Variasjon og standardavvik:kivvadradnats go nojsairaV

Variasjon gjør at verden aldri blir kjedelig, og at statistikere aldri blir arbeidsledige, skrev jeg tidligere i sommer.

Variasjon i barn.

Siden variasjon er så viktig, finnes det mange måter å beskrive den på. Det har jeg, trebarnsmor og strikkende statistiker, tenkt å vise med barn og garn.

Variasjon i garn.

Før vi kan beskrive variasjon nærmere, må vi velge å fokusere på noe interessant som varierer. Jeg velger svangerskap. Det er mange ting som varierer med svangerskap, og en av dem er svangerskapslengden.

Det er bokstavelig talt barnelærdom at en graviditet varer i 9 måneder. De som jobber med gravide måler det i uker. Jeg har derfor målt og tegnet både unnfangelse, 9 måneder og 40 uker med gatekritt på fortauet utenfor der vi bor:

Uke 0: Unnfangelse. (Mens jeg tegnet dette, skjønte jeg at naboen i det nærmeste huset hadde bursdagsfest. Heldigvis kom verken han eller noen av gjestene ut mens jeg tegnet dette digre hjertet på gata rett utenfor huset hans. Det kunne blitt litt -eh- rart.)
9 måneder, eventuelt 40 uker senere: Fødsel! Legg merke til avstanden fra hjertet langt der borte. Dette tar tid!

Men de færreste føder etter nøyaktig 40 uker. Noen barn skvetter ut etter 38 eller 39 uker. Andre babyer har null hastverk, og venter til mor er overmoden og i 42. uke før de omsider lar seg trykke ut.

Jeg har ikke nyfødte barn å drysse utover fortauet, så jeg har tatt det som rimer mest, nemlig garn. Hvert nøste garn symboliserer nå et lite (nøste)barn.

Her er 31 nyfødte garn, lagt utover for å vise hvor langt svangerskapet var.
Tallene er oppdiktet, men de er basert på det jeg kan om svangerskapslengder, så sånn kan det veldig gjerne se ut i virkeligheten også.

Det er en opphoping av garnefødsler rundt uke 40. Hvis vi teller opp, viser det seg at like mange garn er født før uke 40, som etter uke 40. Det betyr at medianen er 40. Regner vi på det, finner vi at gjennomsnittet også er nøyaktig 40. Da har vi to tall som beskriver det typiske, det vanlige.

Hvordan skal vi beskrive variasjonen? Det enkleste er å oppgi minste og største verdi:
Alle svangerskapene varte mellom 37,1 uker og 41,8 uker. Naturen er altså ikke mer presis enn at det er et slingringsmonn på ca 5 uker.

Disse svangerskapene varte mellom 37,1 uker og 41,8 uker. Vi kaller det «range».

Noen ganger er det mer hensiktsmessig å oppgi variasjonen for de midterste 50%:
De midterste 50% av svangerskapene varte mellom 39,5 og 40,7 uker. 50% av barna er altså født innen litt over en uke. Det er ganske lite variasjon!

Den hvite pila går fra minimum til maksimum. Den lyseblå går fra nedre til øvre kvartil. Vi kaller det «interkvartil range».
Variasjon: Fra minste til største, og de midterste 50%.

Men vi gir oss ikke med det: Her kommer standardavviket!

Overskriften inneholder både variasjon og standardavvik. Den er helt symmetrisk fordi standardavviket er en måte å beskrive variasjon på som er basert på at variasjonen er like stor på hver side av midten. Vi som kjenner standardavviket godt kaller det bare SD.

Størrelsen på SD tilsvarer omtrent avstanden mellom den minste og største målingen, delt på 4 (eller 5 eller 6),

At jeg i garasjen fant 4 planker som var omtrent et SD lange er nærmest et statistisk mirakel.

men det er bare hvis fordelingen er omtrent lik på hver side av gjennomsnittet, og det ikke er noen ekstremt høye eller ekstremt lave verdier. SD gir altså ikke meining å regne ut hvis fordelingen er skjev eller du har ekstremverdier i datasettet ditt. Formelen for SD er sånn:

Men for min magefølelse for statistikk er det mye nyttigere å tenke sånn: 4*SD spenner over nesten alle dataene mine.

Dokumentet Deskriptiv statistikk for kontinuerlige data pdf gir to eksempler med repetisjonsoppgaver om dette temaet og kan fritt brukes av elever, studenter eller lærere. Velbekomme!

