Fødselsstatistikk-babyteppe: November

Vi har kommet til tolvte dag i samstrikkingen, og nærmer oss oppløpssida!

Foto: Lene M Linnerud

De 4262 kvinnene som til sammen fødte 4314 barn i november 2015 kan glede seg over glade barnebursdager i november i mange år fremover. Utendørsbursdager med løping opp og ned bakker, for eksempel.

Jeg er ikke så glad i ute-november på Østlandet, jeg. Det er mørkt, surt og trist, og innimellom ligger tåka som en tung dyne over hele tilværelsen. Beklager, søte novemberbarn, men dette ble novemberfargen:

Men når det er surt ute, kan man i stedet ha det hyggelig inne. Og inne-november på Østlandet, det er noe helt annet! Det er konserter og utstillinger, man kan drikke kakao med krem på Bristol, strikke foran TV-en, eller så klart gå på kule foredrag. Både Realfagsbiblioteket og Litteraturhuset har flust av attraktive arrangementer. Følg dem på Facebook eller bare møt opp og la deg begeistre.

#vaksinebegeistring i Litteraturhuset når ny forskning fra KG Jebsen-senteret presenteres

Vi møtte for eksempel opp på åpent seminar om det nyeste innen vaksineforskning og kreftbehandling på Litteraturhuset i går, og ikke bare ble vi både opplyst og begeistret, jeg fikk også strikket ferdig november.

Det er ikke lenge siden kolleger fra Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse deltok på et lignende arrangement her, til fullt hus og stormende jubel. Den gangen forklarte Katrine Owe hvordan hun hadde brukt tallene vi strikker til å forske på hvordan fysisk aktivitet før og under svangerskapet påvirker svangerskapslengde, fødselsvekt og keisersnittsrisiko. Dette har hun også skrevet et utmerket blogginnlegg om på kvinnehelsebloggen på forskning.no.

Også andre av kollegene mine har brukt MFR-data i forskningen sin og presentert den på en fin og forståelig måte på forskning.no: Marte Myhre Reigstad har brukt MFR-data for å se på kreftrisiko i forbindelse med prøverørsbefruktning. (Her og her.) Linn Marie Sørbye har undersøkt risikoen for svangerskapsdiabetes når mor endrer vekt fra første til andre svangerskap. (Her.)

Jeg har kolleger har brukt MFR til å identifisere mødredødsfall slik at man kan finne ut om det er noen fellestrekk ved dem, og til å studere fødselsvekt, bruk av keisersnitt og fødselsrelaterte dødsfall hos innvandrere. MFR har vært viktig når vi har forsket på bekkenløsning, fødselsangst, betydningen av foreldrenes alder, og hvordan vi skal håndtere omskåerede kvinner for å sikre et godt fødselsresultat. Blant annet.

MFR-jubel. Foto: Lene M Linnerud

M e d i s i n s k   f ø d s e l s r e g i s t e r, folkens! Helt konge! Gull verdt for forskerne, og en fornøyelse å strikke!

Gå til oppskrift.

Fødselsstatistikk-babyteppe: September

Det er tiende dag i samstrikkingsprosjektet,

og i september er det rognebæra som bestemmer fargen. Dessuten uttaler Petter Kristensen seg om min påstand om barnehageplanlegging og romantikkens død fra i går (les her).

Petter har gått grundigere til verks enn meg, og ikke bare sett på antall fødsler, men på når kvinnene ble gravide. Han har også tatt hensyn til hvor mange dager det er i hver måned. Hans tall er derfor litt annerledes enn mine. Dessuten har han sett på alle årene, ikke bare de to 5års-periodene jeg valgte ut. Hvordan påvirker alt dette Petters konklusjon?

Men først: Bring on the berries!

