Oppskrift på normalfordelingsskjerf med deciler

Normalfordelingen gjør meg varm om hjerterota. Og halsen.

I dette skjerfet er det brukt like mye garn på hver stripe. Fordi det er ti striper og fordi fasongen er basert på normalfordelingen, er det et decil-stripete normalfordelingsskjerf. Hvis du også vil strikke deg et slik stripete decilskjerf, har du oppskriften her:

Oppskrift på decil-skjerf

Design: Kathrine Frey Frøslie for Statistrikk

Du trenger

Skjerfet er strikket på pinne 4 i Sterk fra Du store alpakka. Det skal gå med like mye garn i hver farge, og det er kanskje  nok med et nøste av hver. Men på grunn av naturlig variasjon (normalfordelt, skulle jeg tro) i garnets løpemeter og strikkerens strikkefasthet underveis, kan du risikere å gå tom for en av (eller begge) fargene hvis du bare har ett nøste i hver farge. Kjøp to av hver for å være sikker.

Skjerfet strikkes på tvers i rillestrikk. En rille er to omganger. Tabellen viser hvor mange masker det skal være i hver rille. Fordi rillene i hver ende bare er én maske bred, hopper du over de første 8 «rillene» i tabellen, og starter strikkingen ved rille nr 9, som er to masker bred (markert med * i tabellen).

Legg opp to masker. Strikk 9 riller som er 2 masker brede, før du øker til 3 masker, slik det står i tabellen. Fortsett å følge tabellen frem til **.

Alle økingene og fellingene skjer på venstre side av strikketøyet, sett fra rettsiden. Høyrekanten skal være rett. Alle økingene gjøres fra rettsiden, like før siste maske på pinnen. Fellingene (like etter rille nr 162) gjøres på vrangsiden, ved å strikke de to første maskene på pinnen sammen. Pass på at både økinger og fellinger ikke blir for stramme, hvis ikke vil høyrekanten bøye seg.

Tabellen viser når du skal skifte farge for å få frem de ti decilene.

Til slutt lager du endemaskene, altså «rillene» med én maske (i begynnelsen og slutten av skjerfet), ved å hekle eller fingerhekle en remse luftmasker som er like lang som 8 riller ville vært. Sy gjerne fast noe (for eksempel pynt) med litt tyngde i hver ende, for da henger endene på skjerfet så fint.

Nerdefakta: Hvis du trodde det het prosentiler eller «percentiler», har du litt rett.  Percentiler deler fordelingen inn i hundredeler (så skjerfet viser tiende, tjuende, etc opp til nittiende percentil), mens deciler deler fordelingen inn i ti deler.

Altså: tiende percentil er det samme som første decil, tjuende percentil er andre decil, osv. Det kule er at hvis du hadde klippet skjerfet i ti biter etter fage og veid hver bit, ville de ti bitene veid like mye.

(Hehe: Hvis vi hadde strikket et kvartilskjerf og klippet skjerfet opp i fire deler og veid bitene, ville hver fjerdedel veid like mye.  Og hvis du hadde strikket et medianskjerf med to farger, én på hver side av medianen, klippet det i to og veid hver del, ville de to delene veid like mye. Snakker om bortkastet strikkejobb hvis du bare skal klippe det i stykker for å veie det.)

Én normalfordeling. Ett bål. To farger. To pølser.

Den spesielt oppmerksomme ser at denne oppskriften ikke er prikk lik den som ble brukt på det blå og det mursteinsfargedeskjerfet.

Det er fordi de to andre skjerfene har én rille med perler i midten, og de er derfor symmetrisk om den midterste rillen. Decil-skjerfet har to riller i midten, slik at fargeskiftet er midt i, og det er derfor symmetrisk om fargeskiftet (=medianen).

På fjellet med normalfordelingen

Det er høstferie i skolen, og statistikere med fleksibel arbeidstid kan ta med seg normalfordelingen til fjells.

