Frampeik

«Eit frampeik er eit hint eller eit varsel til lesaren om kva som kan komme til å skje seinare i forteljinga.» 

Frampeik er også navnet på medisin- og odontologistudentenes forskningskonferanse, dit jeg skulle i dag for å fortelle at Tall forteller. Men først måtte jeg komme meg dit.

Du vet hvordan det er når du våkner opp med migrene, tar en tablett og legger deg til å sove igjen, våkner opp mye senere, og innser at det bare er en time og et kvarter til du skal forelese på Rikshospitalet, at powerpoint-presentasjonen din ikke er helt ferdig, at du ikke rekker Nesoddbåten (der du kunne gjort presentasjonen ferdig i ro og mak), og at du må kjøre rundt Bunnefjorden, og det tar ca en time, og det ikke går an å lage ferdig powerpoint-presentasjoner mens du kjører bil? Ikke? Da er du nok ikke statistrikkeblogger bosatt på Nesodden.

Men hvis du hadde vært det, kunne du for eksempel gjort sånn: Trekt pusten fort og ofte, gått rundt deg selv noen ganger før du løp gjennom badet, alt mens du frisket opp presentasjonen i tankene. Tatt på deg noe du vet matcher en av normalfordelingene du har strikket, og tatt på deg den også. Og lakksko med damelyd.

Matchende normalfordelingsskjerf.

Droppet frokost. Funnet frem en bag, puttet oppi alle statistrikketingene som du har bilde av på den nesten-ferdige powerpointpresentasjonen din, så du kan vise strikkeriene  frem live i stedet for på lysbilder. Satset på tavle og kritt, og brukt bilturen til å snakke gjennom det du planla for to uker siden at du skulle si. Brukt løpeturen opp fra parkeringen til å få blodsirkulasjonen i gang, og rettet deg opp i ryggen før du ringte ham som skulle møte deg.

Der kommer han: -Hei, Imon! Så hyggelig å bli invitert til dette!  

Til dere som nå tenker at jamen, ikke bor jeg på Nesodden, og ikke har jeg en strikket versjon av forskningen min som jeg kan putte i en bag, vil jeg si at joda, denne historien presenterer omnipotente formidlingstriks:

1) Sørg for å forberede deg så godt, og i så god tid i forveien at du kan improvisere hvis pc-en går tom for strøm, toget ditt er forsinket, eller du blir syk like i forkant.
2) Bruk tiden like før på å komme i riktig modus. (Ta på mascara eller dander skjerfet,  tørk av skoene dine med tørkepapir, gå en tur, drikk vann,…) Og mens du gjør det, fokuserer du og tenker gjennom det du skal si. Snakk gjerne høyt med deg selv.
3) Bruk rekvisita, såkalte konkreter, i presentasjonen din. Jeg har med strikketøyene mine. Det kunne vært et blodsukkermålingsapparat, en babydukke, en ledning, eller glass med sand. Det er en fin avveksling (fra powerpoint) å se noe i praksis. Alternativt kan du vise en film eller spille et lydklipp.
4) Det er *du* som er formidleren, og *du* som skal fortelle historien, ikke lysbildene dine.

Flere gode og konkrete formidlingstips fikk vi fra Maren Ranhoff Hov, som holdt et fantastisk medrivende og gjennomarbeidet foredrag om sin forskning ved Norsk luftambulanse. Når du først skal bruke lysbilder (PowerPoint), bør du forresten lære av Maren! Dette kommer det mer om i et eget innlegg.

Maren foran et lysbilde av tynne skiver av grisehjerne.

Min presentasjon handlet om forskningsprosessen (derunder prosjektbeskrivelsen, IMRaD-strukturen og boka Tall forteller som jeg har skrevet sammen med Jo Røislien), og selvsagt strikket statistikk fra bloggen. Og ikke bare var det veldig hyggelig å bli invitert, dette var også et veldig, veldig hyggelig forum!

Dette blogginnlegget ble derfor skrevet til dere som var der, eller dere som gjerne skulle vært der. Jeg har inkludert noen av de ikke-fremviste lysbildene mine, sammen med linker til noen spesifikke blogginnlegg som utdyper noe av det jeg snakket om. Lysbildene først:

Prosjektbeskrivelsen: Et forskningsframpeik.

