Fem måter å få barn uten å ha sex

Når jeg ikke skriver strikkeblogg, jobber jeg på Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse. Kompetansetjenestens fokus er sykdommer som primært rammer kvinner, og kjønnsforskjeller i helse. Vi formidler kunnskap gjennom kurs, hjemmesider og artikler på forskning.no, og forskningen vår havner i vitenskapelige artikler.

Folkene på kompetansetjenesten er spredt over hele landet, men har en liten klynge med faste kontorer på Rikshospitalet. Der sitter blant annet leder Siri Vangen som like før ferien ble utnevnt til professor. Det ble behørig feiret med kake:

Professoren i midten.

En som ikke var til stede på bildet var Ritsa Storeng.

Ritsa har jobbet med reproduktiv helse siden 80-tallet. Reproduktiv helse er et av kompetansetjenestens satsningsområder og handler om meneskenes ønske og evne til å kunne lage barn. Barnløshet er et stort felt som det forskes mye på. Ritsa har nå skrevet en flott og lesverdig artikkel i forskning.no om ulike måter å få barn på når det ikke går av seg selv. Les den og bli klokere: Fem måter å få barn uten å ha sex.

Mennesket og verktøyene

Man is a tool-using animal. Without tools he is nothing, with tools he is all.
-Thomas Carlyle

Strikkeverktøy og programmet som oppsummerer alle de statistiske verktøyene som presenteres på det norske statistikermøtet.

Dette sitatet ble brukt i et av dagens foredrag, og er en strålende oppsummering av hva fire dagers statistikermøte i Fredrikstad handler om: Å presentere nye og gamle statistiske verktøy, hvordan man bruker dem, og hva de kan brukes til.

I dag måtte jeg bruke deler av lunsjpausa på å løpe til Husfliden og kjøpe rødt garn som jeg siden har strikket intenst av samtidig som jeg har tatt bilder og notert under foredragene. Strikking gjør statistikere sykt effektive. I morgen skal jeg presentere både Statistrikk og dette nye strikkeprosjektet fra podiet. Jeg kan altså ikke røpe hva det er jeg strikker før i morgen. (En av statistikerne innrømmet forresten at hun trodde Statistrikk var en trykkfeil i programmet.)

Det er ellers en fornøyelse å være her og høre på alle disse flinke folkene! Her er det lidenskap og engasjement så det holder,

enten det handler om å finne ut hvordan smittsomme sykdommer sprer seg som et nettverk i befolkningen (Jukkas verktøy: simuleringer),

hvor stor andel av barn som kan si noe annet enn mamma eller pappa før de er ett år (Celines verktøy: konfidensfordelinger),

hvordan man kan bruke genetisk informasjon i forbindelse med avl av dyr, så vi slipper å vente til dyrene er voksne før vet om de har de egenskapene vi er ute etter (Marias verktøy: en brukervennlig HGLM-algoritme),

eller en historisk oversikt over et av de viktigste verktøyene man har for å studere sykdommer som ikke er smittsomme, nemlig kasus-kontrollstudier. Det siste er en del av spesialfeltet til vinneren av årets Sverdrup-pris, Ørnulf Borgan.

Norsk statistisk forenings Sverdrup-pris til en fremragende representant for statistikkfaget gikk til Ørnulf Borgan. Prisen ble overrakt av Jan Terje Kvaløy.

I kasus-kontroll-studier sammenligner man en gruppe som har en sykdom med en gruppe som ikke har denne sykdommen, for å se hva som er forskjellen på dem.

I en av verdens første kasus-kontroll-studier sammenlignet Richard Doll og Austin Bradford Hill en gruppe lungekreftpasienter med pasienter uten lungekreft på de samme sykehusene, og så at det var stor forskjell i røykevanene til de to gruppene. Senere bekreftet de sammenhengen mellom røyking og lungekreft ved å følge opp en gruppe røykere og en gruppe ikke-røykere og sammenligne hvor mange som utviklet kreft i de to gruppene (kohort-studie).

Det forskes fortsatt mye på kasus-kontroll og oppfølgingsstudier, og Ørnulf er blant dem som har utviklet nye verktøy for å analysere dem.