Hvis du har hatt noen timer med statistikk på en skolebenk, vet du at normalfordelingen dukker opp på de hyggeligste steder (i tillegg til høstfjellet):

Det er normalfordelingen som ligger til grunn for at vi velger å oppsummere observasjoner med gjennomsnitt og standardavvik.

Vi må ha normalfordelte grupper for å kunne bruke t-test og ANOVA,

normalfordelte residualer for å bruke resultater fra regresjonsanalyse,

og når utvalget er stort nok, blir jaggu fordelingen til gjennomsnittet normalfordelt,

uansett hvordan fordelingen til observasjonene ser ut! Jubalong!

Hvis du er mer interessert i strikketøyet enn statistikken, finner du oppskriften her. Det blå skjerfet i dette innlegget er strikket i Sterk fra Du store alpakka.

God høststrikk!

Den poppeste fordelingen

Noen sier at å høre popcorn poppe er å lytte til normalfordelingen (oppskrift på skjerf her og utendørspopping her). Men det er ikke sant, for poppene er skjevfordelt med venstrehale, altså sånn:

, og ikke sånn:

Eller var det allikevel normalfordelt? Eller høyrehale? Etter at jeg skrev dette, har jeg funnet flere treff på hver. Det kan tyde på at dette ikke er ferdigforsket. Er det noen som tar utfordringen?

Popcorn biter i stål (ikke orddelingsfeil).

Gatekritt og normalfordeling

Stemningsrapport fra blogghverdagen.

Foto: Ingeborg Frey Frøslie

Normalfordelingsskjerfet er ikke ferdig utdypet, og dagen har gått med til å forberede nettopp det. Døtrene og jeg har underholdt både hverandre og forbipasserende naboer, og i kveld nøyer jeg meg med å poste en liten stemningsrapport fra dagens bloggforberedelser.

Foto: Ingeborg Frey Frøslie

Ikke mer kritt igjen…
Nesten ikke mer sol igjen, heller.

Julestemning i ull og tall.

For en deilig jul det har vært så langt! 

Som vanlig har det vært både god mat, hyggelig feiring, strikking og statistikk. I full fart har jeg satt sammen en liten julekavalkade av bilder og ikke-kvalitetssikret julestatistikk fra google:

Hva er egentlig sannsynligheten for å ikke klare å legge ut noen ting i løpet av en hel Rummy-runde?! (Nei, jeg gidder ikke å regne på det.) (Surfjes.)

Den hjulbeinte engelen danser på peishylla hvert år, sammen med hylende ulv, kosende sjiraffer, hjertesteinen og skogsguden Pan.

Jeg er jeg fant faktisk ingen grafer for hjemmelagde gaver da jeg googlet jul og statistikk, så mine julestrikkeprosjekter fra desember får gjøre nytten som enkeltobservasjoner i stedet:

Det kommer oppskrifter på pulsvanter, rose med dugg, og den lilla ponchogenseren etter hvert.

I mellomtiden kan jeg anbefale Aftenpostens flotte oppslag 17 grafer som beskriver den norske julefeiringa, for der er det også mye stilig statistikk. Den observante vil se at Aftenpostens egen overskrift er 17 grafer som forklarer den norske julefeiringa, men yrkesskadd som jeg er, kunne jeg ikke la den ordlyden stå. Jeg lar xkcd-stripen om kausalitet …eh… forklare hvorfor:

Inntil videre: Ha en fortsatt deilig julefeiring!

Nyheter: Web-designer, forelesningsnotater og ny jobb

Jeg har fått med en web-designer på laget! Hun heter Marian, og vil bli behørig introdusert senere, samtidig som bloggen får et helt nytt utseende. 

Marian har sagt at det går an å legge forelesningsnotater rett ut på bloggen, så det må jeg prøve. Fikle, fikle, sånn: Repeterte målinger

Kaniner nå igjen?! Joda, det er faktisk kaniner i forelesningsnotatene også, selv om temaet ikke er fullt så søtt som bildet skulle tilsi.

