Frampeik

«Eit frampeik er eit hint eller eit varsel til lesaren om kva som kan komme til å skje seinare i forteljinga.» 

Frampeik er også navnet på medisin- og odontologistudentenes forskningskonferanse, dit jeg skulle i dag for å fortelle at Tall forteller. Men først måtte jeg komme meg dit.

Du vet hvordan det er når du våkner opp med migrene, tar en tablett og legger deg til å sove igjen, våkner opp mye senere, og innser at det bare er en time og et kvarter til du skal forelese på Rikshospitalet, at powerpoint-presentasjonen din ikke er helt ferdig, at du ikke rekker Nesoddbåten (der du kunne gjort presentasjonen ferdig i ro og mak), og at du må kjøre rundt Bunnefjorden, og det tar ca en time, og det ikke går an å lage ferdig powerpoint-presentasjoner mens du kjører bil? Ikke? Da er du nok ikke statistrikkeblogger bosatt på Nesodden.

Men hvis du hadde vært det, kunne du for eksempel gjort sånn: Trekt pusten fort og ofte, gått rundt deg selv noen ganger før du løp gjennom badet, alt mens du frisket opp presentasjonen i tankene. Tatt på deg noe du vet matcher en av normalfordelingene du har strikket, og tatt på deg den også. Og lakksko med damelyd.

Matchende normalfordelingsskjerf.

Droppet frokost. Funnet frem en bag, puttet oppi alle statistrikketingene som du har bilde av på den nesten-ferdige powerpointpresentasjonen din, så du kan vise strikkeriene  frem live i stedet for på lysbilder. Satset på tavle og kritt, og brukt bilturen til å snakke gjennom det du planla for to uker siden at du skulle si. Brukt løpeturen opp fra parkeringen til å få blodsirkulasjonen i gang, og rettet deg opp i ryggen før du ringte ham som skulle møte deg.

Der kommer han: -Hei, Imon! Så hyggelig å bli invitert til dette!  

Til dere som nå tenker at jamen, ikke bor jeg på Nesodden, og ikke har jeg en strikket versjon av forskningen min som jeg kan putte i en bag, vil jeg si at joda, denne historien presenterer omnipotente formidlingstriks:

1) Sørg for å forberede deg så godt, og i så god tid i forveien at du kan improvisere hvis pc-en går tom for strøm, toget ditt er forsinket, eller du blir syk like i forkant.
2) Bruk tiden like før på å komme i riktig modus. (Ta på mascara eller dander skjerfet,  tørk av skoene dine med tørkepapir, gå en tur, drikk vann,…) Og mens du gjør det, fokuserer du og tenker gjennom det du skal si. Snakk gjerne høyt med deg selv.
3) Bruk rekvisita, såkalte konkreter, i presentasjonen din. Jeg har med strikketøyene mine. Det kunne vært et blodsukkermålingsapparat, en babydukke, en ledning, eller glass med sand. Det er en fin avveksling (fra powerpoint) å se noe i praksis. Alternativt kan du vise en film eller spille et lydklipp.
4) Det er *du* som er formidleren, og *du* som skal fortelle historien, ikke lysbildene dine.

Flere gode og konkrete formidlingstips fikk vi fra Maren Ranhoff Hov, som holdt et fantastisk medrivende og gjennomarbeidet foredrag om sin forskning ved Norsk luftambulanse. Når du først skal bruke lysbilder (PowerPoint), bør du forresten lære av Maren! Dette kommer det mer om i et eget innlegg.

Maren foran et lysbilde av tynne skiver av grisehjerne.

Min presentasjon handlet om forskningsprosessen (derunder prosjektbeskrivelsen, IMRaD-strukturen og boka Tall forteller som jeg har skrevet sammen med Jo Røislien), og selvsagt strikket statistikk fra bloggen. Og ikke bare var det veldig hyggelig å bli invitert, dette var også et veldig, veldig hyggelig forum!

