Frampeik

«Eit frampeik er eit hint eller eit varsel til lesaren om kva som kan komme til å skje seinare i forteljinga.» 

Frampeik er også navnet på medisin- og odontologistudentenes forskningskonferanse, dit jeg skulle i dag for å fortelle at Tall forteller. Men først måtte jeg komme meg dit.

Du vet hvordan det er når du våkner opp med migrene, tar en tablett og legger deg til å sove igjen, våkner opp mye senere, og innser at det bare er en time og et kvarter til du skal forelese på Rikshospitalet, at powerpoint-presentasjonen din ikke er helt ferdig, at du ikke rekker Nesoddbåten (der du kunne gjort presentasjonen ferdig i ro og mak), og at du må kjøre rundt Bunnefjorden, og det tar ca en time, og det ikke går an å lage ferdig powerpoint-presentasjoner mens du kjører bil? Ikke? Da er du nok ikke statistrikkeblogger bosatt på Nesodden.

Men hvis du hadde vært det, kunne du for eksempel gjort sånn: Trekt pusten fort og ofte, gått rundt deg selv noen ganger før du løp gjennom badet, alt mens du frisket opp presentasjonen i tankene. Tatt på deg noe du vet matcher en av normalfordelingene du har strikket, og tatt på deg den også. Og lakksko med damelyd.

Matchende normalfordelingsskjerf.

Droppet frokost. Funnet frem en bag, puttet oppi alle statistrikketingene som du har bilde av på den nesten-ferdige powerpointpresentasjonen din, så du kan vise strikkeriene  frem live i stedet for på lysbilder. Satset på tavle og kritt, og brukt bilturen til å snakke gjennom det du planla for to uker siden at du skulle si. Brukt løpeturen opp fra parkeringen til å få blodsirkulasjonen i gang, og rettet deg opp i ryggen før du ringte ham som skulle møte deg.

Der kommer han: -Hei, Imon! Så hyggelig å bli invitert til dette!  

Til dere som nå tenker at jamen, ikke bor jeg på Nesodden, og ikke har jeg en strikket versjon av forskningen min som jeg kan putte i en bag, vil jeg si at joda, denne historien presenterer omnipotente formidlingstriks:

1) Sørg for å forberede deg så godt, og i så god tid i forveien at du kan improvisere hvis pc-en går tom for strøm, toget ditt er forsinket, eller du blir syk like i forkant.
2) Bruk tiden like før på å komme i riktig modus. (Ta på mascara eller dander skjerfet,  tørk av skoene dine med tørkepapir, gå en tur, drikk vann,…) Og mens du gjør det, fokuserer du og tenker gjennom det du skal si. Snakk gjerne høyt med deg selv.
3) Bruk rekvisita, såkalte konkreter, i presentasjonen din. Jeg har med strikketøyene mine. Det kunne vært et blodsukkermålingsapparat, en babydukke, en ledning, eller glass med sand. Det er en fin avveksling (fra powerpoint) å se noe i praksis. Alternativt kan du vise en film eller spille et lydklipp.
4) Det er *du* som er formidleren, og *du* som skal fortelle historien, ikke lysbildene dine.

Flere gode og konkrete formidlingstips fikk vi fra Maren Ranhoff Hov, som holdt et fantastisk medrivende og gjennomarbeidet foredrag om sin forskning ved Norsk luftambulanse. Når du først skal bruke lysbilder (PowerPoint), bør du forresten lære av Maren! Dette kommer det mer om i et eget innlegg.

Maren foran et lysbilde av tynne skiver av grisehjerne.

Min presentasjon handlet om forskningsprosessen (derunder prosjektbeskrivelsen, IMRaD-strukturen og boka Tall forteller som jeg har skrevet sammen med Jo Røislien), og selvsagt strikket statistikk fra bloggen. Og ikke bare var det veldig hyggelig å bli invitert, dette var også et veldig, veldig hyggelig forum!

Dette blogginnlegget ble derfor skrevet til dere som var der, eller dere som gjerne skulle vært der. Jeg har inkludert noen av de ikke-fremviste lysbildene mine, sammen med linker til noen spesifikke blogginnlegg som utdyper noe av det jeg snakket om. Lysbildene først:

Prosjektbeskrivelsen: Et forskningsframpeik.

