Frampeik

«Eit frampeik er eit hint eller eit varsel til lesaren om kva som kan komme til å skje seinare i forteljinga.» 

Frampeik er også navnet på medisin- og odontologistudentenes forskningskonferanse, dit jeg skulle i dag for å fortelle at Tall forteller. Men først måtte jeg komme meg dit.

Du vet hvordan det er når du våkner opp med migrene, tar en tablett og legger deg til å sove igjen, våkner opp mye senere, og innser at det bare er en time og et kvarter til du skal forelese på Rikshospitalet, at powerpoint-presentasjonen din ikke er helt ferdig, at du ikke rekker Nesoddbåten (der du kunne gjort presentasjonen ferdig i ro og mak), og at du må kjøre rundt Bunnefjorden, og det tar ca en time, og det ikke går an å lage ferdig powerpoint-presentasjoner mens du kjører bil? Ikke? Da er du nok ikke statistrikkeblogger bosatt på Nesodden.

Men hvis du hadde vært det, kunne du for eksempel gjort sånn: Trekt pusten fort og ofte, gått rundt deg selv noen ganger før du løp gjennom badet, alt mens du frisket opp presentasjonen i tankene. Tatt på deg noe du vet matcher en av normalfordelingene du har strikket, og tatt på deg den også. Og lakksko med damelyd.

Matchende normalfordelingsskjerf.

Droppet frokost. Funnet frem en bag, puttet oppi alle statistrikketingene som du har bilde av på den nesten-ferdige powerpointpresentasjonen din, så du kan vise strikkeriene  frem live i stedet for på lysbilder. Satset på tavle og kritt, og brukt bilturen til å snakke gjennom det du planla for to uker siden at du skulle si. Brukt løpeturen opp fra parkeringen til å få blodsirkulasjonen i gang, og rettet deg opp i ryggen før du ringte ham som skulle møte deg.

Der kommer han: -Hei, Imon! Så hyggelig å bli invitert til dette!  

Til dere som nå tenker at jamen, ikke bor jeg på Nesodden, og ikke har jeg en strikket versjon av forskningen min som jeg kan putte i en bag, vil jeg si at joda, denne historien presenterer omnipotente formidlingstriks:

1) Sørg for å forberede deg så godt, og i så god tid i forveien at du kan improvisere hvis pc-en går tom for strøm, toget ditt er forsinket, eller du blir syk like i forkant.
2) Bruk tiden like før på å komme i riktig modus. (Ta på mascara eller dander skjerfet,  tørk av skoene dine med tørkepapir, gå en tur, drikk vann,…) Og mens du gjør det, fokuserer du og tenker gjennom det du skal si. Snakk gjerne høyt med deg selv.
3) Bruk rekvisita, såkalte konkreter, i presentasjonen din. Jeg har med strikketøyene mine. Det kunne vært et blodsukkermålingsapparat, en babydukke, en ledning, eller glass med sand. Det er en fin avveksling (fra powerpoint) å se noe i praksis. Alternativt kan du vise en film eller spille et lydklipp.
4) Det er *du* som er formidleren, og *du* som skal fortelle historien, ikke lysbildene dine.

Flere gode og konkrete formidlingstips fikk vi fra Maren Ranhoff Hov, som holdt et fantastisk medrivende og gjennomarbeidet foredrag om sin forskning ved Norsk luftambulanse. Når du først skal bruke lysbilder (PowerPoint), bør du forresten lære av Maren! Dette kommer det mer om i et eget innlegg.

Maren foran et lysbilde av tynne skiver av grisehjerne.

Min presentasjon handlet om forskningsprosessen (derunder prosjektbeskrivelsen, IMRaD-strukturen og boka Tall forteller som jeg har skrevet sammen med Jo Røislien), og selvsagt strikket statistikk fra bloggen. Og ikke bare var det veldig hyggelig å bli invitert, dette var også et veldig, veldig hyggelig forum!

Dette blogginnlegget ble derfor skrevet til dere som var der, eller dere som gjerne skulle vært der. Jeg har inkludert noen av de ikke-fremviste lysbildene mine, sammen med linker til noen spesifikke blogginnlegg som utdyper noe av det jeg snakket om. Lysbildene først:

Prosjektbeskrivelsen: Et forskningsframpeik.

En bitteliten utdyping av Design og Hovedvariabel

Deskriptiv statistikk:

Blogginnlegg om:
Kakediagram vs søylediagram
Boksplott
Normalfordelingen
Standardavvik

Oppskriftene på alle strikkeriene finner du ved å søke på bloggen.
Lykke til med forskningen. Dagens siste frampeik må bli at vi møtes nok igjen!

Norsk statistriksk forening

Norsk statistisk forenings årsmøte dag 3 sett fra et statistrikkeperspektiv.

