Fødselsstatistikk-babyteppe: Juli

Det er åttende dag i samstrikkingsprosjektet, og vi har kommet til årets mest populære fødemåned: Juli! 

Fargevalg: 

Juli 2015: 181 kvinner forløses hver dag. Det er like travelt på fødestuene som på badestrendene når 5722 barn kommer til verden midt i fellesferien. (Jeg har dessverre ikke statistikk for hvor mange av de 5611 kvinnene som så sitt snitt til å kombinere julis mest populære aktiviteter (bading og fødsel) med vannfødsel.)

I juli bader gjengen min helst på varmere steder hvor vannet er blått og turkis, med eller uten glitter:

Jeg synes derfor juli kler litt Syden-bling, så en effekt-tråd i sølv blir strikket inn i juli-søyla:

Det forrige bildet er tatt i Kisite-Mpunguti Marine National Park, like ved grensen til Tanzania. Grunnen til at jeg valgte akkurat dette bildet er ikke bare fargene, men også kollega Ingvil Krarup Sørbyes fortelling om fødselen til et fødselsregister:

Ingvil Krarup Sørbye er gynekolog og forsker. Her på en av fødestuene på Rikshospitalet, hvor det har vært en travel sommer.

Fødselsregistrering i Tanzania

I Norge er registrering av fødsler selvsagt. Det er ikke tilfelle i mange andre land. Hvorfor trenger man egentlig å registrere en fødsel? Rent bortsett fra at det er fint at den nye borgeren får en fødselsattest, hva kan vi ellers bruke dataene til?

Det som telles, det finnes
Kathrine har lært meg at det som ikke telles, det finnes ikke. Og nettopp sånn er det med fødsler og fødselskomplikasjoner. Hvis vi som fødselsleger ikke registrerer hvor mange som føder og hvordan det går med mor og den nyfødte vet vi ikke hva vi gjør. Og heller ikke hvilke utfordringer vi har og hvor gode vi er til å møte dem. Paradokset er at det er i fattige land at registreringen er dårligst – der hvor en har færrest ressurser.

Fra Bergen til Kilimanjaro
Norsk medisinsk fødselsregister og Universitetet i Bergen startet i 1999 et samarbeid med et sykehus i Nord-Tanzania.  Formålet var å starte et fødselsregister à la det vi har i Norge. Kilimanjaro Christian Medical University College (KCMC) var sykehuset som tok utfordringen og fra og med  år 2000 har man registrert alle fødsler og fødselskomplikasjoner ved sykehuset i en database.

Kilimanjaro Christian Medical University College (KCMC). Foto fra https://www.electives.net/hospital/3976/preview
Kilimanjaro Christian Medical University College (KCMC). Foto fra https://sites.globalhealth.duke.edu/kcmcdukemepi/photo-gallery/

Jeg besøkte KCMC i 2007 da jeg ønsket å undersøke økningen i  keisersnitt som har skjedd i mange land de siste tiårene.  Vi fant at det hadde skjedd en stor økning i andelen kvinner som fødte ved keisersnitt mellom 2000 og 2007 ved KCMC. Hovedgrunnen var at mange kvinner med tidligere keisersnitt automatisk fikk et nytt keisersnitt neste gang uten å få tilbud om en «prøvefødsel». I tillegg hadde man nesten sluttet med sugekopp- eller tangforløsning.

Resultatene var nyttige i vurderingen av fødselsomsorgen som ytes i Kilimanjaro. Men kan man egentlig bruke resultater fra ett sykehus til å si noe om befolkningen i Nord-Tanzania generelt?

Alle er med
Det som er unikt ved vårt norske fødselsregister er at alle er med. Det vil si at vi får data fra hele landet, både fra de minste sykehusene, fødestuene og hjemmefødslene, og fra de store universitetssykehusene. Samtlige fødende kvinner er dermed med i statistikken: Fattige og rike, røykere og treningsnarkomane, SV-ere og FrP-ere. Dette kalles befolkningsbaserte data, og vi sier at utvalget er uten skjevhet fordi alle fødslene telles med og alle fødslene teller like mye.