En bitteliten utdyping av Design og Hovedvariabel

Deskriptiv statistikk:

Blogginnlegg om:
Kakediagram vs søylediagram
Boksplott
Normalfordelingen
Standardavvik

Oppskriftene på alle strikkeriene finner du ved å søke på bloggen.
Lykke til med forskningen. Dagens siste frampeik må bli at vi møtes nok igjen!

Fødselsstatistikk-babyteppe: November

Vi har kommet til tolvte dag i samstrikkingen, og nærmer oss oppløpssida!

Foto: Lene M Linnerud

De 4262 kvinnene som til sammen fødte 4314 barn i november 2015 kan glede seg over glade barnebursdager i november i mange år fremover. Utendørsbursdager med løping opp og ned bakker, for eksempel.

Jeg er ikke så glad i ute-november på Østlandet, jeg. Det er mørkt, surt og trist, og innimellom ligger tåka som en tung dyne over hele tilværelsen. Beklager, søte novemberbarn, men dette ble novemberfargen:

Men når det er surt ute, kan man i stedet ha det hyggelig inne. Og inne-november på Østlandet, det er noe helt annet! Det er konserter og utstillinger, man kan drikke kakao med krem på Bristol, strikke foran TV-en, eller så klart gå på kule foredrag. Både Realfagsbiblioteket og Litteraturhuset har flust av attraktive arrangementer. Følg dem på Facebook eller bare møt opp og la deg begeistre.

#vaksinebegeistring i Litteraturhuset når ny forskning fra KG Jebsen-senteret presenteres

Vi møtte for eksempel opp på åpent seminar om det nyeste innen vaksineforskning og kreftbehandling på Litteraturhuset i går, og ikke bare ble vi både opplyst og begeistret, jeg fikk også strikket ferdig november.

Det er ikke lenge siden kolleger fra Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse deltok på et lignende arrangement her, til fullt hus og stormende jubel. Den gangen forklarte Katrine Owe hvordan hun hadde brukt tallene vi strikker til å forske på hvordan fysisk aktivitet før og under svangerskapet påvirker svangerskapslengde, fødselsvekt og keisersnittsrisiko. Dette har hun også skrevet et utmerket blogginnlegg om på kvinnehelsebloggen på forskning.no.

Også andre av kollegene mine har brukt MFR-data i forskningen sin og presentert den på en fin og forståelig måte på forskning.no: Marte Myhre Reigstad har brukt MFR-data for å se på kreftrisiko i forbindelse med prøverørsbefruktning. (Her og her.) Linn Marie Sørbye har undersøkt risikoen for svangerskapsdiabetes når mor endrer vekt fra første til andre svangerskap. (Her.)

Jeg har kolleger har brukt MFR til å identifisere mødredødsfall slik at man kan finne ut om det er noen fellestrekk ved dem, og til å studere fødselsvekt, bruk av keisersnitt og fødselsrelaterte dødsfall hos innvandrere. MFR har vært viktig når vi har forsket på bekkenløsning, fødselsangst, betydningen av foreldrenes alder, og hvordan vi skal håndtere omskåerede kvinner for å sikre et godt fødselsresultat. Blant annet.

MFR-jubel. Foto: Lene M Linnerud

M e d i s i n s k   f ø d s e l s r e g i s t e r, folkens! Helt konge! Gull verdt for forskerne, og en fornøyelse å strikke!

Gå til oppskrift.

Fem måter å få barn uten å ha sex

Når jeg ikke skriver strikkeblogg, jobber jeg på Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse. Kompetansetjenestens fokus er sykdommer som primært rammer kvinner, og kjønnsforskjeller i helse. Vi formidler kunnskap gjennom kurs, hjemmesider og artikler på forskning.no, og forskningen vår havner i vitenskapelige artikler.

Folkene på kompetansetjenesten er spredt over hele landet, men har en liten klynge med faste kontorer på Rikshospitalet. Der sitter blant annet leder Siri Vangen som like før ferien ble utnevnt til professor. Det ble behørig feiret med kake:

Professoren i midten.

En som ikke var til stede på bildet var Ritsa Storeng.

