Fødselsstatistikk-babyteppe: Juni

Det er sjuende dag i samstrikkingsprosjektet, men vi verken hviler eller sover bort sumarnatta. I stedet strikker vi juni.  

Oppskriften oppdateres fortløpende, og du finner hele her.

Fargevalg: 

Skoleferiens letthet, blå himmel, blomster og blader. Det måtte bli pastellfarger.

Tallene

Juni har bare 30 dager, men i 2015 bød den allikevel på 5371 fødsler og 5459 barn. Det betyr 179 barn per dag. I 2015 var det bare juli som overgikk juni, både i totalantall og antall per dag. Sånne tall gjør det travelt på fødeavdelingene om sommeren. (Heller ikke jordmødrene sover bort sumarnatta.) Det gir også lange pastellfargede søyler i strikketøyet – nesten like lange som sumarnettene er ljose.

Vi skal ikkje sova bort sumarnatta,
ho er for ljos til det.
Då skal vi vandra isaman ute,
under dei lauvtunge tre.

~Lygre/Tveitt

Gå til oppskrift.

Fødselsstatistikk-babyteppe: Mai

Vi har kommet til sjette dag i samstrikkingsprosjektet. Dagens måned er mai, og dagens jubilant er MFR.  

Oppskriften oppdateres fortløpende, og du finner hele her.

Fargevalg: Enkelt

1979: Mamma tar bilde av meg.
2013: Jeg tar bilde av datter.

Tallene

Nå som vi har strikket oss frem til selve nasjonaldagsmåneden, er det på sin plass å bedrive litt kilde-ros. For kilden til denne strikkeoppskriften er vårt nasjonale fødselsregister (MFR blant venner) som har 50-årsjubileum i år. Gratulerer, MFR!

MFR gjør at jeg og alle andre bare trenger noen tastetrykk for å finne ut at det var 5261 fødsler og 5357 nyfødte barn i mai 2015. Registeret har mottatt meldinger om alle fødsler i Norge siden 1967, og heter Medisinsk fødselsregister fordi formålet er å bidra til å avklare årsaker til og konsekvenser av helseproblem i forbindelse med svangerskap og fødsel.

MFR var verdens første nasjonale medisinske fødselsregister da det ble opprettet. På nettsidene kan vi lese at

Medisinsk fødselsregister (MFR) ble opprettet i 1967 etter den verdensomfattende thalidomidekatastrofen der et antatt ufarlig sovemiddel førte til at mer enn 10.000 barn ble født med alvorlige misdannelser. Formålet med MFR var da, som nå, å oppdage nye økninger av medfødte misdannelser så tidlig som mulig, samt forske på helseproblemer i forbindelse med svangerskap og fødsel.

Les hele artikkelen om MFRs historie, inkludert den banebrytende forskningen som gjorde oss i stand til å forhindre et betydelig antall tilfeller av krybbedød, her.

MFRs statistikkbank

Den offentlig tilgjengelige statistikken til MFR finner du her. Gå for eksempel inn i venstremenyen og velg Standardstatistikk. Oppskriftene jeg avslører for dere dag for dag er basert på venstremargvalget Antall fødte og fødsler per år og måned (nest øverst), men her er det også mye annet gøy å strikke!

I topplinja på tabellene du får opp hvis du velger noe i venstremargen finner du flere små symboler, blant annet en x for å overføre tallene til excel. Gjør du det er det relativt enkelt å regne ut en strikkeoppskrift.

Men dette trenger du selvsagt ikke å finne ut av på egen hånd, for oppdateringene kommer daglig til teppet er ferdig. Strikk ferdig mai, kos deg med tanken på at vi har noe så flott som MFR, og gjør deg klar for juni og første sommermåned i morgen!

Gå til oppskrift.

Fødselsstatistikk-babyteppe: April

Dette er femte dag i samstrikkingsprosjektet, og i dag velger vi oss april. 

Oppskriften oppdateres fortløpende, og du finner hele her.

Dette er så hyggelig! Tusen takk til alle som strikker i vei, smiler og kommenterer! Fargevalget for april begrunnes med bilder:

Foto fra Pixabay

Jeg velger meg april!
av Bjørnstjerne Bjørnson

Jeg velger meg april
I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder,-
dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.

Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,-
i den blir somren til!

Samstrikkingserfaringer så langt

Samstrikking, knit-along, strikkejulekalender eller mysteriestrikking dukker opp med jevne mellomrom både i blogger og i facebook-feeden min. Nå er det ikke lenge siden Nina Granlund Sæther inviterte til samstrikking av lekre påskesokker, og Tori Seierstad designet og samstrikket Mystery mittens på Ravelry.

