Oppskrift på normalfordelingsskjerf med deciler

Normalfordelingen gjør meg varm om hjerterota. Og halsen.

I dette skjerfet er det brukt like mye garn på hver stripe. Fordi det er ti striper og fordi fasongen er basert på normalfordelingen, er det et decil-stripete normalfordelingsskjerf. Hvis du også vil strikke deg et slik stripete decilskjerf, har du oppskriften her:

Oppskrift på decil-skjerf

Design: Kathrine Frey Frøslie for Statistrikk

Du trenger

Skjerfet er strikket på pinne 4 i Sterk fra Du store alpakka. Det skal gå med like mye garn i hver farge, og det er kanskje  nok med et nøste av hver. Men på grunn av naturlig variasjon (normalfordelt, skulle jeg tro) i garnets løpemeter og strikkerens strikkefasthet underveis, kan du risikere å gå tom for en av (eller begge) fargene hvis du bare har ett nøste i hver farge. Kjøp to av hver for å være sikker.

Skjerfet strikkes på tvers i rillestrikk. En rille er to omganger. Tabellen viser hvor mange masker det skal være i hver rille. Fordi rillene i hver ende bare er én maske bred, hopper du over de første 8 «rillene» i tabellen, og starter strikkingen ved rille nr 9, som er to masker bred (markert med * i tabellen).

Legg opp to masker. Strikk 9 riller som er 2 masker brede, før du øker til 3 masker, slik det står i tabellen. Fortsett å følge tabellen frem til **.

Alle økingene og fellingene skjer på venstre side av strikketøyet, sett fra rettsiden. Høyrekanten skal være rett. Alle økingene gjøres fra rettsiden, like før siste maske på pinnen. Fellingene (like etter rille nr 162) gjøres på vrangsiden, ved å strikke de to første maskene på pinnen sammen. Pass på at både økinger og fellinger ikke blir for stramme, hvis ikke vil høyrekanten bøye seg.

Tabellen viser når du skal skifte farge for å få frem de ti decilene.

Til slutt lager du endemaskene, altså «rillene» med én maske (i begynnelsen og slutten av skjerfet), ved å hekle eller fingerhekle en remse luftmasker som er like lang som 8 riller ville vært. Sy gjerne fast noe (for eksempel pynt) med litt tyngde i hver ende, for da henger endene på skjerfet så fint.

Nerdefakta: Hvis du trodde det het prosentiler eller «percentiler», har du litt rett.  Percentiler deler fordelingen inn i hundredeler (så skjerfet viser tiende, tjuende, etc opp til nittiende percentil), mens deciler deler fordelingen inn i ti deler.

Altså: tiende percentil er det samme som første decil, tjuende percentil er andre decil, osv. Det kule er at hvis du hadde klippet skjerfet i ti biter etter fage og veid hver bit, ville de ti bitene veid like mye.

(Hehe: Hvis vi hadde strikket et kvartilskjerf og klippet skjerfet opp i fire deler og veid bitene, ville hver fjerdedel veid like mye.  Og hvis du hadde strikket et medianskjerf med to farger, én på hver side av medianen, klippet det i to og veid hver del, ville de to delene veid like mye. Snakker om bortkastet strikkejobb hvis du bare skal klippe det i stykker for å veie det.)

Én normalfordeling. Ett bål. To farger. To pølser.

Den spesielt oppmerksomme ser at denne oppskriften ikke er prikk lik den som ble brukt på det blå og det mursteinsfargedeskjerfet.

Det er fordi de to andre skjerfene har én rille med perler i midten, og de er derfor symmetrisk om den midterste rillen. Decil-skjerfet har to riller i midten, slik at fargeskiftet er midt i, og det er derfor symmetrisk om fargeskiftet (=medianen).

På fjellet med normalfordelingen

Det er høstferie i skolen, og statistikere med fleksibel arbeidstid kan ta med seg normalfordelingen til fjells.

Hvis du har hatt noen timer med statistikk på en skolebenk, vet du at normalfordelingen dukker opp på de hyggeligste steder (i tillegg til høstfjellet):

Det er normalfordelingen som ligger til grunn for at vi velger å oppsummere observasjoner med gjennomsnitt og standardavvik.

Vi må ha normalfordelte grupper for å kunne bruke t-test og ANOVA,

normalfordelte residualer for å bruke resultater fra regresjonsanalyse,

og når utvalget er stort nok, blir jaggu fordelingen til gjennomsnittet normalfordelt,

uansett hvordan fordelingen til observasjonene ser ut! Jubalong!

Hvis du er mer interessert i strikketøyet enn statistikken, finner du oppskriften her. Det blå skjerfet i dette innlegget er strikket i Sterk fra Du store alpakka.

God høststrikk!

Oppdatert påskestatistikk

I fjor strikket jeg norsk påskeferiestatistikk.