Og hva passer vel bedre som avslutning på en lang dag med statistikk i alle varianter enn en forfriskende diskusjon av SSBs navnestatistikk under middagen?

Eller for å skjevsitere Thomas Carlyle: Mennesket er et dyr som bruker verktøy. Uten statistiske analyseverktøy er vi fortapt. Med statistiske analyseverktøy kan vi finne ut alt.

Tanzanias partiflagg og Wergelands blomster

Jeg lovet å fortelle mer om de gule rosene vi poserte med på onsdag. Her kommer det!

Den blideste universitetspedagogikkgruppa med gule roser på Tøyen. Stine, Rune, Barbro, Martin og meg.

Denne uka var det nemlig to store nyheter i veiledningsgruppa vår: Antropolog Rune Hjalmar Espeland hadde skrevet ferdig og levert inn doktorgradsavhandlingen sin til vurdering, og litteraturviter Barbro Bredesen Opset hadde fått beskjed om at vurderingen var klar, og at avhandlingen var godkjent for disputas! Jubalong og gratulerer til begge to!

Hoppende glad veiledningsgruppe.

I løpet av undervisningsdagen rakk jeg å hekle seks gule gratulasjonsroser (roseoppskrift her) som jeg ga byttet mot kule fakta (kult i bytte mot kult) til bloggen. Vi starter med de tanzanianske partiflaggene:

Runes avhandling er en kvalitativ studie og heter

Mellommenn på hjørnet: Ungdom, particeller og politikk i Dar es Salaama, Tanzania.
På hvert gatehjørne i Tanzania vaier et partiflagg.

Avhandlingen tar for seg hvorfor unge menn med middelklassebakgrunn henger ut på gatehjørner som er particeller. Den kommer med nye perspektiver på forholdet mellom unge mellommenn og partipolitikk i Afrika.

Rune forteller at i Tanzania er det flere particeller enn barneskolelærere. (!)

Marked i Dar es Salaam. Foto: Wikipedia.

Barbro har på sin side skrevet en avhandling om Wergeland som nå er godkjent for disputas den 26. mai. På Universitetet i Oslo er disputaser offentlige, så hvem som helst kan møte opp og høre Barbro forsvare forskningen sin. I så fall kan det være greit å vite litt mer om temaet. Dette er twitter-versjonen:

Franske toaletter og Wergelands blomster. Hvordan kommer nasjonale forestillinger til uttrykk i samtidskunstens nasjonalmonumenter?

Men de 140 tegnene som twitter tillater er selvsagt ikke nok for en nysgjerrig statistiker. Trettien meldinger senere hadde jeg funnet ut at Barbro bruker litt andre analysebegreper enn kvalitativ og kvantitativ, mer spesifikt diskursanalyse, litterær analyse og kunstanalyse. En revidert versjon av resten av meldingene ser slik ut:
K:   Nydelig! Hva var forresten Wergelands favorittblomst?
B:   Det må ha vært rosen. Han refererte til hundrevis av roser i diktningen sin 😀I tillegg til roser var det et vell av andre planter – sikkert gule også 🙂
K:   Er det sant?! Da traff jeg bedre enn jeg ante. Hm, jeg tror jeg må lese Wergeland med nye øyne. Hva er favorittdiktet ditt, da?
B:   Av Wergeland? Jan van Huysums blomsterstykke er råstilig, særlig hvis man liker å dykke ned i et dikt en god stund og samtidig leve seg inn i et over gjennomsnittelig spennende 1800-tallshode. Diktet er en hel bok, tar utgangspunkt i et nederlandsk stillebenmaleri ved samme navn og dikter videre med blomstene. Jeg kom dessverre ikke inn på dette diktverket i denne avhandingen, men holder på med en artikkel om det. Blomsterstykket er forresten en blanding av dikt og prosa.

En botaniker, Knut Fægri (1988), har systematisk gått gjennom Wergelands forfatterskap og bla funnet mer enn 400 rosereferanser.
K:   Haha, det kaller jeg statistisk grunnforskning!
B:   Herlig 😀 boka heter Dikteren og hans blomster : Florula Wergelandiana. Den er et funn!

Bilde fra bokelskere.no

Jeg lar det være siste fun-fact og anbefaling for i dag. Lykke til med påskeutflukter i det ganske land!