Over til Petter:

Hvorfor er det sesongvariasjoner i fødselstallet? Søker du i Google på «seasonality of births» får du omtrent 140 000 tilslag. Temaet har hatt interesse over hele verden i flere hundre år fordi det vekker nysgjerrighet og ikke er så lett å forklare. Er det sola eller menneskenes egen biologi eller atferd som gir årstidsvariasjoner? Og hvilke mekanismer virker inn; er det D-vitaminnivåer, eller er det høy temperatur som tar knekken på sædcellenes funksjon, eller kanskje vi har en liten rest av brunst igjen som slår til i bestemte årstider?

Månedlige fødselstall for årene 1969-1973 (til venstre), og 2010-2014 (til høyre). 41 år skiller de to søylediagrammer. Foto: Lene M Linnerud

De to søylediagrammene i Statistrikkbloggen gir ikke svar på disse spørsmålene, men indikerer klart at det har vært store endringer i Norge i løpet av de siste 50 årene. Hvorfor har fødselstallet endret seg fra en markant vårtopp og en mindre høsttopp til én lengre topp om sommeren?

Søylene i strikken er basert på Medisinsk fødselsregisters fødselsstatistikk som er fritt tilgjengelig og et godt utgangspunkt for videre spekulasjon. Det er nærliggende å se på sesongvariasjonene ni måneder før fødsel, på antatt tid for befruktning. Dette har da også blitt gjort av mange både i Norge og i andre land. Den enkle forklaringen blir da at før lagde hun og han barn i sommerferien og i juleferien. Nå er det mer planlegging for å få fødselen om sommeren. Og det må jo være for å sikre barnehageplass i tide, eller hva?

Foto: Lene M Linnerud

Medisinsk fødselsregister inneholder blant annet data på antatt svangerskapsvarighet. Det gir enda bedre muligheter for detaljerte analyser som kan gi svar på om sesongvariasjonen er lik for gifte og ugifte, varierer etter utdanningsnivå, og mye mer. Men dette kan også brukes til mer enn demografisk dyneløfting. Det har også gitt bedre muligheter til å undersøke om det er felles sesongmønstre for fødselstall og andre utfall;: svangerskapsvarighet, fødselsvekt, evnenivå, risiko for ADHD og skolemodenhet for å nevne noen.

Fødselstoppen om sommeren angår ikke bare det enkelte foreldreparet, men innebærer også store logistiske problemer for fødeavdelingene. Dersom toppen forklares av rett til barnehageopptak kunne en løsning være å endre Barnehageloven. Antageligvis er det ikke så enkelt. Halvor Aarnes og Tom Andersen har vist at sesongendringen til en sommertopp startet allerede rundt millenniumskiftet og var etablert allerede før Barnehageloven trådte i kraft i 2006. (Les hele artikkelen til Aarnes og Andersen her.)

Jeg skal ikke eksponere noen for mine manglende strikkeferdigheter, men har prøvd en annen vri. Jeg har analysert data i Medisinsk fødselsregister på sesongvariasjoner i unnfangelser for fødte 1967-1976 og i et utvalg av deres barn:

Kathrine kommenterer: Disse kurvene viser bare toppen av de søylediagrammene jeg har strikket, og i stedet for fødsler har Petter undersøkt når kvinnene blir gravide. I stedet for søyler har Petter trukket linjer fra søyletopp til søyletopp. Han har også valgt å presentere litt andre år enn det jeg har strikket. Selv om den røde og den svarte tråden ikke ligger helt oppå hverandre, følger de hverandre ganske godt.

Vi kan se at kurvene ikke er dramatisk ulike. Men noen interessante forskjeller er det. En høyere rød linje i september-desember viser overvekt av befruktninger om høsten for den yngste generasjonen, akkurat som vi ville vente med en sommer-boom i fødselstallet. Ser vi derimot på månedene hvor befruktningstallene er lavere for den yngste generasjonen, gjelder det i første rekke juni, juli og august.

En annen figur jeg har laget bruker farger som viser årstidsvariasjonen for fødsler registrert i Statistisk sentralbyrå hvert år fra 1966. Figuren under tilsvarer figur 4 i artikkelen til Aarnes og Andersen, men er oppdatert til 2016. Denne figuren viser endringene i fødselsmåned gjennom 51 år. I forrige århundre var det et klart mønster med mange fødsler på høsten og spesielt på våren (rosa og rødt i figuren). Dette mønsteret avtok etter hvert mot milleniumskiftet og er i de seneste årene erstattet av en bredere fødselstopp i sommermånedene.

