Fem måter å få barn uten å ha sex

Når jeg ikke skriver strikkeblogg, jobber jeg på Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse. Kompetansetjenestens fokus er sykdommer som primært rammer kvinner, og kjønnsforskjeller i helse. Vi formidler kunnskap gjennom kurs, hjemmesider og artikler på forskning.no, og forskningen vår havner i vitenskapelige artikler.

Folkene på kompetansetjenesten er spredt over hele landet, men har en liten klynge med faste kontorer på Rikshospitalet. Der sitter blant annet leder Siri Vangen som like før ferien ble utnevnt til professor. Det ble behørig feiret med kake:

Professoren i midten.

En som ikke var til stede på bildet var Ritsa Storeng.

Ritsa har jobbet med reproduktiv helse siden 80-tallet. Reproduktiv helse er et av kompetansetjenestens satsningsområder og handler om meneskenes ønske og evne til å kunne lage barn. Barnløshet er et stort felt som det forskes mye på. Ritsa har nå skrevet en flott og lesverdig artikkel i forskning.no om ulike måter å få barn på når det ikke går av seg selv. Les den og bli klokere: Fem måter å få barn uten å ha sex.

Sommeravslutning og jentekor

Juni er sommeravslutningstid. Også på fag- og forskningslunsjen på Kvinneklinikken på Rikshospitalet. 

Vi var så heldige å få besøk av Anne Ma, Olea, Astrid og Rebecka fra Det Norske Jentekor. De sang så alle forskerhjertene rundt bordet ble myke. Tusen takk, jenter! Og god sommeravslutning til deg som leser dette også!

Mennesket og verktøyene

Man is a tool-using animal. Without tools he is nothing, with tools he is all.
-Thomas Carlyle

Strikkeverktøy og programmet som oppsummerer alle de statistiske verktøyene som presenteres på det norske statistikermøtet.

Dette sitatet ble brukt i et av dagens foredrag, og er en strålende oppsummering av hva fire dagers statistikermøte i Fredrikstad handler om: Å presentere nye og gamle statistiske verktøy, hvordan man bruker dem, og hva de kan brukes til.

I dag måtte jeg bruke deler av lunsjpausa på å løpe til Husfliden og kjøpe rødt garn som jeg siden har strikket intenst av samtidig som jeg har tatt bilder og notert under foredragene. Strikking gjør statistikere sykt effektive. I morgen skal jeg presentere både Statistrikk og dette nye strikkeprosjektet fra podiet. Jeg kan altså ikke røpe hva det er jeg strikker før i morgen. (En av statistikerne innrømmet forresten at hun trodde Statistrikk var en trykkfeil i programmet.)

Det er ellers en fornøyelse å være her og høre på alle disse flinke folkene! Her er det lidenskap og engasjement så det holder,

enten det handler om å finne ut hvordan smittsomme sykdommer sprer seg som et nettverk i befolkningen (Jukkas verktøy: simuleringer),

hvor stor andel av barn som kan si noe annet enn mamma eller pappa før de er ett år (Celines verktøy: konfidensfordelinger),

hvordan man kan bruke genetisk informasjon i forbindelse med avl av dyr, så vi slipper å vente til dyrene er voksne før vet om de har de egenskapene vi er ute etter (Marias verktøy: en brukervennlig HGLM-algoritme),

eller en historisk oversikt over et av de viktigste verktøyene man har for å studere sykdommer som ikke er smittsomme, nemlig kasus-kontrollstudier. Det siste er en del av spesialfeltet til vinneren av årets Sverdrup-pris, Ørnulf Borgan.

Norsk statistisk forenings Sverdrup-pris til en fremragende representant for statistikkfaget gikk til Ørnulf Borgan. Prisen ble overrakt av Jan Terje Kvaløy.

I kasus-kontroll-studier sammenligner man en gruppe som har en sykdom med en gruppe som ikke har denne sykdommen, for å se hva som er forskjellen på dem.

I en av verdens første kasus-kontroll-studier sammenlignet Richard Doll og Austin Bradford Hill en gruppe lungekreftpasienter med pasienter uten lungekreft på de samme sykehusene, og så at det var stor forskjell i røykevanene til de to gruppene. Senere bekreftet de sammenhengen mellom røyking og lungekreft ved å følge opp en gruppe røykere og en gruppe ikke-røykere og sammenligne hvor mange som utviklet kreft i de to gruppene (kohort-studie).

Det forskes fortsatt mye på kasus-kontroll og oppfølgingsstudier, og Ørnulf er blant dem som har utviklet nye verktøy for å analysere dem.