Livet kan bare forstås baklengs, men det må leves forlengs.

~Søren Kierkegaard 

Ok! Snurr film!

Fødselsstatistikk-babyteppe: November

Vi har kommet til tolvte dag i samstrikkingen, og nærmer oss oppløpssida!

Foto: Lene M Linnerud

De 4262 kvinnene som til sammen fødte 4314 barn i november 2015 kan glede seg over glade barnebursdager i november i mange år fremover. Utendørsbursdager med løping opp og ned bakker, for eksempel.

Jeg er ikke så glad i ute-november på Østlandet, jeg. Det er mørkt, surt og trist, og innimellom ligger tåka som en tung dyne over hele tilværelsen. Beklager, søte novemberbarn, men dette ble novemberfargen:

Men når det er surt ute, kan man i stedet ha det hyggelig inne. Og inne-november på Østlandet, det er noe helt annet! Det er konserter og utstillinger, man kan drikke kakao med krem på Bristol, strikke foran TV-en, eller så klart gå på kule foredrag. Både Realfagsbiblioteket og Litteraturhuset har flust av attraktive arrangementer. Følg dem på Facebook eller bare møt opp og la deg begeistre.

#vaksinebegeistring i Litteraturhuset når ny forskning fra KG Jebsen-senteret presenteres

Vi møtte for eksempel opp på åpent seminar om det nyeste innen vaksineforskning og kreftbehandling på Litteraturhuset i går, og ikke bare ble vi både opplyst og begeistret, jeg fikk også strikket ferdig november.

Det er ikke lenge siden kolleger fra Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse deltok på et lignende arrangement her, til fullt hus og stormende jubel. Den gangen forklarte Katrine Owe hvordan hun hadde brukt tallene vi strikker til å forske på hvordan fysisk aktivitet før og under svangerskapet påvirker svangerskapslengde, fødselsvekt og keisersnittsrisiko. Dette har hun også skrevet et utmerket blogginnlegg om på kvinnehelsebloggen på forskning.no.

Også andre av kollegene mine har brukt MFR-data i forskningen sin og presentert den på en fin og forståelig måte på forskning.no: Marte Myhre Reigstad har brukt MFR-data for å se på kreftrisiko i forbindelse med prøverørsbefruktning. (Her og her.) Linn Marie Sørbye har undersøkt risikoen for svangerskapsdiabetes når mor endrer vekt fra første til andre svangerskap. (Her.)

Jeg har kolleger har brukt MFR til å identifisere mødredødsfall slik at man kan finne ut om det er noen fellestrekk ved dem, og til å studere fødselsvekt, bruk av keisersnitt og fødselsrelaterte dødsfall hos innvandrere. MFR har vært viktig når vi har forsket på bekkenløsning, fødselsangst, betydningen av foreldrenes alder, og hvordan vi skal håndtere omskåerede kvinner for å sikre et godt fødselsresultat. Blant annet.

MFR-jubel. Foto: Lene M Linnerud

M e d i s i n s k   f ø d s e l s r e g i s t e r, folkens! Helt konge! Gull verdt for forskerne, og en fornøyelse å strikke!

Gå til oppskrift.

Fødselsstatistikk-babyteppe: Oktober

Vi har kommet til ellevte dag i samstrikkingsprosjektet. 

På vei ned fra Svarthaugen en strålende oktoberdag i uke 42: -Det treet trenger en kos!
Høstferie med entusiastiske barn er fantastisk.

Dagens etter trekosingen bedrev vi utendørs popcornpopping (anbefales), og nå har jeg oversatt høstferiestemningen til garnsk på følgende måte:

Om teppedesign

Etter hvert som jeg har strikket dette teppet har jeg slått meg mer og mer løs med farge- og garnblandingen i stripene. Høstfargeblandingen tok helt av (prøv selv, det er kjempegøy!), og jeg sitter igjen med ikke mindre enn 32 tråder som må festes bare for oktober.

Men det er ikke bare fargene som har modnet. Måten teppet er konstruert på har gjennomgått enda større forandringer siden det første teppet i fjor.

I versjon 1.0 strikket jeg bare søylene først. Hvis neste søyle var kortere enn den jeg akkurat hadde strikket, satte jeg de ekstra maskene på tråd. Og når neste søyle var lengre, la jeg opp flere masker.

(Bildekvaliteten var vel heller ikke noe å rope hurra for…)
Så strikket jeg det grå partiet til slutt, med mye fikling, opp-plukking av masker etc. (Ikke rart jeg ikke klarte å skrive ned oppskriften.)