Resultatet av endringen kan man se i Kathrines tepper:

Teppediagrammer fra 1969-1973 (til venstre) og teppe fra 2010-2014 (til høyre). Foto: Lene M Linnerud

Den viktigste forklaringen på driften i retning mot sommerfødsler i de senere årene ser derfor ut til være at befruktningsskiftet har gått fra sommer til høst. Dette passer med at den store endringen i fødselstallene har gått fra vår til sommer, som vi kan lese om i Aarnes’ og Andersens artikkel.

Og dette passer slett ikke med teorien om at sesongendringene i fødselstall kommer av at foreldre ønsker å fremskynde fødselen for å sikre opptak i barnehagen.

Det passer heller ikke med Kathrines tabloide påstand fra i går. De siste årene har kanskje flere i større grad grepet muligheten til å planlegge fødselstidspunkt, men ingenting tyder på at politiske vedtak om barnehagedekning har tatt livet av romantikken.

Gå til oppskrift.

Fem måter å få barn uten å ha sex

Når jeg ikke skriver strikkeblogg, jobber jeg på Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse. Kompetansetjenestens fokus er sykdommer som primært rammer kvinner, og kjønnsforskjeller i helse. Vi formidler kunnskap gjennom kurs, hjemmesider og artikler på forskning.no, og forskningen vår havner i vitenskapelige artikler.

Folkene på kompetansetjenesten er spredt over hele landet, men har en liten klynge med faste kontorer på Rikshospitalet. Der sitter blant annet leder Siri Vangen som like før ferien ble utnevnt til professor. Det ble behørig feiret med kake:

Professoren i midten.

En som ikke var til stede på bildet var Ritsa Storeng.

Ritsa har jobbet med reproduktiv helse siden 80-tallet. Reproduktiv helse er et av kompetansetjenestens satsningsområder og handler om meneskenes ønske og evne til å kunne lage barn. Barnløshet er et stort felt som det forskes mye på. Ritsa har nå skrevet en flott og lesverdig artikkel i forskning.no om ulike måter å få barn på når det ikke går av seg selv. Les den og bli klokere: Fem måter å få barn uten å ha sex.

Mennesket og verktøyene

Man is a tool-using animal. Without tools he is nothing, with tools he is all.
-Thomas Carlyle

Strikkeverktøy og programmet som oppsummerer alle de statistiske verktøyene som presenteres på det norske statistikermøtet.

Dette sitatet ble brukt i et av dagens foredrag, og er en strålende oppsummering av hva fire dagers statistikermøte i Fredrikstad handler om: Å presentere nye og gamle statistiske verktøy, hvordan man bruker dem, og hva de kan brukes til.

I dag måtte jeg bruke deler av lunsjpausa på å løpe til Husfliden og kjøpe rødt garn som jeg siden har strikket intenst av samtidig som jeg har tatt bilder og notert under foredragene. Strikking gjør statistikere sykt effektive. I morgen skal jeg presentere både Statistrikk og dette nye strikkeprosjektet fra podiet. Jeg kan altså ikke røpe hva det er jeg strikker før i morgen. (En av statistikerne innrømmet forresten at hun trodde Statistrikk var en trykkfeil i programmet.)

Det er ellers en fornøyelse å være her og høre på alle disse flinke folkene! Her er det lidenskap og engasjement så det holder,

enten det handler om å finne ut hvordan smittsomme sykdommer sprer seg som et nettverk i befolkningen (Jukkas verktøy: simuleringer),

hvor stor andel av barn som kan si noe annet enn mamma eller pappa før de er ett år (Celines verktøy: konfidensfordelinger),

hvordan man kan bruke genetisk informasjon i forbindelse med avl av dyr, så vi slipper å vente til dyrene er voksne før vet om de har de egenskapene vi er ute etter (Marias verktøy: en brukervennlig HGLM-algoritme),

eller en historisk oversikt over et av de viktigste verktøyene man har for å studere sykdommer som ikke er smittsomme, nemlig kasus-kontrollstudier. Det siste er en del av spesialfeltet til vinneren av årets Sverdrup-pris, Ørnulf Borgan.

