det sesongvariasjoner i fødselstallet? Søker du i Google på «seasonality of births» får du omtrent 140 000 tilslag. Temaet har hatt interesse over hele verden i flere hundre år fordi det vekker nysgjerrighet og ikke er så lett å forklare. Er det sola eller menneskenes egen biologi eller atferd som gir årstidsvariasjoner? Og hvilke mekanismer virker inn; er det D-vitaminnivåer, eller er det høy temperatur som tar knekken på sædcellenes funksjon, eller kanskje vi har en liten rest av brunst igjen som slår til i bestemte årstider?

Månedlige fødselstall for årene 1969-1973 (til venstre), og 2010-2014 (til høyre). 41 år skiller de to søylediagrammer. Foto: Lene M Linnerud

De to søylediagrammene i Statistrikkbloggen gir ikke svar på disse spørsmålene, men indikerer klart at det har vært store endringer i Norge i løpet av de siste 50 årene. Hvorfor har fødselstallet endret seg fra en markant vårtopp og en mindre høsttopp til én lengre topp om sommeren?

Søylene i strikken er basert på Medisinsk fødselsregisters fødselsstatistikk som er fritt tilgjengelig og et godt utgangspunkt for videre spekulasjon. Det er nærliggende å se på sesongvariasjonene ni måneder før fødsel, på antatt tid for befruktning. Dette har da også blitt gjort av mange både i Norge og i andre land. Den enkle forklaringen blir da at før lagde hun og han barn i sommerferien og i juleferien. Nå er det mer planlegging for å få fødselen om sommeren. Og det må jo være for å sikre barnehageplass i tide, eller hva?

Foto: Lene M Linnerud

Medisinsk fødselsregister inneholder blant annet data på antatt svangerskapsvarighet. Det gir enda bedre muligheter for detaljerte analyser som kan gi svar på om sesongvariasjonen er lik for gifte og ugifte, varierer etter utdanningsnivå, og mye mer. Men dette kan også brukes til mer enn demografisk dyneløfting. Det har også gitt bedre muligheter til å undersøke om det er felles sesongmønstre for fødselstall og andre utfall;: svangerskapsvarighet, fødselsvekt, evnenivå, risiko for ADHD og skolemodenhet for å nevne noen.

Fødselstoppen om sommeren angår ikke bare det enkelte foreldreparet, men innebærer også store logistiske problemer for fødeavdelingene. Dersom toppen forklares av rett til barnehageopptak kunne en løsning være å endre Barnehageloven. Antageligvis er det ikke så enkelt. Halvor Aarnes og Tom Andersen har vist at sesongendringen til en sommertopp startet allerede rundt millenniumskiftet og var etablert allerede før Barnehageloven trådte i kraft i 2006. (Les hele artikkelen til Aarnes og Andersen her.)

Jeg skal ikke eksponere noen for mine manglende strikkeferdigheter, men har prøvd en annen vri. Jeg har analysert data i Medisinsk fødselsregister på sesongvariasjoner i unnfangelser for fødte 1967-1976 og i et utvalg av deres barn:

Kathrine kommenterer: Disse kurvene viser bare toppen av de søylediagrammene jeg har strikket, og i stedet for fødsler har Petter undersøkt når kvinnene blir gravide. I stedet for søyler har Petter trukket linjer fra søyletopp til søyletopp. Han har også valgt å presentere litt andre år enn det jeg har strikket. Selv om den røde og den svarte tråden ikke ligger helt oppå hverandre, følger de hverandre ganske godt.

Vi kan se at kurvene ikke er dramatisk ulike. Men noen interessante forskjeller er det. En høyere rød linje i september-desember viser overvekt av befruktninger om høsten for den yngste generasjonen, akkurat som vi ville vente med en sommer-boom i fødselstallet. Ser vi derimot på månedene hvor befruktningstallene er lavere for den yngste generasjonen, gjelder det i første rekke juni, juli og august.