En bitteliten utdyping av Design og Hovedvariabel

Deskriptiv statistikk:

Blogginnlegg om:
Kakediagram vs søylediagram
Boksplott
Normalfordelingen
Standardavvik

Oppskriftene på alle strikkeriene finner du ved å søke på bloggen.
Lykke til med forskningen. Dagens siste frampeik må bli at vi møtes nok igjen!

Statistrikketreff i Trondheim

Jeg har arrangert statistrikketreff på alle mine hjemtrakter: Nesodden, Oslo og Kristiansund.

For litt siden ble det også statistrikketreff i en by jeg nesten ikke har vært i. Gøy! For etter paneldiskusjonen om politisk strikkeaktivisme på Ugress (her) bar det rett opp på Vitenskapsmuseet i Trondheim.

Treffet ble arrangert av min smarte og entusiastiske statistiker- og strikkekollega Mette Langaas. (Dere som har Mette som foreleser i Trondheim: Vit hvor heldige dere er!) Dette var noe vi kom på at vi skulle gjøre da vi var på strikkefestival i Orkanger i august, men det er en annen historie (og et annet blogginnlegg).

Strikkefestival-statistiker-selfie i Orkanger

Mens jeg pyntet lokalet bak den samiske utstillingen i Vitenskapsmuseet dro Mette på butikken for å kjøpe brus og kake. Tusen takk til alle som valgte å bruke en lørdag ettermiddag på strikking og statistikk, dere er herlige!

Appelsinsitteunderlag. Foto: Mette Langaas

Politisk strikkeaktivisme

Forrige søndag på Instagram:

statistrikk #dovrebanen ♥ ♥ ♥ På vei hjem fra #ugress #litteraturfestival. Det har vært en fest og en glede å være i Trondheim denne helga! Nå har jeg byttet ut strikketøy med forberedelser til morgendagens forelesning, men nyter en av mine favorittutsikter mens jeg tenker på gårsdagens strikkeaktivistiske paneldebatt og statistrikketreff og blir glad helt ned til tærne. Tusen takk @daallmaker@_jennykeller_@strikkistrid@maybritttessem@mettelangaas, Åshild og Mathias. Takk alle som dikter opp egne strikketøy med sterke meninger. Takk til dem som strikker og strikker etter mønster, til nyfødte, til syke, til forfulgte og til dem som trenger en dose kjærlighet. Enten du velger egne eller andres mønster tar tid å strikke. Og det tar tid å forandre verden. Det er verdt det. #knitting #strikking


Grytidlig forrige søndag morgen suste jeg sørover med Dovrebanen etter et av de kuleste arrangementene Statistrikk har vært med på (og det sier ikke lite!).

Foranledningen var en vår-mail fra Åshild Lunestad i Litterært kollektiv, en frivillig organisasjon som fremmer litteratur og kultur i Trondheim. Åshild og de andre studentene var i ferd med å forberede Ugress, kollektivets årlige kulturfestival, og planla en paneldiskusjon om håndarbeid og politisk aktivisme. (Hva ellers, liksom?)

De hadde lagt merke til Statistrikk etter innleggene om omskjæring av kvinner og plastisk kirurgi av kvinners underliv (her og her), kombinert med Statistrikks versjon av «pussyhat», eller Feministisk lue med dusk eller blomst som jeg forsiktig kalte den (oppskrift her), og lurte på om jeg ville møte forfatterne av boka Strikk i strid i en sofa i Trondheim. Så klart jeg ville!

Kathrine og Silje i Feministiske luer aka «pussyhats». Foto: Joakim Bøhlerengen

Strikk med mening

Handler strikking om mer enn myke nøster? Vi har invitert Jenny og Markus Keller, forfattere av “Strikk i strid” og Kathrine Frey Frøslie, som driver en populærvitenskapelig strikkeblogg. Samtalen vil ledes av språkviter og skaper av Dåll, Turi Marte Brandt Ånerud. Som en avslutning på arrangementet vil vi ha en workshop hvor publikum også får lov til å prøve seg.

Paneldiskusjon. Hyggelig, hyggelig, hyggelig! Foto: Benedikte Bakkeby Øverli

Bak Strikk i strid står ekteparet Jenny og Markus Keller som møttes i Natur og Ungdom på slutten av 90-tallet. I de politiske ungdomsorganisasjonene var strikking og kreative strikkemønstre nærmest obligatorisk. Siden den gang har de hatt strikking som felles hobby: Jenny har strikket mens Markus har plottet strikkemønstrene inn i Excel. Jenny fortalte hvordan det hele startet som et ordspill på en fest, som så utviklet seg til en hel bok med strikkemønstre med både ordspill og klare politiske budskap.