I neste teppe (versjon 2.0) var jeg lurere. Da strikket jeg toppen av teppet underveis (som i samstrikkprosjektet). Men i motsetning til nå hvor vi strikker bunnfargen i vrangstrikk fra vrangsiden, ble forrige versjon strikket fra rettsiden, med ny tråd for hver søyle. Dermed ble det mye flytting av masker frem og tilbake for å få det til å stemme, mange tråder å feste, og heller ikke særlig lett å skrive ned oppskriften.

Nå som vi strikker søylene fra den ene siden og bunnfargen fra den andre siden, går det nærmest smertefritt. Selv om jeg gruer meg litt til å feste alle trådene (alltid!), gleder jeg meg også til å bli ferdig med teppet, så jeg kan få gitt det til de vordende foreldrene.

Nå er det altså bare to måneder igjen av statistrikken, to uker til termin, og to dager igjen av samstrikkingen.

Gå til oppskrift.

Fødselsstatistikk-babyteppe: September

Det er tiende dag i samstrikkingsprosjektet,

og i september er det rognebæra som bestemmer fargen. Dessuten uttaler Petter Kristensen seg om min påstand om barnehageplanlegging og romantikkens død fra i går (les her).

Petter har gått grundigere til verks enn meg, og ikke bare sett på antall fødsler, men på når kvinnene ble gravide. Han har også tatt hensyn til hvor mange dager det er i hver måned. Hans tall er derfor litt annerledes enn mine. Dessuten har han sett på alle årene, ikke bare de to 5års-periodene jeg valgte ut. Hvordan påvirker alt dette Petters konklusjon?

Men først: Bring on the berries!

Over til Petter:

Hvorfor er det sesongvariasjoner i fødselstallet? Søker du i Google på «seasonality of births» får du omtrent 140 000 tilslag. Temaet har hatt interesse over hele verden i flere hundre år fordi det vekker nysgjerrighet og ikke er så lett å forklare. Er det sola eller menneskenes egen biologi eller atferd som gir årstidsvariasjoner? Og hvilke mekanismer virker inn; er det D-vitaminnivåer, eller er det høy temperatur som tar knekken på sædcellenes funksjon, eller kanskje vi har en liten rest av brunst igjen som slår til i bestemte årstider?

Månedlige fødselstall for årene 1969-1973 (til venstre), og 2010-2014 (til høyre). 41 år skiller de to søylediagrammer. Foto: Lene M Linnerud

De to søylediagrammene i Statistrikkbloggen gir ikke svar på disse spørsmålene, men indikerer klart at det har vært store endringer i Norge i løpet av de siste 50 årene. Hvorfor har fødselstallet endret seg fra en markant vårtopp og en mindre høsttopp til én lengre topp om sommeren?

Søylene i strikken er basert på Medisinsk fødselsregisters fødselsstatistikk som er fritt tilgjengelig og et godt utgangspunkt for videre spekulasjon. Det er nærliggende å se på sesongvariasjonene ni måneder før fødsel, på antatt tid for befruktning. Dette har da også blitt gjort av mange både i Norge og i andre land. Den enkle forklaringen blir da at før lagde hun og han barn i sommerferien og i juleferien. Nå er det mer planlegging for å få fødselen om sommeren. Og det må jo være for å sikre barnehageplass i tide, eller hva?

Foto: Lene M Linnerud

Medisinsk fødselsregister inneholder blant annet data på antatt svangerskapsvarighet. Det gir enda bedre muligheter for detaljerte analyser som kan gi svar på om sesongvariasjonen er lik for gifte og ugifte, varierer etter utdanningsnivå, og mye mer. Men dette kan også brukes til mer enn demografisk dyneløfting. Det har også gitt bedre muligheter til å undersøke om det er felles sesongmønstre for fødselstall og andre utfall;: svangerskapsvarighet, fødselsvekt, evnenivå, risiko for ADHD og skolemodenhet for å nevne noen.

Fødselstoppen om sommeren angår ikke bare det enkelte foreldreparet, men innebærer også store logistiske problemer for fødeavdelingene. Dersom toppen forklares av rett til barnehageopptak kunne en løsning være å endre Barnehageloven. Antageligvis er det ikke så enkelt. Halvor Aarnes og Tom Andersen har vist at sesongendringen til en sommertopp startet allerede rundt millenniumskiftet og var etablert allerede før Barnehageloven trådte i kraft i 2006. (Les hele artikkelen til Aarnes og Andersen her.)