I  registre basert på enkeltsykehus telles derimot ikke alle. Hvis det for eksempel koster penger å føde på et sykehus, vil bare de rikeste ha råd. De fattige finner alternative fødesteder eller føder rett og slett hjemme. De rikeste er kanskje de som har færrest komplikasjoner for mor og barn fordi de i utgangspunktet har best levestandard og helsetilbud. Teller vi bare dem, vil statistikken gi et skjevt bilde av virkeligheten og gjøre det vanskelig å bruke den til forskning.

Mange gode krefter jobber nå systematisk for å sikre at fødselsregistrering blir befolkningsbasert også i ressurssvake land. Det er på tide.

Oppskriften oppdateres fortløpende, og du finner hele her.

Fødselsstatistikk-babyteppe: Juni

Det er sjuende dag i samstrikkingsprosjektet, men vi verken hviler eller sover bort sumarnatta. I stedet strikker vi juni.  

Oppskriften oppdateres fortløpende, og du finner hele her.

Fargevalg: 

Skoleferiens letthet, blå himmel, blomster og blader. Det måtte bli pastellfarger.

Tallene

Juni har bare 30 dager, men i 2015 bød den allikevel på 5371 fødsler og 5459 barn. Det betyr 179 barn per dag. I 2015 var det bare juli som overgikk juni, både i totalantall og antall per dag. Sånne tall gjør det travelt på fødeavdelingene om sommeren. (Heller ikke jordmødrene sover bort sumarnatta.) Det gir også lange pastellfargede søyler i strikketøyet – nesten like lange som sumarnettene er ljose.

Vi skal ikkje sova bort sumarnatta,
ho er for ljos til det.
Då skal vi vandra isaman ute,
under dei lauvtunge tre.

~Lygre/Tveitt

Gå til oppskrift.

Fødselsstatistikk-babyteppe: Mai

Vi har kommet til sjette dag i samstrikkingsprosjektet. Dagens måned er mai, og dagens jubilant er MFR.  

Oppskriften oppdateres fortløpende, og du finner hele her.

Fargevalg: Enkelt

1979: Mamma tar bilde av meg.
2013: Jeg tar bilde av datter.

Tallene

Nå som vi har strikket oss frem til selve nasjonaldagsmåneden, er det på sin plass å bedrive litt kilde-ros. For kilden til denne strikkeoppskriften er vårt nasjonale fødselsregister (MFR blant venner) som har 50-årsjubileum i år. Gratulerer, MFR!

MFR gjør at jeg og alle andre bare trenger noen tastetrykk for å finne ut at det var 5261 fødsler og 5357 nyfødte barn i mai 2015. Registeret har mottatt meldinger om alle fødsler i Norge siden 1967, og heter Medisinsk fødselsregister fordi formålet er å bidra til å avklare årsaker til og konsekvenser av helseproblem i forbindelse med svangerskap og fødsel.

MFR var verdens første nasjonale medisinske fødselsregister da det ble opprettet. På nettsidene kan vi lese at

Medisinsk fødselsregister (MFR) ble opprettet i 1967 etter den verdensomfattende thalidomidekatastrofen der et antatt ufarlig sovemiddel førte til at mer enn 10.000 barn ble født med alvorlige misdannelser. Formålet med MFR var da, som nå, å oppdage nye økninger av medfødte misdannelser så tidlig som mulig, samt forske på helseproblemer i forbindelse med svangerskap og fødsel.

Les hele artikkelen om MFRs historie, inkludert den banebrytende forskningen som gjorde oss i stand til å forhindre et betydelig antall tilfeller av krybbedød, her.