Dette blogginnlegget ble derfor skrevet til dere som var der, eller dere som gjerne skulle vært der. Jeg har inkludert noen av de ikke-fremviste lysbildene mine, sammen med linker til noen spesifikke blogginnlegg som utdyper noe av det jeg snakket om. Lysbildene først:

Prosjektbeskrivelsen: Et forskningsframpeik.

En bitteliten utdyping av Design og Hovedvariabel

Deskriptiv statistikk:

Blogginnlegg om:
Kakediagram vs søylediagram
Boksplott
Normalfordelingen
Standardavvik

Oppskriftene på alle strikkeriene finner du ved å søke på bloggen.
Lykke til med forskningen. Dagens siste frampeik må bli at vi møtes nok igjen!

Variasjon og standardavvik:kivvadradnats go nojsairaV

Variasjon gjør at verden aldri blir kjedelig, og at statistikere aldri blir arbeidsledige, skrev jeg tidligere i sommer.

Variasjon i barn.

Siden variasjon er så viktig, finnes det mange måter å beskrive den på. Det har jeg, trebarnsmor og strikkende statistiker, tenkt å vise med barn og garn.

Variasjon i garn.

Før vi kan beskrive variasjon nærmere, må vi velge å fokusere på noe interessant som varierer. Jeg velger svangerskap. Det er mange ting som varierer med svangerskap, og en av dem er svangerskapslengden.

Det er bokstavelig talt barnelærdom at en graviditet varer i 9 måneder. De som jobber med gravide måler det i uker. Jeg har derfor målt og tegnet både unnfangelse, 9 måneder og 40 uker med gatekritt på fortauet utenfor der vi bor:

Uke 0: Unnfangelse. (Mens jeg tegnet dette, skjønte jeg at naboen i det nærmeste huset hadde bursdagsfest. Heldigvis kom verken han eller noen av gjestene ut mens jeg tegnet dette digre hjertet på gata rett utenfor huset hans. Det kunne blitt litt -eh- rart.)
9 måneder, eventuelt 40 uker senere: Fødsel! Legg merke til avstanden fra hjertet langt der borte. Dette tar tid!

Men de færreste føder etter nøyaktig 40 uker. Noen barn skvetter ut etter 38 eller 39 uker. Andre babyer har null hastverk, og venter til mor er overmoden og i 42. uke før de omsider lar seg trykke ut.

Jeg har ikke nyfødte barn å drysse utover fortauet, så jeg har tatt det som rimer mest, nemlig garn. Hvert nøste garn symboliserer nå et lite (nøste)barn.

Her er 31 nyfødte garn, lagt utover for å vise hvor langt svangerskapet var.
Tallene er oppdiktet, men de er basert på det jeg kan om svangerskapslengder, så sånn kan det veldig gjerne se ut i virkeligheten også.

Det er en opphoping av garnefødsler rundt uke 40. Hvis vi teller opp, viser det seg at like mange garn er født før uke 40, som etter uke 40. Det betyr at medianen er 40. Regner vi på det, finner vi at gjennomsnittet også er nøyaktig 40. Da har vi to tall som beskriver det typiske, det vanlige.

Hvordan skal vi beskrive variasjonen? Det enkleste er å oppgi minste og største verdi:
Alle svangerskapene varte mellom 37,1 uker og 41,8 uker. Naturen er altså ikke mer presis enn at det er et slingringsmonn på ca 5 uker.

Disse svangerskapene varte mellom 37,1 uker og 41,8 uker. Vi kaller det «range».

Noen ganger er det mer hensiktsmessig å oppgi variasjonen for de midterste 50%:
De midterste 50% av svangerskapene varte mellom 39,5 og 40,7 uker. 50% av barna er altså født innen litt over en uke. Det er ganske lite variasjon!

Den hvite pila går fra minimum til maksimum. Den lyseblå går fra nedre til øvre kvartil. Vi kaller det «interkvartil range».
Variasjon: Fra minste til største, og de midterste 50%.