Eksempel på statistrikkeperspektiv.

Statistrikkebloggeren startet denne dagen med en lynrask hotellfrokost (loff med smør, gulost og paprika) før jeg akkurat rakk mitt eget foredrag. Det er veldig spennende og like gøy som spennende å presentere noe så annerledes og rart (ja, det er litt rart å strikke statistikk og blogge om det) for en så stor forsamling av kolleger. Heldigvis virket det som om de hadde det nesten like gøy som meg.

Her er foredraget i sin helhet, med gamle kjenninger som appelsinsitteunderlaget, skrell og tell, normalfordelingsskjerfet (og t-fordelingsskjerfet, til ære for statistikerne) og vaksineponchoen:

Alt dette på femten minutter kan virke heftig, men siden jeg er i stand til å snakke både på utpust og innpust, gikk det fint.

 

Avslutningen på mitt tilmålte kvarter var og er en stående invitasjon til alle mine smarte og kunnskapsrike kolleger om bloggsamarbeid. Statistrikk er nemlig enda morsommere når man pønsker ut galskapen sammen.

Ring meg, mail med, legg igjen en melding på bloggen, nå, i morgen, neste uke eller om to år. Gleder meg! (Husk, alt vi holder på med er mer interessant enn mascara og hair extensions.) (I kaffepausa etter foredraget diskuterte vi allerede ideer basert på lakselus og kråkebæsj. Dette kan ta helt av. Følg med, følg med!)

Nå kan jeg også avsløre hva det røde strikketøyet fra i går skal bli: Yogasokker! Den påtroppende lederen i norsk statistisk forening er nemlig yoga-entusiast. Dessuten har hun deltatt i forsker grand prix, og er den eneste jeg vet om som kan løse Rubiks kube med tærne.

Marie Lilleborge overtar som leder i Norsk statistisk forening etter Jan Terje Kvaløy.

Marie fortjener absolutt et par yogasokker i sin yndlingsfarge rød. Så langt kom jeg i dag, etter å ha strikket meg gjennom flotte foredrag om prediksjon og tidsrekker, rekefiske og lakselus, modellvalg, oljefelt og flomvarsel:

Om beina mine virkelig er så hvite? Ja.

Snart ferdig, altså.

Dessuten har jeg startet et nytt strikketøy i natt: I løpet av statistrikkeforedraget måtte alle statistikerne skrive ned sin yndlingsfarge på en lapp og levere den til meg. Jeg fikk 51 svar og ett spørsmål: -Hva mener du med yndlingsfarge?

Hvilken farge tror du stakk av med seieren som statistikernes typiske yndlingsfarge (kall det gjerne typetallet)?

Svaret finner du på bildet:

Ganske riktig: Jeg måtte en ny tur på Husfliden for å få tak i flere farger.

Helt til slutt har jeg bare ett spørsmål igjen til deg: Hvordan bør jeg strikke denne statistikken? Hint.

Mennesket og verktøyene

Man is a tool-using animal. Without tools he is nothing, with tools he is all.
-Thomas Carlyle

Strikkeverktøy og programmet som oppsummerer alle de statistiske verktøyene som presenteres på det norske statistikermøtet.

Dette sitatet ble brukt i et av dagens foredrag, og er en strålende oppsummering av hva fire dagers statistikermøte i Fredrikstad handler om: Å presentere nye og gamle statistiske verktøy, hvordan man bruker dem, og hva de kan brukes til.

I dag måtte jeg bruke deler av lunsjpausa på å løpe til Husfliden og kjøpe rødt garn som jeg siden har strikket intenst av samtidig som jeg har tatt bilder og notert under foredragene. Strikking gjør statistikere sykt effektive. I morgen skal jeg presentere både Statistrikk og dette nye strikkeprosjektet fra podiet. Jeg kan altså ikke røpe hva det er jeg strikker før i morgen. (En av statistikerne innrømmet forresten at hun trodde Statistrikk var en trykkfeil i programmet.)

Det er ellers en fornøyelse å være her og høre på alle disse flinke folkene! Her er det lidenskap og engasjement så det holder,

enten det handler om å finne ut hvordan smittsomme sykdommer sprer seg som et nettverk i befolkningen (Jukkas verktøy: simuleringer),

hvor stor andel av barn som kan si noe annet enn mamma eller pappa før de er ett år (Celines verktøy: konfidensfordelinger),

hvordan man kan bruke genetisk informasjon i forbindelse med avl av dyr, så vi slipper å vente til dyrene er voksne før vet om de har de egenskapene vi er ute etter (Marias verktøy: en brukervennlig HGLM-algoritme),

eller en historisk oversikt over et av de viktigste verktøyene man har for å studere sykdommer som ikke er smittsomme, nemlig kasus-kontrollstudier. Det siste er en del av spesialfeltet til vinneren av årets Sverdrup-pris, Ørnulf Borgan.