Kvalitativt eller kvantitativt

Det finnes tre typer folk: De som kan telle, og de som ikke kan telle.

Denne vitsen er selvsagt morsomst hvis du (som geitekillingen) tilhører den første av de to kategoriene.

Da vil du kanskje også være godt kjent med den dagligdagse øvelsen dele inn verden rundt deg i to kategorier, noe vi mennesker har holdt på med så lenge vi har eksistert. Spiselig eller ikke spiselig? Farlig eller ufarlig? With us or against us?

George W. Bush: To alternativer i kampen mot terror.
«Hvis du ikke er med oss, er du mot oss.» Russisk propaganda-porselen fra 1921.

Vi gjør det i forskningsverdenen også. En av de viktige inndelingene handler om hva slags informasjon vi har: Kvalitativ eller kvantitativ? Denne inndelingen gjør vi imidlertid ikke fordi det ene er bedre enn det andre, men fordi de to typene informasjon må behandles og analyseres ulikt.

Bilde hentet fra https://exfac.wordpress.com/2013/10/11/viktigheten-av-a-benytte-seg-av-sin-kritiske-sans-men-det-star-jo-i-forskningsrapporten/

Kvalitativ og kvantitativ informasjon finnes faktisk i rikt monn i strikkeverdenen også, selv om vi kanskje ikke er like bevisst på det hele tiden.

-Jeg elsker å strikke, og den knall oransje fargen på dette appelsinsitteunderlaget får meg til å føle meg skikkelig energisk og jeg gleder meg til å bruke den på mange rare måter, kan noen finne på å si. Kvalitativ informasjon!

-Med en strikkefasthet på 15 masker = 10 cm, trenger du 250 g oransje pt2, og 100 g hvit pt2 for å strikke et appelsinsitteunderlag med 12 båter og en diameter på 77 cm som krymper til 62 cm hvis du vasker den på 60 grader, sier jeg. Kvantitativ informasjon!

Eller:

-Jeg koser meg med strikkingen, det er like avslappende som yoga. Da kjenner jeg at skuldrene senker seg og jeg nyter stunden. Kvalitativt!

Men med en gang man begynner å tallfeste det, slik det ble gjort i det danske tidsskriftet Psykologi (se bildet), blir det kvantitativ informasjon.

Kvantitativ informasjon er råmaterialet som vi lager statistikk av. Dårlig råmateriale og/eller slurvete statistisk analyse gir dårlig statistikk og ulne konklusjoner som ikke tåler å gås etter i sømmene. Akkurat som dårlig garn og/eller slurvete strikking gir dårlige strikkeplagg som ikke tåler bruk eller vask.

Men god informasjon og god strikketeknikk gir god Statistrikk, det vet vi alle!

Christian Page i DNA-votter. Foto: Lene M Linnerud
Tall forteller-veske
Universets-sammensetning-grytekluter. Foto: Lene M Linnerud

Fremover håper jeg også å få presentert noen kvalitative forskningsprosjekter. (Kanskje de kan kniples?)

Totipotent

Fra Wikipedia. Foto: In Kyoung Mah and Francesca Mariani

Dagens bilde fant jeg da jeg stakk hodet innom kontoret til Pernille på Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse (min kjære arbeidsplass).

Pernille og Ritsa jobbet med informasjon om et kurs om infertilitet, og trengte et bilde av embryonale stamceller. Det vet jo ikke jeg hva er, så Ritsa forklarte tålmodig mens hun tegnet med rød kulepenn på baksiden av en utskrift (enhver feil og unøyaktighet i gjenfortellingen er ene og alene mitt ansvar):

Her er den befruktede eggcellen (tegner liten runding). Først deler den seg i to (pil, to rundinger), så i fire (pil, fire rundinger), så i åtte (etc), og når det har blitt en klump med celler, ca 40-50, dannes det en blastocyst med en kant med celler rundt, og en klynge med celler i midten. Disse cellene i midten er de embryonale stamcellene. Hvis de hentes ut og behandles på riktig måte, kan de bli til hva som helst: hudceller, muskelceller, synsceller,… Derfor kalles de omnipotent eller totipotent.