Men vi gir oss ikke med det: Her kommer standardavviket!

Overskriften inneholder både variasjon og standardavvik. Den er helt symmetrisk fordi standardavviket er en måte å beskrive variasjon på som er basert på at variasjonen er like stor på hver side av midten. Vi som kjenner standardavviket godt kaller det bare SD.

Størrelsen på SD tilsvarer omtrent avstanden mellom den minste og største målingen, delt på 4 (eller 5 eller 6),

At jeg i garasjen fant 4 planker som var omtrent et SD lange er nærmest et statistisk mirakel.

men det er bare hvis fordelingen er omtrent lik på hver side av gjennomsnittet, og det ikke er noen ekstremt høye eller ekstremt lave verdier. SD gir altså ikke meining å regne ut hvis fordelingen er skjev eller du har ekstremverdier i datasettet ditt. Formelen for SD er sånn:

Men for min magefølelse for statistikk er det mye nyttigere å tenke sånn: 4*SD spenner over nesten alle dataene mine.

Dokumentet Deskriptiv statistikk for kontinuerlige data pdf gir to eksempler med repetisjonsoppgaver om dette temaet og kan fritt brukes av elever, studenter eller lærere. Velbekomme!

Livet kan bare forstås baklengs, men det må leves forlengs.

~Søren Kierkegaard 

Ok! Snurr film!

Mennesket og verktøyene

Man is a tool-using animal. Without tools he is nothing, with tools he is all.
-Thomas Carlyle

Strikkeverktøy og programmet som oppsummerer alle de statistiske verktøyene som presenteres på det norske statistikermøtet.

Dette sitatet ble brukt i et av dagens foredrag, og er en strålende oppsummering av hva fire dagers statistikermøte i Fredrikstad handler om: Å presentere nye og gamle statistiske verktøy, hvordan man bruker dem, og hva de kan brukes til.

I dag måtte jeg bruke deler av lunsjpausa på å løpe til Husfliden og kjøpe rødt garn som jeg siden har strikket intenst av samtidig som jeg har tatt bilder og notert under foredragene. Strikking gjør statistikere sykt effektive. I morgen skal jeg presentere både Statistrikk og dette nye strikkeprosjektet fra podiet. Jeg kan altså ikke røpe hva det er jeg strikker før i morgen. (En av statistikerne innrømmet forresten at hun trodde Statistrikk var en trykkfeil i programmet.)

Det er ellers en fornøyelse å være her og høre på alle disse flinke folkene! Her er det lidenskap og engasjement så det holder,

enten det handler om å finne ut hvordan smittsomme sykdommer sprer seg som et nettverk i befolkningen (Jukkas verktøy: simuleringer),

hvor stor andel av barn som kan si noe annet enn mamma eller pappa før de er ett år (Celines verktøy: konfidensfordelinger),

hvordan man kan bruke genetisk informasjon i forbindelse med avl av dyr, så vi slipper å vente til dyrene er voksne før vet om de har de egenskapene vi er ute etter (Marias verktøy: en brukervennlig HGLM-algoritme),

eller en historisk oversikt over et av de viktigste verktøyene man har for å studere sykdommer som ikke er smittsomme, nemlig kasus-kontrollstudier. Det siste er en del av spesialfeltet til vinneren av årets Sverdrup-pris, Ørnulf Borgan.

Norsk statistisk forenings Sverdrup-pris til en fremragende representant for statistikkfaget gikk til Ørnulf Borgan. Prisen ble overrakt av Jan Terje Kvaløy.

I kasus-kontroll-studier sammenligner man en gruppe som har en sykdom med en gruppe som ikke har denne sykdommen, for å se hva som er forskjellen på dem.

I en av verdens første kasus-kontroll-studier sammenlignet Richard Doll og Austin Bradford Hill en gruppe lungekreftpasienter med pasienter uten lungekreft på de samme sykehusene, og så at det var stor forskjell i røykevanene til de to gruppene. Senere bekreftet de sammenhengen mellom røyking og lungekreft ved å følge opp en gruppe røykere og en gruppe ikke-røykere og sammenligne hvor mange som utviklet kreft i de to gruppene (kohort-studie).