Jeg skal ikke eksponere noen for mine manglende strikkeferdigheter, men har prøvd en annen vri. Jeg har analysert data i Medisinsk fødselsregister på sesongvariasjoner i unnfangelser for fødte 1967-1976 og i et utvalg av deres barn:

Kathrine kommenterer: Disse kurvene viser bare toppen av de søylediagrammene jeg har strikket, og i stedet for fødsler har Petter undersøkt når kvinnene blir gravide. I stedet for søyler har Petter trukket linjer fra søyletopp til søyletopp. Han har også valgt å presentere litt andre år enn det jeg har strikket. Selv om den røde og den svarte tråden ikke ligger helt oppå hverandre, følger de hverandre ganske godt.

Vi kan se at kurvene ikke er dramatisk ulike. Men noen interessante forskjeller er det. En høyere rød linje i september-desember viser overvekt av befruktninger om høsten for den yngste generasjonen, akkurat som vi ville vente med en sommer-boom i fødselstallet. Ser vi derimot på månedene hvor befruktningstallene er lavere for den yngste generasjonen, gjelder det i første rekke juni, juli og august.

En annen figur jeg har laget bruker farger som viser årstidsvariasjonen for fødsler registrert i Statistisk sentralbyrå hvert år fra 1966. Figuren under tilsvarer figur 4 i artikkelen til Aarnes og Andersen, men er oppdatert til 2016. Denne figuren viser endringene i fødselsmåned gjennom 51 år. I forrige århundre var det et klart mønster med mange fødsler på høsten og spesielt på våren (rosa og rødt i figuren). Dette mønsteret avtok etter hvert mot milleniumskiftet og er i de seneste årene erstattet av en bredere fødselstopp i sommermånedene.

Resultatet av endringen kan man se i Kathrines tepper:

Teppediagrammer fra 1969-1973 (til venstre) og teppe fra 2010-2014 (til høyre). Foto: Lene M Linnerud

Den viktigste forklaringen på driften i retning mot sommerfødsler i de senere årene ser derfor ut til være at befruktningsskiftet har gått fra sommer til høst. Dette passer med at den store endringen i fødselstallene har gått fra vår til sommer, som vi kan lese om i Aarnes’ og Andersens artikkel.

Og dette passer slett ikke med teorien om at sesongendringene i fødselstall kommer av at foreldre ønsker å fremskynde fødselen for å sikre opptak i barnehagen.

Det passer heller ikke med Kathrines tabloide påstand fra i går. De siste årene har kanskje flere i større grad grepet muligheten til å planlegge fødselstidspunkt, men ingenting tyder på at politiske vedtak om barnehagedekning har tatt livet av romantikken.

Gå til oppskrift.

Fødselsstatistikk-babyteppe: August

Det er niende dag i samstrikkingsprosjektet, og det er min måned. 

Jeg elsker sterke farger, og i sin senblomstrende og frodige prakt byr bursdagsmåneden min på mye av denslags. Ringblomst- og blomkarse-oransje er viktig, men sterk rosa er enda viktigere.

Om romantikk og fødselsstatistikk

Jeg er født 27. august 1971, og det er lenge siden jeg regnet meg frem til at pappas juleperm fra militæret var en viktig begivenhet for mitt liv. Tilsvarende kan de 5397 augustbarna (og deres 5324 mødre) i 2015 etter hvert regne seg tilbake til sånn cirka adventstiden.

Da jeg i fjor strikket mitt første fødselsstatistikkteppe, tok jeg utgangspunkt i fødselstallene for årene 2010-2014 (som var de siste 5 årene som var tilgjengelig hos MFR da), og strikket gjennomsnittlig antall fødsler per måned for disse årene. Det ser sånn ut:

Fjortenåringen identifiserte raskt juli som toppmåneden og regnet seg tilbake: – 1-2-3-…-7-8-9. …OKTOBER?! Hva er det som er så gøy i oktober at folk lager barn?!
Statistikermoren: -Neida, det er omvendt! Folk planlegger, for de vil ha barnehageplass, og fristen er første september. 