Og hva passer vel bedre som avslutning på en lang dag med statistikk i alle varianter enn en forfriskende diskusjon av SSBs navnestatistikk under middagen?

Eller for å skjevsitere Thomas Carlyle: Mennesket er et dyr som bruker verktøy. Uten statistiske analyseverktøy er vi fortapt. Med statistiske analyseverktøy kan vi finne ut alt.

Kan man hekle nevrale nett?

Forkurset på det 19. norske statistikermøtet handler om nevrale nett. 

For mange statistikere er nevrale nett omtrent som magic loop er for mange strikkekyndige: Vi vet at vi har hørt om det, men vi kan ikke helt forklare hvordan det brukes i praksis, eller hvorfor det er så fantastisk.

Magic loop: Helt fantastisk, eller bare keiserens nye strikkeklær? Selv er jeg ikke overbevist. Bilde fra https://blog.tincanknits.com/2013/10/03/magic-loop/

Dermed drar strikkere på strikkefestivaler og deltar på workshop i magic loop, og statistikere drar på statistikermøter for å gå på kurs i nevrale nettverk.

Mens strikking handler om å lage en struktur (for eksempel en genser) av store mengder garn, handler statistisk analyse om å finne system og struktur i store mengder informasjon. For eksempel kan vi være interessert i at datamaskiner automatisk skal identifisere ansikt, dyr, missiler eller spesifikke typer landskap på bilder, eller at iPhone-Siri skal kjenne igjen stemmen din.

Hjernen identifiserer lett at dette er en strikkende statistiker som tar en selfie på teppegulvet på hotellrommet. Men hvordan skal en datamaskin skjønne det?

Hjernene våre er forbausende flinke til slike oppgaver, men det trengs smarte statistiske analyser for å få datamaskiner til å gjøre det samme. Noe som har vist seg å være svært effektivt er å konstruere analysemetodene slik at de etterligner det som foregår i hjernen og sentralnervesystemet i kroppen.

Dette er det vi kaller nevrale nettverk.

For å få slike metoder til å fungere, må vi både vite noe om matematikken som ligger bak, og hvordan vi skal programmere PC-en til å gjøre det vi vil. Det var det vi fikk vite i dag.

Årets forkurs var utviklet av Igor Barros Barbosa og Aleksander Rognhaugen, og var forfriskende annerledes lagt opp. Det hele var organisert som en praktisk oppgaveløsningsseanse, ikke ulikt en strikkeworkshop egentlig. (Men med PC-er og programvare i stedet for strikkepinner og garn, så klart.)

Hver kursdeltaker koblet seg opp på en nettbasert tjeneste med sin egen maskin. Der fant vi en oppskrift (et forhåndslaget dokument med eksempler og modifiserbar programkode) som vi jobbet oss gjennom i vårt eget tempo. (Se blogginnlegg fra en lignende fuglestrikkewokshop med Arne og Carlos her.)

I stedet for å holde tradisjonelle forelesninger, gikk kurslederne rundt og ga individuell veiledning underveis. Deltakerne sørget selv for å ta kaffepauser ved behov.

Hvis du vil vite mer om nevrale nettverk, kan jeg anbefale denne nettsiden, der jeg fant denne fine illustrasjonen:

Etter å ha grublet mye og lenge på hvordan nevrale nett kan strikkes, har jeg kommet frem til at det kanskje kunne være mulig å lage et slags heklet nevralt bærenett? Kom gjerne med andre gode ideer til hvordan dette kunne løses! På gjensyn i morgen, da lover jeg et nytt og mer konkret strikkeprosjekt!

Hvor mange år er en generasjon?

Det er mange måter å beregne hvor lenge en generasjon er.

Sogn studentby, ca en generasjon siden.

For tjuefem år siden studerte jeg matematikk og statistikk på Universitetet i Oslo. Hver sommer dro jeg hjem til Frei for å ha ferie og sommerjobb på Nordvestlandet. Der er det vakkert og friskt, ganske vått og ganske kaldt. Jeg brukte tykk ullgenser med høy hals om vinteren, og litt tynnere ullgenser med rund hals om sommeren. Dette er fra en spesielt fin sommerdag:

I 1994, samme år som jeg ble hovedfagsstudent i statistikk, fikk jeg min første undervisningsjobb på Blindern. Det var kjempeinspirerende og føltes ganske voksent. Pengene rant inn i slutten av semesteret, og behovet for sommerjobb tilhørte plutselig en tid som var forbi.