Disse notatene handler om et tema som statistiker stadig dumper borti, nemlig at det gjøres flere målinger av samme ting. Det kan for eksempel være kaninhornhinner (derav bildet) som lagres over tid og som suger i seg den væsken de lagres i, slik at cellene etter hvert blir ubrukelige:

, eller det kan være gravide damer som vi tar blodprøver av flere ganger gjennom svangerskapet:

Repeterte blodsukkerkurver for hver gravide dame.

Det kunne også vært strikkere som strikker flere gensere. For eksempel kan vi lure på hvor lang tid man bruker på å strikke en genser, og hva som gjør at det går fort eller sakte, ut over det at folk strikker i forskjellig tempo.

Kirsten på fb-sida Strikkesida for alle bruker for eksempel noen få dager på hver Mariusgenser hun strikker (det går fort hver gang), mens jeg bruker mer eller mindre to måneder på mine (hver gang). Hvis vi tar med flere av Kirstens og flere av mine gensere i analysen, ville det blitt repeterte gensere, og vi måtte tatt hensyn til Kirstens og min raskhet for å få et bra svar.

Mer har jeg ikke tenkt å si om repeterte målinger i dag. Hvis du vil vite enda mer, må du lese forelesningsnotatene, eller komme innom på Rikshospitalet i morgen kl 10-12, når jeg holder forelesning om det på min gamle og nye arbeidsplass, Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse.

OBS: Forelesningsnotatene har Marian og jeg tenkt å samle på en egen side, så de ikke kommer i veien for strikkeoppskriftene. Dette er tross alt fortsatt en blogg 🙂

Gratulerer med statistikkdagen! Hilsen fra Kathrine.

Den europeiske statistikkdagen feires i dag av Statistisk sentralbyrå, SSB. Men hva er det egentlig som feires? 

img_6705

Da vi skulle velge navn til barna våre, gikk vi grundig til verks. Først gikk vi gjennom flere generasjoner med navn fra familiene våre. Navn som ga dårlige assosiasjoner ble brutalt strøket etter prinsippet gjensidig vetorett. Steg to var gjennomgang av navnestatistikken hos 140-årsjubilanten SSB: Spesielt populære navn og navn med sterk oppadgående trend ble også strøket, og til slutt endte vi opp med navnene som har disse popularitetskurvene i perioden mellom 1880 og året barna ble født:

PS: Jeg spanderer en kakao med krem på den første som ikke kjenner meg, men som klarer å identifisere de tre navnene på bakgrunn av kurvene 🙂

Navn er gøy. Men SSB er mer enn navnestatistikk.

esd_logo_sml
Bedre data. Bedre liv. Ja takk, begge deler.

SSB er en sikker kilde til all mulig informasjon om samfunnet.

Se for deg å styre et land der du ikke vet hvor mange som bor i landet, hvor de bor, hvor mange som blir født, hvor stor arbeidsledigheten er, hvor mange som blir pensjonister i løpet av de neste fem årene, hvor mye som eksporteres, importeres, hvor høye lønningene er… det er ikke mulig.

Pålitelig statistikk er en forutsetning for ethvert I-land. Det er en forutsetning for bekjempelse av epidemier og kriminalitet, for fornuftig planlegging av skoler, veier og sykehus, og for arbeidet med integrering og likestilling. Dette er det vi feirer.

dsc_2932
Statistikkdagen feires i hjemmestrikkede rødstrømper.

På strikkefestivaler og strikketreff er det fortsatt en voldsom overvekt av kvinner, selv om samfunnet blir mer og mer likestilt. Og hvordan kan jeg påstå det siste? Jo det er selvsagt fordi SSB har funnet det ut for meg:

kjonnsinfografikk-ssb
Det er fortsatt en del å hente, både når det gjelder inntekt og kjønnsfordeling, men tall fra SSB viser at det går i riktig retning.

Takk, SSB!

Facebook-sida til SSB vil du de neste dagene finne korte intervju med forskjellige nordmenn som forteller om sitt forhold til statistikk, og sin yndlingsstatistikk. Følg med, følg med!

Inntil videre: Gratulerer med statistikkdagen!