Norsk statistisk forenings Sverdrup-pris til en fremragende representant for statistikkfaget gikk til Ørnulf Borgan. Prisen ble overrakt av Jan Terje Kvaløy.

I kasus-kontroll-studier sammenligner man en gruppe som har en sykdom med en gruppe som ikke har denne sykdommen, for å se hva som er forskjellen på dem.

I en av verdens første kasus-kontroll-studier sammenlignet Richard Doll og Austin Bradford Hill en gruppe lungekreftpasienter med pasienter uten lungekreft på de samme sykehusene, og så at det var stor forskjell i røykevanene til de to gruppene. Senere bekreftet de sammenhengen mellom røyking og lungekreft ved å følge opp en gruppe røykere og en gruppe ikke-røykere og sammenligne hvor mange som utviklet kreft i de to gruppene (kohort-studie).

Det forskes fortsatt mye på kasus-kontroll og oppfølgingsstudier, og Ørnulf er blant dem som har utviklet nye verktøy for å analysere dem.

Og hva passer vel bedre som avslutning på en lang dag med statistikk i alle varianter enn en forfriskende diskusjon av SSBs navnestatistikk under middagen?

Eller for å skjevsitere Thomas Carlyle: Mennesket er et dyr som bruker verktøy. Uten statistiske analyseverktøy er vi fortapt. Med statistiske analyseverktøy kan vi finne ut alt.

Math slam og selburosa som musikk

(I uke 38, 2016 er hver dag en bloggdag. Dette er dag 4.)
Det er konkurransetid! Ta Idol, Skal vi danse og Norske talenter, og la alle deltakerne snakke begeistret om matematikk. Da får du Math slam!

dsc_2635
Strikketøyet ligger fortsatt i sekken mens jeg grubler på hva som kjennetegner vellykket matematikkformidling. Det må jeg svare på om en halvtime.

Kl 17.15: Jeg har akkurat holdt foredrag om hvordan statistikk kan brukes som våpen i kampen for bedre helse for kvinner, og sitter nå i en sofa vegg i vegg med Lerkendal stadion og lader opp til mitt aller føste Math slam. Åtte doktorgradsstudenter i matematikk har meldt seg på konkurransen. Publikum er de andre forskerne på konferansen Mathematics meets industry, og juryen består av Ingeborg Volan, utviklingsredaktør i Adreseavisen, Stian Hovland Pedersen, skuespiller ved Trøndelag teater, og en statistrikkeblogger. Det er meg.

Dette skal skje:

  • Deltakerne får 5 minutter til å presentere noe fra forskningen sin.
  • Etter hver presentasjon stemmer publikum på en skala fra én til fire (hemmelig).
  • Hver av jurymedlemmene gir en tilbakemelding til presentasjonen, før alle i juryen også gir hver sin karakter på en skala fra én til fire.
  • Til slutt kåres en publikumsfavoritt, og juryens vinner av selve konkurransen. Har salen og juryen vurdert presentasjonene likt eller ulikt?
  • Stormende jubel.
dsc_2642
Spent: 2/3 av juryen sammen med Marius Thorvaldsen som skal stå for musikken.

dsc_2641

Jo Røislien skal være moderator. Mer senere!


Oppdatering.

dsc_2645
Deltakere og moderator Jo.

Kl 23.00: For en kveld! De åtte deltakerne gjorde en fantastisk innsats på sine tilmålte fem minutter. De oste av energi og entusiasme, flettet forskningsstoffet sitt inn engasjerende og til dels personlige historier, viste oss nydelige lysbilder, spennende bruksområder, og fikk oss til å le høyt og lære raskt.

Kjempemorsomt om diff-ligninger, står det i notatene mine om den ene deltakeren. Beautifully integrated personal story om en annen. Og sånn fortsetter det: Kule flater. Utrolig god forklaring på ukjent tema. Superentusiastisk formidler. Flott beskrivelse av bruksområder. Lyrisk! Elsket det!

dsc_2643
Juryen.
dsc_2650
Publikum stemte ved å bruke kahoot på smart-dingsene sine.

Det ble Håkon Christopher Bakka som dro avgårde med publikumsprisen etter et prikkfritt foredrag om hvordan biologi oversettes til matematikk. Juryen var helt enig, men mente at førsteplassen måtte deles med Knut Sverdrup, som sjarmerte oss med kveldens morsomste foredrag om Newton, ikke-Newton (til forveksling lik) og differensialligninger.

dsc_2659
Prisvinnere.

Hvis dette er standarden på forskningsformidlingen fremover, er vi mange som kommer til å lære mye nytt. Jeg gleder meg allerede!