MFRs statistikkbank

Den offentlig tilgjengelige statistikken til MFR finner du her. Gå for eksempel inn i venstremenyen og velg Standardstatistikk. Oppskriftene jeg avslører for dere dag for dag er basert på venstremargvalget Antall fødte og fødsler per år og måned (nest øverst), men her er det også mye annet gøy å strikke!

I topplinja på tabellene du får opp hvis du velger noe i venstremargen finner du flere små symboler, blant annet en x for å overføre tallene til excel. Gjør du det er det relativt enkelt å regne ut en strikkeoppskrift.

Men dette trenger du selvsagt ikke å finne ut av på egen hånd, for oppdateringene kommer daglig til teppet er ferdig. Strikk ferdig mai, kos deg med tanken på at vi har noe så flott som MFR, og gjør deg klar for juni og første sommermåned i morgen!

Gå til oppskrift.

Fødselsstatistikk-babyteppe: April

Dette er femte dag i samstrikkingsprosjektet, og i dag velger vi oss april. 

Oppskriften oppdateres fortløpende, og du finner hele her.

Dette er så hyggelig! Tusen takk til alle som strikker i vei, smiler og kommenterer! Fargevalget for april begrunnes med bilder:

Foto fra Pixabay

Jeg velger meg april!
av Bjørnstjerne Bjørnson

Jeg velger meg april
I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder,-
dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.

Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,-
i den blir somren til!

Samstrikkingserfaringer så langt

Samstrikking, knit-along, strikkejulekalender eller mysteriestrikking dukker opp med jevne mellomrom både i blogger og i facebook-feeden min. Nå er det ikke lenge siden Nina Granlund Sæther inviterte til samstrikking av lekre påskesokker, og Tori Seierstad designet og samstrikket Mystery mittens på Ravelry.

Påskesokkmysteriet er løst! Design og foto: Nina Granlund Sæther
Torirot design: Vottene Ainigma. Foto: Tori Seierstad

Jeg var så vidt kommet hjem fra ferie da jeg kom på at dette hadde jeg lyst til å gjøre også! Jeg har lenge utsatt å lage oppskrift til babyteppene med fødselsstatistikk, men nå kunne jeg slå to fluer i en smekk. GØY! Bagasjen var halvutpakket, men jeg kastet det jeg hadde i hendene og begynte i stedet å lete i skuffer etter notater for å se hvor mange masker jeg hadde lagt opp forrige gang jeg strikket tepper. Jeg måtte skreve over skittentøyet fra ferien (som ikke hadde kommet lenger enn til gangen) for å komme meg opp loftet etter restegarn. Og mens gapende kofferter og tuber med solkrem fortsatt lå og fløt, sto jeg på kjøkkenet og veide babytepper på kjøkkenvekta (midt mellom bunker av gamle Aftenposten-er og gammel oppvask.)

Jeg manglet en nøytral bunnfarge, og regnet meg frem til at med et teppe som veide totalt 400 g, ville jeg trenge 150 g bunnfarge. Det skaffet i full fart på vei hjem fra jobb dagen etter. Derfra var det ingen vei tilbake. Jeg strikket de tre første rillene, skrev det første innlegget og slengte det ut på Internettet sent på kvelden, uten tanke for hva jeg nå forpliktet meg til. I ettertid tenker jeg at kanskje de andre designerne som arrangerer samstrikking kanskje ligger litt foran i arbeidet, hehe.

Dette er imidlertid samstrikking i sanntid! Eller som man sier på nynorsk: Knit-along i real-time, liksom.

Statistrikkedesignerens utålmodighet avsløres av gulnyansen i bildet. Det er tatt med mobilkamera i dårlig kjøkkenlys sent på kvelden.