En hel liten armé med teststrikkere var involvert, Markus regnet strikkemønstre og tilpasset størrelser, det var jobbing og unger og strikking og regning, og da de siste bildene skulle tas, måtte en av genserne tas bilde av med en jakke over den ene skulderen, fordi plagget ikke var ferdig montert. Det høres ut som et fantastisk prosjekt. Boka anbefales på det ullgenservarmeste!

Jenny Keller Foto: Benedikte Bakkeby Øverli
Markus Keller Foto: Benedikte Bakkeby Øverli

Vår på alle måter fargerike ordstyrer var Turi Marte Brandt Ånerud. Hun er noe så sjeldent som dukkemaker, og hennes håndlagde Dålls er høyst utradisjonelle i uttrykket. Her er det dukker med kort hår og langt hår, dukker med skjegg, menn med havfruehale, og alle dukkene – mannedukkene og damedukkene – har små, sydde brystvorter – hvilket i sin uskyldighet også viser seg å vekke reaksjoner. Dålls får oppmerksomhet fra alle verdenspoler, og har endt opp både i Iran og i USA.

Turi Marte Brandt Ånerud Foto: Benedikte Bakkeby Øverli

Reaksjonene vi alle har fått har vært svært positive, men det har også vært noen bruduljer. Jenny og Markus har hele tiden lekt med strikketradisjonene, og Faena-kofta har for eksempel ikke bare fått varm mottakelse i mer tradisjonelle strikkemiljøer, la oss si koftegruppa på facebook.

Min kikhostevaksinedekningsponcho (en poncho som viser hvor mange som må være vaksinert for at vi skal unngå epidemier av kikhoste) ga også mange reaksjoner på en annen stor facebook-side, Strikkesida. Umiddelbart etter at jeg hadde postet bilde, design og oppskrift, rant det inn med personlige historier i kommentarfeltet. Det kom takksigelser fra folk som enten har en sykdomstilstand selv, som gikk på cellegift, eller som har barn eller kjente som er avhengige av å beskyttes mot sykdommssmitte ved at andre vaksinerer seg. Men da en mente at ponchoen min var vaksinepropaganda, ble kommentarene slettet og kommentarfeltet stengt, også fordi reglene på gruppa sier at det ikke er tillatt med sykdomsdiskusjoner. Jeg tar det som et bevis på at strikketøy engasjerer! (Og som en liten seier.)

Feministisk lue og kikhostevaksinedekningsponcho. Foto: Benedikte Bakkeby Øverli

Det hele var veldig kjekt og veldig hyggelig. Det ble tidvis høy temperatur, men bare fordi engasjementet var så stort og fordi vi var entusiastiske på egne og hverandres vegne. Publikum deltok også med sine erfaringer og synspunkter, og gjorde dette til en skikkelig fin seanse.

Foto: Benedikte Bakkeby Øverli

De som kjenner meg vet at jeg synes det er ganske kjedelig å strikke. Dette ble et tema i sofaen i Trondheim også. Mange synes det er rart at jeg har strikkeblogg når jeg synes det er kjedelig å strikke. Men man kan godt gjøre kjedelige ting uten å plages nevneverdig av det (jeg synes for eksempel det er kjedelig å vaske hus også), fordi den kreative prosessen forut er så artig, og fordi resultatet du sitter igjen med blir så bra.

Andre har null behov for å dikte mønster selv, men koser seg med selve strikkingen, og strikker i vei, 17 Mariusgensere, 28 Klompelompeskjørt, Nancykofter til hele koret, og 50 par Selbuvotter til julemessa. Dette er kanskje ikke kreativt på samme måte som å finne på plagg selv, men du verden så mye politisk aktivisme det ligger i disse strikkende hendene! Det strikkes nemlig ikke bare til barnebarn. Det strikkes også orange skjerf til bymisjonen, tøfler til krisesentere, tepper til fortidligfødte barn, sanitetsbind til jenter i Uganda, og mye, mye mer. Dette er enorme mengder tid, varme, kjærlighet og politisk aktivisme i det stille.

Strikkerne ønsker å oppnå noe, og de gjør noe med det, helt uten å forvente noe tilbake. Jeg synes det er vakkert. Som en av gjestene på arrangementet sa:

Det tar tid å strikke.
Men det tar tid å forandre verden også.