Fjortenåringen var fornøyd med denne teorien, men andre jeg presenterte teppet og forklaringen for lot seg ikke så lett overbevise. Dermed var det bare å ta strikkepinnene fatt igjen. I det neste teppet strikket jeg de fem årene 1969-1973, altså årene rundt da jeg ble født. På den tiden var det verken snakk om pappapermisjon eller barnehageplass. Og sannelig:

I mars og april, ni måneder etter sommeren, kommer fødselsbølgen. Har du sett! Om dette ikke beviser at jeg har rett, så støtter i hvert fall teppene mitt syn. Oppsummeringen blir fin:

I gamle dager fikk folk barn ni måneder etter at de hadde hatt sex, men nå har folk sex ni måneder før de har tenkt å få barn.

Hadde jeg vært en tabloidavis, ville jeg sagt
ROMANTIKKEN ER DØD. Strikk teppene som beviser det. 

Men som vanlig i forskningverdenen er det visst ikke så enkelt som tabloidoverskriftene vil ha det til allikevel. Da er det flaks å jobbe sammen med hyggelige forskere, for i morgen kan du lese forsker Petter Kristensens betraktninger om endringene i fødselstallene. Kommer han frem til samme konklusjon som meg?

41 år skiller meg og Vegard, og 41 år skiller statistikken i teppene under oss.

Gå til oppskrift.

 

Fødselsstatistikk-babyteppe: Juli

Det er åttende dag i samstrikkingsprosjektet, og vi har kommet til årets mest populære fødemåned: Juli! 

Fargevalg: 

Juli 2015: 181 kvinner forløses hver dag. Det er like travelt på fødestuene som på badestrendene når 5722 barn kommer til verden midt i fellesferien. (Jeg har dessverre ikke statistikk for hvor mange av de 5611 kvinnene som så sitt snitt til å kombinere julis mest populære aktiviteter (bading og fødsel) med vannfødsel.)

I juli bader gjengen min helst på varmere steder hvor vannet er blått og turkis, med eller uten glitter:

Jeg synes derfor juli kler litt Syden-bling, så en effekt-tråd i sølv blir strikket inn i juli-søyla:

Det forrige bildet er tatt i Kisite-Mpunguti Marine National Park, like ved grensen til Tanzania. Grunnen til at jeg valgte akkurat dette bildet er ikke bare fargene, men også kollega Ingvil Krarup Sørbyes fortelling om fødselen til et fødselsregister:

Ingvil Krarup Sørbye er gynekolog og forsker. Her på en av fødestuene på Rikshospitalet, hvor det har vært en travel sommer.

Fødselsregistrering i Tanzania

I Norge er registrering av fødsler selvsagt. Det er ikke tilfelle i mange andre land. Hvorfor trenger man egentlig å registrere en fødsel? Rent bortsett fra at det er fint at den nye borgeren får en fødselsattest, hva kan vi ellers bruke dataene til?

Det som telles, det finnes
Kathrine har lært meg at det som ikke telles, det finnes ikke. Og nettopp sånn er det med fødsler og fødselskomplikasjoner. Hvis vi som fødselsleger ikke registrerer hvor mange som føder og hvordan det går med mor og den nyfødte vet vi ikke hva vi gjør. Og heller ikke hvilke utfordringer vi har og hvor gode vi er til å møte dem. Paradokset er at det er i fattige land at registreringen er dårligst – der hvor en har færrest ressurser.

Fra Bergen til Kilimanjaro
Norsk medisinsk fødselsregister og Universitetet i Bergen startet i 1999 et samarbeid med et sykehus i Nord-Tanzania.  Formålet var å starte et fødselsregister à la det vi har i Norge. Kilimanjaro Christian Medical University College (KCMC) var sykehuset som tok utfordringen og fra og med  år 2000 har man registrert alle fødsler og fødselskomplikasjoner ved sykehuset i en database.

Kilimanjaro Christian Medical University College (KCMC). Foto fra https://www.electives.net/hospital/3976/preview
Kilimanjaro Christian Medical University College (KCMC). Foto fra https://sites.globalhealth.duke.edu/kcmcdukemepi/photo-gallery/

Jeg besøkte KCMC i 2007 da jeg ønsket å undersøke økningen i  keisersnitt som har skjedd i mange land de siste tiårene.  Vi fant at det hadde skjedd en stor økning i andelen kvinner som fødte ved keisersnitt mellom 2000 og 2007 ved KCMC. Hovedgrunnen var at mange kvinner med tidligere keisersnitt automatisk fikk et nytt keisersnitt neste gang uten å få tilbud om en «prøvefødsel». I tillegg hadde man nesten sluttet med sugekopp- eller tangforløsning.