Dagen etter ble det mye fikling med excel og tallene fra Medisinsk fødselsregister, for det hadde jeg ikke hatt helt klart før jeg begynte. Og nå var det jo et år siden forrige gang jeg regnet på det. Først regnet jeg ut oppskriften basert på antall fødte barn, men fikk det ikke til å stemme med tallene fra de forrige teppene. Hm! Var det kanskje fødsler jeg strikket sist? Joda! Det passer forresten godt med den tabloide påstanden jeg skal komme med om noen dager, så da var det bare å laste ned tall på nytt og regne ut en ny oppskrift.

Januar: 95 masker, sa excel. Statistikeren regnet fort i hodet: 125-95=20. (Ja, det er helt feil, jeg er elendig i hoderegning.) Travelt som jeg hadde det, strikket jeg i vei og telte bare de 20 maskene på den andre siden av pinnen (Latskapen lenge leve.). De 7 januar-rillene ble strikket, fotografert, de 7 rillene med 20 masker grått ble strikket og fotografert, rillen over det hele ble strikket og fotografert (i stadig dårligere belysning), oppskriften ble oppdatert, garn valgt til neste dag, og alt var i rute da jeg la meg.

En svak gul-nyanse også her.

Dagen etter våknet jeg med et rykk: -Hva?? 20?? Det blir da 30!! 125-95=30!! 

Hva som har foregått inne i min sovende hjerne i løpet av denne natta er ikke godt å si, men den hadde i hvert fall klart å identifisere feilen. Takk, hjernen!

Oppskriften ble korrigert via mobiltelefon i senga. Verre var det at alle bildene også var feil. Stønn. Før dusj, før frokost, satt jeg i sofaen i morgenkåpe og rekket opp hele januar. 2000 masker ble så rekonstruert i ekspressfart og fotografert underveis, og før arbeidsdagen begynte var alt riktig.

Korrigert januar i morgensol.

Februar forløp egentlig uten komplikasjoner, men etter at denne måneden var ferdig, hadde jeg brukt nesten 50 g av bunnfargen. Oi! 150 g bunnfarge slik jeg først anbefalte er altså overhodet ikke nok hvis man bruker Sandnes Alpakka. Jeg har nå vært innom garnbutikken og supplert med 150 g ekstra for sikkerhets skyld, og anbefaler dere å gjøre det samme. På de andre teppene har jeg brukt andre garntyper, og dermed mindre garn. Nok en uforutsett detalj. Hei hvor det går!

Resten har vært ren plankestrikking.

Jeg vet ikke hvor dere strikker, men jeg utnytter hver lille tidsluke for å få dette på plass: Det betyr hastverksstrikking i kaffepauser,

fotografering av garn på T-banen (mellom Blindern og Majorstuen),

avslappende strikking på Nesoddbåten (redningsvest under setet),

og selvsagt kakao med krem og strikking.

Nå er jeg klar for mai, og det er antakelig ikke vanskelig å gjette hvilke farger som velges da.

Heisann, apriltallene glemte jeg nesten å fortelle om: 5111 fødsler og 5194 barn betyr 102 masker hvis du strikker fødestatistikk, og 104 masker hvis du strikker barnestatistikk. God lørdagsstrikk!

Gå til oppskrift.

Fødselsstatistikk-babyteppe: Januar

Dette er andre dag i   samstrikkingsprosjektet, og dagens oppgave er å strikke fødselsstatistikk for januar.   

Januar: Fargevalg

Januarmorgenene står nesoddingene i en tett klynge på brygga med ryggen mot snødrivet og venter tålmodig på Lysakerbåten, og da tenker jeg på keiserpingvinene i Antarktis som står likedan og ruger egg i tredve minus.

Foto: Wikipedia

(Hm: Til tross for denne slående likheten i oppførsel er fødselsstatistikken for keiserpingviner totalt annerledes enn vår. Den ville blitt ganske kjedelig å strikke, for alle klekker nesten samtidig.)
Men selv om årets første måned kan være både sur og kald, er det allikevel snøen og de rimete trærne jeg tenker på når jeg skal velge farge.