Norsk statistisk forenings Sverdrup-pris til en fremragende representant for statistikkfaget gikk til Ørnulf Borgan. Prisen ble overrakt av Jan Terje Kvaløy.

I kasus-kontroll-studier sammenligner man en gruppe som har en sykdom med en gruppe som ikke har denne sykdommen, for å se hva som er forskjellen på dem.

I en av verdens første kasus-kontroll-studier sammenlignet Richard Doll og Austin Bradford Hill en gruppe lungekreftpasienter med pasienter uten lungekreft på de samme sykehusene, og så at det var stor forskjell i røykevanene til de to gruppene. Senere bekreftet de sammenhengen mellom røyking og lungekreft ved å følge opp en gruppe røykere og en gruppe ikke-røykere og sammenligne hvor mange som utviklet kreft i de to gruppene (kohort-studie).

Det forskes fortsatt mye på kasus-kontroll og oppfølgingsstudier, og Ørnulf er blant dem som har utviklet nye verktøy for å analysere dem.

Og hva passer vel bedre som avslutning på en lang dag med statistikk i alle varianter enn en forfriskende diskusjon av SSBs navnestatistikk under middagen?

Eller for å skjevsitere Thomas Carlyle: Mennesket er et dyr som bruker verktøy. Uten statistiske analyseverktøy er vi fortapt. Med statistiske analyseverktøy kan vi finne ut alt.

Tanzanias partiflagg og Wergelands blomster

Jeg lovet å fortelle mer om de gule rosene vi poserte med på onsdag. Her kommer det!

Den blideste universitetspedagogikkgruppa med gule roser på Tøyen. Stine, Rune, Barbro, Martin og meg.

Denne uka var det nemlig to store nyheter i veiledningsgruppa vår: Antropolog Rune Hjalmar Espeland hadde skrevet ferdig og levert inn doktorgradsavhandlingen sin til vurdering, og litteraturviter Barbro Bredesen Opset hadde fått beskjed om at vurderingen var klar, og at avhandlingen var godkjent for disputas! Jubalong og gratulerer til begge to!

Hoppende glad veiledningsgruppe.

I løpet av undervisningsdagen rakk jeg å hekle seks gule gratulasjonsroser (roseoppskrift her) som jeg ga byttet mot kule fakta (kult i bytte mot kult) til bloggen. Vi starter med de tanzanianske partiflaggene:

Runes avhandling er en kvalitativ studie og heter

Mellommenn på hjørnet: Ungdom, particeller og politikk i Dar es Salaama, Tanzania.
På hvert gatehjørne i Tanzania vaier et partiflagg.

Avhandlingen tar for seg hvorfor unge menn med middelklassebakgrunn henger ut på gatehjørner som er particeller. Den kommer med nye perspektiver på forholdet mellom unge mellommenn og partipolitikk i Afrika.

Rune forteller at i Tanzania er det flere particeller enn barneskolelærere. (!)

Marked i Dar es Salaam. Foto: Wikipedia.

Barbro har på sin side skrevet en avhandling om Wergeland som nå er godkjent for disputas den 26. mai. På Universitetet i Oslo er disputaser offentlige, så hvem som helst kan møte opp og høre Barbro forsvare forskningen sin. I så fall kan det være greit å vite litt mer om temaet. Dette er twitter-versjonen:

Franske toaletter og Wergelands blomster. Hvordan kommer nasjonale forestillinger til uttrykk i samtidskunstens nasjonalmonumenter?