En myk, litt upraktisk (men pen) påskeduk i farger inspirert av middelhavet og norsk senvinter.

I følge informasjonen jeg da hadde tilgjengelig, oppholdt fire av fem nordmenn seg i Norge i påskeferien. Et kakediagram over denne statistikken ble en myk påskeduk (evt. røyketeppe) i dobbel alpakkatråd som du kan lese om her, og finne oppskrift til her.

Påskeferie i Norge. Hvis du synes disse fargene er mer påskenorsk, er det bare å velge dem i stedet.

Men nå har det kommet nye tall! I følge en rykende fersk artikkel i e24, er det i år 25% som reiser til utlandet, og 3 av 4 velger å feriere i Norge. Ånei! Duken/teppet eller hva-det-nå-er, er utdatert! Men etter alt jeg i fjor strikket et nær 70 cm bredt kakediagram og festet 154 tråder, er jeg rett og slett ferdig med påskestatistrikken i duk/teppeversjon for en god stund. Så da ble det gryteklut i stedet! Den ser slik ut:

25% sydenrosa og 75% påskegult.

Mer i morgen. Nå må jeg spille yatzy og spise marsipan!

Påskeidyll med strikkeeffekter

I dag fråtser jeg i bål, pølsegrilling og generell påskeidyll.

Hvis du vil ha oppskrifter eller bakgrunn for de to strikketeppene/sitteunderlagene, finner du det her, her, her og her.

Påskeferie Kleopatra style. (Glamourpåske.)
Påskeferie leopard style. (Pølser på vei!)
Selvsmurt er velsmurt. Dessuten sparer man sykt mye tid.

Påskeoutfit

Påska er den beste tiden både for å lage og iføre seg strikkeplagg.

Dagens innlegg handler derfor om påske-outfiten (Les forrige antekkspost her.) Jeg regner med at mange nå er desperate etter å skaffe seg akkurat disse plaggene, så detaljer følger:

(Fra nederst til øverst:) Alfa skisko, gammel type (Gran sport, desember 1999). Nikkersstrømper i grått og hvitt (julegave fra svigermor 1998, lignende oppskrift her). Vadmelsnikkers (tidlig nittitall, eh, her?). Polarstjernegenser (selvstrikket, kjøpeoppskrift her. OBS: Jeg brukte tynnere garn enn i oppskriften, og strikket derfor herremodell str XL). Selbuvotter (gave fra Monica, kjøpeoppskrift nr 8 i dette heftet). Skistaver: Billige. Ingeborg sine. Solbriller (Nille, kr 49.90).

PS: Legg også merke til Oles vintage Madshus-lue. Den matcher mine Madshus-skitupper som suser nedover fjellet i ren påskelykke. Løype!

Årets første

De siste dagene har det vært årets første på alle kanter.

I fjor laget jeg årets-første-blåveis-statistikk, og heklet blåveis på spreng for å illustrere temaet. Oppskriften er fortsatt tilgjengelig for enhver som har lyst til å prøve seg.

Årets-første-favoritten min (årets første hvitveisbukett) er fortsatt denne:

Ellers har årets første snøklokker ringlet med hodene sine en god stund, årets første krokus har muntret opp bedet i over en uke,

årets første blåveis er blitt fotografert, årets første hestehov pynter grøftene,

årets første frosk ble observert hoppende over gata i går (tre sekunder senere ble årets første frosk overkjørt av bussen (RIP)),

noen har snytt seg gjennom årets første hassel,

og noen jeg kjenner har til og med nytt årets første bad.

Hvis du er en av dem som knapt kan bevege deg utendørs denne tiden, kan jeg anbefale allergisikre hvitveis etter nesten samme oppskrift som blåveisen, se her. Alle dere andre får løpe ut og rulle dere i gresset, klatre i trær, kaste dere i sjøen eller hva dere nå foretrekker. Det er VÅR!

Finsk garn og Suomenlinna

-Du kan jo kjøpe garn i Finland, sa Hanne Mette før vi dro. -Neei!, garn kan jeg kjøpe i Norge, sa jeg. 

-Det har jeg aldri sagt, og dessuten er det veldig lenge siden, sier jeg nå. For på markedet nede i Helsinki havn fant jeg det mest vidunderlige plantefargede grønne ullgarnet jeg noen gang har sett (og tatt på). Nå har jeg vært garnlykkelig i snart et halvt døgn. Produsenten heter Riihivilla, og selv om garnet er finsk, har de også engelsk nettside og blogg. Hvis du er ute etter lekkert garn, er det bare å bestille!