Resultatene var nyttige i vurderingen av fødselsomsorgen som ytes i Kilimanjaro. Men kan man egentlig bruke resultater fra ett sykehus til å si noe om befolkningen i Nord-Tanzania generelt?

Alle er med
Det som er unikt ved vårt norske fødselsregister er at alle er med. Det vil si at vi får data fra hele landet, både fra de minste sykehusene, fødestuene og hjemmefødslene, og fra de store universitetssykehusene. Samtlige fødende kvinner er dermed med i statistikken: Fattige og rike, røykere og treningsnarkomane, SV-ere og FrP-ere. Dette kalles befolkningsbaserte data, og vi sier at utvalget er uten skjevhet fordi alle fødslene telles med og alle fødslene teller like mye.

I  registre basert på enkeltsykehus telles derimot ikke alle. Hvis det for eksempel koster penger å føde på et sykehus, vil bare de rikeste ha råd. De fattige finner alternative fødesteder eller føder rett og slett hjemme. De rikeste er kanskje de som har færrest komplikasjoner for mor og barn fordi de i utgangspunktet har best levestandard og helsetilbud. Teller vi bare dem, vil statistikken gi et skjevt bilde av virkeligheten og gjøre det vanskelig å bruke den til forskning.

Mange gode krefter jobber nå systematisk for å sikre at fødselsregistrering blir befolkningsbasert også i ressurssvake land. Det er på tide.

Oppskriften oppdateres fortløpende, og du finner hele her.

Fødselsstatistikk-babyteppe: Juni

Det er sjuende dag i samstrikkingsprosjektet, men vi verken hviler eller sover bort sumarnatta. I stedet strikker vi juni.  

Oppskriften oppdateres fortløpende, og du finner hele her.

Fargevalg: 

Skoleferiens letthet, blå himmel, blomster og blader. Det måtte bli pastellfarger.

Tallene

Juni har bare 30 dager, men i 2015 bød den allikevel på 5371 fødsler og 5459 barn. Det betyr 179 barn per dag. I 2015 var det bare juli som overgikk juni, både i totalantall og antall per dag. Sånne tall gjør det travelt på fødeavdelingene om sommeren. (Heller ikke jordmødrene sover bort sumarnatta.) Det gir også lange pastellfargede søyler i strikketøyet – nesten like lange som sumarnettene er ljose.

Vi skal ikkje sova bort sumarnatta,
ho er for ljos til det.
Då skal vi vandra isaman ute,
under dei lauvtunge tre.

~Lygre/Tveitt

Gå til oppskrift.

Fødselsstatistikk-babyteppe: Mai

Vi har kommet til sjette dag i samstrikkingsprosjektet. Dagens måned er mai, og dagens jubilant er MFR.  

Oppskriften oppdateres fortløpende, og du finner hele her.

Fargevalg: Enkelt

1979: Mamma tar bilde av meg.
2013: Jeg tar bilde av datter.

Tallene

Nå som vi har strikket oss frem til selve nasjonaldagsmåneden, er det på sin plass å bedrive litt kilde-ros. For kilden til denne strikkeoppskriften er vårt nasjonale fødselsregister (MFR blant venner) som har 50-årsjubileum i år. Gratulerer, MFR!

MFR gjør at jeg og alle andre bare trenger noen tastetrykk for å finne ut at det var 5261 fødsler og 5357 nyfødte barn i mai 2015. Registeret har mottatt meldinger om alle fødsler i Norge siden 1967, og heter Medisinsk fødselsregister fordi formålet er å bidra til å avklare årsaker til og konsekvenser av helseproblem i forbindelse med svangerskap og fødsel.

MFR var verdens første nasjonale medisinske fødselsregister da det ble opprettet. På nettsidene kan vi lese at

Medisinsk fødselsregister (MFR) ble opprettet i 1967 etter den verdensomfattende thalidomidekatastrofen der et antatt ufarlig sovemiddel førte til at mer enn 10.000 barn ble født med alvorlige misdannelser. Formålet med MFR var da, som nå, å oppdage nye økninger av medfødte misdannelser så tidlig som mulig, samt forske på helseproblemer i forbindelse med svangerskap og fødsel.

Les hele artikkelen om MFRs historie, inkludert den banebrytende forskningen som gjorde oss i stand til å forhindre et betydelig antall tilfeller av krybbedød, her.