En annen figur jeg har laget bruker farger som viser årstidsvariasjonen for fødsler registrert i Statistisk sentralbyrå hvert år fra 1966. Figuren under tilsvarer figur 4 i artikkelen til Aarnes og Andersen, men er oppdatert til 2016. Denne figuren viser endringene i fødselsmåned gjennom 51 år. I forrige århundre var det et klart mønster med mange fødsler på høsten og spesielt på våren (rosa og rødt i figuren). Dette mønsteret avtok etter hvert mot milleniumskiftet og er i de seneste årene erstattet av en bredere fødselstopp i sommermånedene.

Resultatet av endringen kan man se i Kathrines tepper:

Teppediagrammer fra 1969-1973 (til venstre) og teppe fra 2010-2014 (til høyre). Foto: Lene M Linnerud

Den viktigste forklaringen på driften i retning mot sommerfødsler i de senere årene ser derfor ut til være at befruktningsskiftet har gått fra sommer til høst. Dette passer med at den store endringen i fødselstallene har gått fra vår til sommer, som vi kan lese om i Aarnes’ og Andersens artikkel.

Og dette passer slett ikke med teorien om at sesongendringene i fødselstall kommer av at foreldre ønsker å fremskynde fødselen for å sikre opptak i barnehagen.

Det passer heller ikke med Kathrines tabloide påstand fra i går. De siste årene har kanskje flere i større grad grepet muligheten til å planlegge fødselstidspunkt, men ingenting tyder på at politiske vedtak om barnehagedekning har tatt livet av romantikken.

Gå til oppskrift.

Fødselsstatistikk-babyteppe: Juli

Det er åttende dag i samstrikkingsprosjektet, og vi har kommet til årets mest populære fødemåned: Juli! 

Fargevalg: 

Juli 2015: 181 kvinner forløses hver dag. Det er like travelt på fødestuene som på badestrendene når 5722 barn kommer til verden midt i fellesferien. (Jeg har dessverre ikke statistikk for hvor mange av de 5611 kvinnene som så sitt snitt til å kombinere julis mest populære aktiviteter (bading og fødsel) med vannfødsel.)

I juli bader gjengen min helst på varmere steder hvor vannet er blått og turkis, med eller uten glitter:

Jeg synes derfor juli kler litt Syden-bling, så en effekt-tråd i sølv blir strikket inn i juli-søyla:

Det forrige bildet er tatt i Kisite-Mpunguti Marine National Park, like ved grensen til Tanzania. Grunnen til at jeg valgte akkurat dette bildet er ikke bare fargene, men også kollega Ingvil Krarup Sørbyes fortelling om fødselen til et fødselsregister:

Ingvil Krarup Sørbye er gynekolog og forsker. Her på en av fødestuene på Rikshospitalet, hvor det har vært en travel sommer.

Fødselsregistrering i Tanzania

I Norge er registrering av fødsler selvsagt. Det er ikke tilfelle i mange andre land. Hvorfor trenger man egentlig å registrere en fødsel? Rent bortsett fra at det er fint at den nye borgeren får en fødselsattest, hva kan vi ellers bruke dataene til?

Det som telles, det finnes
Kathrine har lært meg at det som ikke telles, det finnes ikke. Og nettopp sånn er det med fødsler og fødselskomplikasjoner. Hvis vi som fødselsleger ikke registrerer hvor mange som føder og hvordan det går med mor og den nyfødte vet vi ikke hva vi gjør. Og heller ikke hvilke utfordringer vi har og hvor gode vi er til å møte dem. Paradokset er at det er i fattige land at registreringen er dårligst – der hvor en har færrest ressurser.

Fra Bergen til Kilimanjaro
Norsk medisinsk fødselsregister og Universitetet i Bergen startet i 1999 et samarbeid med et sykehus i Nord-Tanzania.  Formålet var å starte et fødselsregister à la det vi har i Norge. Kilimanjaro Christian Medical University College (KCMC) var sykehuset som tok utfordringen og fra og med  år 2000 har man registrert alle fødsler og fødselskomplikasjoner ved sykehuset i en database.

