Hvor fort strikker man en genser?

(I uke 38, 2016 er hver dag en bloggdag. Dette er dag 3.)
Hyggelig strikkestatistikk og fælt forskningstema.

dsc_2610

Onsdagen startet i strålende høstvær, og jeg strikket meg som vanlig over fjorden. Nå håper jeg stjernegenseren min kan bli ferdig i løpet av helga, mens jeg er på strikkefestival i København. I så fall blir ringen sluttet: Stjernegenseren er nesten lik genseren fra den danske krimserien Forbrytelsen, jeg begynte å strikke den på vei til statistikk-konferanse i København, og nå avsluttes den på strikkefestival på samme sted. Strikking, statistikk og København smelter dermed sammen i en ullen treenighet.

knitwork16

Genseren har i så fall tatt meg litt over to måneder å strikke. Det føles raskt. Men er det egentlig det? Hvor lang tid bruker man egentlig på å strikke en genser? Det varierer selvsagt mye, både for en enkelt strikker, og fra person til person. Dessuten kommer det an på hvor stort plagget er, pinnetykkelsen, vanskelighetsgraden etc.

Men som alt annet som kan telles og måles, kan strikketid oppsummeres ved hjelp av statistikk. Jeg startet med meg selv. Dette er alle genserne jeg har strikket siden mars i fjor:

dsc_2605

Johoo! Åtte ferdige og en nesten ferdig genser på 1 år og 7 måneder! Det betyr at strikkehastigheten er omtrent to måneder per genser. Altså er stjernegenseren gjennomført på fullstendig gjennomsnittlig tid, verken spesielt raskt, eller spesielt sakte. Det er greit å vite til neste genser.

Så spurte jeg på facebook. Der fikk jeg først til svar at det viktigste var å kose seg mens man strikker. Hehe. Jeg koser meg enda mer når jeg klarer å gjøre ferdig ting, så jeg lette frem tidligere tråder på strikkesida, og endte opp med 42 svar som kan oppsummeres slik:

slide1
Histogram og boksplott for hvor lang tid en strikker bruker på en genser.

Dette synes jeg var veldig oppklarende! Halvparten av dem som svarte på dette bruker maks to uker på en genser, og en fjerdedel bruker over to måneder. Om dette er representativt for alle de 43 prosentene av norske kvinner som strikker (les mer om de 43% på forskning.no) vet jeg ikke, men jeg føler meg i hvert fall i godt selskap i denne gjengen. Takk for alle svar!

Onsdag, del 2:
Jeg lurte lenge på om jeg kunne skrive om dagens viktigste møte. Det handler om omskjæring av jenter. Men temaet er for viktig til å la være. Jeg valgte derfor å dele dagen i to deler. Resten av dette innlegget handler om omskjæringsprosjektet, og du velger selv om du vil lese videre.

dsc_1458-1

Jeg hørte om omskjæring for første gang da jeg var 26 år og nyutdannet statistiker på Folkehelsa. Detaljer og enkelthistorier ble nøkternt presentert på et forskningsmøte av forsker Siri Vangen. Jeg var rystet. Det har heldigvis vært flere gjennombrudd i kampen mot omskjæring de siste årene, men praksisen med å skjære i stykker jenters kjønnsorganer foregår fortsatt.

Forskningsprosjektet vi diskuterte i dag handler om jenter som har blitt lemlestet og deretter sydd sammen, så de naturlige åpningene for urinrør og skjede er helt eller delvis dekket av en hudfold.

Kvinner som har blitt utsatt for dette får varierende behandling i ettertid, også i forbindelse med graviditet, og ingen vet hva som er det beste å gjøre. Hvis hudfolden ikke er åpnet eller fjernet før graviditeten, vet man ikke om det rutinemessig bør gjøres så tidlig som mulig under graviditeten, eller om man bør vente til fødselen er i gang. Målet for studien er å finne ut hva av dette som gir minst mulig komplikasjoner i forbindelse med fødselen.

For å finne ut av det, trengs andre statistiske analyser enn det vi vanligvis bruker når vi forsker på hvilken behandling som er best. Vanligvis vil vi trekke lodd om hvilke pasienter som skal få hvilken behandling, og så sammenligne gruppene etterpå. I omskjæringsprosjektet trekkes det ikke lodd, og derfor er det mange ting som kan påvirke hvorfor noen kvinner har fått en behandling, og andre har fått en annen behandling. Dette må det tas hensyn til når kvinnene skal sammenlignes.

Vi skal finne frem til et riktigst mulig svar på hvilken behandling som bør gis. Vi håper at prosjektet både skal gi bedre helsetilbud til kvinner, og at det skal tiltrekke seg oppmerksomhet i og utenfor forskningsmiljøer.

Jo flere overskrifter, jo mer publisitet, og jo flere som engasjerer seg i dette, jo fortere kan vi nå målet om at ingen jenter skal omskjæres.