PS: Jenny kommer ut med ny bok snart. Det er en strikkebok for barn. Følg med!

Foto: Benedikte Bakkeby Øverli
Foto: Benedikte Bakkeby Øverli
Foto: Benedikte Bakkeby Øverli
Foto: Benedikte Bakkeby Øverli
Foto: Benedikte Bakkeby Øverli
Foto: Benedikte Bakkeby Øverli

Morgenmoro hos Østlandssendingen

Tusen takk til Hilde Nilsson Ridola og Knut Erik Solhaug for en munter start på valgdagen! 

Jeg var både spent og litt varmere enn vanlig da jeg møtte opp hos Østlandssendingen i dag (det siste kanskje fordi jeg hadde travet rundt med ryggsekk, koffert og regnjakke og lett etter inngangen). Men med så hyggelige og blide radiofolk var alt bare en fryd og en glede! Statistrikk ble beæret med både Snap, radio og websak. I samme rekkefølge:

1) Snap (med tillatelse fra Østlandssendingen)

2) Radioinnslag her 

Mellom oss sagt: Direktesendt radio er en utfordring for impulsive storskravlere. Jeg hadde i utgangspunktet en vag idé om at jeg skulle nevne The final countdown på blokkføyte som et festlig eksempel på en uventet kombinasjon (jeg husker fortsatt hvor høyt jeg lo da blokkfløytebandet Live recording kuppet orkesterfesten med denne luftige fremføringen).

Men så startet jeg setningen feil, og plutselig stod jeg der på direkten og sa at denne fremføringen fikk meg interessert i heavyrock. Nei forresten, korrigerte jeg meg selv, -puddelrock. Haha, hvordan i all verden klarte jeg å male meg inn i det hjørnet? Det finnes knapt den person i verden som er mindre interessert i heavy- eller puddelrock enn meg!

Men: Selv om jeg har fniset godt av dette i dag, er det ikke til å komme utenom at hver gang jeg har hørt The final countdown i originalversjonen etter blokkfløyteversjonen, har jeg gjort det med et smil om munnen og med en velvillig innstilling.

Og det er saken: Pakker vi inn vanskelig tilgjengelige fakta i andre innpakninger enn de vanlige, vil kanskje også flere lytte til fakta og forskning med et smil om munnen og med en velvillig innstilling.

🙂
Bordskånere. Den ene skulle Hilde fått. Den andre deltar sammen med Anders Løland og sin storesøster sitteunderlaget i Dagbladets valgbod senere i dag.

3) Websak her

For siste gang i år: Godt valg, dere!

Where are those happy days, her er Live Recording feat. Tor T på Norske talenter.

Variasjon og standardavvik:kivvadradnats go nojsairaV

Variasjon gjør at verden aldri blir kjedelig, og at statistikere aldri blir arbeidsledige, skrev jeg tidligere i sommer.

Variasjon i barn.

Siden variasjon er så viktig, finnes det mange måter å beskrive den på. Det har jeg, trebarnsmor og strikkende statistiker, tenkt å vise med barn og garn.

Variasjon i garn.

Før vi kan beskrive variasjon nærmere, må vi velge å fokusere på noe interessant som varierer. Jeg velger svangerskap. Det er mange ting som varierer med svangerskap, og en av dem er svangerskapslengden.

Det er bokstavelig talt barnelærdom at en graviditet varer i 9 måneder. De som jobber med gravide måler det i uker. Jeg har derfor målt og tegnet både unnfangelse, 9 måneder og 40 uker med gatekritt på fortauet utenfor der vi bor:

Uke 0: Unnfangelse. (Mens jeg tegnet dette, skjønte jeg at naboen i det nærmeste huset hadde bursdagsfest. Heldigvis kom verken han eller noen av gjestene ut mens jeg tegnet dette digre hjertet på gata rett utenfor huset hans. Det kunne blitt litt -eh- rart.)
9 måneder, eventuelt 40 uker senere: Fødsel! Legg merke til avstanden fra hjertet langt der borte. Dette tar tid!

Men de færreste føder etter nøyaktig 40 uker. Noen barn skvetter ut etter 38 eller 39 uker. Andre babyer har null hastverk, og venter til mor er overmoden og i 42. uke før de omsider lar seg trykke ut.

Jeg har ikke nyfødte barn å drysse utover fortauet, så jeg har tatt det som rimer mest, nemlig garn. Hvert nøste garn symboliserer nå et lite (nøste)barn.