Kilimanjaro Christian Medical University College (KCMC). Foto fra https://www.electives.net/hospital/3976/preview
Kilimanjaro Christian Medical University College (KCMC). Foto fra https://sites.globalhealth.duke.edu/kcmcdukemepi/photo-gallery/

Jeg besøkte KCMC i 2007 da jeg ønsket å undersøke økningen i  keisersnitt som har skjedd i mange land de siste tiårene.  Vi fant at det hadde skjedd en stor økning i andelen kvinner som fødte ved keisersnitt mellom 2000 og 2007 ved KCMC. Hovedgrunnen var at mange kvinner med tidligere keisersnitt automatisk fikk et nytt keisersnitt neste gang uten å få tilbud om en «prøvefødsel». I tillegg hadde man nesten sluttet med sugekopp- eller tangforløsning.

Resultatene var nyttige i vurderingen av fødselsomsorgen som ytes i Kilimanjaro. Men kan man egentlig bruke resultater fra ett sykehus til å si noe om befolkningen i Nord-Tanzania generelt?

Alle er med
Det som er unikt ved vårt norske fødselsregister er at alle er med. Det vil si at vi får data fra hele landet, både fra de minste sykehusene, fødestuene og hjemmefødslene, og fra de store universitetssykehusene. Samtlige fødende kvinner er dermed med i statistikken: Fattige og rike, røykere og treningsnarkomane, SV-ere og FrP-ere. Dette kalles befolkningsbaserte data, og vi sier at utvalget er uten skjevhet fordi alle fødslene telles med og alle fødslene teller like mye.

I  registre basert på enkeltsykehus telles derimot ikke alle. Hvis det for eksempel koster penger å føde på et sykehus, vil bare de rikeste ha råd. De fattige finner alternative fødesteder eller føder rett og slett hjemme. De rikeste er kanskje de som har færrest komplikasjoner for mor og barn fordi de i utgangspunktet har best levestandard og helsetilbud. Teller vi bare dem, vil statistikken gi et skjevt bilde av virkeligheten og gjøre det vanskelig å bruke den til forskning.

Mange gode krefter jobber nå systematisk for å sikre at fødselsregistrering blir befolkningsbasert også i ressurssvake land. Det er på tide.

Oppskriften oppdateres fortløpende, og du finner hele her.

Fem måter å få barn uten å ha sex

Når jeg ikke skriver strikkeblogg, jobber jeg på Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse. Kompetansetjenestens fokus er sykdommer som primært rammer kvinner, og kjønnsforskjeller i helse. Vi formidler kunnskap gjennom kurs, hjemmesider og artikler på forskning.no, og forskningen vår havner i vitenskapelige artikler.

Folkene på kompetansetjenesten er spredt over hele landet, men har en liten klynge med faste kontorer på Rikshospitalet. Der sitter blant annet leder Siri Vangen som like før ferien ble utnevnt til professor. Det ble behørig feiret med kake:

Professoren i midten.

En som ikke var til stede på bildet var Ritsa Storeng.

Ritsa har jobbet med reproduktiv helse siden 80-tallet. Reproduktiv helse er et av kompetansetjenestens satsningsområder og handler om meneskenes ønske og evne til å kunne lage barn. Barnløshet er et stort felt som det forskes mye på. Ritsa har nå skrevet en flott og lesverdig artikkel i forskning.no om ulike måter å få barn på når det ikke går av seg selv. Les den og bli klokere: Fem måter å få barn uten å ha sex.

Mennesket og verktøyene

Man is a tool-using animal. Without tools he is nothing, with tools he is all.
-Thomas Carlyle

Strikkeverktøy og programmet som oppsummerer alle de statistiske verktøyene som presenteres på det norske statistikermøtet.

Dette sitatet ble brukt i et av dagens foredrag, og er en strålende oppsummering av hva fire dagers statistikermøte i Fredrikstad handler om: Å presentere nye og gamle statistiske verktøy, hvordan man bruker dem, og hva de kan brukes til.

I dag måtte jeg bruke deler av lunsjpausa på å løpe til Husfliden og kjøpe rødt garn som jeg siden har strikket intenst av samtidig som jeg har tatt bilder og notert under foredragene. Strikking gjør statistikere sykt effektive. I morgen skal jeg presentere både Statistrikk og dette nye strikkeprosjektet fra podiet. Jeg kan altså ikke røpe hva det er jeg strikker før i morgen. (En av statistikerne innrømmet forresten at hun trodde Statistrikk var en trykkfeil i programmet.)