Design av boksplottskjerf

Boksplottet er yndlingsplottet mitt. Vanlige tall og ekstreme tall, symmetriske fordelinger og skjeve fordelinger, en eller flere grupper – alt blir elegant oppsummert med boksplott.

I april utlyste jeg statistrikkekonkurranse på bloggen. Vinneren måtte identifisere hvilket plott som vaiet i vinden ut av et vindu på Realfagsbiblioteket:

DSC_0897

Det var selvsagt et boksplott, og alle som svarte på spørsmålet svarte riktig (kanskje fordi jeg kjente dem alle sammen). Kaninen Rufus trakk en vinner, og nå er det på høy tid både med en utdyping av skjerf-designet, en oppskrift, og ikke minst hedring av vinneren.

Jeg starter med designet.
Boksplottskjerfet ble til i kjølvannet av Michael-Kors-skjerf-feberen, altså perioden da alle brått skulle strikke lange, tykke, grå og perlestrikkede skjerf.

michael-kors-5aadab94df486
Michael Kors-strikkeskjerf på catwalken. Hentet fra http://blog.irelandseyeonline.com/catwalk-sweater-heaven/

Statistrikkebloggeren kunne ikke være dårligere. Langt skulle det være. Grått. Og så klart perlestrikket.

Men hvilken fordeling skulle jeg strikke? Jeg ville helst at skjerfet skulle vise en passe personlig historie med en passe skjev fordeling. Publikasjonslista mi, altså lista som viser alle artiklene jeg har vært med å skrive, passet perfekt. Bak hver publikasjon ligger en passe dose blod, svette og personlige seire, og det kan du lese mer om her.

Først plottet jeg alle tidspunktene for publikasjonene som en lysegrå sirkel på en mørkegrå tidslinje (dette kan du gjerne tegne for hånd på et ark, hvis du vil strikke dine egne yndlingsdata), og så fulgte jeg følgende fremgangsmåte:slide1 slide2

Resultatet ble altså verdens antakelig første strikkede publikasjonsliste, som et boksplott á lá Michael Kors. Det er strikket i Puno, et superlett, mykt og varmt garn. Oppskrift kommer i neste innlegg.

Posører med boksplott på Blindern:

dsc_0993
Statistrikkeblogger i vårsol. (OBS: Bildet er retusjert. I hjørnet bak der jeg sitter var det egentlig en liten haug sneiper. Se, nå er de borte!)
dsc_0946
Niels Henrik Abel burde hatt skjerf.
dsc_0959
Apollon med skjerf.
dsc_0969
Mini-Apollon med skjerf.
dsc_0985
Apollon og mini-Apollon. Jeg har skjerf.
P1050148
Kalde, myke fakta

Sydensteinene, del 2

Denne historien begynner der introduksjonen sluttet.

Det var en gang 33 sydensteiner som ble plukket av en ivrig statistiker. Steinene var runde og glatte og gode å kjenne på. Statistikeren puttet steinene i en grønn tomflaske og tok dem med seg hjem.

DSC_1689
Steingamle minner til venstre. Den nye vinen til høyre.

S1

Vel hjemme la hun steinene på eikebordet i stua. På den lille fliken av bordet som ble ryddet til fotograferingen lå de 33 steinene så pent dandert med sine duse fargetoner, at det så ut som om de nettopp var leid inn av et interiørmagasin.

IMG_20160825_115745
Steiner med Instagram-filter @statistrikk

Etter at hun hadde postet steinene på Instagram @statistrikk (steinene kniste henrykt over å ha blitt fotografert så nakne. -Dette er vår nakne protest mot alt fokuset på fasong, sa de), veide hun dem på kjøkkenvekta, og sorterte dem etter størrelsen (til mumlende kommentarer om kroppspress fra dem som nettopp hadde posert nakne).

Selv om det ikke er helt stuerent å oppgi vekt på en blogg, gjøres et unntak her. Den minste veide mindre enn ett gram, og den største 12 gram.

