Pausepulsvanter

Høstferie kan være en fin pause og en anledning til å senke pulsen.

Husfliden på Oppdal fornekter seg ikke!

Elleve-åringen og jeg valgte en aktiv variant på Oppdal, men innimellom fjellturer, bål, eksamensoppgavelaging og WiFi-jobbing fra kafé, klarte vi også å brukte ganske mye tid på Husfliden, og det hjelper både for puls og pause. (Husfliden på Oppdal er fantastisk, forresten!)

Dessuten forelsket hun seg i to garnnøster som hun ønsket seg pulsvarmere av. Så nå sitter jeg her i pausa mi, da:

Finvær på Frei!!

Nå er det sånn feriestemning her at jeg rett og slett må dele litt av den, helt uten strikke- eller statistikk-baktanker.

For en uke siden regnet det sånn at vi ikke så fjellene på den andre siden av fjorden (for meg er det sommerstemning, altså). Døtrene ble klissvåte da de skulle plukke blomster til sankthansfeiringen (mer sommerstemning),

Døtre med blomsterbuketter.

og da jeg snakket med en venn som ferierer i varmen i Kroatia, og hun fortalte at det var nesten like varmt i vannet som i lufta, skjønte jeg at Jaggu! Været i Kroatia og på Nordmøre er likt! For yr.no rapporterte om 10 grader på land, og familien rapporterte at det var omtrent så varmt i sjøen også.

Nesten like varmt på land som i vann.

Men så, etter nesten en uke med regn-sol-regn-vind-regn-sologvind-regnogvind-mer regn-litt regn-mer regn-osv, kom finværet! Sånn er det nå, og vi nyter det:

Midtsommer og midnatt. 
Prestekrager, smørblomster, dassblomster, surbladstilker, mjødurt, kløver, ville orkideer, og strå prøver å ta oppmerksmheten bort fra utsikten. Og klarer det. Litt.
Kristiansund havn. Rekebåten Mia kommer tøffende inn.
Ferske reker på kaia kl 10.00
Slengdissedelen av hagen er klar for innrykk.
Utsiktselfie med nytt garn fra Kaffebrenneriet i Vågen.
Utekaffe med Elin og utsikt til Festiviteten.
Ungene: -Se! Monopolspill fra attenhundretallet!

26 tråder å feste, og ikke potetgull i skapet.

Trådfesting er altså det kjedeligste!

Når man heller ikke har noe knasende å tygge på underveis (bare sjokoladekake fra dagens 11-årsdag), er det enda verre.

Tretten farger, 26 løse tråder og null potetgull.

Det hjelper heller nesten ikke at jeg har den mest overdådige buketten med pioner stående foran meg på bordet. Men bare nesten. For blomster hjelper alltid!

-Hm. 26 tråder, er ikke det det samme som antall kromosomer (par av småtråder) i arvematerialet vårt, begynte jeg plutselig å lure på her jeg fester i vei uten potetgull.

Google kom meg raskt til unnsetning og ga meg først en falsk opptur med en gammel forskningsartikler fra 30-tallet som sa at amerikansk viltvoksende bomull har tretten kromosomer. Lykkelig tanke: Jeg strikker med bomullstråd med like mange farger som antallet kromosomer som bomullsplanten, og like mange småtråder i arvematerialet som jeg må feste!

Bomullsplanter.

Men lykken var kortvarig, for jeg fant ingen andre referanser som bekreftet dette.

Derimot viser det seg at spiselige frosker har 26 kromosomer! Bingo!

At spiselige frosker plutselig havnet i dette innlegget viser bare hvordan tankene og assosiasjone løper løpsk når du gjør noe som er kjedelig nok. Det sies at å kjede seg er sunt for kreativiteten. Enig.

Dessuten blir resultatet av dette strikkeprosjektet veldig fargerikt og fint. Dere som har lest forrige blogginnlegg har antakelig allerede gjettet at det er yndlingsfarger som er temaet. Jeg skal gi en utfyllende beskrivelse når jeg er ferdig å feste.

Festingen er ikke over, det er kake igjen.

Norsk statistriksk forening

Norsk statistisk forenings årsmøte dag 3 sett fra et statistrikkeperspektiv.

Eksempel på statistrikkeperspektiv.

Statistrikkebloggeren startet denne dagen med en lynrask hotellfrokost (loff med smør, gulost og paprika) før jeg akkurat rakk mitt eget foredrag. Det er veldig spennende og like gøy som spennende å presentere noe så annerledes og rart (ja, det er litt rart å strikke statistikk og blogge om det) for en så stor forsamling av kolleger. Heldigvis virket det som om de hadde det nesten like gøy som meg.