Ritsa har jobbet med reproduktiv helse siden 80-tallet. Reproduktiv helse er et av kompetansetjenestens satsningsområder og handler om meneskenes ønske og evne til å kunne lage barn. Barnløshet er et stort felt som det forskes mye på. Ritsa har nå skrevet en flott og lesverdig artikkel i forskning.no om ulike måter å få barn på når det ikke går av seg selv. Les den og bli klokere: Fem måter å få barn uten å ha sex.

Sommeravslutning og jentekor

Juni er sommeravslutningstid. Også på fag- og forskningslunsjen på Kvinneklinikken på Rikshospitalet. 

Vi var så heldige å få besøk av Anne Ma, Olea, Astrid og Rebecka fra Det Norske Jentekor. De sang så alle forskerhjertene rundt bordet ble myke. Tusen takk, jenter! Og god sommeravslutning til deg som leser dette også!

Mennesket og verktøyene

Man is a tool-using animal. Without tools he is nothing, with tools he is all.
-Thomas Carlyle

Strikkeverktøy og programmet som oppsummerer alle de statistiske verktøyene som presenteres på det norske statistikermøtet.

Dette sitatet ble brukt i et av dagens foredrag, og er en strålende oppsummering av hva fire dagers statistikermøte i Fredrikstad handler om: Å presentere nye og gamle statistiske verktøy, hvordan man bruker dem, og hva de kan brukes til.

I dag måtte jeg bruke deler av lunsjpausa på å løpe til Husfliden og kjøpe rødt garn som jeg siden har strikket intenst av samtidig som jeg har tatt bilder og notert under foredragene. Strikking gjør statistikere sykt effektive. I morgen skal jeg presentere både Statistrikk og dette nye strikkeprosjektet fra podiet. Jeg kan altså ikke røpe hva det er jeg strikker før i morgen. (En av statistikerne innrømmet forresten at hun trodde Statistrikk var en trykkfeil i programmet.)

Det er ellers en fornøyelse å være her og høre på alle disse flinke folkene! Her er det lidenskap og engasjement så det holder,

enten det handler om å finne ut hvordan smittsomme sykdommer sprer seg som et nettverk i befolkningen (Jukkas verktøy: simuleringer),

hvor stor andel av barn som kan si noe annet enn mamma eller pappa før de er ett år (Celines verktøy: konfidensfordelinger),

hvordan man kan bruke genetisk informasjon i forbindelse med avl av dyr, så vi slipper å vente til dyrene er voksne før vet om de har de egenskapene vi er ute etter (Marias verktøy: en brukervennlig HGLM-algoritme),

eller en historisk oversikt over et av de viktigste verktøyene man har for å studere sykdommer som ikke er smittsomme, nemlig kasus-kontrollstudier. Det siste er en del av spesialfeltet til vinneren av årets Sverdrup-pris, Ørnulf Borgan.

Norsk statistisk forenings Sverdrup-pris til en fremragende representant for statistikkfaget gikk til Ørnulf Borgan. Prisen ble overrakt av Jan Terje Kvaløy.

I kasus-kontroll-studier sammenligner man en gruppe som har en sykdom med en gruppe som ikke har denne sykdommen, for å se hva som er forskjellen på dem.

I en av verdens første kasus-kontroll-studier sammenlignet Richard Doll og Austin Bradford Hill en gruppe lungekreftpasienter med pasienter uten lungekreft på de samme sykehusene, og så at det var stor forskjell i røykevanene til de to gruppene. Senere bekreftet de sammenhengen mellom røyking og lungekreft ved å følge opp en gruppe røykere og en gruppe ikke-røykere og sammenligne hvor mange som utviklet kreft i de to gruppene (kohort-studie).

Det forskes fortsatt mye på kasus-kontroll og oppfølgingsstudier, og Ørnulf er blant dem som har utviklet nye verktøy for å analysere dem.

Og hva passer vel bedre som avslutning på en lang dag med statistikk i alle varianter enn en forfriskende diskusjon av SSBs navnestatistikk under middagen?

Eller for å skjevsitere Thomas Carlyle: Mennesket er et dyr som bruker verktøy. Uten statistiske analyseverktøy er vi fortapt. Med statistiske analyseverktøy kan vi finne ut alt.