Det forskes fortsatt mye på kasus-kontroll og oppfølgingsstudier, og Ørnulf er blant dem som har utviklet nye verktøy for å analysere dem.

Og hva passer vel bedre som avslutning på en lang dag med statistikk i alle varianter enn en forfriskende diskusjon av SSBs navnestatistikk under middagen?

Eller for å skjevsitere Thomas Carlyle: Mennesket er et dyr som bruker verktøy. Uten statistiske analyseverktøy er vi fortapt. Med statistiske analyseverktøy kan vi finne ut alt.

De store statistikk-oppdagerne

Kristoffer H Hellton var på besøk hos oss med nok et flott foredrag i dag.

Det var basert på Stephen Sieglers bok The seven pillars of statistical wisdom, og tok for seg banebrytende oppdagelser fra statistikkfagets historie. En av de store oppdagerne var Ronald A Fisher, som du ser på bildet. Sir Fisher var opphavsmannen til mange av de statistiske metodene som vi bruker i dag, for eksempel ANOVA. Ironisk nok var han også en ihuga røykeforkjemper helt til han døde av tykktarmskreft i 1962.

Jeg strikket meg gjennom de syv søylene med statistisk visdom, og midt i en mintgrønn stripe dukket faktisk verdens første p-verdi opp. Arbuthnot regnet den ut i 1710 fordi han lurte på om det var sånn at det ble født like mange gutter som jenter.

En p-verdi er et tall mellom 0 og 1. Det bruker vi til å avgjøre hvilke hypoteser vi velger å tro på: den konservative nullhypotesen (like mange gutter som jenter), eller den alternative, nytenkende forskningshypotesen (ikke like mange). En liten p-verdi gjør at vi forkaster den konservative nullhypotesen. Se, så bitte liten verdens første kjente p-verdi er! Hypotesen om at det ble født like mange gutter som jenter ble klart forkastet i 1710.

Les mer om fersk, norsk fødsesstatistikk hos SSB.

Nyheter: Web-designer, forelesningsnotater og ny jobb

Jeg har fått med en web-designer på laget! Hun heter Marian, og vil bli behørig introdusert senere, samtidig som bloggen får et helt nytt utseende. 

Marian har sagt at det går an å legge forelesningsnotater rett ut på bloggen, så det må jeg prøve. Fikle, fikle, sånn: Repeterte målinger

Kaniner nå igjen?! Joda, det er faktisk kaniner i forelesningsnotatene også, selv om temaet ikke er fullt så søtt som bildet skulle tilsi.

Disse notatene handler om et tema som statistiker stadig dumper borti, nemlig at det gjøres flere målinger av samme ting. Det kan for eksempel være kaninhornhinner (derav bildet) som lagres over tid og som suger i seg den væsken de lagres i, slik at cellene etter hvert blir ubrukelige:

, eller det kan være gravide damer som vi tar blodprøver av flere ganger gjennom svangerskapet:

Repeterte blodsukkerkurver for hver gravide dame.

Det kunne også vært strikkere som strikker flere gensere. For eksempel kan vi lure på hvor lang tid man bruker på å strikke en genser, og hva som gjør at det går fort eller sakte, ut over det at folk strikker i forskjellig tempo.

Kirsten på fb-sida Strikkesida for alle bruker for eksempel noen få dager på hver Mariusgenser hun strikker (det går fort hver gang), mens jeg bruker mer eller mindre to måneder på mine (hver gang). Hvis vi tar med flere av Kirstens og flere av mine gensere i analysen, ville det blitt repeterte gensere, og vi måtte tatt hensyn til Kirstens og min raskhet for å få et bra svar.

Mer har jeg ikke tenkt å si om repeterte målinger i dag. Hvis du vil vite enda mer, må du lese forelesningsnotatene, eller komme innom på Rikshospitalet i morgen kl 10-12, når jeg holder forelesning om det på min gamle og nye arbeidsplass, Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse.