Med et slikt program ble det ikke mye tid til strikking. Men hva gjør vel det, når underholdningen på konferansemiddagen er et band som spiller strikkemønstre?!

dsc_2662

Bandet TV (Truls Lorentzen på gitar og Vigdis Sjelmo på trommer) har oversatt selburosa til musikk, og fremfører den både oppover, nedover og på tvers. Låta er altså tre selburoser lang. Her er en liten videosnutt fra kveldens fremføring:

, men lydkvaliteten er mye bedre på dette klippet på Youtube. Der kan du også høre flere av TVs låter.

Her er … eh … notene…?

dsc_2665

Jeg er TV-fan fra og med i kveld!

dsc_2672
Backstagestrikking.

Hvor fort strikker man en genser?

(I uke 38, 2016 er hver dag en bloggdag. Dette er dag 3.)
Hyggelig strikkestatistikk og fælt forskningstema.

dsc_2610

Onsdagen startet i strålende høstvær, og jeg strikket meg som vanlig over fjorden. Nå håper jeg stjernegenseren min kan bli ferdig i løpet av helga, mens jeg er på strikkefestival i København. I så fall blir ringen sluttet: Stjernegenseren er nesten lik genseren fra den danske krimserien Forbrytelsen, jeg begynte å strikke den på vei til statistikk-konferanse i København, og nå avsluttes den på strikkefestival på samme sted. Strikking, statistikk og København smelter dermed sammen i en ullen treenighet.

knitwork16

Genseren har i så fall tatt meg litt over to måneder å strikke. Det føles raskt. Men er det egentlig det? Hvor lang tid bruker man egentlig på å strikke en genser? Det varierer selvsagt mye, både for en enkelt strikker, og fra person til person. Dessuten kommer det an på hvor stort plagget er, pinnetykkelsen, vanskelighetsgraden etc.

Men som alt annet som kan telles og måles, kan strikketid oppsummeres ved hjelp av statistikk. Jeg startet med meg selv. Dette er alle genserne jeg har strikket siden mars i fjor:

dsc_2605

Johoo! Åtte ferdige og en nesten ferdig genser på 1 år og 7 måneder! Det betyr at strikkehastigheten er omtrent to måneder per genser. Altså er stjernegenseren gjennomført på fullstendig gjennomsnittlig tid, verken spesielt raskt, eller spesielt sakte. Det er greit å vite til neste genser.

Så spurte jeg på facebook. Der fikk jeg først til svar at det viktigste var å kose seg mens man strikker. Hehe. Jeg koser meg enda mer når jeg klarer å gjøre ferdig ting, så jeg lette frem tidligere tråder på strikkesida, og endte opp med 42 svar som kan oppsummeres slik:

slide1
Histogram og boksplott for hvor lang tid en strikker bruker på en genser.

Dette synes jeg var veldig oppklarende! Halvparten av dem som svarte på dette bruker maks to uker på en genser, og en fjerdedel bruker over to måneder. Om dette er representativt for alle de 43 prosentene av norske kvinner som strikker (les mer om de 43% på forskning.no) vet jeg ikke, men jeg føler meg i hvert fall i godt selskap i denne gjengen. Takk for alle svar!

Onsdag, del 2:
Jeg lurte lenge på om jeg kunne skrive om dagens viktigste møte. Det handler om omskjæring av jenter. Men temaet er for viktig til å la være. Jeg valgte derfor å dele dagen i to deler. Resten av dette innlegget handler om omskjæringsprosjektet, og du velger selv om du vil lese videre.

dsc_1458-1

Jeg hørte om omskjæring for første gang da jeg var 26 år og nyutdannet statistiker på Folkehelsa. Detaljer og enkelthistorier ble nøkternt presentert på et forskningsmøte av forsker Siri Vangen. Jeg var rystet. Det har heldigvis vært flere gjennombrudd i kampen mot omskjæring de siste årene, men praksisen med å skjære i stykker jenters kjønnsorganer foregår fortsatt.

Forskningsprosjektet vi diskuterte i dag handler om jenter som har blitt lemlestet og deretter sydd sammen, så de naturlige åpningene for urinrør og skjede er helt eller delvis dekket av en hudfold.

Kvinner som har blitt utsatt for dette får varierende behandling i ettertid, også i forbindelse med graviditet, og ingen vet hva som er det beste å gjøre. Hvis hudfolden ikke er åpnet eller fjernet før graviditeten, vet man ikke om det rutinemessig bør gjøres så tidlig som mulig under graviditeten, eller om man bør vente til fødselen er i gang. Målet for studien er å finne ut hva av dette som gir minst mulig komplikasjoner i forbindelse med fødselen.