Det er ellers en fornøyelse å være her og høre på alle disse flinke folkene! Her er det lidenskap og engasjement så det holder,

enten det handler om å finne ut hvordan smittsomme sykdommer sprer seg som et nettverk i befolkningen (Jukkas verktøy: simuleringer),

hvor stor andel av barn som kan si noe annet enn mamma eller pappa før de er ett år (Celines verktøy: konfidensfordelinger),

hvordan man kan bruke genetisk informasjon i forbindelse med avl av dyr, så vi slipper å vente til dyrene er voksne før vet om de har de egenskapene vi er ute etter (Marias verktøy: en brukervennlig HGLM-algoritme),

eller en historisk oversikt over et av de viktigste verktøyene man har for å studere sykdommer som ikke er smittsomme, nemlig kasus-kontrollstudier. Det siste er en del av spesialfeltet til vinneren av årets Sverdrup-pris, Ørnulf Borgan.

Norsk statistisk forenings Sverdrup-pris til en fremragende representant for statistikkfaget gikk til Ørnulf Borgan. Prisen ble overrakt av Jan Terje Kvaløy.

I kasus-kontroll-studier sammenligner man en gruppe som har en sykdom med en gruppe som ikke har denne sykdommen, for å se hva som er forskjellen på dem.

I en av verdens første kasus-kontroll-studier sammenlignet Richard Doll og Austin Bradford Hill en gruppe lungekreftpasienter med pasienter uten lungekreft på de samme sykehusene, og så at det var stor forskjell i røykevanene til de to gruppene. Senere bekreftet de sammenhengen mellom røyking og lungekreft ved å følge opp en gruppe røykere og en gruppe ikke-røykere og sammenligne hvor mange som utviklet kreft i de to gruppene (kohort-studie).

Det forskes fortsatt mye på kasus-kontroll og oppfølgingsstudier, og Ørnulf er blant dem som har utviklet nye verktøy for å analysere dem.

Og hva passer vel bedre som avslutning på en lang dag med statistikk i alle varianter enn en forfriskende diskusjon av SSBs navnestatistikk under middagen?

Eller for å skjevsitere Thomas Carlyle: Mennesket er et dyr som bruker verktøy. Uten statistiske analyseverktøy er vi fortapt. Med statistiske analyseverktøy kan vi finne ut alt.

Påfyll? Kaffe? Kikhostevaksine?

Hvis kaffekoppen er tom eller det er mer enn ti år siden du tok kikhostevaksine, bør du vurdere påfyll.

Ah! Et herlig påskudd til å vise frem de lekre koppene mine. Ytterst: Focustat-koppen og #KNITWORK16-koppen som jeg fikk etter statistrikkeforedrag i en statistikkforskningsgruppe og på en strikkefestival. I midten: Notekaffekoppen fra Berlin, påfylt til randen med heklede kikhostebakterier.

Resten av dette innlegget er skrevet av Tone Fredsvik Gregers, og er basert på innlegget om kikhoste som du kan lese her, og innlegget om hva vaksiner er og hvordan de virker, her.

Kikhostebakterier. Klare til å spraye omgivelsene sine med gift.

Kikhostevaksinen inneholder pertussistoksinet. Toksin betyr gift, og når det skilles ut fra bakterien kan det følge blodstrømmen til (potensielt) alle cellene i kroppen. Toksinet er farlig og må dermed være i en ufarlig form i vaksinen. Toksinet blir derfor inaktivert, enten med kjemikalier eller med sterk varme, før det tilsettes vaksinen.

Et inaktivert toksin kalles et toksoid, og kikhoste-vaksinen hører derfor til en type vaksiner som kalles toksoid-baserte vaksiner. I tillegg til det inaktiverte toksinet inneholder vaksinen også to andre stoffer som kikhostebakterien har i overflaten sin og som gjør at immunsystemet lærer seg å reagere både på det skumle toksinet og på selve bakterien.