OBS: Forelesningsnotatene har Marian og jeg tenkt å samle på en egen side, så de ikke kommer i veien for strikkeoppskriftene. Dette er tross alt fortsatt en blogg 🙂

Math slam og selburosa som musikk

(I uke 38, 2016 er hver dag en bloggdag. Dette er dag 4.)
Det er konkurransetid! Ta Idol, Skal vi danse og Norske talenter, og la alle deltakerne snakke begeistret om matematikk. Da får du Math slam!

dsc_2635
Strikketøyet ligger fortsatt i sekken mens jeg grubler på hva som kjennetegner vellykket matematikkformidling. Det må jeg svare på om en halvtime.

Kl 17.15: Jeg har akkurat holdt foredrag om hvordan statistikk kan brukes som våpen i kampen for bedre helse for kvinner, og sitter nå i en sofa vegg i vegg med Lerkendal stadion og lader opp til mitt aller føste Math slam. Åtte doktorgradsstudenter i matematikk har meldt seg på konkurransen. Publikum er de andre forskerne på konferansen Mathematics meets industry, og juryen består av Ingeborg Volan, utviklingsredaktør i Adreseavisen, Stian Hovland Pedersen, skuespiller ved Trøndelag teater, og en statistrikkeblogger. Det er meg.

Dette skal skje:

  • Deltakerne får 5 minutter til å presentere noe fra forskningen sin.
  • Etter hver presentasjon stemmer publikum på en skala fra én til fire (hemmelig).
  • Hver av jurymedlemmene gir en tilbakemelding til presentasjonen, før alle i juryen også gir hver sin karakter på en skala fra én til fire.
  • Til slutt kåres en publikumsfavoritt, og juryens vinner av selve konkurransen. Har salen og juryen vurdert presentasjonene likt eller ulikt?
  • Stormende jubel.
dsc_2642
Spent: 2/3 av juryen sammen med Marius Thorvaldsen som skal stå for musikken.

dsc_2641

Jo Røislien skal være moderator. Mer senere!


Oppdatering.

dsc_2645
Deltakere og moderator Jo.

Kl 23.00: For en kveld! De åtte deltakerne gjorde en fantastisk innsats på sine tilmålte fem minutter. De oste av energi og entusiasme, flettet forskningsstoffet sitt inn engasjerende og til dels personlige historier, viste oss nydelige lysbilder, spennende bruksområder, og fikk oss til å le høyt og lære raskt.

Kjempemorsomt om diff-ligninger, står det i notatene mine om den ene deltakeren. Beautifully integrated personal story om en annen. Og sånn fortsetter det: Kule flater. Utrolig god forklaring på ukjent tema. Superentusiastisk formidler. Flott beskrivelse av bruksområder. Lyrisk! Elsket det!

dsc_2643
Juryen.
dsc_2650
Publikum stemte ved å bruke kahoot på smart-dingsene sine.

Det ble Håkon Christopher Bakka som dro avgårde med publikumsprisen etter et prikkfritt foredrag om hvordan biologi oversettes til matematikk. Juryen var helt enig, men mente at førsteplassen måtte deles med Knut Sverdrup, som sjarmerte oss med kveldens morsomste foredrag om Newton, ikke-Newton (til forveksling lik) og differensialligninger.

dsc_2659
Prisvinnere.

Hvis dette er standarden på forskningsformidlingen fremover, er vi mange som kommer til å lære mye nytt. Jeg gleder meg allerede!

Med et slikt program ble det ikke mye tid til strikking. Men hva gjør vel det, når underholdningen på konferansemiddagen er et band som spiller strikkemønstre?!

dsc_2662

Bandet TV (Truls Lorentzen på gitar og Vigdis Sjelmo på trommer) har oversatt selburosa til musikk, og fremfører den både oppover, nedover og på tvers. Låta er altså tre selburoser lang. Her er en liten videosnutt fra kveldens fremføring:

, men lydkvaliteten er mye bedre på dette klippet på Youtube. Der kan du også høre flere av TVs låter.