Men de 140 tegnene som twitter tillater er selvsagt ikke nok for en nysgjerrig statistiker. Trettien meldinger senere hadde jeg funnet ut at Barbro bruker litt andre analysebegreper enn kvalitativ og kvantitativ, mer spesifikt diskursanalyse, litterær analyse og kunstanalyse. En revidert versjon av resten av meldingene ser slik ut:
K:   Nydelig! Hva var forresten Wergelands favorittblomst?
B:   Det må ha vært rosen. Han refererte til hundrevis av roser i diktningen sin 😀I tillegg til roser var det et vell av andre planter – sikkert gule også 🙂
K:   Er det sant?! Da traff jeg bedre enn jeg ante. Hm, jeg tror jeg må lese Wergeland med nye øyne. Hva er favorittdiktet ditt, da?
B:   Av Wergeland? Jan van Huysums blomsterstykke er råstilig, særlig hvis man liker å dykke ned i et dikt en god stund og samtidig leve seg inn i et over gjennomsnittelig spennende 1800-tallshode. Diktet er en hel bok, tar utgangspunkt i et nederlandsk stillebenmaleri ved samme navn og dikter videre med blomstene. Jeg kom dessverre ikke inn på dette diktverket i denne avhandingen, men holder på med en artikkel om det. Blomsterstykket er forresten en blanding av dikt og prosa.

En botaniker, Knut Fægri (1988), har systematisk gått gjennom Wergelands forfatterskap og bla funnet mer enn 400 rosereferanser.
K:   Haha, det kaller jeg statistisk grunnforskning!
B:   Herlig 😀 boka heter Dikteren og hans blomster : Florula Wergelandiana. Den er et funn!

Bilde fra bokelskere.no

Jeg lar det være siste fun-fact og anbefaling for i dag. Lykke til med påskeutflukter i det ganske land!

Kvalitativt eller kvantitativt

Det finnes tre typer folk: De som kan telle, og de som ikke kan telle.

Denne vitsen er selvsagt morsomst hvis du (som geitekillingen) tilhører den første av de to kategoriene.

Da vil du kanskje også være godt kjent med den dagligdagse øvelsen dele inn verden rundt deg i to kategorier, noe vi mennesker har holdt på med så lenge vi har eksistert. Spiselig eller ikke spiselig? Farlig eller ufarlig? With us or against us?

George W. Bush: To alternativer i kampen mot terror.
«Hvis du ikke er med oss, er du mot oss.» Russisk propaganda-porselen fra 1921.

Vi gjør det i forskningsverdenen også. En av de viktige inndelingene handler om hva slags informasjon vi har: Kvalitativ eller kvantitativ? Denne inndelingen gjør vi imidlertid ikke fordi det ene er bedre enn det andre, men fordi de to typene informasjon må behandles og analyseres ulikt.

Bilde hentet fra https://exfac.wordpress.com/2013/10/11/viktigheten-av-a-benytte-seg-av-sin-kritiske-sans-men-det-star-jo-i-forskningsrapporten/

Kvalitativ og kvantitativ informasjon finnes faktisk i rikt monn i strikkeverdenen også, selv om vi kanskje ikke er like bevisst på det hele tiden.

-Jeg elsker å strikke, og den knall oransje fargen på dette appelsinsitteunderlaget får meg til å føle meg skikkelig energisk og jeg gleder meg til å bruke den på mange rare måter, kan noen finne på å si. Kvalitativ informasjon!

-Med en strikkefasthet på 15 masker = 10 cm, trenger du 250 g oransje pt2, og 100 g hvit pt2 for å strikke et appelsinsitteunderlag med 12 båter og en diameter på 77 cm som krymper til 62 cm hvis du vasker den på 60 grader, sier jeg. Kvantitativ informasjon!

Eller:

-Jeg koser meg med strikkingen, det er like avslappende som yoga. Da kjenner jeg at skuldrene senker seg og jeg nyter stunden. Kvalitativt!

Men med en gang man begynner å tallfeste det, slik det ble gjort i det danske tidsskriftet Psykologi (se bildet), blir det kvantitativ informasjon.