Sommeren 1994 var min første sommer på Østlandet. For en sommer! Det var sommer slik jeg hadde lest om, og sommer slik jeg hadde sett på film: Hver dag skinte sola fra skyfri himmel. Hver dag kunne jeg ta på t-skjorte, shorts og tøysko (mine første tøysko), og hver dag frøs jeg ikke, hele dagen. Studentlivet var herlig! Vi satt på Blindern langt oppe i etasjene på mattebygget og jobbet med vinduene på vidt gap, vi dro på kino og spiste is i varme Oslogater, badet på Sognsvann (ikke kaldt!) og på Hovedøya (heller ikke kaldt!), syklet lange, varme turer i Nordmarka, og lå på ryggen på gresset og så opp på himmelen. I over to hele måneder frøs jeg ikke.

Til og med på Snøhetta var det sol og vindstille sommeren 1994.

I hovedfagsoppgave-verdenen var det ikke fullt så skyfritt. Jeg skulle analysere data fra oljeproduksjon ved å programmere i Splus, og jeg trengte hjelp! En av disse tøyskodagene hadde jeg derfor et møte med hovedfagsveilederen min på Norsk Regnesentral. Han var omtrent like gammel som jeg er nå, og på veien traff vi en av kollegene hans: -Jasså, har du med dattera di? Den lett vantro reaksjonen til veilederen min (som tydeligvis aldri hadde blitt spurt om noe lignende) har blitt en del av minnene fra denne sommeren. (-Kaffe?, spurte han etterpå, -Eller nei, jeg burde vel heller kjøpe en is til deg!)

Tjuefem år senere har varme sommerdager blitt erstattet med 10 varmegrader (og ullgenser med rund hals), data fra oljeproduksjon er byttet ut med genetiske data, Regnesentralen med Rikshospitalet, og jeg har blitt veilederen.

Gunn-Helen er en av doktorgradsstudentene jeg er medveileder for, og i dag har hun og jeg brukt en hel dag på å programmere og prøve å finne genetiske risikofaktorer for svangerskapsdiabetes.

Til tross for den iherdige innsatsen fant vi verken gull, olje eller risikofaktorer. Men i lunsjen traff vi en av kollegene mine: -Hei, deg har jeg ikke sett før. Er du dattera til Kathrine?

Jaggu! Der var tidspunktet! Ved lunsjtid i dag har det gått nøyaktig en generasjon siden den magiske sommeren.

Når statistikere prøver å finne det beste tallet for noe vi ikke helt vet hva er, kaller vi det et estimat. Mitt beste estimat for en generasjon er altså 2017-1994=23 år. Hva er ditt?

Når notene ikke spiller på lag

Noen noter er nesten like vanskelig å lese som forskningsrapporter.

Disse, for eksempel:

5 b-er på begynnelsen av linja og doble, løse b-er i tillegg burde være unødvendig! Det blir nesten som å si min mors brors fars kone.

I forskningsverdenen finnes det retningslinjer for hvordan forskningen skal presenteres klarest mulig, slik at leseren ikke skal bli forvirret eller villedet.

Alle som jobber med såkalte observasjonelle forskningsprosjekter, altså studier der man bare observerer (uten å gripe inn med noe annet enn eventuelt standard behandling) kan for eksempel bruke en sjekkliste som kalles STROBE for å få gode tips til presentasjonen og for å se om de har fått med alle de nødvendige opplysningene. (Her er den.)

Så kan vi håpe at sjekklista gjør at det forskerne skriver blir mer forståelig enn den komiske forkortelsen til selve sjekklista.

STROBE står nemlig for STrengthening the Reporting of OBservational Studies in Epidemiology. Nesten like vanskelig som min mors brors fars kone. Eller som Sjostakovitsj ville sagt,

Feelgood om svangerskapsforgiftning

Det høres kanskje ut som en selvmotsigelse?

Annetine Staff med gode hjelpere.

Men når du møtes på Ullevål sykehus kl 07.15 en mandags morgen av verdens blideste professor som feier rundt i hvit frakk og energisk forteller deg om verdens preeklampsidag samtidig som hun blåser ballonger, arrangerer informasjonsstand og organiserer filmopptak på sitt eget kontor fem etasjer unna, føles det sånn.

I Norge går det nesten alltid bra med de gravide damene som får svangerskapsforgiftning, og det er så bra at det også kan kalles feelgood, selv om de ikke føler seg så bra. Det er altså viktig å vite hva som er reelle symptomer og hva som *føles* bra eller dårlig, og denne kunnskapen er det som spres på verdens preeklampsidag.