Her er 31 nyfødte garn, lagt utover for å vise hvor langt svangerskapet var.
Tallene er oppdiktet, men de er basert på det jeg kan om svangerskapslengder, så sånn kan det veldig gjerne se ut i virkeligheten også.

Det er en opphoping av garnefødsler rundt uke 40. Hvis vi teller opp, viser det seg at like mange garn er født før uke 40, som etter uke 40. Det betyr at medianen er 40. Regner vi på det, finner vi at gjennomsnittet også er nøyaktig 40. Da har vi to tall som beskriver det typiske, det vanlige.

Hvordan skal vi beskrive variasjonen? Det enkleste er å oppgi minste og største verdi:
Alle svangerskapene varte mellom 37,1 uker og 41,8 uker. Naturen er altså ikke mer presis enn at det er et slingringsmonn på ca 5 uker.

Disse svangerskapene varte mellom 37,1 uker og 41,8 uker. Vi kaller det «range».

Noen ganger er det mer hensiktsmessig å oppgi variasjonen for de midterste 50%:
De midterste 50% av svangerskapene varte mellom 39,5 og 40,7 uker. 50% av barna er altså født innen litt over en uke. Det er ganske lite variasjon!

Den hvite pila går fra minimum til maksimum. Den lyseblå går fra nedre til øvre kvartil. Vi kaller det «interkvartil range».
Variasjon: Fra minste til største, og de midterste 50%.

Men vi gir oss ikke med det: Her kommer standardavviket!

Overskriften inneholder både variasjon og standardavvik. Den er helt symmetrisk fordi standardavviket er en måte å beskrive variasjon på som er basert på at variasjonen er like stor på hver side av midten. Vi som kjenner standardavviket godt kaller det bare SD.

Størrelsen på SD tilsvarer omtrent avstanden mellom den minste og største målingen, delt på 4 (eller 5 eller 6),

At jeg i garasjen fant 4 planker som var omtrent et SD lange er nærmest et statistisk mirakel.

men det er bare hvis fordelingen er omtrent lik på hver side av gjennomsnittet, og det ikke er noen ekstremt høye eller ekstremt lave verdier. SD gir altså ikke meining å regne ut hvis fordelingen er skjev eller du har ekstremverdier i datasettet ditt. Formelen for SD er sånn:

Men for min magefølelse for statistikk er det mye nyttigere å tenke sånn: 4*SD spenner over nesten alle dataene mine.

Dokumentet Deskriptiv statistikk for kontinuerlige data pdf gir to eksempler med repetisjonsoppgaver om dette temaet og kan fritt brukes av elever, studenter eller lærere. Velbekomme!

Livet kan bare forstås baklengs, men det må leves forlengs.

~Søren Kierkegaard 

Ok! Snurr film!

Norsk statistriksk forening

Norsk statistisk forenings årsmøte dag 3 sett fra et statistrikkeperspektiv.

Eksempel på statistrikkeperspektiv.

Statistrikkebloggeren startet denne dagen med en lynrask hotellfrokost (loff med smør, gulost og paprika) før jeg akkurat rakk mitt eget foredrag. Det er veldig spennende og like gøy som spennende å presentere noe så annerledes og rart (ja, det er litt rart å strikke statistikk og blogge om det) for en så stor forsamling av kolleger. Heldigvis virket det som om de hadde det nesten like gøy som meg.

Her er foredraget i sin helhet, med gamle kjenninger som appelsinsitteunderlaget, skrell og tell, normalfordelingsskjerfet (og t-fordelingsskjerfet, til ære for statistikerne) og vaksineponchoen:

Alt dette på femten minutter kan virke heftig, men siden jeg er i stand til å snakke både på utpust og innpust, gikk det fint.

 

Avslutningen på mitt tilmålte kvarter var og er en stående invitasjon til alle mine smarte og kunnskapsrike kolleger om bloggsamarbeid. Statistrikk er nemlig enda morsommere når man pønsker ut galskapen sammen.

Ring meg, mail med, legg igjen en melding på bloggen, nå, i morgen, neste uke eller om to år. Gleder meg! (Husk, alt vi holder på med er mer interessant enn mascara og hair extensions.) (I kaffepausa etter foredraget diskuterte vi allerede ideer basert på lakselus og kråkebæsj. Dette kan ta helt av. Følg med, følg med!)