Her er foredraget i sin helhet, med gamle kjenninger som appelsinsitteunderlaget, skrell og tell, normalfordelingsskjerfet (og t-fordelingsskjerfet, til ære for statistikerne) og vaksineponchoen:

Alt dette på femten minutter kan virke heftig, men siden jeg er i stand til å snakke både på utpust og innpust, gikk det fint.

 

Avslutningen på mitt tilmålte kvarter var og er en stående invitasjon til alle mine smarte og kunnskapsrike kolleger om bloggsamarbeid. Statistrikk er nemlig enda morsommere når man pønsker ut galskapen sammen.

Ring meg, mail med, legg igjen en melding på bloggen, nå, i morgen, neste uke eller om to år. Gleder meg! (Husk, alt vi holder på med er mer interessant enn mascara og hair extensions.) (I kaffepausa etter foredraget diskuterte vi allerede ideer basert på lakselus og kråkebæsj. Dette kan ta helt av. Følg med, følg med!)

Nå kan jeg også avsløre hva det røde strikketøyet fra i går skal bli: Yogasokker! Den påtroppende lederen i norsk statistisk forening er nemlig yoga-entusiast. Dessuten har hun deltatt i forsker grand prix, og er den eneste jeg vet om som kan løse Rubiks kube med tærne.

Marie Lilleborge overtar som leder i Norsk statistisk forening etter Jan Terje Kvaløy.

Marie fortjener absolutt et par yogasokker i sin yndlingsfarge rød. Så langt kom jeg i dag, etter å ha strikket meg gjennom flotte foredrag om prediksjon og tidsrekker, rekefiske og lakselus, modellvalg, oljefelt og flomvarsel:

Om beina mine virkelig er så hvite? Ja.

Snart ferdig, altså.

Dessuten har jeg startet et nytt strikketøy i natt: I løpet av statistrikkeforedraget måtte alle statistikerne skrive ned sin yndlingsfarge på en lapp og levere den til meg. Jeg fikk 51 svar og ett spørsmål: -Hva mener du med yndlingsfarge?

Hvilken farge tror du stakk av med seieren som statistikernes typiske yndlingsfarge (kall det gjerne typetallet)?

Svaret finner du på bildet:

Ganske riktig: Jeg måtte en ny tur på Husfliden for å få tak i flere farger.

Helt til slutt har jeg bare ett spørsmål igjen til deg: Hvordan bør jeg strikke denne statistikken? Hint.

Finsk garn og Suomenlinna

-Du kan jo kjøpe garn i Finland, sa Hanne Mette før vi dro. -Neei!, garn kan jeg kjøpe i Norge, sa jeg. 

-Det har jeg aldri sagt, og dessuten er det veldig lenge siden, sier jeg nå. For på markedet nede i Helsinki havn fant jeg det mest vidunderlige plantefargede grønne ullgarnet jeg noen gang har sett (og tatt på). Nå har jeg vært garnlykkelig i snart et halvt døgn. Produsenten heter Riihivilla, og selv om garnet er finsk, har de også engelsk nettside og blogg. Hvis du er ute etter lekkert garn, er det bare å bestille!

Garnposen ble med på turen til Suomenlinna, et imponerende festningsverket på øyene like utenfor Helsinki havn. Suomenlinna står på UNESCOS verdensarvliste, og Wikipedia forteller følgende:

Sveaborg (finsk: Suomenlinna; Finlands borg) er en større kystbefestning på øyene utenfor Helsingfors. Anlegget er et av verdens største kystfort, og er blitt kalt Nordens Gibraltar. Anlegget som nå er et museum, omfatter flere øyer i innseilingen til Helsingfors. Det ble påbegynt av Sverige i 1748 som Sveriges mest kostbare forsvarsanlegg gjennom tidene. I dag bor det i underkant av 1 000 personer i den historiske bygningsmassen på Sveaborg, og de har blant annet en egen barneskole. 

Sveaborgs historie er tett knyttet sammen med både Finlands og Østersjøens historie, og festningen har vært en forutsetning for at byen Helsingfors kunne utvikle seg. Anlegget må ses som et svar på at Peter den store hadde anlagt St. Petersburg innerst i Finskebukta.