Hvis du vil vite mer om svangerskapsforgiftning, kan du lese her.

Tanzanias partiflagg og Wergelands blomster

Jeg lovet å fortelle mer om de gule rosene vi poserte med på onsdag. Her kommer det!

Den blideste universitetspedagogikkgruppa med gule roser på Tøyen. Stine, Rune, Barbro, Martin og meg.

Denne uka var det nemlig to store nyheter i veiledningsgruppa vår: Antropolog Rune Hjalmar Espeland hadde skrevet ferdig og levert inn doktorgradsavhandlingen sin til vurdering, og litteraturviter Barbro Bredesen Opset hadde fått beskjed om at vurderingen var klar, og at avhandlingen var godkjent for disputas! Jubalong og gratulerer til begge to!

Hoppende glad veiledningsgruppe.

I løpet av undervisningsdagen rakk jeg å hekle seks gule gratulasjonsroser (roseoppskrift her) som jeg ga byttet mot kule fakta (kult i bytte mot kult) til bloggen. Vi starter med de tanzanianske partiflaggene:

Runes avhandling er en kvalitativ studie og heter

Mellommenn på hjørnet: Ungdom, particeller og politikk i Dar es Salaama, Tanzania.
På hvert gatehjørne i Tanzania vaier et partiflagg.

Avhandlingen tar for seg hvorfor unge menn med middelklassebakgrunn henger ut på gatehjørner som er particeller. Den kommer med nye perspektiver på forholdet mellom unge mellommenn og partipolitikk i Afrika.

Rune forteller at i Tanzania er det flere particeller enn barneskolelærere. (!)

Marked i Dar es Salaam. Foto: Wikipedia.

Barbro har på sin side skrevet en avhandling om Wergeland som nå er godkjent for disputas den 26. mai. På Universitetet i Oslo er disputaser offentlige, så hvem som helst kan møte opp og høre Barbro forsvare forskningen sin. I så fall kan det være greit å vite litt mer om temaet. Dette er twitter-versjonen:

Franske toaletter og Wergelands blomster. Hvordan kommer nasjonale forestillinger til uttrykk i samtidskunstens nasjonalmonumenter?

Men de 140 tegnene som twitter tillater er selvsagt ikke nok for en nysgjerrig statistiker. Trettien meldinger senere hadde jeg funnet ut at Barbro bruker litt andre analysebegreper enn kvalitativ og kvantitativ, mer spesifikt diskursanalyse, litterær analyse og kunstanalyse. En revidert versjon av resten av meldingene ser slik ut:
K:   Nydelig! Hva var forresten Wergelands favorittblomst?
B:   Det må ha vært rosen. Han refererte til hundrevis av roser i diktningen sin 😀I tillegg til roser var det et vell av andre planter – sikkert gule også 🙂
K:   Er det sant?! Da traff jeg bedre enn jeg ante. Hm, jeg tror jeg må lese Wergeland med nye øyne. Hva er favorittdiktet ditt, da?
B:   Av Wergeland? Jan van Huysums blomsterstykke er råstilig, særlig hvis man liker å dykke ned i et dikt en god stund og samtidig leve seg inn i et over gjennomsnittelig spennende 1800-tallshode. Diktet er en hel bok, tar utgangspunkt i et nederlandsk stillebenmaleri ved samme navn og dikter videre med blomstene. Jeg kom dessverre ikke inn på dette diktverket i denne avhandingen, men holder på med en artikkel om det. Blomsterstykket er forresten en blanding av dikt og prosa.

En botaniker, Knut Fægri (1988), har systematisk gått gjennom Wergelands forfatterskap og bla funnet mer enn 400 rosereferanser.
K:   Haha, det kaller jeg statistisk grunnforskning!
B:   Herlig 😀 boka heter Dikteren og hans blomster : Florula Wergelandiana. Den er et funn!

Bilde fra bokelskere.no

Jeg lar det være siste fun-fact og anbefaling for i dag. Lykke til med påskeutflukter i det ganske land!

Når læring er det viktigste

Nok en strålende bra dag på universitetspedagogikk-kurs er gjennomført.

Det eneste triste med det er at dette var siste dag. Buhu. Men for et fint kurs det har vært, og så mye som vi har lært!

Kombinert læring og bjørnedyrhekling. Resultatet av det sistnevnte kommer på bloggen snart!