For å finne ut av det, trengs andre statistiske analyser enn det vi vanligvis bruker når vi forsker på hvilken behandling som er best. Vanligvis vil vi trekke lodd om hvilke pasienter som skal få hvilken behandling, og så sammenligne gruppene etterpå. I omskjæringsprosjektet trekkes det ikke lodd, og derfor er det mange ting som kan påvirke hvorfor noen kvinner har fått en behandling, og andre har fått en annen behandling. Dette må det tas hensyn til når kvinnene skal sammenlignes.

Vi skal finne frem til et riktigst mulig svar på hvilken behandling som bør gis. Vi håper at prosjektet både skal gi bedre helsetilbud til kvinner, og at det skal tiltrekke seg oppmerksomhet i og utenfor forskningsmiljøer.

Jo flere overskrifter, jo mer publisitet, og jo flere som engasjerer seg i dette, jo fortere kan vi nå målet om at ingen jenter skal omskjæres.

Statistrikketreff i Kristiansund i dag

Er du i Kristiansund i dag? Ta med strikkepinnene og bli med på statistrikketreff på Kaffebrenneriet i Vågen kl 19.

629 moh
629 moh. Genseren er strikket av svigermor, solbrillene er fra Shell.

I går var det perfekt turvær, og vi klinket til med en topptur på øyas høyeste punkt, Freikollen.

I dag er det nesten like fint, så det er bra statistrikketreffet ikke er før i kveld. Vi starter med et populærvitenskapelig strikkeforedrag, før vi fortsetter med kaffeslabberas og fristrikking utover kvelden.

Ta gjerne med bomullsgarn og pinne nr 3 (ca), eller kjøp det på Kaffebrenneriet når du kommer.

Velkommen, velkommen!

Ferieværet på Frei i dag: Nesten like fint.
Ferieværet på Frei i dag: Nesten like fint.

Redigert tillegg:

Så kjekt det var i går kveld! Tusen hjertelig takk for kjempegodt oppmøte og tilsvarende stemning, til alle dere som strikket og lyttet og skravlet og drakk kaffe.

Vi møtes igjen neste sommer 🙂

Kveldsstemning på Frei.
Kveldsstemning på Frei.

Sommer = strikking + statistikk

Sommer betyr ferie og statistikk-konferanser. Begge deler gir rikelig anledning til å strikke. 

I mange år har jeg startet nye strikkeprosjekter nærmest hver sommer, og fullført nesten ingen. Ferie har betydd fritid, og fritid har betydd strikketid. Men plutselig har hverdagen begynt igjen, strikketiden har vært over, og sommerens prosjekt har blitt en ny UFO (U-Ferdig Objekt).

UFO
Eksempel på UFO-haug. Det hvite hekletøyet nederst til venstre er strengt tatt ikke en UFO ennå, for det startet jeg på for under et år siden. Ellers ser man fra øverst til venstre og med klokka: Uferdig påskehøne (ca 7 år gammel), halvannen gryteklut (minst tre år gammel), babykjole uten knapper (17 år), vrangbord (udatert), en trekvart perlepulsvant med et perlemønster som forsvinner i det mangefargede garnet (ca 5 år), umontert Fana-genser (minst 10 år).

Men i 2014 kom et vendepunkt: Ikke bare var ungene blitt ganske store, men jeg gjorde også ferdig doktorgraden min. Og plutselig kom den tilbake, følelsen av at det faktisk var lov til å ha fri når man hadde fri. Og fritid betød strikketid, selv når det var hverdag. Så nå strikker jeg i vei, ørk og helg, ute, inne, foran tv-en, til og fra jobb og ferie, i lunsjen, og til, fra og på konferanser.

I år ble det bare en eneste statistikk-konferanse, nærmere bestemt en workshop som bare varte i en dag, så da var det viktig å utnytte tiden godt.

IMG_20160625_160759
Raske pinner på flytoget.

Temaet for workshopen var funksjonell dataanalyse (FDA), som er en spesiell type statistisk analyse som er utviklet for å analysere kurver. Det brukes for eksempel for å beskrive hvordan beinet ditt (hofta, kneet, ankelen, tærne) beveger seg i løpet av ett steg mens du går.

Gait cycle case study picture
Illustrasjon av hvordan hofte, kne, ankel og tåball beveger seg i løpet av ett steg i en gangsyklus. Vi ser av bildet at det er vanskelig å oppsummere hele bevegelsen med én enkelt tegning. Det er like vanskelig å oppsummere hele bevegelsen med ett enkelt tall. I stedet trenger vi kurver som viser bevegelsen over tid. Bildet er hentet fra http://www.quintic.com/education/case_studies/Gait%20Analysis.html

Jeg brukte denne typen analyse i doktorgraden min også. Da undersøkte vi blodsukker-reguleringen hos gravide damer. Det var voldsom variasjon i hvordan blodsukkeret hos de gravide damene (blodsukkerkurvene) svingte opp og ned, og de som kom dårligst ut av det endte med svangerskapsdiabetes og kjempestore babyer. Blodsukkerkurvene mine førte til en spennende diskusjon på forrige FDA-workshop, og jeg gledet meg derfor veldig til årets.