Foto: Ingeborg Frey Frøslie

Jeg velger altså hvit for januar. Jeg er spent på hva du velger!

Januar: Tallene

I 2015 ble det i løpet av 58917 fødsler født 59922 barn. Siden jeg jobber på Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse, velger jeg å fokusere på mødrene og antall fødsler i stedet for antall barn. Men oppskriften lages for begge deler, så du kan selv velge hva du vil strikke.

I januar 2015 ble det født 4842 barn på 4751 fødsler.

Hvis vi tar utgangspunkt i normal strikkefasthet for pinne 5,5 og at et babyteppe vanligvis er ca 60 cm x 80 cm, blir teppet blir passe stort hvis vi legger opp 125 m.

Søylediagrammet for fødselsstatistikken blir passe stort på dette teppet hvis alle fødselstallene deles på 50.
Altså:
Strikker du statistikk for antall fødsler, er januarsøylen 95 masker høy.
Strikker du statistikk for antall barn, er januarsøylen 97 masker høy.

Resten av oppskriften er et samstrikkingsprosjekt som oppdateres fortløpende, og du finner hele her.

Et iskaldt, tappete januarsøylediagram.

Knit-along: Rillestrikket babyteppe med fødselsstatistikk

Velkommen! Knit-along, eller samstrikking, betyr at jeg strikker, du strikker og vi strikker, nesten samtidig, samme prosjekt, nemlig et fødselsstatistikkvognteppe. 

To generasjoner statistikk og to generasjoner mennesker. Foto: Lene M Linnerud

Målet er altså å strikke et mykt og deilig babyteppe/vognteppe (ca 60 cm x 80 cm som på bildet) med den siste oppdaterte fødselsstatistikken fra Medisinsk fødselsregister (MFR). MFR-statistikken som er oversatt til strikkemønster er antall fødsler per måned i 2015, og etter hvert som vi strikker, skal du få vite mer om bakgrunnen bak tallene og maskene.

Denne bloggposten oppdateres fortløpende helt til babyteppet (og oppskriften) er ferdig.

Design: Kathrine Frey Frøslie for Statistrikk.

Dag 1: Garn og farger 

Start med å velge garn og farger. Teppet mitt (det til høyre på bildet) veier ca 400 gram, og det betyr at de fleste av de 12 søylene i diagrammet veier under 25 gram. Dette er altså et utmerket restegarnsprosjekt. Mitt teppe er strikket i dobbel tråd alpakka der strikkefastheten varierer fra 22 m – 27 m per 10 cm for de ulike garnrestene.

Beregn minst 250 g til bunnfargen. (OBS: Oppdatert fra 150 g.)

Pinnetykkelse: 5,5-6, etter hva du har for hånden.

Farger: Velg farger du assosierer med de ulike månedene, velg tilfeldig, eller strikk hele diagrammet i en farge. (I så fall trenger du minst 250 g av denne fargen.) Jeg velger disse fargene (bunnslammet fra garnlageret på loftet):

Dette er så sterke farger at jeg har valgt lysegrå som grunnfarge, Sandnes Alpakka farge 1032.

Legg opp 125 m med dobbel tråd, og strikk tre hele riller.

Dag 2: Januar

Teppet viser et søylediagram for antall fødsler (eller antall fødte barn) per måned i løpet av 2015. Når du har valgt farge for januar (les mer om fargevalg og tallene her), skifter du til denne, og strikker 7 riller (14 omg) over de første 95 (97) m.

Nå skal du strikke videre med bunnfargen på den andre siden (den grå siden) av strikketøyet, og på resten av teppet strikkes det kun vrangt når du strikker med bunnfargen.

Strikk 7 riller (14 omg) (obs, det strikkes bare vrangt) over de 30 (28) grå maskene,

Og strikk så en hel rille (2 hele omg) med grått tvers over alle de 125 m.