Kvantitativ informasjon er råmaterialet som vi lager statistikk av. Dårlig råmateriale og/eller slurvete statistisk analyse gir dårlig statistikk og ulne konklusjoner som ikke tåler å gås etter i sømmene. Akkurat som dårlig garn og/eller slurvete strikking gir dårlige strikkeplagg som ikke tåler bruk eller vask.

Men god informasjon og god strikketeknikk gir god Statistrikk, det vet vi alle!

Christian Page i DNA-votter. Foto: Lene M Linnerud
Tall forteller-veske
Universets-sammensetning-grytekluter. Foto: Lene M Linnerud

Fremover håper jeg også å få presentert noen kvalitative forskningsprosjekter. (Kanskje de kan kniples?)

Totipotent

Fra Wikipedia. Foto: In Kyoung Mah and Francesca Mariani

Dagens bilde fant jeg da jeg stakk hodet innom kontoret til Pernille på Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse (min kjære arbeidsplass).

Pernille og Ritsa jobbet med informasjon om et kurs om infertilitet, og trengte et bilde av embryonale stamceller. Det vet jo ikke jeg hva er, så Ritsa forklarte tålmodig mens hun tegnet med rød kulepenn på baksiden av en utskrift (enhver feil og unøyaktighet i gjenfortellingen er ene og alene mitt ansvar):

Her er den befruktede eggcellen (tegner liten runding). Først deler den seg i to (pil, to rundinger), så i fire (pil, fire rundinger), så i åtte (etc), og når det har blitt en klump med celler, ca 40-50, dannes det en blastocyst med en kant med celler rundt, og en klynge med celler i midten. Disse cellene i midten er de embryonale stamcellene. Hvis de hentes ut og behandles på riktig måte, kan de bli til hva som helst: hudceller, muskelceller, synsceller,… Derfor kalles de omnipotent eller totipotent.

Fra http://tidsskriftet.no/2001/08/tema-stamceller/embryonale-stamceller-og-terapeutisk-kloning

Alt dette bare fordi man stikker hodet innom nabokontoret. For et sted å jobbe! Jeg fikk selvsagt umiddelbart lyst til å filte embryonale stamceller av totipotent ull. Noen som har prøvd det?

Fra totipotent ull…
…til øyenstikker, høne, smykke, juletre eller marihøne.

Jobben min har forresten egen blogg på forskning.no. Her kan du for eksempel lese kollega Marte M Reigstads fornøyelige beskrivelse av overgangen fra livet som forsker til en ordentlig jobb.

Kaffe med Roger

-Roger er logiker, matematiker, informatiker, forsker, oppfinner, forfatter, foreleser, formidler og foredragsholder,

står det på nettsiden hans. I går hadde han åpent seminar om kreativ programmering, og i morgen drar Roger Antonsen til prestisjeuniversitetet Berkeley for å forske i et helt år. Allikevel tok han seg tid til en kaffe med meg like før vi dro hjem i dag. Tusen takk!

Mønstre og bilder som ble presentert på gårsdagens seminar. Foto: Roger Antonsen

Eller «kaffe». Jeg drikker ikke kaffe, og Roger var for opptatt med å programmere til å rekke å drikke noe som helst. Ved hjelp av gratisprogrammet Processing tryller han frem de vidunderligste mønstre og lekre animasjoner i rekordfart, og i løpet av de 23.5 minuttene vi satt der, hadde han malen klar for et program som skal hjelpe meg å konstruere strikkeoppskrifter. Dette har vi tenkt å bruke til noe morsomt!

Imponert statistrikkeblogger og lynrask kreativ programmerer.

Mens du venter på det, kan du jo kose deg med Rogers TED-talk, Math is the hidden secret to understanding the world. God fornøyelse!

Hvorfor det? på Deichman

Hvorfor det? er en forskerutstilling der barn i alderen 8-13 år viser fram egen forskning på selvvalgte spørsmål. 