Nå kan jeg også avsløre hva det røde strikketøyet fra i går skal bli: Yogasokker! Den påtroppende lederen i norsk statistisk forening er nemlig yoga-entusiast. Dessuten har hun deltatt i forsker grand prix, og er den eneste jeg vet om som kan løse Rubiks kube med tærne.

Marie Lilleborge overtar som leder i Norsk statistisk forening etter Jan Terje Kvaløy.

Marie fortjener absolutt et par yogasokker i sin yndlingsfarge rød. Så langt kom jeg i dag, etter å ha strikket meg gjennom flotte foredrag om prediksjon og tidsrekker, rekefiske og lakselus, modellvalg, oljefelt og flomvarsel:

Om beina mine virkelig er så hvite? Ja.

Snart ferdig, altså.

Dessuten har jeg startet et nytt strikketøy i natt: I løpet av statistrikkeforedraget måtte alle statistikerne skrive ned sin yndlingsfarge på en lapp og levere den til meg. Jeg fikk 51 svar og ett spørsmål: -Hva mener du med yndlingsfarge?

Hvilken farge tror du stakk av med seieren som statistikernes typiske yndlingsfarge (kall det gjerne typetallet)?

Svaret finner du på bildet:

Ganske riktig: Jeg måtte en ny tur på Husfliden for å få tak i flere farger.

Helt til slutt har jeg bare ett spørsmål igjen til deg: Hvordan bør jeg strikke denne statistikken? Hint.

Mennesket og verktøyene

Man is a tool-using animal. Without tools he is nothing, with tools he is all.
-Thomas Carlyle

Strikkeverktøy og programmet som oppsummerer alle de statistiske verktøyene som presenteres på det norske statistikermøtet.

Dette sitatet ble brukt i et av dagens foredrag, og er en strålende oppsummering av hva fire dagers statistikermøte i Fredrikstad handler om: Å presentere nye og gamle statistiske verktøy, hvordan man bruker dem, og hva de kan brukes til.

I dag måtte jeg bruke deler av lunsjpausa på å løpe til Husfliden og kjøpe rødt garn som jeg siden har strikket intenst av samtidig som jeg har tatt bilder og notert under foredragene. Strikking gjør statistikere sykt effektive. I morgen skal jeg presentere både Statistrikk og dette nye strikkeprosjektet fra podiet. Jeg kan altså ikke røpe hva det er jeg strikker før i morgen. (En av statistikerne innrømmet forresten at hun trodde Statistrikk var en trykkfeil i programmet.)

Det er ellers en fornøyelse å være her og høre på alle disse flinke folkene! Her er det lidenskap og engasjement så det holder,

enten det handler om å finne ut hvordan smittsomme sykdommer sprer seg som et nettverk i befolkningen (Jukkas verktøy: simuleringer),

hvor stor andel av barn som kan si noe annet enn mamma eller pappa før de er ett år (Celines verktøy: konfidensfordelinger),

hvordan man kan bruke genetisk informasjon i forbindelse med avl av dyr, så vi slipper å vente til dyrene er voksne før vet om de har de egenskapene vi er ute etter (Marias verktøy: en brukervennlig HGLM-algoritme),

eller en historisk oversikt over et av de viktigste verktøyene man har for å studere sykdommer som ikke er smittsomme, nemlig kasus-kontrollstudier. Det siste er en del av spesialfeltet til vinneren av årets Sverdrup-pris, Ørnulf Borgan.

Norsk statistisk forenings Sverdrup-pris til en fremragende representant for statistikkfaget gikk til Ørnulf Borgan. Prisen ble overrakt av Jan Terje Kvaløy.

I kasus-kontroll-studier sammenligner man en gruppe som har en sykdom med en gruppe som ikke har denne sykdommen, for å se hva som er forskjellen på dem.

I en av verdens første kasus-kontroll-studier sammenlignet Richard Doll og Austin Bradford Hill en gruppe lungekreftpasienter med pasienter uten lungekreft på de samme sykehusene, og så at det var stor forskjell i røykevanene til de to gruppene. Senere bekreftet de sammenhengen mellom røyking og lungekreft ved å følge opp en gruppe røykere og en gruppe ikke-røykere og sammenligne hvor mange som utviklet kreft i de to gruppene (kohort-studie).

Det forskes fortsatt mye på kasus-kontroll og oppfølgingsstudier, og Ørnulf er blant dem som har utviklet nye verktøy for å analysere dem.