Dessuten er det ren luksus å ha en hel kveld alene på hotell i København. Heldigvis sprutregnet det, så jeg hadde verdens beste unnskyldning for å strikke og lese bok. Det er litt vanskelig å gjøre begge deler samtidig, spesielt når man også skal teste badekaret og spise sjokolade, men det gikk på et vis.

IMG_20160626_010046
Progresjon på hotellet

Workshopen ble fylt av utfordringene ved å

  • rekonstruere vær- og klimaendringer de siste hundreårene, basert på avleiringene i en svensk innsjø
  • analysere håndbevegelser til personer som løfter en kopp over et hinder
  • analysere akselerasjonen til travhester som halter
  • sammenligne hjerneaktivitet med brå skift når man skriver håndskrift
  • lage kart som reflekterer innsjøer i et område
  • komme frem til formler som kan brukes av andre forskere 

, og å sammenligne om folk danser forskjellig til salsa og elektronika.

Det siste punktet var min presentasjon. Forskningsprosjektet kommer fra Institutt for musikkvitenskap, der vi undersøker hvordan folk beveger seg når de danser.

Her er for eksempel mine hoftebevegelser når jeg danser salsa:

danseK2 (2)
Kurvedata: Kathrines høyre hofte i opp-ned-retning i løpet av 24 takter med salsa. Hver grønne kurve viser bevegelsene i en takt. Jepp. Salsa har fire slag i takta. Jepp. Jeg er ganske god til å holde takta. Riktig. Jeg er ingen stor danser.

Noe av det kule med å presentere dansedata er at man kan be publikum reise seg og danse til musikken mens man viser frem dataene. Som sagt, så gjort! (De fleste i salen var omtrent like flinke til å danse som meg. Hehe.)

Jim Ramsay, mannen som pønsket ut hele greia med FDA, var den store stjerna på workshopen.

fda workshop
FDA workshop i København 26. juni 2016. Jim Ramsay, FDA-superstjerne, nr 2 fra venstre. Hjernene gløder i motlyset.

Programmet på workshopen var så tett og så interessant at det ble ikke tid til en eneste maske underveis. Men så lenge strikkepinnene går gjennom sikkerhetskontrollen, og gulvet på Kastrup matcher strikketøyet, er alt vel.

IMG_20160627_103700
Matchende strikkepause på Kastrup.

Oppsummering: Det var nok en interessant og svært god FDA-workshop, jeg fikk mange gode innspill til dansedata-analysene, og den 16 cm lange vrangborden til bolen på Stjernegenseren til Hifa ble faktisk ferdig i løpet av turen.

For strikkere: Flere oppskrifter fra Hillesvåg ullvarefabrikk finner du her.

For statistikere: Nettsiden som Jim Ramsay har laget om FDA, www.functionaldata.org. Sjekk spesielt forklaringen av B-splines. Den er kjempegod, og finnes ikke i bøkene han har skrevet, rett og slett fordi han ikke kom på denne måten å forklare det på før senere.

For deg som verken strikker eller statistikker: Les mer om danseprosjektet Hvordan beveger folk seg til musikk.

Takk for oppmøtet!

Dette var kjekt! Tusen takk til Realfagsbiblioteket for at dere ville arrangere statistrikkekveld, og tusen takk til alle som kom og laget god stemning! Vi sees til høsten!

DSC_0868
Snart fremme.

DSC_0873

DSC_0882
Gradskiven: Et undervurdert strikkeredskap.
DSC_0898
To strikkede univers, og en astrofysikkblogger.
DSC_0903
Gjester og boller.
DSC_0916
Snart hjemme. (Jeg stjal en av plakatene. Hysj.)

Statistrikketreff på tirsdag

Velkommen alle sammen!

Statistrikk-plakat
Plakaten. Elsker den! Design: Maria Hammerstøm. Foto: Lene M. Linnerud.

Førstkommende tirsdag kl 17 blir det statistrikketreff med enkel servering på Realfagsbiblioteket på Blindern. Jeg skal fortelle om strikking, statistikk, vaksinedekning og Florence Nightingale, og astrofysikkblogger Maria Hammerstrøm kommer og gir oss en utdypende forklaring på gryteklutene jeg har strikket til henne.

DSC_0833
Statistrikk-strikke-astrofysikk-samarbeid: En vinn-vinn-vind-situasjon.

Gryteklutene er et samarbeidsprosjekt mellom Maria og meg, og resulterer i et dobbel-blogginnlegg like etter statistrikketreffet. Maria skriver om astrofysikken, og jeg skriver om strikkingen og statistikken. Dette gleder vi oss til!