Hullet mellom det grå og det hvite partiet sys igjen helt til slutt. Hvis du heller vil strikke vekselsvis en hvit og en grå rille og tvinne tråden underveis, er det også mulig. Jeg får ikke det til fint, derfor velger jeg å sy igjen til slutt.

Dag 3: Februar

Bytt til søylesiden av strikketøyet (rettsiden), finn frem din februarfarge, og strikk 7 riller (14 omg rettstrikk) over de første 90 (92) maskene. Les mer om farge og masketall her.

Skift side nok en gang, og fortsett med vrangstrikking i bunnfargen: Først 7 korte riller over de første 35 (33) m,

deretter en rille (2 omg) over hele strikketøyet (125 m).

Deretter: Gjør deg klar til marsfargen.
Den og marstallene kan du lese om her.

Dag 4: Mars

Bytt til søylesiden av strikketøyet (rettsiden), finn frem din marsfarge, og strikk 7 riller (14 omg rettstrikk) over de første 95 (97) maskene.

Skift side nok en gang, og fortsett med vrangstrikking i bunnfargen: Først 7 korte riller over de første 30 (28) m,

deretter en rille (2 omg) over hele strikketøyet (125 m).

I morgen velger vi oss april, og den blir skikkelig fin!

Dag 5: April

Om fargevalg og erfaringene fra samstrikkingen her.
OBS: Vi trenger mer bunnfarge! Jeg har supplert med 150 g (totalt 300 g) for å være på den sikre siden, og anbefaler dere også å gjøre det.

Fra rettsiden: Strikk 7 riller i rettstrikking med aprilfarge over de første 102 (104) maskene.
Fra vrangsiden: Strikk 7 riller i vrangstrikking med bunnfargen over de første 23 (21) maskene,

deretter en rille (2 omg) over hele strikketøyet (125 m).

Dag 6: Mai

Les om farge, masketall og årets jubilant: Medisinsk fødselsregister, her.

Strikk på samme måte som tidligere: 7 riller (14 omg) rettstrikk med maifarge over de første 105 (107) maskene fra rettsiden, og 7 riller vrangstrikk i bunnfargen over de første 20 (18) maskene fra vrangsiden. Avslutt måneden med en rille vrangstrikk over hele strikketøyet (125 m).

Dag 7: Juni

Les om farger og tall her.

Strikk på samme måte som tidligere: 7 riller (14 omg) rettstrikk med junifarge over de første 107 (109) maskene fra rettsiden, og 7 riller vrangstrikk i bunnfargen over de første 18 (16) maskene fra vrangsiden. Avslutt måneden med en rille vrangstrikk over hele strikketøyet (125 m).

 

Dag 8: Juli

Les om farger og tall her.

Strikk på samme måte som tidligere: 7 riller (14 omg) rettstrikk med julifarge over de første 112 (114) maskene fra rettsiden, og 7 riller vrangstrikk i bunnfargen over de første 13 (11) maskene fra vrangsiden. Avslutt måneden med en rille vrangstrikk over hele strikketøyet (125 m).

Gratulerer med statistikkdagen! Hilsen fra Kathrine.

Den europeiske statistikkdagen feires i dag av Statistisk sentralbyrå, SSB. Men hva er det egentlig som feires? 

img_6705

Da vi skulle velge navn til barna våre, gikk vi grundig til verks. Først gikk vi gjennom flere generasjoner med navn fra familiene våre. Navn som ga dårlige assosiasjoner ble brutalt strøket etter prinsippet gjensidig vetorett. Steg to var gjennomgang av navnestatistikken hos 140-årsjubilanten SSB: Spesielt populære navn og navn med sterk oppadgående trend ble også strøket, og til slutt endte vi opp med navnene som har disse popularitetskurvene i perioden mellom 1880 og året barna ble født:

PS: Jeg spanderer en kakao med krem på den første som ikke kjenner meg, men som klarer å identifisere de tre navnene på bakgrunn av kurvene 🙂

Navn er gøy. Men SSB er mer enn navnestatistikk.

esd_logo_sml
Bedre data. Bedre liv. Ja takk, begge deler.