Påskesokkmysteriet er løst! Design og foto: Nina Granlund Sæther
Torirot design: Vottene Ainigma. Foto: Tori Seierstad

Jeg var så vidt kommet hjem fra ferie da jeg kom på at dette hadde jeg lyst til å gjøre også! Jeg har lenge utsatt å lage oppskrift til babyteppene med fødselsstatistikk, men nå kunne jeg slå to fluer i en smekk. GØY! Bagasjen var halvutpakket, men jeg kastet det jeg hadde i hendene og begynte i stedet å lete i skuffer etter notater for å se hvor mange masker jeg hadde lagt opp forrige gang jeg strikket tepper. Jeg måtte skreve over skittentøyet fra ferien (som ikke hadde kommet lenger enn til gangen) for å komme meg opp loftet etter restegarn. Og mens gapende kofferter og tuber med solkrem fortsatt lå og fløt, sto jeg på kjøkkenet og veide babytepper på kjøkkenvekta (midt mellom bunker av gamle Aftenposten-er og gammel oppvask.)

Jeg manglet en nøytral bunnfarge, og regnet meg frem til at med et teppe som veide totalt 400 g, ville jeg trenge 150 g bunnfarge. Det skaffet i full fart på vei hjem fra jobb dagen etter. Derfra var det ingen vei tilbake. Jeg strikket de tre første rillene, skrev det første innlegget og slengte det ut på Internettet sent på kvelden, uten tanke for hva jeg nå forpliktet meg til. I ettertid tenker jeg at kanskje de andre designerne som arrangerer samstrikking kanskje ligger litt foran i arbeidet, hehe.

Dette er imidlertid samstrikking i sanntid! Eller som man sier på nynorsk: Knit-along i real-time, liksom.

Statistrikkedesignerens utålmodighet avsløres av gulnyansen i bildet. Det er tatt med mobilkamera i dårlig kjøkkenlys sent på kvelden.

Dagen etter ble det mye fikling med excel og tallene fra Medisinsk fødselsregister, for det hadde jeg ikke hatt helt klart før jeg begynte. Og nå var det jo et år siden forrige gang jeg regnet på det. Først regnet jeg ut oppskriften basert på antall fødte barn, men fikk det ikke til å stemme med tallene fra de forrige teppene. Hm! Var det kanskje fødsler jeg strikket sist? Joda! Det passer forresten godt med den tabloide påstanden jeg skal komme med om noen dager, så da var det bare å laste ned tall på nytt og regne ut en ny oppskrift.

Januar: 95 masker, sa excel. Statistikeren regnet fort i hodet: 125-95=20. (Ja, det er helt feil, jeg er elendig i hoderegning.) Travelt som jeg hadde det, strikket jeg i vei og telte bare de 20 maskene på den andre siden av pinnen (Latskapen lenge leve.). De 7 januar-rillene ble strikket, fotografert, de 7 rillene med 20 masker grått ble strikket og fotografert, rillen over det hele ble strikket og fotografert (i stadig dårligere belysning), oppskriften ble oppdatert, garn valgt til neste dag, og alt var i rute da jeg la meg.

En svak gul-nyanse også her.

Dagen etter våknet jeg med et rykk: -Hva?? 20?? Det blir da 30!! 125-95=30!! 

Hva som har foregått inne i min sovende hjerne i løpet av denne natta er ikke godt å si, men den hadde i hvert fall klart å identifisere feilen. Takk, hjernen!

Oppskriften ble korrigert via mobiltelefon i senga. Verre var det at alle bildene også var feil. Stønn. Før dusj, før frokost, satt jeg i sofaen i morgenkåpe og rekket opp hele januar. 2000 masker ble så rekonstruert i ekspressfart og fotografert underveis, og før arbeidsdagen begynte var alt riktig.

Korrigert januar i morgensol.

Februar forløp egentlig uten komplikasjoner, men etter at denne måneden var ferdig, hadde jeg brukt nesten 50 g av bunnfargen. Oi! 150 g bunnfarge slik jeg først anbefalte er altså overhodet ikke nok hvis man bruker Sandnes Alpakka. Jeg har nå vært innom garnbutikken og supplert med 150 g ekstra for sikkerhets skyld, og anbefaler dere å gjøre det samme. På de andre teppene har jeg brukt andre garntyper, og dermed mindre garn. Nok en uforutsett detalj. Hei hvor det går!

Resten har vært ren plankestrikking.

Jeg vet ikke hvor dere strikker, men jeg utnytter hver lille tidsluke for å få dette på plass: Det betyr hastverksstrikking i kaffepauser,

fotografering av garn på T-banen (mellom Blindern og Majorstuen),

avslappende strikking på Nesoddbåten (redningsvest under setet),

og selvsagt kakao med krem og strikking.

Nå er jeg klar for mai, og det er antakelig ikke vanskelig å gjette hvilke farger som velges da.

Heisann, apriltallene glemte jeg nesten å fortelle om: 5111 fødsler og 5194 barn betyr 102 masker hvis du strikker fødestatistikk, og 104 masker hvis du strikker barnestatistikk. God lørdagsstrikk!

Gå til oppskrift.

Fødselsstatistikk-babyteppe: Mars

Dette er fjerde dag i samstrikkingsprosjektet, og dagens oppgave er å strikke fødselsstatistikk for mars. 