Kan man hekle nevrale nett?

Forkurset på det 19. norske statistikermøtet handler om nevrale nett. 

For mange statistikere er nevrale nett omtrent som magic loop er for mange strikkekyndige: Vi vet at vi har hørt om det, men vi kan ikke helt forklare hvordan det brukes i praksis, eller hvorfor det er så fantastisk.

Magic loop: Helt fantastisk, eller bare keiserens nye strikkeklær? Selv er jeg ikke overbevist. Bilde fra https://blog.tincanknits.com/2013/10/03/magic-loop/

Dermed drar strikkere på strikkefestivaler og deltar på workshop i magic loop, og statistikere drar på statistikermøter for å gå på kurs i nevrale nettverk.

Mens strikking handler om å lage en struktur (for eksempel en genser) av store mengder garn, handler statistisk analyse om å finne system og struktur i store mengder informasjon. For eksempel kan vi være interessert i at datamaskiner automatisk skal identifisere ansikt, dyr, missiler eller spesifikke typer landskap på bilder, eller at iPhone-Siri skal kjenne igjen stemmen din.

Hjernen identifiserer lett at dette er en strikkende statistiker som tar en selfie på teppegulvet på hotellrommet. Men hvordan skal en datamaskin skjønne det?

Hjernene våre er forbausende flinke til slike oppgaver, men det trengs smarte statistiske analyser for å få datamaskiner til å gjøre det samme. Noe som har vist seg å være svært effektivt er å konstruere analysemetodene slik at de etterligner det som foregår i hjernen og sentralnervesystemet i kroppen.

Dette er det vi kaller nevrale nettverk.

For å få slike metoder til å fungere, må vi både vite noe om matematikken som ligger bak, og hvordan vi skal programmere PC-en til å gjøre det vi vil. Det var det vi fikk vite i dag.

Årets forkurs var utviklet av Igor Barros Barbosa og Aleksander Rognhaugen, og var forfriskende annerledes lagt opp. Det hele var organisert som en praktisk oppgaveløsningsseanse, ikke ulikt en strikkeworkshop egentlig. (Men med PC-er og programvare i stedet for strikkepinner og garn, så klart.)

Hver kursdeltaker koblet seg opp på en nettbasert tjeneste med sin egen maskin. Der fant vi en oppskrift (et forhåndslaget dokument med eksempler og modifiserbar programkode) som vi jobbet oss gjennom i vårt eget tempo. (Se blogginnlegg fra en lignende fuglestrikkewokshop med Arne og Carlos her.)

I stedet for å holde tradisjonelle forelesninger, gikk kurslederne rundt og ga individuell veiledning underveis. Deltakerne sørget selv for å ta kaffepauser ved behov.

Hvis du vil vite mer om nevrale nettverk, kan jeg anbefale denne nettsiden, der jeg fant denne fine illustrasjonen:

Etter å ha grublet mye og lenge på hvordan nevrale nett kan strikkes, har jeg kommet frem til at det kanskje kunne være mulig å lage et slags heklet nevralt bærenett? Kom gjerne med andre gode ideer til hvordan dette kunne løses! På gjensyn i morgen, da lover jeg et nytt og mer konkret strikkeprosjekt!

Hvor mange år er en generasjon?

Det er mange måter å beregne hvor lenge en generasjon er.

Sogn studentby, ca en generasjon siden.

For tjuefem år siden studerte jeg matematikk og statistikk på Universitetet i Oslo. Hver sommer dro jeg hjem til Frei for å ha ferie og sommerjobb på Nordvestlandet. Der er det vakkert og friskt, ganske vått og ganske kaldt. Jeg brukte tykk ullgenser med høy hals om vinteren, og litt tynnere ullgenser med rund hals om sommeren. Dette er fra en spesielt fin sommerdag:

I 1994, samme år som jeg ble hovedfagsstudent i statistikk, fikk jeg min første undervisningsjobb på Blindern. Det var kjempeinspirerende og føltes ganske voksent. Pengene rant inn i slutten av semesteret, og behovet for sommerjobb tilhørte plutselig en tid som var forbi.