Og hva passer vel bedre som avslutning på en lang dag med statistikk i alle varianter enn en forfriskende diskusjon av SSBs navnestatistikk under middagen?

Eller for å skjevsitere Thomas Carlyle: Mennesket er et dyr som bruker verktøy. Uten statistiske analyseverktøy er vi fortapt. Med statistiske analyseverktøy kan vi finne ut alt.

Fakta om vaksiner

Dette er det første i en liten serie med gjesteblogginnlegg av Tone Fredsvik Gregers.

Tone er forsker, strikker, hundeeier, doktor og førstelektor i biologi på universitetet, og har skrevet boka Alt du må vite om vaksiner.

En vaksine er noe som stimulerer immunforsvaret til å beskytte oss mot en sykdomsfremkallende bakterie eller virus. For at vi skal forstå vaksiner og hvordan de er bygget opp må vi forstå sammenhengen mellom vårt immunsystem og de sykdomsfremkallende mikroorganismenes biologi.

Felles for alle sykdomsfremkallende mikroorganismer er at de er utstyrt med noen kjennetegn som gjør det mulig for immunforsvaret å oppdage dem og identifisere de som er farlige. Det er dette som gjør at vi ikke blir syke av alle bakterier og virus rundt oss, for eksempel bakteriene i yoghurten. Når immunforsvaret derimot oppdager bakterier og virus med faresignaler settes det i gang en storstilt jakt på inntrengerne.

Bakterier og virus kan gjøre oss syke på forskjellig vis. Alle virus trenger å komme inn i en celle for å kunne formere seg og lage flere virus, mens bakterier kan formere seg på egenhånd. Mange bakterier har allikevel utviklet evne til å trenge inn i våre celler for å gjøre seg usynlig for immunforsvaret vårt. Et eksempel på dette er bakterien som gir tuberkulose. Andre bakterier har utviklet evnen til å skille ut giftstoffer (kalt toxiner) slik at bakterien i seg selv ikke er farlig, men at det er giftstoffet som gjør oss syke. Kikhostebakterien er for eksempel en slik bakterie. Mange virus har også evne til å manipulere immunforsvaret på en slik måte at de ikke blir oppdaget. Det er et evig kappløp mellom mikroorganismene og vårt immunsystem. Både mikroorganismene OG vi kjemper en evig kamp om å overleve.

Immunforsvaret vårt er fantastisk konstruert, med en rekke ulike celler med like mange ulike funksjoner. Cellene gjenkjenner, spiser, dreper og uskadeliggjør farlige inntrengere på en svært effektiv måte. Varemerket til vårt immunsystem er at det har hukommelse; hvis cellene i immunforsvaret blir aktivert av en farlig inntrenger vil det dannes hukommelsesceller som aktivt husker denne inntrengeren i lang, lang tid.

Immuncellene er opplært til å gjenkjenne bestemte kjennetegn, såkalte markører på de ulike sykdomsfremkallende mikroorganismene, men disse markørene kan være svært forskjellig fra organisme til organisme. Hvis vi skal trene opp immunforsvaret, er det disse forskjellige markørene kroppen din må lære å kjenne igjen. Vaksiner må derfor konstrueres på forskjellige måter, avhengig av mikroorganismens utseende.

Vaksiner inneholder først og fremst viruset eller bakterien du skal vaksineres mot, men denne mikroorganismen er enten svekket eller død. Alternativt kan vaksinen inneholde kun av små biter av mikroorganismen. Felles for alle vaksinene er at de ikke gir noe fare for at man får sykdommen eller at sykdommen spres. Siden mikroorganismen ikke er intakt, trenger immunforsvaret en vekker eller et hjelpestoff. I de norske vaksinene er dette stort sett aluminium. Mengden er svært liten, og er ikke farligere enn å drikke et glass vann eller to. Vaksiner inneholder i tillegg  salt fordi kroppen har en konsentrasjon på 0,9 prosent salt og noen andre stoffer som gjør at vaksinen har riktig pH-verdi på rundt 7,4. Uten salt og rett pH ville cellene rundt injeksjonsstedet bli skadet. Det ville gjøre svært vondt og være lite hensiktsmessig. Vaksiner kan også inneholde svært små mengder med rester etter produksjon. Her snakker vi ofte om aminosyrer og sukkere som stammer fra celledyrkningen, og som vi finner i normal kost med proteiner og karbohydrater.