SSB er en sikker kilde til all mulig informasjon om samfunnet.

Se for deg å styre et land der du ikke vet hvor mange som bor i landet, hvor de bor, hvor mange som blir født, hvor stor arbeidsledigheten er, hvor mange som blir pensjonister i løpet av de neste fem årene, hvor mye som eksporteres, importeres, hvor høye lønningene er… det er ikke mulig.

Pålitelig statistikk er en forutsetning for ethvert I-land. Det er en forutsetning for bekjempelse av epidemier og kriminalitet, for fornuftig planlegging av skoler, veier og sykehus, og for arbeidet med integrering og likestilling. Dette er det vi feirer.

dsc_2932
Statistikkdagen feires i hjemmestrikkede rødstrømper.

På strikkefestivaler og strikketreff er det fortsatt en voldsom overvekt av kvinner, selv om samfunnet blir mer og mer likestilt. Og hvordan kan jeg påstå det siste? Jo det er selvsagt fordi SSB har funnet det ut for meg:

kjonnsinfografikk-ssb
Det er fortsatt en del å hente, både når det gjelder inntekt og kjønnsfordeling, men tall fra SSB viser at det går i riktig retning.

Takk, SSB!

Facebook-sida til SSB vil du de neste dagene finne korte intervju med forskjellige nordmenn som forteller om sitt forhold til statistikk, og sin yndlingsstatistikk. Følg med, følg med!

Inntil videre: Gratulerer med statistikkdagen!

Vekstkurver

(I uke 38, 2016 er hver dag en bloggdag. Dette er dag 2.)
Tirsdag tut og kjør! Om syke barn og verdens beste jobbreise.

dsc_2579
Grøftekant i soloppgang.

(Tirsdagsprogrammet var så tettpakket at jeg ikke har tid til noen innledning.) Hvis vi skal finne ut hvordan barn vokser, holder det ikke å undersøke fem barn. Sånne vekstkurver som de har på helsestasjonen er basert på tusenvis av barn. Poenget med dette er å finne ut hvem som trenger ekstra oppfølging, og som kanskje har en sykdom som gir dårlig eller for høy vekst.

Her er et slikt skjema. Det ser veldig kaotisk ut (og bitte-bittelite her på bloggen),

picture1
Vekstkurve 0 – 1 år jenter

derfor har jeg forenklet og forstørret litt av det:

vekstkurver-jenter-0-til-6-mnd
En liten kommentar til mine kjære stk1000-studenter: Det rosa intervallet er tegnet inn for dere, og er tenkt å være konfidensintervallet for gjennomsnittskurva for den alderen det er tegnet inn. Klem fra meg.

Hvis vi skal vite hva som er vanlig og hva som er uvanlig, må vi vite hvor gammelt barnet er, og så sammenligne vekta med det kurvene viser på en gitt alder. Det grønne intervallet som går fra 5,8 kg til 9,3 kg viser hva som er vanlig vekt for 95% av 6 måneder gamle jenter.

En annen måte å gjøre det på er å lage såkalte z-scorer. Da trenger vi ikke å tenke på alderen eller om det er en gutt eller en jente, for 95% av alle z-scorer er mellom -2 og 2. Alle jentene mellom 5,8 kg til 9,3 kg ved 6-måneders-alder vil altså ha z-scorer mellom -2 og 2, og alle med en z-score over 2 eller under -2 må følges opp litt ekstra.

kjersti-b
Klinisk ernæringsfysiolog Kjersti undersøker hvordan det går med barn som får næring gjennom en magesonde.

Dette var akkurat det mitt neste møte handlet om: Kjersti holder på med en mastergrad i klinisk ernæring, og jobber med veldig syke barn, både gutter og jenter, i ulike aldere. Skal hun sammenligne dem, trenger hun z-scorer. Noen av barna i Kjerstis studie har z-scorer for vekt og høyde helt nede i -5, og trenger all den hjelpen de kan få.