Sommeren 1994 var min første sommer på Østlandet. For en sommer! Det var sommer slik jeg hadde lest om, og sommer slik jeg hadde sett på film: Hver dag skinte sola fra skyfri himmel. Hver dag kunne jeg ta på t-skjorte, shorts og tøysko (mine første tøysko), og hver dag frøs jeg ikke, hele dagen. Studentlivet var herlig! Vi satt på Blindern langt oppe i etasjene på mattebygget og jobbet med vinduene på vidt gap, vi dro på kino og spiste is i varme Oslogater, badet på Sognsvann (ikke kaldt!) og på Hovedøya (heller ikke kaldt!), syklet lange, varme turer i Nordmarka, og lå på ryggen på gresset og så opp på himmelen. I over to hele måneder frøs jeg ikke.

Til og med på Snøhetta var det sol og vindstille sommeren 1994.

I hovedfagsoppgave-verdenen var det ikke fullt så skyfritt. Jeg skulle analysere data fra oljeproduksjon ved å programmere i Splus, og jeg trengte hjelp! En av disse tøyskodagene hadde jeg derfor et møte med hovedfagsveilederen min på Norsk Regnesentral. Han var omtrent like gammel som jeg er nå, og på veien traff vi en av kollegene hans: -Jasså, har du med dattera di? Den lett vantro reaksjonen til veilederen min (som tydeligvis aldri hadde blitt spurt om noe lignende) har blitt en del av minnene fra denne sommeren. (-Kaffe?, spurte han etterpå, -Eller nei, jeg burde vel heller kjøpe en is til deg!)

Tjuefem år senere har varme sommerdager blitt erstattet med 10 varmegrader (og ullgenser med rund hals), data fra oljeproduksjon er byttet ut med genetiske data, Regnesentralen med Rikshospitalet, og jeg har blitt veilederen.

Gunn-Helen er en av doktorgradsstudentene jeg er medveileder for, og i dag har hun og jeg brukt en hel dag på å programmere og prøve å finne genetiske risikofaktorer for svangerskapsdiabetes.

Til tross for den iherdige innsatsen fant vi verken gull, olje eller risikofaktorer. Men i lunsjen traff vi en av kollegene mine: -Hei, deg har jeg ikke sett før. Er du dattera til Kathrine?

Jaggu! Der var tidspunktet! Ved lunsjtid i dag har det gått nøyaktig en generasjon siden den magiske sommeren.

Når statistikere prøver å finne det beste tallet for noe vi ikke helt vet hva er, kaller vi det et estimat. Mitt beste estimat for en generasjon er altså 2017-1994=23 år. Hva er ditt?

Når notene ikke spiller på lag

Noen noter er nesten like vanskelig å lese som forskningsrapporter.

Disse, for eksempel:

5 b-er på begynnelsen av linja og doble, løse b-er i tillegg burde være unødvendig! Det blir nesten som å si min mors brors fars kone.

I forskningsverdenen finnes det retningslinjer for hvordan forskningen skal presenteres klarest mulig, slik at leseren ikke skal bli forvirret eller villedet.

Alle som jobber med såkalte observasjonelle forskningsprosjekter, altså studier der man bare observerer (uten å gripe inn med noe annet enn eventuelt standard behandling) kan for eksempel bruke en sjekkliste som kalles STROBE for å få gode tips til presentasjonen og for å se om de har fått med alle de nødvendige opplysningene. (Her er den.)

Så kan vi håpe at sjekklista gjør at det forskerne skriver blir mer forståelig enn den komiske forkortelsen til selve sjekklista.

STROBE står nemlig for STrengthening the Reporting of OBservational Studies in Epidemiology. Nesten like vanskelig som min mors brors fars kone. Eller som Sjostakovitsj ville sagt,

Feelgood om svangerskapsforgiftning

Det høres kanskje ut som en selvmotsigelse?

Annetine Staff med gode hjelpere.

Men når du møtes på Ullevål sykehus kl 07.15 en mandags morgen av verdens blideste professor som feier rundt i hvit frakk og energisk forteller deg om verdens preeklampsidag samtidig som hun blåser ballonger, arrangerer informasjonsstand og organiserer filmopptak på sitt eget kontor fem etasjer unna, føles det sånn.