S2

Så var det frem med grillpinnene. Grillpinner er uunnværlig i enhver hobbyskuff, selv om de er for spisse og ru til at de kan brukes som strikkepinner. Grillpinnene ble lagt ut med jevne mellomrom.

s30

Grillpinnene delte dermed steinene inn i grupper. Statistikeren gjorde som geitekillingen, og telte opp antallet steiner mellom hver grillpinne. Dette skjedde til høylytte protester fra steiner som mente de var feilklassifisert, og som prøvde å rulle over i en lettere vekt-kategori.

(Dette høres kanskje litt teit ut? Men fakta er at når forskere sender ut spørreskjemaer som spør etter opplysninger om vekt, fysisk aktivitet, sunt kosthold, røyking etc, så lyver folk. De oppgir generelt at de veier mindre, trener mer, spiser sunnere, og røyker mindre enn de faktisk gjør, selv om svarene anonymiseres. Det vet vi fra studier der man har sammenlignet selvrapporterte opplysninger med målinger. Steinene måtte pent finne seg i å bli liggende der de lå.)

For å oppsummere hvor mange steiner det var i hver gruppe, og lettere se hvordan vektfordelingen til steinene var, klippet statistikeren av grillpinnene i høyder som tilsvarte antallet i hver gruppe. Denne oppsummeringen kalles et histogram.

s20
Histogrammet oppsummerer hvordan vekten til steinene fordeler seg. Vi velger selv intervallene, og histogrammet viser antallet steiner i hvert intervall.

…Og snipp, snapp snute, hadde statistikeren laget et histogram som var et interiørmagasin verdig.


Men historien slutter ikke her.

I stedet for å legge grillpinnene med lik avstand mellom hverandre, ville nemlig statistikeren også legge pinnene slik at de hadde like mange steiner mellom hverandre.

s21

Først la hun en grillpinne i midten slik at det ble to grupper med like mange steiner på hver side. -Det går ikke, for vi er 33, og det kan ikke deles på to, fnyste sydensteinene. -Joda, sa statistikeren tålmodig (vi statistikere er faktisk ganske tålmodige), -Halvparten på hver side betyr at det skal være 16 steiner på hver side, og pinnen legges midt på en stein.

Midtsteinen var *ikke* fornøyd. Ikke bare hadde hun en uelegant grillpinne tvers over magen. Så fikk hun også vite at hun ble kalt «Median», og da ble det enda verre. -Hvem vil være en middelmådighet, liksom! Men noen må være det også. Noen av oss er de vanlige. Ikke alle er spesielle eller ekstreme, uansett om det er vekt, matematikkferdigheter, strikkehastighet eller tålmodighet som måles.

Statistikeren gjorde det samme på hver side av midtpinnen:

s16
Tell selv: Med ca 8 steiner mellom hver grillpinne, ble steinene delt inn i fire grupper. I hver gruppe er det 8 steiner.

Til sammenligning:

I histogrammet var avstanden mellom hver pinne lik, men antallet steiner mellom pinnene forskjellig:

s30s16

Nå er det like mange steiner mellom hver grillpinne, men avstanden mellom pinnene er forskjellig.

Så lagde statistikeren en pinneboks rundt den midterste halvparten av steinene. Samtlige steiner som havnet inne i boksen følte nå at de også hadde havnet i kategorien vanlig. De hadde blitt satt i bås som vanlige, mente de. Og det var jo akkurat det de hadde.

s14
En boks for de vanligste 50%.

Den fjerdedelen av steinene som havnet på venstre side av boksen, og fjerdedelen på høyre side av boksen følte derimot at det var noe ekstra med dem. Det hadde også de litt rett i. Men til sammen utgjorde de halvparten av steinene, og skulle vi kalt halvparten av steinene spesielle, kunne vi like gjerne gjort som på facebook, og kalt alle sammen verdens vakreste.

Altså: Noen ganger holder det ikke å bare identifisere den midterste/vanligste halvparten, og de ytterste fjerdedelene. Noen ganger er det faktisk helt nødvendig å identifisere hvem som faktisk *er* spesielle eller ekstreme, altså de som skiller seg vesentlig fra de andre.