I går slo jeg et slag (sparket et spark) for sparkesykkelen. I dag er det noe enda bedre: Nesoddbåten. Vi nesoddinger rister bare på hodet av Aftenposten som liksom skal kåre den beste jobbreisen til Oslo, og som har utelatt Nesoddbåten fra kåringen. Men det er klart, det blir jo som å la Usain Bolt løpe 60-meteren mot fjerdeklassinger. Så vi skjønner dem jo.

verdens-beste-jobbreise
Statistiker strikker på Nesoddbåten. Igjen. Tusen takk til min hyggelige medpendler som la fra seg boka han leste i og tasset bort på sokkelesten for å ta bilder for meg.
dsc_2603
Nesodden: Uteserveringen på Signalen. Anbefales.

Ekte statistikere bruker ikke kakediagram!

Hvorfor gjør de ikke det? Hva bruker ekte statistikere i stedet? Og kan det strikkes?

Like før jul satt jeg på en mørk pub ved Oslo rådhus sammen med en hel gjeng statistikere. Kollega Susi hadde fått jobb på det prestisjefylte Harvard University, og det måtte feires! Jeg strikket appelsin (bare skallet gjensto), og kollegene drakk øl.

Da trådene var festet, ble det en liten fest for det også. Så sent var det. Statistikerne skålte, og myste på appelsinen over ølglassene.

Jeg, entusiastisk: -Se, som den ligner på et kakediagram! Når denne er ferdig, skal jeg strikke et ordentlig kakediagram!
Kollega, lett overbærende: -Ekte statistikere bruker ikke kakediagram.

Og det er faktisk helt sant. Kakediagrammer (som viser inndeling i grupper ved å la størrelsen på kakestykkene tilsvare størrelsen på en gruppe) er runde og pene, kule å strikke, og de tyter ut av enhver avis og årsrapport. Men statistisk sett er de trøblete.

For det første kan det være vanskelig å sammenligne flere kakediagrammer. Se på disse tre, for eksempel. Det er jammen ikke lett å oppsummere forskjellen på dem.

Wiki pies 2
Hentet fra https://en.wikipedia.org/wiki/Pie_chart

For det andre kan det være vanskelig å sammenligne selve kakestykkene også, spesielt hvis det er mange av dem. Denne kaka over fødselsstatistikken i Norge i perioden 2010-2014 (kakestykke nr 1 viser antall fødsler i januar, nr 2 viser antall fødsler i februar osv.) gjør det ikke lett å se hvilken måned det fødes flest barn.

Kakediagram med 12 ganske like kakestykker.
Fødselsstatistikken for Norge i årene 2010-2014, vist som et kakediagram med 12 ganske like kakestykker.

Det vi ser er at kakestykkene er omtrent like store, altså at det fødes omtrent like mange barn hver måned.

Nyansene blir ofte borte for oss når vi bruker kakediagrammer, og vi blir lurt av både vinkler og fargebruken. Derfor: Ekte statistikere bruker ikke kakediagram!

Ekte statistikere bruker søylediagram (som like ofte kalles stolpediagram). Her et søylediagram over norske nyfødte babyer per måned, sammen med kakediagrammet som viser akkurat det samme (søylediagrammet til høyre). Plutselig ser vi forskjellene i stedet for likhetene, og det er lett plukke ut stolpe nr 7: juli som den beste babymåneden.  

Pie and bar

Så: Frem med pinnene, for dette kan selvfølgelig strikkes! Her er babyteppet som viser fødselsstatstikken i Norge for årene 2010-2014.
OBS: Oppskriften kommer i eget innlegg.

Babyteppe1
Fødselsstatistikk strikket på pinne 5,5 og med dobbel tråd alpakka.