Illustrasjonen er «Terrible Toxins» fra serien «Molecule of the Month». https://pdb101.rcsb.org/motm/69

Vaksinen stimulerer immunforsvaret til å lage antistoffer mot toksinet og mot bakterien. Antistoffene vil ikke kunne hindre at vi får bakteriene i oss, men de binder seg til toksinet, og hindrer dermed toksinet i å gjøre skade. Dessuten vil antistoffene mot bakterien hindre bakterien i å formere seg eller trenge inn i andre celler (mer om det her). Dermed er vi beskyttet mot konsekvensene av infeksjonen.

Toksoid-baserte vaksiner regnes som helt trygge. Siden det kun benyttes toksoid i vaksinen (og ikke hel bakterie), vil ikke vaksinen kunne spre sykdom. Inaktiveringen av toksinet gjøres på en slik måte at det ikke er mulig for toksoidet å gå tilbaketil et aktivt toksin.

Kikhoste-vaksinen gis som kombinasjonsvaksine sammen med vaksine mot difteri og stivkrampe, som begge skyldes bakerier som produserer toksiner. Vaksinene mot kikhoste, stivkrampe og difteri er derfor alle toksoid-baserte vaksiner, og er kjent som trippelvaksinen, eller DTP-vaksinen (D=difteri, T=tetanus/stivkrame, P=pertusisis/kikhoste).

I dagens vaksine er alle de tre toksoidene (difteri, tetanus og kikhoste) koblet til aluminiumsalt som immunvekker (les mer om aluminiumsmengden i vaksiner her). I tillegg fungerer de andre kikhostekomponentene som hjelpestoffer i seg selv, og dermed gir vaksinen en svært god immunrespons mot de tre bakteriene.

Bakteriene dyrkes i et næringsmedium som inneholder salter, laktose og aminosyrer. Rester av dette vil finnes i vaksinen. Den inneholder også ørsmå mengder av formalin som følge av inaktivering av toksinene.

Vaksinen gis tre ganger til spedbarn før de fyller et år; ved tre måneder, fem måneder og 12 måneder. Deretter får de påfyll av vaksinen i 2. klasse på barneskolen (når de er ca. syv år) og i 10. klasse (15–16-årsalderen). Verken vaksine eller gjennomgått sykdom gir livslang beskyttelse. Vaksinen regnes å gi immunitet i ca. ti år, deretter anbefales det å gjenta vaksinen hvert 10. år. Det er dessverre svært få som tar slike boosterdoser i voksen alder.

Boosterdoser av appelsin og ostepop. Jeg oppfordrer alle til å bestille en boosterdose av kikhostevaksine neste gang de skal til fastlegen for hva som helst. Lykke til!

Feelgood om svangerskapsforgiftning

Det høres kanskje ut som en selvmotsigelse?

Annetine Staff med gode hjelpere.

Men når du møtes på Ullevål sykehus kl 07.15 en mandags morgen av verdens blideste professor som feier rundt i hvit frakk og energisk forteller deg om verdens preeklampsidag samtidig som hun blåser ballonger, arrangerer informasjonsstand og organiserer filmopptak på sitt eget kontor fem etasjer unna, føles det sånn.

I Norge går det nesten alltid bra med de gravide damene som får svangerskapsforgiftning, og det er så bra at det også kan kalles feelgood, selv om de ikke føler seg så bra. Det er altså viktig å vite hva som er reelle symptomer og hva som *føles* bra eller dårlig, og denne kunnskapen er det som spres på verdens preeklampsidag.

Hvis du vil vite mer om svangerskapsforgiftning, kan du lese her.

Fakta om vaksiner

Dette er det første i en liten serie med gjesteblogginnlegg av Tone Fredsvik Gregers.

Tone er forsker, strikker, hundeeier, doktor og førstelektor i biologi på universitetet, og har skrevet boka Alt du må vite om vaksiner.

En vaksine er noe som stimulerer immunforsvaret til å beskytte oss mot en sykdomsfremkallende bakterie eller virus. For at vi skal forstå vaksiner og hvordan de er bygget opp må vi forstå sammenhengen mellom vårt immunsystem og de sykdomsfremkallende mikroorganismenes biologi.