Garnposen ble med på turen til Suomenlinna, et imponerende festningsverket på øyene like utenfor Helsinki havn. Suomenlinna står på UNESCOS verdensarvliste, og Wikipedia forteller følgende:

Sveaborg (finsk: Suomenlinna; Finlands borg) er en større kystbefestning på øyene utenfor Helsingfors. Anlegget er et av verdens største kystfort, og er blitt kalt Nordens Gibraltar. Anlegget som nå er et museum, omfatter flere øyer i innseilingen til Helsingfors. Det ble påbegynt av Sverige i 1748 som Sveriges mest kostbare forsvarsanlegg gjennom tidene. I dag bor det i underkant av 1 000 personer i den historiske bygningsmassen på Sveaborg, og de har blant annet en egen barneskole. 

Sveaborgs historie er tett knyttet sammen med både Finlands og Østersjøens historie, og festningen har vært en forutsetning for at byen Helsingfors kunne utvikle seg. Anlegget må ses som et svar på at Peter den store hadde anlagt St. Petersburg innerst i Finskebukta.

Båten går to ganger i timen, og turen tar ikke mer enn 10-15 minutter. Denne utflukten anbefales på det sterkeste.

Vi var heldige med været, og fikk en nydelig pause i en bukt full av isflak. Appelsinsitteunderlaget var selvsagt med og oppførte seg særdeles fotogent i sola, desuuten var det som vanlig deilig å sitte på. Hvis du ikke har strikket deg et ennå, foreslår jeg at du stikker på garnbutikken og skaffer deg oransje garn i morgen den dag.

I morgen går (tempera)turen til kunstmuseet. Vi gleder oss!

Nordlys, hvor er du?

Når man er i Tromsø en gang i året, burde man få gleden av å å se nordlys. 

Tromsø havn: Vakkert. Men hvor var Aurora?

Forrige gang jeg var her, dro jeg på utflukt opp på fjellet sammen med to av studentene mine for å nyte en spektakulær nordlyskveld. De hadde hodelykter, og jeg hadde bokstavelig talt lommene fulle av nystekte vafler fra hotellet. Vi snublet oss oppover på skaren i stupmørket. Men etter halvannen time på en iskald stein ga vi opp og kjørte tilbake til hotellet med klaprende tenner. Det første som skjedde da vi gikk ut av bilen var at nordlyset flerret himmelen bak hotellet.

I dag hadde jeg moderate forventninger, men etter å ha snakket med en mann med hund, øynet jeg et håp allikevel. Han hadde så langt ikke sett noe på lufteturen sin, men look at these websites sa han,

-I usually take the average of these, as they are more realistic than the Norwegian forecast. Dette var en mann etter min smak! Det ligger mye statistisk modellering bak et nordlysvarsel, og de ulike varslene vil være ulikt satt opp og ha ulik treffsikkerhet. Når det finnes flere varsler, er det en statistisk ryggmargsrefleks å ta et gjennomsnitt av dem. Det såkalte KP-tallet gir en indikasjon på aktiviteten, og tall fra 4 og oppover regnes for å være bra. Mannen med hunden: Wow! This is good! 

Enn så lenge sitter jeg i restauranten og blogger, klar til å løpe ut ved det minste tegn på grønn aktivitet. Det kan være at det nærmeste jeg kommer en blafrende opplevelse i dag er Samuels brennende pizza tidligere i kveld, men håpet er som kjent nordlysegrønt….

Et statistisk mirakel

Ellis Island, juli 2014:
Familien Frey Frøslie er på Den Store Amerikareisen. Etter å ha besøkt fjerne slektninger i Minnesota, gamle klassekamerater i Washington, og dusjet i Niagara Falls, gjorde vi unna tolv tusen turistattraksjoner i New York på fem dager, inkludert museet på Ellis Island. Og mens vi står der og tøyser om de strenge reglene for innvandring til USA på begynnelsen av 1900-tallet, treffer vi plutselig Helge og Kathrine, medmusikanter fra Oslo Symfoniorkester.

Å treffe kjentfolk på tur er en usannsynlighetsklassiker. Du treffer klassevenninna til yngstejenta på fortausrestaurant i Palma. Fastlegen din på badstue i Finland. Eksen på opera i Roma. Helene i LEGOland. Og havner ved siden av gymlæreren din på en 19 timers flytur til Australia. Nesten alle har en slik usannsynlighetshistorie på lager. Og så snur de seg mot meg (statistikeren): -Hva er oddsen for det?

Vi tok tilfeldigvis ikke et eneste bilde på fortausrestauranten i Palma. Men siden innlegget handler om mirakler, legger jeg til et fra katedralen.

For det første: Nei, jeg har ikke tenkt å regne på det.
(Men, kan kollega Ingrid fortelle, Martin og David og Nils har regnet, se filmen nederst i denne Aftenposten-sannsynlighets-artikkelen om to lange liv. Det anbefales!)