Inntil videre: Ta med bomullsgarn og pinner på tirsdag, og strikk gjerne under presentasjonen! Hva slags type og hvor mye garn? Tja, ett nøste i hovedfargen er fint, og noen rester i andre farger. Pinnestørrelse ca 3.

Etterpå blir det mingling og mer strikking. Strikkerne får muligheten til å lære statistikerne å strikke, og statistikerne får muligheten til å strikke sine yndlingsdata. Dere andre kan snakke med Maria og meg!

Les mer om arrangementet.

Skrell og tell med 4d

I et klasserom sitter tjuetre niåringer klar til å kapp-skrelle hver sin appelsin.

Tørkepapir ligger i bunker på hver pult. Klar – ferdig – SKRELL!! Den digitale stoppeklokka på tavla løper avgårde, og små fingre borer seg inn i det bitre appelsinskallet. Alt er oransje og klissete, og lufta er mettet av en intens lukt av konkurranse og saftig appelsinkjøtt.

b1
Klassesett med appelsiner

Onsdag før påske dro jeg på besøk på Nesoddtangen skole for å ha statistikkshow med sterk lukt og sterk farge.

Idéen kom da jeg forberedte appelsinbåtstatistikken til appelsin-sitteunderlaget. Den gang ba jeg venner og kolleger telle appelsinbåter. De telte og telte. En dag kom Arnoldo og fortalte at han hadde spist en appelsin med FEMTEN båter (alle i lunsjen bare «WOOOW!!!«), men at det hadde vært en veldig stor appelsin. Alle ville selvsagt slå Arnoldos rekord. Men frustrasjonen meldte seg raskt, for mange store appelsiner hadde slett ikke mange båter. Dette måtte undersøkes!

PS1: Dette var så gøy at jeg vil absolutt oppfordre andre lærere til å bruke idéen!
PS2: Jeg har prøvd det på voksne også, og det fungerte like bra. Perfekt for jobbseminaret!
PS3: Dette ble et langt blogg-innlegg, men det passet ikke å dele det opp, så dere får bare sperre opp neseborene og lese videre!

Sånn gjorde vi det:

Tips: Jeg hadde revet opp tørkepapir på forhånd og lagt det ut på pultene før vi begynte. Det var lurt. Det var også lurt å ha en vask tilgjengelig.

Vi hentet hver vår appelsin fra klassesettet, for riktig å kjenne på den.

Innledningsvis fant vi ut at alle i 4d visste at i England heter denne frukten det samme som fargen den har. Dessuten betyr «Appelsin» «eple fra Kina».

b2
I følge Google translate er det slik «eple» skrives på kinesisk.

Alle visste dessuten at appelsiner er fulle av C-vitaminer, og noen visste at hvis du ikke får C-vitamin, kan du få skjørbuk. Skjørbuk er en sykdom som sjømennene på seilskutene fikk i gamle dager, og da fikk de flekker på kroppen, begynte å blø i munnen, og tennene løsnet (æsj!).

James Lind

jameslind
James Lind på skuta for 250 år siden. Bilde fra http://www.britishempire.co.uk/images4/jameslind.jpg

James Lind levde for over 200 år siden, og var sjef på store seilskuter der sjøfolkene ofte ble syke eller døde av skjørbuk. På den tiden ante de ikke hva C-vitamin var, men James Lind hadde hørt at det var lurt å gi sjømennene appelsiner. For å finne ut om dette var sant, delte han inn sjømennene i to grupper. Halvparten skulle få tørrmat (brød, fisk etc.) slik de vanligvis fikk på lange turer, og den andre halvparten skulle få appelsin- og sitronjuice i tillegg. Og ganske riktig: Flere av dem som bare spiste tørrmat ble syke, mens de som fikk juice holdt seg friske. Dermed ble James Lind den første vi vet om som gjorde forskning ved å dele inn i to grupper og gi ulik behandling til de to gruppene.

I likhet med James Lind skulle 4d også forske på appelsiner, og som gode forskere satte vi opp forskningsspørsmålene på tavla først:

Spm

Altså:
1) Hvor mye veier en appelsin?
2) Hvor lang tid bruker man på å skrelle en appelsin?
3) Hvor mange båter har en appelsin?
4) Har store appelsiner og små appelsiner like mange båter?

Deretter gjettet vi svarene:
1) Vekt:
5 kg! 300 g! 100 g! 350 g!
2) Skrelletid:
5 sek! 1 time! 30 sek! 5 min!
3) Antall båter:
10, 12, 8, 9, 12, 13, 11, 6, 8, 7?
4) Like mange båter?
12 gjettet ja, 7 gjettet nei.