Felles for alle sykdomsfremkallende mikroorganismer er at de er utstyrt med noen kjennetegn som gjør det mulig for immunforsvaret å oppdage dem og identifisere de som er farlige. Det er dette som gjør at vi ikke blir syke av alle bakterier og virus rundt oss, for eksempel bakteriene i yoghurten. Når immunforsvaret derimot oppdager bakterier og virus med faresignaler settes det i gang en storstilt jakt på inntrengerne.

Bakterier og virus kan gjøre oss syke på forskjellig vis. Alle virus trenger å komme inn i en celle for å kunne formere seg og lage flere virus, mens bakterier kan formere seg på egenhånd. Mange bakterier har allikevel utviklet evne til å trenge inn i våre celler for å gjøre seg usynlig for immunforsvaret vårt. Et eksempel på dette er bakterien som gir tuberkulose. Andre bakterier har utviklet evnen til å skille ut giftstoffer (kalt toxiner) slik at bakterien i seg selv ikke er farlig, men at det er giftstoffet som gjør oss syke. Kikhostebakterien er for eksempel en slik bakterie. Mange virus har også evne til å manipulere immunforsvaret på en slik måte at de ikke blir oppdaget. Det er et evig kappløp mellom mikroorganismene og vårt immunsystem. Både mikroorganismene OG vi kjemper en evig kamp om å overleve.

Immunforsvaret vårt er fantastisk konstruert, med en rekke ulike celler med like mange ulike funksjoner. Cellene gjenkjenner, spiser, dreper og uskadeliggjør farlige inntrengere på en svært effektiv måte. Varemerket til vårt immunsystem er at det har hukommelse; hvis cellene i immunforsvaret blir aktivert av en farlig inntrenger vil det dannes hukommelsesceller som aktivt husker denne inntrengeren i lang, lang tid.

Immuncellene er opplært til å gjenkjenne bestemte kjennetegn, såkalte markører på de ulike sykdomsfremkallende mikroorganismene, men disse markørene kan være svært forskjellig fra organisme til organisme. Hvis vi skal trene opp immunforsvaret, er det disse forskjellige markørene kroppen din må lære å kjenne igjen. Vaksiner må derfor konstrueres på forskjellige måter, avhengig av mikroorganismens utseende.

Vaksiner inneholder først og fremst viruset eller bakterien du skal vaksineres mot, men denne mikroorganismen er enten svekket eller død. Alternativt kan vaksinen inneholde kun av små biter av mikroorganismen. Felles for alle vaksinene er at de ikke gir noe fare for at man får sykdommen eller at sykdommen spres. Siden mikroorganismen ikke er intakt, trenger immunforsvaret en vekker eller et hjelpestoff. I de norske vaksinene er dette stort sett aluminium. Mengden er svært liten, og er ikke farligere enn å drikke et glass vann eller to. Vaksiner inneholder i tillegg  salt fordi kroppen har en konsentrasjon på 0,9 prosent salt og noen andre stoffer som gjør at vaksinen har riktig pH-verdi på rundt 7,4. Uten salt og rett pH ville cellene rundt injeksjonsstedet bli skadet. Det ville gjøre svært vondt og være lite hensiktsmessig. Vaksiner kan også inneholde svært små mengder med rester etter produksjon. Her snakker vi ofte om aminosyrer og sukkere som stammer fra celledyrkningen, og som vi finner i normal kost med proteiner og karbohydrater.

Vaksinen gis som regel i en muskel eller rett under huden. Dette er for å lettere tiltrekke celler fra det medfødte immunforsvaret slik at immunresponsen kan starte. Hadde vaksinen gått rett i blodet ville den blitt filtrert ut gjennom nyrene relativt raskt.

Foto: NTB/Scanpix.

Ingen av de norske vaksinene inneholder kvikksølv. Denne forbindelsen ble tidligere benyttet i svært små mengder som et konserveringsmiddel for å hinde bakterievekst i flerdoseglass. Alle de norske vaksinene kommer nå i enkeltpakker og konservering er derfor ikke nødvendig. Kvikksølv ble fjernet fra barnevaksinasjonsprogrammet i 1997.