I dag var det Hvorfor det?-arrangement på Deichmanske bibliotek i Oslo, og jeg var med som dommer. Jeg har vært dommer før, og visste at det var mye bra i vente. I dag fikk vi se alt fra gladhetsforskning, burgerforskning og sjokoladeforskning, til prompeforskning!

Ildsjelen bak Hvorfor det? er Ruth Aga, og hun åpnet showet i dag med disse ordene:

Utstillingen arrangeres av foreldre ved en skole. Dagens skole var Ila, og dagens hardtarbeidende foreldrearrangører var Johan Høgåsen-Hallesby og Paal R Peterson. Så blide og entusiastiske arrangører gir også blide dommere, og aller viktigst, god stemning blant alle forskerspirene som var i sving. Takk til dere, Johan og Paal!

Deltakere på Hvorfor det? arbeider i fritiden og bruker Nysgjerrigpermetoden underveis.

Prosjektene blir presentert for dommere med forskerbakgrunn og barna får god tilbakemelding fra dem.  Utstillingen er også åpen for publikum. Alle deltakere får premier.

Jeg lot meg sjarmere stort av forskningsprosjektet til Bror. Han hadde sett på yndlingsprogrammet sitt på TV, blitt glad av det, og blitt så inspirert av det at han hadde intervjuet folk om hva som gjorde dem glade, og hvordan det føltes i kroppen.

Humorprisen gikk til Clara, Elsa og Lucy for prompeforskningsprosjektet deres. Ikke bare hadde de fått deltakerne i undersøkelsen til å spise en gitt type mat i to dager og fylle ut et prompeskjema. Deltakerne hadde også prompet på glass, og prompen ble gitt terningkast etter hvor fælt den luktet. Jeg lar bildene tale for seg:

Kjære småforskere, meddommere og arrangører: Tusen hjertelig takk for en strålende lørdag formiddag!

Slik kan Hvorfor det? skje på din skole.

Ruth får siste ord i dette innlegget:

Dansedata og genser

I to år har jeg hatt gleden av å jobbe sammen med musikkforskere på Blindern.

Tidligere denne uka fikk instituttet innvilget et såkalt Senter for fremragende forskning, SFF. Det er noe som spesielt dyktige forskningsmiljøer kan søke om fra Norges forskningsråd, og belønningen er ikke bare heder og ære, men også en raus pott med penger for å fortsette den fremragende forskningen de allerede har vist at de gjør. Konkurransen er knallhard. Denne gangen vant prosjektet til Anne Danielsen og Alexander Jensenius, og bygget ble fylt med seiersballonger. Dette ER så bra og så veldig fortjent! Gratulerer til hele gjengen som har vært med å utvikle prosjektet!

Mari er en av mine nærmeste samarbeidspartnere på musikkforskningsfronten. Mari og Kristian har fått vanlige folk til å møte opp og danse i bevegelseslaboratoriet hos Institutt for musikkvitenskap. Alle deltakerne har fått klistret på seg reflekskuler på leddene, og så har vi filmet bevegelsene deres mens de har danset til elektronisk dansemusikk (house) og salsa:

Kristian reflekterer

Bevegelseskurvene som kommer ut av dette kaller vi dansedata. Mine hoftebevegelser i opp-ned-retning i 24 takter med salsa ser for eksempel slik ut (ehm, du får selv vurdere hvor grasiøst det ser ut):

Nå har vi holdt på i rykk og napp over en relativt lang periode for å finne ut hvordan vi skal analysere dette gigantiske datasettet med bevegelse i alle retninger, for 22 ledd og to ulike musikktyper. Vi er slett ikke i mål, men fremover går det. Jeg kommer til å skrive mye mer om dette senere, selv om jeg ikke helt vet hvordan jeg skal strikke det. Her er forøvrig statistrikkebloggeren i aksjon på dansegulvet:

Jeg glemte nesten genseroppdateringen. I dag måtte jeg forberede foredrag på båten på vei til byen, og fikk derfor bare strikket på vei hjem og foran TVen i kveld. To timers strikketid, tre nye striper. Men nå er det bare 6 cm igjen til bolen er ferdig!