Her er … eh … notene…?

dsc_2665

Jeg er TV-fan fra og med i kveld!

dsc_2672
Backstagestrikking.

Hvor fort strikker man en genser?

(I uke 38, 2016 er hver dag en bloggdag. Dette er dag 3.)
Hyggelig strikkestatistikk og fælt forskningstema.

dsc_2610

Onsdagen startet i strålende høstvær, og jeg strikket meg som vanlig over fjorden. Nå håper jeg stjernegenseren min kan bli ferdig i løpet av helga, mens jeg er på strikkefestival i København. I så fall blir ringen sluttet: Stjernegenseren er nesten lik genseren fra den danske krimserien Forbrytelsen, jeg begynte å strikke den på vei til statistikk-konferanse i København, og nå avsluttes den på strikkefestival på samme sted. Strikking, statistikk og København smelter dermed sammen i en ullen treenighet.

knitwork16

Genseren har i så fall tatt meg litt over to måneder å strikke. Det føles raskt. Men er det egentlig det? Hvor lang tid bruker man egentlig på å strikke en genser? Det varierer selvsagt mye, både for en enkelt strikker, og fra person til person. Dessuten kommer det an på hvor stort plagget er, pinnetykkelsen, vanskelighetsgraden etc.

Men som alt annet som kan telles og måles, kan strikketid oppsummeres ved hjelp av statistikk. Jeg startet med meg selv. Dette er alle genserne jeg har strikket siden mars i fjor:

dsc_2605

Johoo! Åtte ferdige og en nesten ferdig genser på 1 år og 7 måneder! Det betyr at strikkehastigheten er omtrent to måneder per genser. Altså er stjernegenseren gjennomført på fullstendig gjennomsnittlig tid, verken spesielt raskt, eller spesielt sakte. Det er greit å vite til neste genser.

Så spurte jeg på facebook. Der fikk jeg først til svar at det viktigste var å kose seg mens man strikker. Hehe. Jeg koser meg enda mer når jeg klarer å gjøre ferdig ting, så jeg lette frem tidligere tråder på strikkesida, og endte opp med 42 svar som kan oppsummeres slik:

slide1
Histogram og boksplott for hvor lang tid en strikker bruker på en genser.

Dette synes jeg var veldig oppklarende! Halvparten av dem som svarte på dette bruker maks to uker på en genser, og en fjerdedel bruker over to måneder. Om dette er representativt for alle de 43 prosentene av norske kvinner som strikker (les mer om de 43% på forskning.no) vet jeg ikke, men jeg føler meg i hvert fall i godt selskap i denne gjengen. Takk for alle svar!

Onsdag, del 2:
Jeg lurte lenge på om jeg kunne skrive om dagens viktigste møte. Det handler om omskjæring av jenter. Men temaet er for viktig til å la være. Jeg valgte derfor å dele dagen i to deler. Resten av dette innlegget handler om omskjæringsprosjektet, og du velger selv om du vil lese videre.

dsc_1458-1

Jeg hørte om omskjæring for første gang da jeg var 26 år og nyutdannet statistiker på Folkehelsa. Detaljer og enkelthistorier ble nøkternt presentert på et forskningsmøte av forsker Siri Vangen. Jeg var rystet. Det har heldigvis vært flere gjennombrudd i kampen mot omskjæring de siste årene, men praksisen med å skjære i stykker jenters kjønnsorganer foregår fortsatt.

Forskningsprosjektet vi diskuterte i dag handler om jenter som har blitt lemlestet og deretter sydd sammen, så de naturlige åpningene for urinrør og skjede er helt eller delvis dekket av en hudfold.