En immuncelle spiser en inntrenger. Photo Source: National Institute of Allergy and Infectious Diseases (NIAID)

Alle de andre fargerike bildene av virus og bakterier i dette innlegget er hentet fra Pixabay. 

Tanzanias partiflagg og Wergelands blomster

Jeg lovet å fortelle mer om de gule rosene vi poserte med på onsdag. Her kommer det!

Den blideste universitetspedagogikkgruppa med gule roser på Tøyen. Stine, Rune, Barbro, Martin og meg.

Denne uka var det nemlig to store nyheter i veiledningsgruppa vår: Antropolog Rune Hjalmar Espeland hadde skrevet ferdig og levert inn doktorgradsavhandlingen sin til vurdering, og litteraturviter Barbro Bredesen Opset hadde fått beskjed om at vurderingen var klar, og at avhandlingen var godkjent for disputas! Jubalong og gratulerer til begge to!

Hoppende glad veiledningsgruppe.

I løpet av undervisningsdagen rakk jeg å hekle seks gule gratulasjonsroser (roseoppskrift her) som jeg ga byttet mot kule fakta (kult i bytte mot kult) til bloggen. Vi starter med de tanzanianske partiflaggene:

Runes avhandling er en kvalitativ studie og heter

Mellommenn på hjørnet: Ungdom, particeller og politikk i Dar es Salaama, Tanzania.
På hvert gatehjørne i Tanzania vaier et partiflagg.

Avhandlingen tar for seg hvorfor unge menn med middelklassebakgrunn henger ut på gatehjørner som er particeller. Den kommer med nye perspektiver på forholdet mellom unge mellommenn og partipolitikk i Afrika.

Rune forteller at i Tanzania er det flere particeller enn barneskolelærere. (!)

Marked i Dar es Salaam. Foto: Wikipedia.

Barbro har på sin side skrevet en avhandling om Wergeland som nå er godkjent for disputas den 26. mai. På Universitetet i Oslo er disputaser offentlige, så hvem som helst kan møte opp og høre Barbro forsvare forskningen sin. I så fall kan det være greit å vite litt mer om temaet. Dette er twitter-versjonen:

Franske toaletter og Wergelands blomster. Hvordan kommer nasjonale forestillinger til uttrykk i samtidskunstens nasjonalmonumenter?

Men de 140 tegnene som twitter tillater er selvsagt ikke nok for en nysgjerrig statistiker. Trettien meldinger senere hadde jeg funnet ut at Barbro bruker litt andre analysebegreper enn kvalitativ og kvantitativ, mer spesifikt diskursanalyse, litterær analyse og kunstanalyse. En revidert versjon av resten av meldingene ser slik ut:
K:   Nydelig! Hva var forresten Wergelands favorittblomst?
B:   Det må ha vært rosen. Han refererte til hundrevis av roser i diktningen sin 😀I tillegg til roser var det et vell av andre planter – sikkert gule også 🙂
K:   Er det sant?! Da traff jeg bedre enn jeg ante. Hm, jeg tror jeg må lese Wergeland med nye øyne. Hva er favorittdiktet ditt, da?
B:   Av Wergeland? Jan van Huysums blomsterstykke er råstilig, særlig hvis man liker å dykke ned i et dikt en god stund og samtidig leve seg inn i et over gjennomsnittelig spennende 1800-tallshode. Diktet er en hel bok, tar utgangspunkt i et nederlandsk stillebenmaleri ved samme navn og dikter videre med blomstene. Jeg kom dessverre ikke inn på dette diktverket i denne avhandingen, men holder på med en artikkel om det. Blomsterstykket er forresten en blanding av dikt og prosa.

En botaniker, Knut Fægri (1988), har systematisk gått gjennom Wergelands forfatterskap og bla funnet mer enn 400 rosereferanser.
K:   Haha, det kaller jeg statistisk grunnforskning!
B:   Herlig 😀 boka heter Dikteren og hans blomster : Florula Wergelandiana. Den er et funn!

Bilde fra bokelskere.no

Jeg lar det være siste fun-fact og anbefaling for i dag. Lykke til med påskeutflukter i det ganske land!