Vekstkurver

(I uke 38, 2016 er hver dag en bloggdag. Dette er dag 2.)
Tirsdag tut og kjør! Om syke barn og verdens beste jobbreise.

dsc_2579
Grøftekant i soloppgang.

(Tirsdagsprogrammet var så tettpakket at jeg ikke har tid til noen innledning.) Hvis vi skal finne ut hvordan barn vokser, holder det ikke å undersøke fem barn. Sånne vekstkurver som de har på helsestasjonen er basert på tusenvis av barn. Poenget med dette er å finne ut hvem som trenger ekstra oppfølging, og som kanskje har en sykdom som gir dårlig eller for høy vekst.

Her er et slikt skjema. Det ser veldig kaotisk ut (og bitte-bittelite her på bloggen),

picture1
Vekstkurve 0 – 1 år jenter

derfor har jeg forenklet og forstørret litt av det:

vekstkurver-jenter-0-til-6-mnd
En liten kommentar til mine kjære stk1000-studenter: Det rosa intervallet er tegnet inn for dere, og er tenkt å være konfidensintervallet for gjennomsnittskurva for den alderen det er tegnet inn. Klem fra meg.

Hvis vi skal vite hva som er vanlig og hva som er uvanlig, må vi vite hvor gammelt barnet er, og så sammenligne vekta med det kurvene viser på en gitt alder. Det grønne intervallet som går fra 5,8 kg til 9,3 kg viser hva som er vanlig vekt for 95% av 6 måneder gamle jenter.

En annen måte å gjøre det på er å lage såkalte z-scorer. Da trenger vi ikke å tenke på alderen eller om det er en gutt eller en jente, for 95% av alle z-scorer er mellom -2 og 2. Alle jentene mellom 5,8 kg til 9,3 kg ved 6-måneders-alder vil altså ha z-scorer mellom -2 og 2, og alle med en z-score over 2 eller under -2 må følges opp litt ekstra.

kjersti-b
Klinisk ernæringsfysiolog Kjersti undersøker hvordan det går med barn som får næring gjennom en magesonde.

Dette var akkurat det mitt neste møte handlet om: Kjersti holder på med en mastergrad i klinisk ernæring, og jobber med veldig syke barn, både gutter og jenter, i ulike aldere. Skal hun sammenligne dem, trenger hun z-scorer. Noen av barna i Kjerstis studie har z-scorer for vekt og høyde helt nede i -5, og trenger all den hjelpen de kan få.

I går slo jeg et slag (sparket et spark) for sparkesykkelen. I dag er det noe enda bedre: Nesoddbåten. Vi nesoddinger rister bare på hodet av Aftenposten som liksom skal kåre den beste jobbreisen til Oslo, og som har utelatt Nesoddbåten fra kåringen. Men det er klart, det blir jo som å la Usain Bolt løpe 60-meteren mot fjerdeklassinger. Så vi skjønner dem jo.

verdens-beste-jobbreise
Statistiker strikker på Nesoddbåten. Igjen. Tusen takk til min hyggelige medpendler som la fra seg boka han leste i og tasset bort på sokkelesten for å ta bilder for meg.
dsc_2603
Nesodden: Uteserveringen på Signalen. Anbefales.

Tur-tips: Nesodden!

Tur-tips for den som har planer om Oslo-påske.

DSC_0817
Kvikk lunsj på Flaskebekk

Pakk sitteunderlag, sjokolade, brødskiver med syltetøy, drikke, og strikketøy, og møt opp på Aker brygge tidsnok til å rekke Nesoddbåten som går 33 minutter over hver hele time. Turen over fjorden tar 23 minutter.

Deretter:

hornstranda_badeplass_nesodden_oversikt

  • Ta et bad på Hornstranda (Brr!)
  • Ta bussen til Flaskebekk busstopp, og gå ned til Flaskebekk brygge (br.) og langs Strandpromenaden med badehusene.
  • kyststien på Bunnefjordssida av Nesodden så langt du orker, finn et busstopp og ta bussen tilbake til brygga igjen, eller motsatt, ta bussen først og gå kyststien tilbake til brygga.

Båten tilbake til Aker brygge går hver hele time.

God tur!

12496036_10153257896442117_7127300720682340439_o

Blogg-forberedelser

12496036_10153257896442117_7127300720682340439_o

Nesoddbåten! Ingen over, ingen ved siden. (Annet enn kanskje en annen nesoddbåt på vei motsatt vei.)

Det siste halvåret har jeg brukt mine 23 minutter til og fra Aker brygge på å forberede denne bloggen. Hei, alle dere jeg har pendlet og skravlet med, i påska starter jeg på ordentlig.

Smakebiter på det som kommer, bilder fra båten:

DSC_0006

Innlegg i kikhostevaksinedebatten.

DSC_1640

Perlestrikket publikasjonsliste.

DSC_1816

Reproduksjon av yndlingsgenser

DSC_0049

Gradskive, et helt nødvendig strikkeredskap.