1) Klar – ferdig – vei!

b5v2

b6

2) Klar – ferdig – SKRELL!!
Alle fikk lov til å bruke stoppeklokka på mobilen sin. Læreren viste også stoppeklokke på tavla.

b8

b7

b9

3) Klar – ferdig – TELL!!
Noen appelsiner var mer juice enn båter etter at de var skrelt, men de ble telt i dyp konsentrasjon allikevel.

b10

b11

b12

OBS: Vi telte bare hovedbåtene, ikke de små båtene som vokser inni appelsinen nederst.

Forskningsfrynsegode: Fortæring av forskningsmateriale.

b13

_20160412_114202
Gode notater er viktig!

Oppsummering:
Antall båter

DSC_0451
Tallinje som viser antall båter ble tegnet på tavla. Hver elev sa sitt båt-tall, og læreren tegnet et kryss, deretter søyler som er like høye som antall kryss.

Dette kalles et søylediagram.

Vi ser av søylediagrammet at 10 båter var vanligst hos 4d, men at det var stor variasjon i antallet. Kanskje var det målefeil inn i bildet også, for som en av forskerne kommenterte:

_20160412_114057
Det er ikke lett å telle båtene i et klissete appelsinkadaver som ligger foran deg på pulten. Eller når appelsinen er intakt, og du teller rundt og rundt og rundt og.

Appelsinvekt

b14
Tallinja ble tegnet på tavla. Hver elev leste sin appelsinvekt, og læreren tegnet et kryss.
b15
Tell hvor mange kryss det er i hver «luke», og lag en søyle for hver luke, der høyden viser antallet kryss.

Dette kalles et histogram.

Vi ser av histogrammet at appelsinene vide mellom 280 og 360 gram. Gjennomsnittsvekten, som sier hva som er vanlig for en appelsin, var 323 gram.

Kommentar: Søylediagrammet over antall båter er som LEGO (adskilte søyler, for det er bare heltalls antall båter), mens histogrammet er som plastelina (søylene er klint inni hverandre fordi målingene gjøres på en findelt skala).

Skrelletid
Vi kunne tegnet opp et histogram for skrelletid også, selv om vi ikke gjorde det i 4d:

b16

Skrellerekorden var på 24 sekunder, og  nesten alle hadde skrelt ferdig etter 3 og et halvt minutt.

Kommentar:
b17 skjev
Disse to histogrammene (appelsinvekt og skrelletid) er utmerket til å illustrere forskjellen på symmetriske fordelinger og skjeve fordelinger. Appelsinvekt  er et godt eksempel på en ganske symmetrisk fordeling (der kan du bruke gjennomsnitt og standardavvik for å oppsummere), mens skrelletiden er skjevfordelt (og der må du bruke median og kvartiler for å oppsummere). Dette er imidlertid et tema som passer bedre i en gruppe med eldre elever, så det hoppet vi over.

Sammenheng mellom størrelsen og antall båter
Til slutt plottet vi appelsinvekten mot antall båter:

b19

Her har jeg tegnet det opp og lagt på en oransje linje, en såkalt regresjonslinje. Hvis det virkelig var sånn at små appelsiner hadde få båter, og store appelsiner hadde mange båter, ville linja pekt på skrå oppover. Når den er så flat som dette, viser det at det ikke er noen sammenheng mellom størrelsen på appelsinen og antall båter.

Forskerne i 4d fant altså ingen sammenheng mellom vekt og antall båter.

Det vi gjettet mot det vi fant ut
Nå visste vi så mye mer om appelsiner at vi kunne stryke ut fra tavla de svarene vi hadde gjettet som var feil. Det som stod igjen var dette:

b20

Altså: En vanlig appelsin veier ikke 5 kg, heller ikke 100 g, og det tar vanligvis verken en time eller 5 sekunder å skrelle den. Antallet båter varierer så mye at nesten alle gjettene var riktige, og flertallet gjettet riktig på at det ikke var en sammenheng mellom størrelsen og antall båter.

Vi kunne også se at appelsinen på appelsin-sitteunderlaget var riktig:

P1040996

Joda, 12 båter er ok, selv om det vanligste i denne undersøkelsen var 10.

Jeg delte ut restene av klassesettet, samlet sammen alle kjøkkenvektene, brettet sammen strikke-appelsinen og takket for meg, men da var det en som kakket meg på skuldra: «Du må jo veie den appelsinen også.» De andre istemte: «JA, du MÅ veie den!»

DSC_0460

Og resultatet? Ganske fiffig! 312 g, og helt innenfor det normale for en helt vanlig appelsin.

Lykke til med fremtidige skrell-og-tell-arrangementer i klasserom, på julebord, teambuildingsseminarer eller rundt leirbål. Jeg kan garantere en saftig telleopplevelse!