Fra http://tidsskriftet.no/2001/08/tema-stamceller/embryonale-stamceller-og-terapeutisk-kloning

Alt dette bare fordi man stikker hodet innom nabokontoret. For et sted å jobbe! Jeg fikk selvsagt umiddelbart lyst til å filte embryonale stamceller av totipotent ull. Noen som har prøvd det?

Fra totipotent ull…
…til øyenstikker, høne, smykke, juletre eller marihøne.

Jobben min har forresten egen blogg på forskning.no. Her kan du for eksempel lese kollega Marte M Reigstads fornøyelige beskrivelse av overgangen fra livet som forsker til en ordentlig jobb.

Kaffe med Roger

-Roger er logiker, matematiker, informatiker, forsker, oppfinner, forfatter, foreleser, formidler og foredragsholder,

står det på nettsiden hans. I går hadde han åpent seminar om kreativ programmering, og i morgen drar Roger Antonsen til prestisjeuniversitetet Berkeley for å forske i et helt år. Allikevel tok han seg tid til en kaffe med meg like før vi dro hjem i dag. Tusen takk!

Mønstre og bilder som ble presentert på gårsdagens seminar. Foto: Roger Antonsen

Eller «kaffe». Jeg drikker ikke kaffe, og Roger var for opptatt med å programmere til å rekke å drikke noe som helst. Ved hjelp av gratisprogrammet Processing tryller han frem de vidunderligste mønstre og lekre animasjoner i rekordfart, og i løpet av de 23.5 minuttene vi satt der, hadde han malen klar for et program som skal hjelpe meg å konstruere strikkeoppskrifter. Dette har vi tenkt å bruke til noe morsomt!

Imponert statistrikkeblogger og lynrask kreativ programmerer.

Mens du venter på det, kan du jo kose deg med Rogers TED-talk, Math is the hidden secret to understanding the world. God fornøyelse!

Hvorfor det? på Deichman

Hvorfor det? er en forskerutstilling der barn i alderen 8-13 år viser fram egen forskning på selvvalgte spørsmål. 

I dag var det Hvorfor det?-arrangement på Deichmanske bibliotek i Oslo, og jeg var med som dommer. Jeg har vært dommer før, og visste at det var mye bra i vente. I dag fikk vi se alt fra gladhetsforskning, burgerforskning og sjokoladeforskning, til prompeforskning!

Ildsjelen bak Hvorfor det? er Ruth Aga, og hun åpnet showet i dag med disse ordene:

Utstillingen arrangeres av foreldre ved en skole. Dagens skole var Ila, og dagens hardtarbeidende foreldrearrangører var Johan Høgåsen-Hallesby og Paal R Peterson. Så blide og entusiastiske arrangører gir også blide dommere, og aller viktigst, god stemning blant alle forskerspirene som var i sving. Takk til dere, Johan og Paal!

Deltakere på Hvorfor det? arbeider i fritiden og bruker Nysgjerrigpermetoden underveis.

Prosjektene blir presentert for dommere med forskerbakgrunn og barna får god tilbakemelding fra dem.  Utstillingen er også åpen for publikum. Alle deltakere får premier.

Jeg lot meg sjarmere stort av forskningsprosjektet til Bror. Han hadde sett på yndlingsprogrammet sitt på TV, blitt glad av det, og blitt så inspirert av det at han hadde intervjuet folk om hva som gjorde dem glade, og hvordan det føltes i kroppen.

Humorprisen gikk til Clara, Elsa og Lucy for prompeforskningsprosjektet deres. Ikke bare hadde de fått deltakerne i undersøkelsen til å spise en gitt type mat i to dager og fylle ut et prompeskjema. Deltakerne hadde også prompet på glass, og prompen ble gitt terningkast etter hvor fælt den luktet. Jeg lar bildene tale for seg:

Kjære småforskere, meddommere og arrangører: Tusen hjertelig takk for en strålende lørdag formiddag!

Slik kan Hvorfor det? skje på din skole.

Ruth får siste ord i dette innlegget:

Dansedata og genser

I to år har jeg hatt gleden av å jobbe sammen med musikkforskere på Blindern.