Vaksinen gis som regel i en muskel eller rett under huden. Dette er for å lettere tiltrekke celler fra det medfødte immunforsvaret slik at immunresponsen kan starte. Hadde vaksinen gått rett i blodet ville den blitt filtrert ut gjennom nyrene relativt raskt.

Foto: NTB/Scanpix.

Ingen av de norske vaksinene inneholder kvikksølv. Denne forbindelsen ble tidligere benyttet i svært små mengder som et konserveringsmiddel for å hinde bakterievekst i flerdoseglass. Alle de norske vaksinene kommer nå i enkeltpakker og konservering er derfor ikke nødvendig. Kvikksølv ble fjernet fra barnevaksinasjonsprogrammet i 1997.

En immuncelle spiser en inntrenger. Photo Source: National Institute of Allergy and Infectious Diseases (NIAID)

Alle de andre fargerike bildene av virus og bakterier i dette innlegget er hentet fra Pixabay. 

Premierekveld for Kampen om livet

Det er ikke hver dag det er premiere på et helt nytt populærvitenskapelig tv-program på norsk!

Om en drøy halvtime, altså kl 21. 15 braker det løs på NRK1:

Skjermdump fra nrk

Se omtale og trailer her.

Jeg har akkurat lagt siste hånd på verket på et hekleprosjekt i forbindelse med kveldens program. Hva det er? Bilder kommer etter programmet 🙂 Kos dere! 

Kvalitativt eller kvantitativt

Det finnes tre typer folk: De som kan telle, og de som ikke kan telle.

Denne vitsen er selvsagt morsomst hvis du (som geitekillingen) tilhører den første av de to kategoriene.

Da vil du kanskje også være godt kjent med den dagligdagse øvelsen dele inn verden rundt deg i to kategorier, noe vi mennesker har holdt på med så lenge vi har eksistert. Spiselig eller ikke spiselig? Farlig eller ufarlig? With us or against us?

George W. Bush: To alternativer i kampen mot terror.
«Hvis du ikke er med oss, er du mot oss.» Russisk propaganda-porselen fra 1921.

Vi gjør det i forskningsverdenen også. En av de viktige inndelingene handler om hva slags informasjon vi har: Kvalitativ eller kvantitativ? Denne inndelingen gjør vi imidlertid ikke fordi det ene er bedre enn det andre, men fordi de to typene informasjon må behandles og analyseres ulikt.

Bilde hentet fra https://exfac.wordpress.com/2013/10/11/viktigheten-av-a-benytte-seg-av-sin-kritiske-sans-men-det-star-jo-i-forskningsrapporten/

Kvalitativ og kvantitativ informasjon finnes faktisk i rikt monn i strikkeverdenen også, selv om vi kanskje ikke er like bevisst på det hele tiden.

-Jeg elsker å strikke, og den knall oransje fargen på dette appelsinsitteunderlaget får meg til å føle meg skikkelig energisk og jeg gleder meg til å bruke den på mange rare måter, kan noen finne på å si. Kvalitativ informasjon!

-Med en strikkefasthet på 15 masker = 10 cm, trenger du 250 g oransje pt2, og 100 g hvit pt2 for å strikke et appelsinsitteunderlag med 12 båter og en diameter på 77 cm som krymper til 62 cm hvis du vasker den på 60 grader, sier jeg. Kvantitativ informasjon!

Eller:

-Jeg koser meg med strikkingen, det er like avslappende som yoga. Da kjenner jeg at skuldrene senker seg og jeg nyter stunden. Kvalitativt!

Men med en gang man begynner å tallfeste det, slik det ble gjort i det danske tidsskriftet Psykologi (se bildet), blir det kvantitativ informasjon.

Kvantitativ informasjon er råmaterialet som vi lager statistikk av. Dårlig råmateriale og/eller slurvete statistisk analyse gir dårlig statistikk og ulne konklusjoner som ikke tåler å gås etter i sømmene. Akkurat som dårlig garn og/eller slurvete strikking gir dårlige strikkeplagg som ikke tåler bruk eller vask.

Men god informasjon og god strikketeknikk gir god Statistrikk, det vet vi alle!

Christian Page i DNA-votter. Foto: Lene M Linnerud
Tall forteller-veske
Universets-sammensetning-grytekluter. Foto: Lene M Linnerud

Fremover håper jeg også å få presentert noen kvalitative forskningsprosjekter. (Kanskje de kan kniples?)