I Norge går det nesten alltid bra med de gravide damene som får svangerskapsforgiftning, og det er så bra at det også kan kalles feelgood, selv om de ikke føler seg så bra. Det er altså viktig å vite hva som er reelle symptomer og hva som *føles* bra eller dårlig, og denne kunnskapen er det som spres på verdens preeklampsidag.

Hvis du vil vite mer om svangerskapsforgiftning, kan du lese her.

Tanzanias partiflagg og Wergelands blomster

Jeg lovet å fortelle mer om de gule rosene vi poserte med på onsdag. Her kommer det!

Den blideste universitetspedagogikkgruppa med gule roser på Tøyen. Stine, Rune, Barbro, Martin og meg.

Denne uka var det nemlig to store nyheter i veiledningsgruppa vår: Antropolog Rune Hjalmar Espeland hadde skrevet ferdig og levert inn doktorgradsavhandlingen sin til vurdering, og litteraturviter Barbro Bredesen Opset hadde fått beskjed om at vurderingen var klar, og at avhandlingen var godkjent for disputas! Jubalong og gratulerer til begge to!

Hoppende glad veiledningsgruppe.

I løpet av undervisningsdagen rakk jeg å hekle seks gule gratulasjonsroser (roseoppskrift her) som jeg ga byttet mot kule fakta (kult i bytte mot kult) til bloggen. Vi starter med de tanzanianske partiflaggene:

Runes avhandling er en kvalitativ studie og heter

Mellommenn på hjørnet: Ungdom, particeller og politikk i Dar es Salaama, Tanzania.
På hvert gatehjørne i Tanzania vaier et partiflagg.

Avhandlingen tar for seg hvorfor unge menn med middelklassebakgrunn henger ut på gatehjørner som er particeller. Den kommer med nye perspektiver på forholdet mellom unge mellommenn og partipolitikk i Afrika.

Rune forteller at i Tanzania er det flere particeller enn barneskolelærere. (!)

Marked i Dar es Salaam. Foto: Wikipedia.

Barbro har på sin side skrevet en avhandling om Wergeland som nå er godkjent for disputas den 26. mai. På Universitetet i Oslo er disputaser offentlige, så hvem som helst kan møte opp og høre Barbro forsvare forskningen sin. I så fall kan det være greit å vite litt mer om temaet. Dette er twitter-versjonen:

Franske toaletter og Wergelands blomster. Hvordan kommer nasjonale forestillinger til uttrykk i samtidskunstens nasjonalmonumenter?

Men de 140 tegnene som twitter tillater er selvsagt ikke nok for en nysgjerrig statistiker. Trettien meldinger senere hadde jeg funnet ut at Barbro bruker litt andre analysebegreper enn kvalitativ og kvantitativ, mer spesifikt diskursanalyse, litterær analyse og kunstanalyse. En revidert versjon av resten av meldingene ser slik ut:
K:   Nydelig! Hva var forresten Wergelands favorittblomst?
B:   Det må ha vært rosen. Han refererte til hundrevis av roser i diktningen sin 😀I tillegg til roser var det et vell av andre planter – sikkert gule også 🙂
K:   Er det sant?! Da traff jeg bedre enn jeg ante. Hm, jeg tror jeg må lese Wergeland med nye øyne. Hva er favorittdiktet ditt, da?
B:   Av Wergeland? Jan van Huysums blomsterstykke er råstilig, særlig hvis man liker å dykke ned i et dikt en god stund og samtidig leve seg inn i et over gjennomsnittelig spennende 1800-tallshode. Diktet er en hel bok, tar utgangspunkt i et nederlandsk stillebenmaleri ved samme navn og dikter videre med blomstene. Jeg kom dessverre ikke inn på dette diktverket i denne avhandingen, men holder på med en artikkel om det. Blomsterstykket er forresten en blanding av dikt og prosa.

En botaniker, Knut Fægri (1988), har systematisk gått gjennom Wergelands forfatterskap og bla funnet mer enn 400 rosereferanser.
K:   Haha, det kaller jeg statistisk grunnforskning!
B:   Herlig 😀 boka heter Dikteren og hans blomster : Florula Wergelandiana. Den er et funn!

Bilde fra bokelskere.no

Jeg lar det være siste fun-fact og anbefaling for i dag. Lykke til med påskeutflukter i det ganske land!