Ester og Cecilie har loset oss trygt gjennom ulike former å se på læring på. De har forklart oss den didaktiske relasjonsmodellen (en modell for planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning), demonstrert mikroskriving (skriv alt du vet om hvalen/strikking/politiet/BjørnstjerneBjørnson i to minutter), diskutert forelesningen som (utdatert?) undervisningsform (neida), og normative vurderinger (vurderingsmetoder som får studentene til å ta ansvar for egen læring), for å nevne noe.

Jeg har heklet intenst, notert enda mer intenst, og åpnet alle sanser for å suge til meg mest mulig underveis.

Stine, Rune, Barbro, Martin og meg. Statistikken viser at veiledningsgrupper bestående av en spesialpedagog, en antropolog, en litteraturviter, en kriminolog og en statistiker, er gladest. Den observante vil legge merke til tre gule hekleroser klemt inn i midten av selfien. Mer om det i morgen.

Det beste var veiledningsgruppene, altså grupper på fem kursdeltakere som skulle observere hverandres undervisning. Det var virkelig nyttig! Gruppa mi var den hyggeligste og blideste gruppa jeg har samarbeidet i, og vår pedagogiske veileder Irina var tilsvarende den mest effektive og konsise vi har møtt. Takket være Irina vil vi i all fremtid huske at fokus skal være på læring, ikke undervisning.

Kurset ble holdt i Tøyen hovedgård midt i Botanisk hage. Jeg anbefaler å ta en vårtur dit i påskeferien. Hagen er åpen alle dager 07–21. Les mer her.

Kvalitativt eller kvantitativt

Det finnes tre typer folk: De som kan telle, og de som ikke kan telle.

Denne vitsen er selvsagt morsomst hvis du (som geitekillingen) tilhører den første av de to kategoriene.

Da vil du kanskje også være godt kjent med den dagligdagse øvelsen dele inn verden rundt deg i to kategorier, noe vi mennesker har holdt på med så lenge vi har eksistert. Spiselig eller ikke spiselig? Farlig eller ufarlig? With us or against us?

George W. Bush: To alternativer i kampen mot terror.
«Hvis du ikke er med oss, er du mot oss.» Russisk propaganda-porselen fra 1921.

Vi gjør det i forskningsverdenen også. En av de viktige inndelingene handler om hva slags informasjon vi har: Kvalitativ eller kvantitativ? Denne inndelingen gjør vi imidlertid ikke fordi det ene er bedre enn det andre, men fordi de to typene informasjon må behandles og analyseres ulikt.

Bilde hentet fra https://exfac.wordpress.com/2013/10/11/viktigheten-av-a-benytte-seg-av-sin-kritiske-sans-men-det-star-jo-i-forskningsrapporten/

Kvalitativ og kvantitativ informasjon finnes faktisk i rikt monn i strikkeverdenen også, selv om vi kanskje ikke er like bevisst på det hele tiden.

-Jeg elsker å strikke, og den knall oransje fargen på dette appelsinsitteunderlaget får meg til å føle meg skikkelig energisk og jeg gleder meg til å bruke den på mange rare måter, kan noen finne på å si. Kvalitativ informasjon!

-Med en strikkefasthet på 15 masker = 10 cm, trenger du 250 g oransje pt2, og 100 g hvit pt2 for å strikke et appelsinsitteunderlag med 12 båter og en diameter på 77 cm som krymper til 62 cm hvis du vasker den på 60 grader, sier jeg. Kvantitativ informasjon!

Eller:

-Jeg koser meg med strikkingen, det er like avslappende som yoga. Da kjenner jeg at skuldrene senker seg og jeg nyter stunden. Kvalitativt!

Men med en gang man begynner å tallfeste det, slik det ble gjort i det danske tidsskriftet Psykologi (se bildet), blir det kvantitativ informasjon.

Kvantitativ informasjon er råmaterialet som vi lager statistikk av. Dårlig råmateriale og/eller slurvete statistisk analyse gir dårlig statistikk og ulne konklusjoner som ikke tåler å gås etter i sømmene. Akkurat som dårlig garn og/eller slurvete strikking gir dårlige strikkeplagg som ikke tåler bruk eller vask.

Men god informasjon og god strikketeknikk gir god Statistrikk, det vet vi alle!

Christian Page i DNA-votter. Foto: Lene M Linnerud
Tall forteller-veske
Universets-sammensetning-grytekluter. Foto: Lene M Linnerud

Fremover håper jeg også å få presentert noen kvalitative forskningsprosjekter. (Kanskje de kan kniples?)