Tidligere denne uka fikk instituttet innvilget et såkalt Senter for fremragende forskning, SFF. Det er noe som spesielt dyktige forskningsmiljøer kan søke om fra Norges forskningsråd, og belønningen er ikke bare heder og ære, men også en raus pott med penger for å fortsette den fremragende forskningen de allerede har vist at de gjør. Konkurransen er knallhard. Denne gangen vant prosjektet til Anne Danielsen og Alexander Jensenius, og bygget ble fylt med seiersballonger. Dette ER så bra og så veldig fortjent! Gratulerer til hele gjengen som har vært med å utvikle prosjektet!

Mari er en av mine nærmeste samarbeidspartnere på musikkforskningsfronten. Mari og Kristian har fått vanlige folk til å møte opp og danse i bevegelseslaboratoriet hos Institutt for musikkvitenskap. Alle deltakerne har fått klistret på seg reflekskuler på leddene, og så har vi filmet bevegelsene deres mens de har danset til elektronisk dansemusikk (house) og salsa:

Kristian reflekterer

Bevegelseskurvene som kommer ut av dette kaller vi dansedata. Mine hoftebevegelser i opp-ned-retning i 24 takter med salsa ser for eksempel slik ut (ehm, du får selv vurdere hvor grasiøst det ser ut):

Nå har vi holdt på i rykk og napp over en relativt lang periode for å finne ut hvordan vi skal analysere dette gigantiske datasettet med bevegelse i alle retninger, for 22 ledd og to ulike musikktyper. Vi er slett ikke i mål, men fremover går det. Jeg kommer til å skrive mye mer om dette senere, selv om jeg ikke helt vet hvordan jeg skal strikke det. Her er forøvrig statistrikkebloggeren i aksjon på dansegulvet:

Jeg glemte nesten genseroppdateringen. I dag måtte jeg forberede foredrag på båten på vei til byen, og fikk derfor bare strikket på vei hjem og foran TVen i kveld. To timers strikketid, tre nye striper. Men nå er det bare 6 cm igjen til bolen er ferdig!

This is amazing!

Noen ganger er det en skikkelig god dag på jobben når tre mennesker, to av dem med doktorgrad, bruker en drøy time på å lage en tekstfil med tre tall i. «Woow! This is amazing!» utbrøt en av oss i glede da fila var et faktum. Hva nå, lurer kanskje noen på? Jo, nå skal den plinkes. Hva det er håper jeg å få vite på neste møte. Kanskje er det noe som kan strikkes?

Feministisk lue

I forrige innlegg bebudet jeg min egen variant av Pussyhat i anledning kvinnedagen.

Originale Pussyhats i Washington.

Før jeg presenterer den, la oss starte med litt statistikk. Dette er fakta: Tall fra levekårsundersøkelsen om helse i 2008 viser at nærmere 5 prosent i alderen 18-65 år, 7 prosent kvinner og 3 prosent menn, har fått utført en kosmetisk operasjon som de har betalt for selv. I det siste har det også vært en stor diskusjon om unge kvinner som velger å foreta kosmetisk kirurgi av kjønnslepper.

I grell kontrast har vi denne statistikken fra UNICEF, som viser at 125 millioner jenter og kvinner er omskjært eller kjønnslemlestet.

Jeg har tidligere skrevet om et forskningsprosjekt om fødselskomplikasjoner for omskjærte kvinner. I kommentarfeltet kom følgende utfordring fra sambygding Silje Husemoen:

Jeg har tenkt på dette med omskjæring av kvinner i det siste på grunn av den nye trenden (??!) med å bedrive plastisk kirurgi på indre kjønnslepper. Det heter seg at 1 av 8 unge kvinner, helt ned til 13 års alder, ønsker å bli skåret i, fordi de har en forestilling om at de ikke er pene nok. Selv om avtanden mellom det som kalles klitoridektomi og «skjønnhetsjusteringer» kan synes stor, er berøringspunktene slående. Begge deler handler om stygge inngrep og er uttrykk for et behov for kontroll av kvinnekroppen. Omskjæring av jenter ble forbudt ved lov i Norge på 90-tallet. Jeg skulle gjerne sett en litt stygg synliggjøring av denne utviklingen. Tar du oppdraget Kathrine?