MFRs statistikkbank

Den offentlig tilgjengelige statistikken til MFR finner du her. Gå for eksempel inn i venstremenyen og velg Standardstatistikk. Oppskriftene jeg avslører for dere dag for dag er basert på venstremargvalget Antall fødte og fødsler per år og måned (nest øverst), men her er det også mye annet gøy å strikke!

I topplinja på tabellene du får opp hvis du velger noe i venstremargen finner du flere små symboler, blant annet en x for å overføre tallene til excel. Gjør du det er det relativt enkelt å regne ut en strikkeoppskrift.

Men dette trenger du selvsagt ikke å finne ut av på egen hånd, for oppdateringene kommer daglig til teppet er ferdig. Strikk ferdig mai, kos deg med tanken på at vi har noe så flott som MFR, og gjør deg klar for juni og første sommermåned i morgen!

Gå til oppskrift.

Fødselsstatistikk-babyteppe: April

Dette er femte dag i samstrikkingsprosjektet, og i dag velger vi oss april. 

Oppskriften oppdateres fortløpende, og du finner hele her.

Dette er så hyggelig! Tusen takk til alle som strikker i vei, smiler og kommenterer! Fargevalget for april begrunnes med bilder:

Foto fra Pixabay

Jeg velger meg april!
av Bjørnstjerne Bjørnson

Jeg velger meg april
I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder,-
dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.

Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,-
i den blir somren til!

Samstrikkingserfaringer så langt

Samstrikking, knit-along, strikkejulekalender eller mysteriestrikking dukker opp med jevne mellomrom både i blogger og i facebook-feeden min. Nå er det ikke lenge siden Nina Granlund Sæther inviterte til samstrikking av lekre påskesokker, og Tori Seierstad designet og samstrikket Mystery mittens på Ravelry.

Påskesokkmysteriet er løst! Design og foto: Nina Granlund Sæther
Torirot design: Vottene Ainigma. Foto: Tori Seierstad

Jeg var så vidt kommet hjem fra ferie da jeg kom på at dette hadde jeg lyst til å gjøre også! Jeg har lenge utsatt å lage oppskrift til babyteppene med fødselsstatistikk, men nå kunne jeg slå to fluer i en smekk. GØY! Bagasjen var halvutpakket, men jeg kastet det jeg hadde i hendene og begynte i stedet å lete i skuffer etter notater for å se hvor mange masker jeg hadde lagt opp forrige gang jeg strikket tepper. Jeg måtte skreve over skittentøyet fra ferien (som ikke hadde kommet lenger enn til gangen) for å komme meg opp loftet etter restegarn. Og mens gapende kofferter og tuber med solkrem fortsatt lå og fløt, sto jeg på kjøkkenet og veide babytepper på kjøkkenvekta (midt mellom bunker av gamle Aftenposten-er og gammel oppvask.)

Jeg manglet en nøytral bunnfarge, og regnet meg frem til at med et teppe som veide totalt 400 g, ville jeg trenge 150 g bunnfarge. Det skaffet i full fart på vei hjem fra jobb dagen etter. Derfra var det ingen vei tilbake. Jeg strikket de tre første rillene, skrev det første innlegget og slengte det ut på Internettet sent på kvelden, uten tanke for hva jeg nå forpliktet meg til. I ettertid tenker jeg at kanskje de andre designerne som arrangerer samstrikking kanskje ligger litt foran i arbeidet, hehe.

Dette er imidlertid samstrikking i sanntid! Eller som man sier på nynorsk: Knit-along i real-time, liksom.

Statistrikkedesignerens utålmodighet avsløres av gulnyansen i bildet. Det er tatt med mobilkamera i dårlig kjøkkenlys sent på kvelden.

Dagen etter ble det mye fikling med excel og tallene fra Medisinsk fødselsregister, for det hadde jeg ikke hatt helt klart før jeg begynte. Og nå var det jo et år siden forrige gang jeg regnet på det. Først regnet jeg ut oppskriften basert på antall fødte barn, men fikk det ikke til å stemme med tallene fra de forrige teppene. Hm! Var det kanskje fødsler jeg strikket sist? Joda! Det passer forresten godt med den tabloide påstanden jeg skal komme med om noen dager, så da var det bare å laste ned tall på nytt og regne ut en ny oppskrift.