Lærere gjør det for å finne ut hvem som trenger ekstra utfordringer. Helsesøster gjør det for å finne ut hvem som trenger ekstra oppfølging.

s13
1,5 bokslengder
s12
1,5 bokslengder fra midten
s11
3 bokslengder fra midten

Statistikere gjør det noen ganger ved å måle bredden på boksen, og se hvilke steiner som for eksempel er mer enn 1,5 bokslengder unna midten (de er spesielle, og markeres med en ring), og hvilke som er mer enn tre bokslengder unna midten (de er ekstreme, og markeres med en stjerne). Denne oppsummeringen kalles et boksplott.

s40
Boksplottet oppsummerer oppsummerer også hvordan vekten til steinene fordeler seg. Boksplottet viser hvor de vanlige verdiene er, og hvilke verdier som er spesielle eller ekstreme.

…Og snipp, snapp snute, hadde statistikeren også laget et boksplott som var et interiørmagasin verdig.

Den største steinen var ambivalent. Skulle hun rulle rundt og protestere? Skulle hun juge på vekta? Trøstespise en pose potetgull? Eller skulle hun slå seg til ro med at hun var en stjerne? Hun valgte det siste.

(I parentes bemerkes: Du lurer kanskje på hva dette har med strikking å gjøre? Svaret er enkelt: Boksplottet er yndlingsplottet mitt, og derfor har jeg allerede både strikket og blogget et boksplott, se innlegget om skjerfet som trolig er verdens første strikkede publikasjonsliste

DSC_0836

Oppskrift kommer senere i høst. Det var imidlertid ikke så lett å blogge forklaringen til hva et boksplott er. Men så fant jeg steinene, se forrige blogginnlegg. Resten er historie, og den starter øverst på denne siden.)

Universet. En uendelighet av stjerner og planeter.

-Har du et yndlingsdiagram, spurte jeg blogger Maria Hammerstrøm da vi møttes på Blindern i januar.

I blogg-universet er det mye rosa, mammaer, fruer, treningstips, nærbilder av mat, og ikke minst antrekksbilder. (Jeg følger selvsagt selv et par blogger som er alt dette og mer til!) Men astrofysikkbloggen til Maria skiller seg ut, både i form, tone og innhold. Dessuten er hun både grafisk designer, forfatter og astrofysikkstudent. –Henne vil jeg samarbeide med!, tenkte jeg.

Utfordringen kom over en kopp kakao, og den var klar: -Strikk universets sammensetning i dag og for 13,7 milliarder år siden! Her er oppskriften:

Universet kakediagram fra Maria
Kakediagrammer av universets sammensetning i dag og for 13,7 milliarder år siden (fra universets barselperiode). Jeg minner om at et kakediagram er en måte å vise frem en inndeling i kategorier. Et kakediagram er en sirkel (en kake sett ovenfra) som er delt opp i kakestykker slik at størrelsen på kakestykket tilsvarer størrelsen på en kategori.

Herlig! Først måtte det velges garn og farger. Dessuten ble jeg gruelig nysgjerrig: Hvordan i all verden måler forskerne de ulike delene av universet? Hvor stor er usikkerheten i dette? Hva er Mørk energi, og hvordan måles i så fall det? Hvorfor er det færre atomer nå enn før? Og hvor i all verden (eller snarere hvor i all universet) har det blitt av nøytrinoene og fotonene? Jeg startet med garnet, og satset på at Maria kunne svare på alt det andre.

Tjorven garn
Fra Tjorven garn på Majorstua.

Nytt garn er det aller beste med nye strikkeprosjekter! Jeg elsker å stå i foran hyllene og velge garn og farger! Store nøster med saueull i dype farger, myke nøster med alpakkaull i alle naturnyanser. Garn av silke, garn av bambus, og garn med paljetter og glitter. Men grytekluter strikkes i bomullsgarn for å kunne vaskes på høy varme, og med bomullsgarn synes jeg ikke det er like lett, dette med fargene.