Ai.
Dette var ikke småtteri å spørre en strikkende statistiker om. Personlig blir jeg rasende både av en tradisjon som sier at jenters kjønn skal skjæres i strykker mot deres vilje, OG av et kvinnesyn så basert på forkvaklede skjønnhetsidealer at unge kvinner frivillig lar seg skjære i seg fordi de ikke føler seg pene nok. Utfordringen var ikke vanskelig å ta imot.

Strikkedesignet var en ting. Faktakunnskap nok til et blogginnlegg var en annen sak. Her trengte jeg hjelp av en proff.

På kontoret hos Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse vridde jeg derfor kontorstolen 90 grader, for ved siden av meg sitter kollega Sølvi Taraldsen som både er gynekolog og som har omskjæring som sitt forskningsfelt. Dette måtte vi gjøre sammen! Dessuten sendte jeg utfordringen i retur til Silje. Silje skriver dikt, og hvis dette temaet kan strikkes, kan det også diktes om.

Mens jeg designet min egen Pussyhat og Silje skrev dikt, skrev Sølvi om lov og rett.


Sølvi skriver:
Det som før var en egen lov om forbud mot kjønnslemlestelse er nå blitt en bestemmelse i straffeloven,  § 284. Lovteksten er slik:

Med fengsel inntil 6 år straffes den som utfører et inngrep i en kvinnes kjønnsorgan som skader kjønnsorganet eller påfører det varige forandringer. Rekonstruksjon av kjønnslemlestelse straffes på samme måte.
Samtykke fritar ikke for straff.

Så  – betyr det at såkalt intimkirurgi er forbudt? Det er jo ikke tvil om at  å operere vekk deler av kjønnsleppene er varige forandringer i en kvinnes kjønnsorgan.

Men hensikten med denne  loven var å forby rituell kjønnslemlestelse, og det går klart frem av forarbeidene til loven – det var ikke å gi underlivet en annen lovregulering enn resten av kroppen med hensyn til kosmetisk kirurgi.  Så kosmetisk kirurgi omfattes ikke av forbudet  i følge helsemyndighetene.

Burde det vært forbudt? I noen land er det det. Jeg  misliker sterkt at plastikkirurgene  opererer helt normale underliv. Men skal det være forbudt å tilby dette til voksne kvinner må det ikke være fordi kjønnslemlestelse er forbudt. Det avsporer kosmetisk kirurgi-debatten, og det dekker til hvor grunnleggende forskjellige fenomen dette er – selv om begge deler er inngrep i en kvinnes kjønnsorgan, og selv om noen omskårede kvinner kan synes at det er penest slik de ser ut.

Omskjæring er menneskerettighetsbrudd og et overgrep mot barn. Det gjøres på mindreårige jenter, ofte under fem år. Klitoris fjernes som regel, helt eller delvis. Kjønnsleppene fjernes ofte helt eller delvis, og i noen land sys de sammen slik at skjedeåpningen nesten lukkes, eller de vokser sammen.

Omskjæring kan gi betydelige helseplager – som underlivsinfeksjoner, vannlatingsproblemer, smerter, dårligere seksuell funksjon og vanskelige fødsler, for å nevne noe.

Så når en plastikkirurg fjerner deler av de små kjønnsleppene hos en myndig ung kvinne som synes de er for store, så stopper likheten der.  En kopling sporer av en viktig debatt om kosmetisk kirurgi på sine egne premisser. Men den debatten bør vi ta oss tid til.


Mitt bidrag ble å designe en lue med blomst og lue med dusk. Ingen av dem er så pusete som de originale rosa luene. Noen synes de er makabre. Andre synes de er vakre. Kanskje er de begge deler. Virkeligheten er uansett mer absurd enn noen strikkelue kan illustrere.

Lua kan selvsagt pyntes med andre ting enn metaforiske hekleprodukter for kvinnens blomst, men på den annen side: Ingen vil jo vite hva lua symboliserer før dere forklarer det.

Grå luer får rosa blomster, brune luer får dusk i passende farger.

Silje skrev to dikt. Les Labiolabiale salmekor her, og Du som besitter her.

Om vi fortsatt har grunn til å markere 8. mars for å sette fokus på kvinners rettigheter over hele verden? Det får du vurdere selv. Silje og jeg velger å ta på oss luene og gratulere med dagen!

Foto: Joakim Bøhlerengen