Kvinner som har blitt utsatt for dette får varierende behandling i ettertid, også i forbindelse med graviditet, og ingen vet hva som er det beste å gjøre. Hvis hudfolden ikke er åpnet eller fjernet før graviditeten, vet man ikke om det rutinemessig bør gjøres så tidlig som mulig under graviditeten, eller om man bør vente til fødselen er i gang. Målet for studien er å finne ut hva av dette som gir minst mulig komplikasjoner i forbindelse med fødselen.

For å finne ut av det, trengs andre statistiske analyser enn det vi vanligvis bruker når vi forsker på hvilken behandling som er best. Vanligvis vil vi trekke lodd om hvilke pasienter som skal få hvilken behandling, og så sammenligne gruppene etterpå. I omskjæringsprosjektet trekkes det ikke lodd, og derfor er det mange ting som kan påvirke hvorfor noen kvinner har fått en behandling, og andre har fått en annen behandling. Dette må det tas hensyn til når kvinnene skal sammenlignes.

Vi skal finne frem til et riktigst mulig svar på hvilken behandling som bør gis. Vi håper at prosjektet både skal gi bedre helsetilbud til kvinner, og at det skal tiltrekke seg oppmerksomhet i og utenfor forskningsmiljøer.

Jo flere overskrifter, jo mer publisitet, og jo flere som engasjerer seg i dette, jo fortere kan vi nå målet om at ingen jenter skal omskjæres.

Sommer = strikking + statistikk

Sommer betyr ferie og statistikk-konferanser. Begge deler gir rikelig anledning til å strikke. 

I mange år har jeg startet nye strikkeprosjekter nærmest hver sommer, og fullført nesten ingen. Ferie har betydd fritid, og fritid har betydd strikketid. Men plutselig har hverdagen begynt igjen, strikketiden har vært over, og sommerens prosjekt har blitt en ny UFO (U-Ferdig Objekt).

UFO
Eksempel på UFO-haug. Det hvite hekletøyet nederst til venstre er strengt tatt ikke en UFO ennå, for det startet jeg på for under et år siden. Ellers ser man fra øverst til venstre og med klokka: Uferdig påskehøne (ca 7 år gammel), halvannen gryteklut (minst tre år gammel), babykjole uten knapper (17 år), vrangbord (udatert), en trekvart perlepulsvant med et perlemønster som forsvinner i det mangefargede garnet (ca 5 år), umontert Fana-genser (minst 10 år).

Men i 2014 kom et vendepunkt: Ikke bare var ungene blitt ganske store, men jeg gjorde også ferdig doktorgraden min. Og plutselig kom den tilbake, følelsen av at det faktisk var lov til å ha fri når man hadde fri. Og fritid betød strikketid, selv når det var hverdag. Så nå strikker jeg i vei, ørk og helg, ute, inne, foran tv-en, til og fra jobb og ferie, i lunsjen, og til, fra og på konferanser.

I år ble det bare en eneste statistikk-konferanse, nærmere bestemt en workshop som bare varte i en dag, så da var det viktig å utnytte tiden godt.

IMG_20160625_160759
Raske pinner på flytoget.

Temaet for workshopen var funksjonell dataanalyse (FDA), som er en spesiell type statistisk analyse som er utviklet for å analysere kurver. Det brukes for eksempel for å beskrive hvordan beinet ditt (hofta, kneet, ankelen, tærne) beveger seg i løpet av ett steg mens du går.

Gait cycle case study picture
Illustrasjon av hvordan hofte, kne, ankel og tåball beveger seg i løpet av ett steg i en gangsyklus. Vi ser av bildet at det er vanskelig å oppsummere hele bevegelsen med én enkelt tegning. Det er like vanskelig å oppsummere hele bevegelsen med ett enkelt tall. I stedet trenger vi kurver som viser bevegelsen over tid. Bildet er hentet fra http://www.quintic.com/education/case_studies/Gait%20Analysis.html

Jeg brukte denne typen analyse i doktorgraden min også. Da undersøkte vi blodsukker-reguleringen hos gravide damer. Det var voldsom variasjon i hvordan blodsukkeret hos de gravide damene (blodsukkerkurvene) svingte opp og ned, og de som kom dårligst ut av det endte med svangerskapsdiabetes og kjempestore babyer. Blodsukkerkurvene mine førte til en spennende diskusjon på forrige FDA-workshop, og jeg gledet meg derfor veldig til årets.