Januar: 95 masker, sa excel. Statistikeren regnet fort i hodet: 125-95=20. (Ja, det er helt feil, jeg er elendig i hoderegning.) Travelt som jeg hadde det, strikket jeg i vei og telte bare de 20 maskene på den andre siden av pinnen (Latskapen lenge leve.). De 7 januar-rillene ble strikket, fotografert, de 7 rillene med 20 masker grått ble strikket og fotografert, rillen over det hele ble strikket og fotografert (i stadig dårligere belysning), oppskriften ble oppdatert, garn valgt til neste dag, og alt var i rute da jeg la meg.

En svak gul-nyanse også her.

Dagen etter våknet jeg med et rykk: -Hva?? 20?? Det blir da 30!! 125-95=30!! 

Hva som har foregått inne i min sovende hjerne i løpet av denne natta er ikke godt å si, men den hadde i hvert fall klart å identifisere feilen. Takk, hjernen!

Oppskriften ble korrigert via mobiltelefon i senga. Verre var det at alle bildene også var feil. Stønn. Før dusj, før frokost, satt jeg i sofaen i morgenkåpe og rekket opp hele januar. 2000 masker ble så rekonstruert i ekspressfart og fotografert underveis, og før arbeidsdagen begynte var alt riktig.

Korrigert januar i morgensol.

Februar forløp egentlig uten komplikasjoner, men etter at denne måneden var ferdig, hadde jeg brukt nesten 50 g av bunnfargen. Oi! 150 g bunnfarge slik jeg først anbefalte er altså overhodet ikke nok hvis man bruker Sandnes Alpakka. Jeg har nå vært innom garnbutikken og supplert med 150 g ekstra for sikkerhets skyld, og anbefaler dere å gjøre det samme. På de andre teppene har jeg brukt andre garntyper, og dermed mindre garn. Nok en uforutsett detalj. Hei hvor det går!

Resten har vært ren plankestrikking.

Jeg vet ikke hvor dere strikker, men jeg utnytter hver lille tidsluke for å få dette på plass: Det betyr hastverksstrikking i kaffepauser,

fotografering av garn på T-banen (mellom Blindern og Majorstuen),

avslappende strikking på Nesoddbåten (redningsvest under setet),

og selvsagt kakao med krem og strikking.

Nå er jeg klar for mai, og det er antakelig ikke vanskelig å gjette hvilke farger som velges da.

Heisann, apriltallene glemte jeg nesten å fortelle om: 5111 fødsler og 5194 barn betyr 102 masker hvis du strikker fødestatistikk, og 104 masker hvis du strikker barnestatistikk. God lørdagsstrikk!

Gå til oppskrift.

Fødselsstatistikk-babyteppe: Januar

Dette er andre dag i   samstrikkingsprosjektet, og dagens oppgave er å strikke fødselsstatistikk for januar.   

Januar: Fargevalg

Januarmorgenene står nesoddingene i en tett klynge på brygga med ryggen mot snødrivet og venter tålmodig på Lysakerbåten, og da tenker jeg på keiserpingvinene i Antarktis som står likedan og ruger egg i tredve minus.

Foto: Wikipedia

(Hm: Til tross for denne slående likheten i oppførsel er fødselsstatistikken for keiserpingviner totalt annerledes enn vår. Den ville blitt ganske kjedelig å strikke, for alle klekker nesten samtidig.)
Men selv om årets første måned kan være både sur og kald, er det allikevel snøen og de rimete trærne jeg tenker på når jeg skal velge farge.

Foto: Ingeborg Frey Frøslie

Jeg velger altså hvit for januar. Jeg er spent på hva du velger!

Januar: Tallene

I 2015 ble det i løpet av 58917 fødsler født 59922 barn. Siden jeg jobber på Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse, velger jeg å fokusere på mødrene og antall fødsler i stedet for antall barn. Men oppskriften lages for begge deler, så du kan selv velge hva du vil strikke.

I januar 2015 ble det født 4842 barn på 4751 fødsler.

Hvis vi tar utgangspunkt i normal strikkefasthet for pinne 5,5 og at et babyteppe vanligvis er ca 60 cm x 80 cm, blir teppet blir passe stort hvis vi legger opp 125 m.

Søylediagrammet for fødselsstatistikken blir passe stort på dette teppet hvis alle fødselstallene deles på 50.
Altså:
Strikker du statistikk for antall fødsler, er januarsøylen 95 masker høy.
Strikker du statistikk for antall barn, er januarsøylen 97 masker høy.

Resten av oppskriften er et samstrikkingsprosjekt som oppdateres fortløpende, og du finner hele her.

Et iskaldt, tappete januarsøylediagram.