Båten går to ganger i timen, og turen tar ikke mer enn 10-15 minutter. Denne utflukten anbefales på det sterkeste.

Vi var heldige med været, og fikk en nydelig pause i en bukt full av isflak. Appelsinsitteunderlaget var selvsagt med og oppførte seg særdeles fotogent i sola, desuuten var det som vanlig deilig å sitte på. Hvis du ikke har strikket deg et ennå, foreslår jeg at du stikker på garnbutikken og skaffer deg oransje garn i morgen den dag.

I morgen går (tempera)turen til kunstmuseet. Vi gleder oss!

Temperaturleggvarmere

Her er de, leggvarmerne som viser temperaturen time for time i Helsinki den første helga i januar,  

Helsinkitemperatur. Foto: Lene M Linnerud

…og de som viser temperaturen time for time i Oslo den samme første helga i januar:

Oslotemperatur. Foto: Lene M Linnerud

Tusen takk til yr.no for uvurderlig informasjon til oppskriften! Fargene er valgt ut i fra den velkjente skismøringsskalaen til SWIX, og Raumagarns fantastiske palett i Finull.

Oppskriften har Kjersti Vardeberg og jeg laget sammen, og den kommer. Men før vi kommer så langt, måtte Hanne Mette velge seg et par, for det ene paret var til henne. Jeg var så spent på hva hun ville velge!

Bursdagsgave på to uker

I 1988 var jeg 17 år og strikket denne genseren i tykt, mykt akrylgarn og i særdeles tidsriktige farger. Genseren er borte for lenge siden, men nå har den jaggu blitt moderne igjen.

Om to uker fyller mitt eldste barn 17 år, og planen er å strikke en lik genser til henne. Vil jeg rekke det? I følge genserstatistikken fra i fjor bør det være innafor, bare se her om hvor fort man strikker en genser. De neste to ukers bloggposter vil vise om jeg lykkes.

Jeg strikket prøvelapp på søndag (15,5 m per 10 cm), og la opp 172 m med dobbel tråd mintgrønn Babyull Lanett (farge 7711) på p 5,5 i går, mandag.

I dag strikket jeg vrangbord (2r+2v) på vei til jobb (25 min strikketid på båten), fortsatte i lunsjen, tok et par 5-minuttersøkter mens jeg ventet på at analysene mine skulle konvergere i R, og i 25 min på båten på vei hjem. Den ble ferdig like før vi klappet til kai på Nesoddsida. Så fortsatte rettstrikkingen utover ettermiddagen og kvelden. Først hos nabo Beate, deretter her hjemme foran tv-en. Totalt har det vært ca 4 timers strikketid i dag. Nå har jeg kommet hit:

Ingeborgs genser, dag 1.

Yndlingsfarge: Rød

Den som har en statistikk-app har ikke tid til å kjede seg!

Yndlingsfargen min er rød. Rød som villvinen på fysikkbygget om høsten. Rød som Santanarosene utenfor stua mi. Glødende kull. Amaryllis. Dyp rød, tomatrød, plommerød, karmosinrød, sart rød, brunrød, bonderød – det spiller ingen rolle. Jeg liker det.

Men kan man se det på ullgenserne mine? Jeg dykket inn i klesskapet etter gensere i ull, la dem i den røde sofaen min og satte i gang med tallforteller-appen.

Har du ikke tallforteller-appen, sier du? Last den ned da, vel. Den ligger både på App Store og Play Store, (helt) gratis.

Logoen til tallforteller-appen

Genserne ble kategorisert som enten gensere med noe rødt, eller gensere uten noe rødt, og dette ble lagt inn i appen fortløpende:

Konklusjon: Selv om jeg har mange gensere med rødt, forteller tallene at jeg faktisk har enda flere uten. Det er tydeligvis på tide å strikke seg en rød genser!

OBS: I neste app-demonstrasjon viser jeg hvordan du kan bruke appen til å finne ut hvor mye garn du trenger for å strikke den røde genseren. Stay tuned!

Oppskrift på pianist-pulsvarmere

Årets første julegavetips er pianist-pulsvarmere.

Hvis du har tett timeplan, er det bare å begynne nå, så rekker du det med god margin før 24. desember.

Pianist-pulsvarmere bør være varme og lange nok, og de bør ikke være i veien når man spiller. Hvis de er enkle og svarte, kan de også brukes i kombinasjon med tradisjonelt, svart konsertantrekk.