Dessuten er det ren luksus å ha en hel kveld alene på hotell i København. Heldigvis sprutregnet det, så jeg hadde verdens beste unnskyldning for å strikke og lese bok. Det er litt vanskelig å gjøre begge deler samtidig, spesielt når man også skal teste badekaret og spise sjokolade, men det gikk på et vis.

IMG_20160626_010046
Progresjon på hotellet

Workshopen ble fylt av utfordringene ved å

  • rekonstruere vær- og klimaendringer de siste hundreårene, basert på avleiringene i en svensk innsjø
  • analysere håndbevegelser til personer som løfter en kopp over et hinder
  • analysere akselerasjonen til travhester som halter
  • sammenligne hjerneaktivitet med brå skift når man skriver håndskrift
  • lage kart som reflekterer innsjøer i et område
  • komme frem til formler som kan brukes av andre forskere 

, og å sammenligne om folk danser forskjellig til salsa og elektronika.

Det siste punktet var min presentasjon. Forskningsprosjektet kommer fra Institutt for musikkvitenskap, der vi undersøker hvordan folk beveger seg når de danser.

Her er for eksempel mine hoftebevegelser når jeg danser salsa:

danseK2 (2)
Kurvedata: Kathrines høyre hofte i opp-ned-retning i løpet av 24 takter med salsa. Hver grønne kurve viser bevegelsene i en takt. Jepp. Salsa har fire slag i takta. Jepp. Jeg er ganske god til å holde takta. Riktig. Jeg er ingen stor danser.

Noe av det kule med å presentere dansedata er at man kan be publikum reise seg og danse til musikken mens man viser frem dataene. Som sagt, så gjort! (De fleste i salen var omtrent like flinke til å danse som meg. Hehe.)

Jim Ramsay, mannen som pønsket ut hele greia med FDA, var den store stjerna på workshopen.

fda workshop
FDA workshop i København 26. juni 2016. Jim Ramsay, FDA-superstjerne, nr 2 fra venstre. Hjernene gløder i motlyset.

Programmet på workshopen var så tett og så interessant at det ble ikke tid til en eneste maske underveis. Men så lenge strikkepinnene går gjennom sikkerhetskontrollen, og gulvet på Kastrup matcher strikketøyet, er alt vel.

IMG_20160627_103700
Matchende strikkepause på Kastrup.

Oppsummering: Det var nok en interessant og svært god FDA-workshop, jeg fikk mange gode innspill til dansedata-analysene, og den 16 cm lange vrangborden til bolen på Stjernegenseren til Hifa ble faktisk ferdig i løpet av turen.

For strikkere: Flere oppskrifter fra Hillesvåg ullvarefabrikk finner du her.

For statistikere: Nettsiden som Jim Ramsay har laget om FDA, www.functionaldata.org. Sjekk spesielt forklaringen av B-splines. Den er kjempegod, og finnes ikke i bøkene han har skrevet, rett og slett fordi han ikke kom på denne måten å forklare det på før senere.

For deg som verken strikker eller statistikker: Les mer om danseprosjektet Hvordan beveger folk seg til musikk.

Takk for oppmøtet!

Dette var kjekt! Tusen takk til Realfagsbiblioteket for at dere ville arrangere statistrikkekveld, og tusen takk til alle som kom og laget god stemning! Vi sees til høsten!

DSC_0868
Snart fremme.

DSC_0873

DSC_0882
Gradskiven: Et undervurdert strikkeredskap.
DSC_0898
To strikkede univers, og en astrofysikkblogger.
DSC_0903
Gjester og boller.
DSC_0916
Snart hjemme. (Jeg stjal en av plakatene. Hysj.)