Farger
16 millioner farger. Litt flere enn for Safran bomullsgarn. Fra Dagbladet 6/3-2014. Foto: József Fejes. http://www.dagbladet.no/2014/03/06/nyheter/farger/matematikk/matte/dbtv/32172107/

Mørk energi var den ene kategorien i universet. I mitt hode måtte den være svart. Men kategorien Mørk materie måtte jo også være mørk. Jeg hadde sett for meg mørk, mørk grå, men det fantes ikke i det garnet jeg hadde valgt. Nå ble det plutselig vanskelig. Den mørkeblå var så mørk at den så svart ut, og den mørke lilla var ikke mørk nok. (Dessuten synes jeg ikke lilla passet.) De andre fargene var enten for skarpe eller for pastellfargede. Dette høres sikkert veldig rart ut for dere som ikke strikker, men sånn foregår det altså: I over en halvtime virret jeg fra garntype til garntype, klatret i stiger og hentet og la tilbake garn, holdt nøster opp mot hverandre, gikk ut til vinduet og sjekket fargene i dagslys, klemte og vurderte. Nøytrinoene måtte ha en nøytral farge (Hvit?), fotonene en lys farge (Hvit? Nei, ikke hvis nøytrinoene skal være hvite.) Atomene var de eneste enkle. Atomer = liv, altså grønt. Og dessuten skulle alle fargene passe sammen. Til slutt:

Farger universet
Gryteklutete farger.

Og så var det på’n igjen, på båten, basket-turnering, seminarer, ventende på Kulturskolen etc:
-Hva strikker du?
-Universets sammensetning for 13,7 milliarder år siden.
-…

_20160530_131808
Universets begynnelse.

Sånn ble resultatet:

Universet med forklaring

Dere ser at kakestykkene ikke går helt inn til sentrum av kluten? Når man strikker rundinger ved å strikke kiler slik jeg har gjort her, vil det alltid bli et hull i midten. Jeg har strikket større ting før (appelsin-sitteunderlag og påskestatistikk), og da har jeg fylt hullet med en mindre runding som er strikket på tilsvarende vis. Her ville det blitt vanskelig, ettersom hullet er så lite, og kakestykkene er så tynne. Jeg valgte derfor å fylle hullet med en liten, heklet runding i hovedfargen, og lar fantasien din «tegne» resten av kakestykkene.

Så til de andre spørsmålene:
1) Hvordan i all verden måler forskerne de ulike delene av universet?
2) Hvor stor er usikkerheten i dette?
3) Hva er Mørk energi, og hvordan måles i så fall det?
4) Hvorfor er det færre atomer nå enn før?
5) Og hvor har det blitt av nøytrinoene og fotonene?

Svarene på 1), 2) og 3) får dere i Marias blogg-innlegg her.

De andre kan jeg forsøke å gi et svar på selv, basert på det Maria har fortalt:

P1050154

4) Hvorfor er det færre atomer nå enn før?
Det er det ikke. Det er like mye atomer (grønt) og mørk materie (brunt) nå som da. Men universet utvider seg hele tiden. Derfor er hele universet større nå enn for 13,7 milliarder år siden. Dermed vil atomene (grønt) og den mørke materien (brunt) utgjøre mindre deler av det totale. Men forholdet mellom atomer (grønt) og mørk materie (brunt) er likt nå som da.

5) Hvor har det blitt av nøytrinoene og fotonene?
Nøytrinoene og fotonene oppfører seg annerledes (får andre egenskaper) når universet utvider seg. De tåler ikke vakuum så bra, for eksempel. Det er fortsatt nøytrinoer og fotoner i universet, men de utgjør nå en så liten del av totalen at de ikke synes på strikketøyet.

Univers alternativt
Parallelt univers.

Så kan vi jo avslutte med å gruble litt på det lettere observerbare blogguniverset som omgir oss. Hvordan vil det se ut om for eksempel 13,7 år? Vil det fortsatt være like rosa, og like dominert av mote, utseende, interiør og sminke? Eller ender vi opp med et alternativt univers? Bidra gjerne med det du liker!