Obs: Pianist-pulsvarmere kan også strikkes til fiolinister, bratsjister, cellister, gitarister, mandolinister, fløytister, trompetister, bassister, piccolofløytister, trombonister, og lenge før jeg kom til gitarister, ville en av mine statistikerkolleger avbrutt meg og sagt -Yes, I AM able to extrapolate.

Inspirasjonen til disse var ganske enkelt intervjuet med Denise Samson hos to pinner.

Mange oppskrifter kan ikke deles fritt på nettet, men min oppskrift kan dere dele så mye dere vil, så lenge dere linker til bloggen, eller opplyser at oppskriften kommer herfra.

Du trenger:
50 g Inca Alpakka fra Rauma, farge 050 Svart.
Strømpepinner nr 3
(evt rundpinne nr 3 hvis du foretrekker magic loop-teknikken)
Julepapir, bånd og merkelapp.

Legg opp 48 m (12 m på hver pinne)

Omg 1: Strikk 2 r, 2 vr ut omgangen
Omg 2: Strikk 1 r, deretter 2 vr, 2 r resten av omgangen (omgangen avsluttes med én m r).
Gjenta disse to omgangene til pulsvarmerne er lange nok, ca 15 cm. Fell av ganske løst, og fest trådene.
Pakk dem inn og legg pakken sammen med julegreiene, så du ikke glemmer at du har laget dem.

Om de virker som de skal? Jepp,  bare se:

Minst én

Hjemmelaget julegave fra meg, det er målet hvert år.

Minst én er nemlig noe helt annet enn null. (Bare spør nybakte foreldre, han som akkurat har sluttet å røyke, eller hun som ble frastjålet sykkelen i går.) Det sender meg over i kategorien De-som-lager-ting-selv, og der vil jeg aller helst være, for det er så tøft.

Uglevotter. Supergod oppskrift på Joruns blogg her: https://hobbykos.blogspot.no/2012/10/uglevotter-pa-norsk-korrigert-for-feil.html Tusen takk, Jorun!

Med familie, kaniner og fulltidsjobb, har jeg selvsagt ikke rukket å lage verken mange eller store ting de siste 16 årene. I stedet har jeg fokusert på små, tøffe prosjekter: Votter, skjerf, griser og den slags.

Svintøffe smågriser.

Slike prosjekter er mulig å få til mellom slagene. Trikset er bare å starte tidlig nok. Det er derfor jeg kommer med gode julegavetips nå, ca 358 dager før jul, så du rekker å forberede deg. Oppskriftene kommer dryssende i januar, fortsatt med god margin til julestria. Og husk, du trenger bare én hjemmelaget julegave for å havne i den tøffe kategorien.

Pianist-pulsvanter. Tøft flygel.

I statistikk ser vi også ofte verden gjennom Minst-én-briller. Vi sammenligner livskvaliteten til dem som ikke har barn med livskvaliteten til dem som har barn (vi med barn taper, utrolig nok), kreftrisikoen til dem som røyker minst én sigarett daglig med kreftrisikoen til dem som ikke røyker daglig, beregner ulike forsikringspremier for dem som har kjørt ulykkesfritt og dem som har vært involvert i minst én ulykke. Osv, osv.

Høy livskvalitet både på og utenfor bildet.

Dette er selvsagt en grov forenkling av virkeligheten, akkurat som med julegavene. Vi skjønner jo at det er forskjell på håndarbeidsmengden til meg som gir bort ett hjemmeheklet armbånd, og svigermor som strikker Solveig Hisdal-gensere til samtlige barn, barnebarn og svigerbarn. Men når det gjelder håndarbeidsgleden, er det antakelig større forskjell på meg og en som ikke driver med håndarbeid, enn meg og svigermor.

På samme måte skjønner vi også at det er forskjell på røykemengden til dem som røyker minst én sigarett daglig og dem som røyker en tjuepakning om dagen. Men når det gjelder kreftfare, er det kanskje enda større forskjell på dem som ikke røyker, og dem som røyker minst én daglig. Og det er det som er antakelsen når vi lager en kategori for minst-én-daglig-røykere og en annen kategori for dem som ikke røyker daglig.

Uhjemmelaget julegave: Marsipansigar med konjakksmak. Øker verken risikoen for lungekreft eller skrumplever. Med mindre man spiser minst én hver dag, da.

Anbefalt nyttårsforsett, enten du røyker minst én nyttårssigar eller ikke er derfor: Minst én hjemmelaget julegave fra deg i år.

GODT NYTTÅR og TAKK FOR I ÅR!