For det andre: Tenk på alle du kjenner som du IKKE har møtt, sånn tilfeldigvis. Og tenk på all den tiden du bruker på å reise, UTEN å treffe naboer. Alle de gangene du går ned hovedgata og verken ser klassekamerater eller gymlæreren. Alle timene på tog og fly med bare grinete unger som du ikke kjenner, eller ukjente (men snakkesalige) gamle damer. Kombinér mengden folk du kjenner med mengden tid du ikke befinner deg hjemme i huset ditt, og det blir nærmest uendelige muligheter for usannsynlige møter. Og da er det ikke lenger så usannsynlig. For med alt dette tilfeldig-møte-potensialet, må tilfeldighetene av og til slå til med hyggelig kraft, og da dytter de Helge og Kathrine i vår retning på Ellis Island.

Noen ganger kan tilfeldighetene også være skremmende, som når tre naboer får samme type kreftdiagnose i løpet av et år.

Tre lilla perler over hverandre sånn helt tilfeldigvis. Om jeg vil regne på det? Niks. Ikke engang når hun med perlene er min #yndlingsstrikkefestivalgeneral. Tusen takk for glimrende illustrasjon, Kristina!

Nettopp fordi det er overraskende og kjekt, husker vi møtene som skjedde bedre enn dem som ikke skjedde. Vi legger merke til de fem gule bilene som kjørte etter hverandre, de tre lilla perlene som havnet ved siden av hverandre, eller føler ubehag av at flere naboer er blitt syke. -Det kan umulig være tilfeldig, sier vi. Men det er nettopp det det er. Det skal altså mer til for å gjøre inntrykk på en statistiker.

Noen ganger er imidlertid også tilfeldighetene så absurde at selv statistikeren blir imponert. For slike anledninger har Ole innført begrepet Et statistisk mirakel.

Fredag 24. februar 2012:
Jeg kjøper lodd i vinlotteriet på jobben, noe jeg ellers aldri gjør, og vinner flaska med ganske dyr rødvin. Vel hjemme forteller Ole at han også kjøpte vinlotterilodd, og at han også vant. For et sammentreff! Og datoen husker jeg fordi det dessuten er Oles bursdag. Enda et sammentreff. Så drar vi frem flaskene fra ryggsekkene våre, og så er det jaggu samme type vin! Begrepet Et statistisk mirakel er født.

Februar 2012: Hjemmelaget pasta til rødvinsflaskene.

Du lurer kanskje på hva disse usannsynlighetshistoriene har med strikking å gjøre? Ingenting. Det ville i så fall vært et statistisk mirakel.

Sydensteinene, del 1

Steinplukking er balsam for sjelen.

P1070069

Syden. Ordet smaker varmt og salt av sol og sandaler. Og baderinger, snorkler, delfinshow, sterke farger, billige smykker, brus, is, solsenger, og jakten på skygge. Det altfor varmt, og det er deilig.

Bøkene jeg har med til syden blir klissete av saltvann, svette og solkrem, og når jeg har badet (tar ca 15 min), tørket meg, og er lei av å sole meg (tar ca 7 min), må jeg ut og plukke stein.

Steinplukking er balsam for sjelen. Jeg kan stå tvikroket i timesvis, mysende etter pene eksemplarer. Hvilken geologisk epoke den kommer fra? Aner ikke. Er den fin? Da havner den i hånda mi! Etter hvert blir hånda ganske fullt, og jeg må velge: Er de like fine når de har tørket? Passer fargene sammen? Fasongene? Stein ut, stein inn. O fryd og strandlykke!

DSC_1418
Sydenstrandselfie med doble solbriller. Solingen er unnagjort, og jeg kan plukke stein. (Derav gliset.)
P1070239
Her er det stein!

Spørsmålet er bare: Hva gjør vi med steinene etterpå? Hjemme hos foreldrene mine hadde jeg kommodeskuffer fulle av stein. Og jeg ble oppriktig fornærmet da de foreslo at jeg skulle tømme kommoden og legge dem i en haug ute. På dette tidspunktet var jeg 25 år og hadde bodd i Oslo siden jeg var 18. I ettertid synes jeg egentlig mamma og pappa var ganske tålmodige.

Ole (ektemann) er ikke fullt så tålmodig når det gjelder stein i kommodeskuffene, så kreative løsninger må finnes. I fjor var vi smarte. Hvite, runde steiner fra Sardinia ble fylt i en lekker, koboltblå sardinsk tomflaske, og er pynt på kjøkkenet.

DSC_1678
Sardinsk tomflaske med hvite sardinske steiner. Lurt.

Årets steiner får en enda bedre behandling: De får samtlige 33 hovedroller i en statistisk billedfortelling. For at innlegget ikke skulle bli mange nautiske mil langt, kommer billedfortellingen i et eget innlegg.

IMG_20160630_220554
Strikketøy, stein og klissete bøker.