Oppskriften oppdateres fortløpende, og du finner hele her.

Fargevalg

Mars er like lunefull som en kvinne som akkurat har født barn: Det ene øyeblikket skinner sola fra skyfri himmel, asfalten er tørr og full av lysegrå smågrus, og meisene plystrer muntert. Og så: Bang! Fem minutter senere pisker regn og hagl i bakken, og tung, blaut snø velter utover og ødelegger krokusene.

Så hvilken farge er mars sin?

Går man på ski på fjellet er den første delen av året veldig kald. Snøen er hvit, trærne er hvite, skavlene er hvite, veien, ulveskinnspelskanten på anorakken, fingrene, skolissene – og sola er hvit. Lys, hvit og kald.

Men så, en dag i mars, kjenner du plutselig at sola varmer! Og nå ser du det. Sola er ikke hvit lenger. Den har blitt gul! Min mars starter derfor som hvit og ender som gul. Jeg bruker de garnrestene jeg har.

Tallene

I mars 2015 var det 4763 fødsler og 4852 nyfødte barn. I våre teppedesign tilsvarer det 95 m for fødestatistikken, og 97 m for barnestatistikk.

Lurer du forresten på hvorfor vi strikker 2015-tall fra Medisinsk fødselsregister når vi er langt inne i 2017? Det er fordi det alltid tar en viss tid før fødselstallene er kvalitetssikret slik at statistikkbanken kan oppdateres.

Selv om vi er over halvveis i 2017 nå, er det bare drøyt åtte måneder siden siste fødsel i 2016. Tallene hos MFR oppdateres vanligvis omkring oktober. Det betyr at hvis du nettopp har funnet ut at du (eller noen du kjenner) er gravid, har du akkurat passe tid til å strikke enda en oppdatering før det nye mennesket ønskes velkommen.

Gå til oppskrift.

Fødselsstatistikk-babyteppe: Januar

Dette er andre dag i   samstrikkingsprosjektet, og dagens oppgave er å strikke fødselsstatistikk for januar.   

Januar: Fargevalg

Januarmorgenene står nesoddingene i en tett klynge på brygga med ryggen mot snødrivet og venter tålmodig på Lysakerbåten, og da tenker jeg på keiserpingvinene i Antarktis som står likedan og ruger egg i tredve minus.

Foto: Wikipedia

(Hm: Til tross for denne slående likheten i oppførsel er fødselsstatistikken for keiserpingviner totalt annerledes enn vår. Den ville blitt ganske kjedelig å strikke, for alle klekker nesten samtidig.)
Men selv om årets første måned kan være både sur og kald, er det allikevel snøen og de rimete trærne jeg tenker på når jeg skal velge farge.

Foto: Ingeborg Frey Frøslie

Jeg velger altså hvit for januar. Jeg er spent på hva du velger!

Januar: Tallene

I 2015 ble det i løpet av 58917 fødsler født 59922 barn. Siden jeg jobber på Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse, velger jeg å fokusere på mødrene og antall fødsler i stedet for antall barn. Men oppskriften lages for begge deler, så du kan selv velge hva du vil strikke.

I januar 2015 ble det født 4842 barn på 4751 fødsler.

Hvis vi tar utgangspunkt i normal strikkefasthet for pinne 5,5 og at et babyteppe vanligvis er ca 60 cm x 80 cm, blir teppet blir passe stort hvis vi legger opp 125 m.

Søylediagrammet for fødselsstatistikken blir passe stort på dette teppet hvis alle fødselstallene deles på 50.
Altså:
Strikker du statistikk for antall fødsler, er januarsøylen 95 masker høy.
Strikker du statistikk for antall barn, er januarsøylen 97 masker høy.

Resten av oppskriften er et samstrikkingsprosjekt som oppdateres fortløpende, og du finner hele her.

Et iskaldt, tappete januarsøylediagram.

Knit-along: Rillestrikket babyteppe med fødselsstatistikk

Velkommen! Knit-along, eller samstrikking, betyr at jeg strikker, du strikker og vi strikker, nesten samtidig, samme prosjekt, nemlig et fødselsstatistikkvognteppe. 

To generasjoner statistikk og to generasjoner mennesker. Foto: Lene M Linnerud

Målet er altså å strikke et mykt og deilig babyteppe/vognteppe (ca 60 cm x 80 cm som på bildet) med den siste oppdaterte fødselsstatistikken fra Medisinsk fødselsregister (MFR). MFR-statistikken som er oversatt til strikkemønster er antall fødsler per måned i 2015, og etter hvert som vi strikker, skal du få vite mer om bakgrunnen bak tallene og maskene.

Denne bloggposten oppdateres fortløpende helt til babyteppet (og oppskriften) er ferdig.

Design: Kathrine Frey Frøslie for Statistrikk.

Dag 1: Garn og farger 

Start med å velge garn og farger. Teppet mitt (det til høyre på bildet) veier ca 400 gram, og det betyr at de fleste av de 12 søylene i diagrammet veier under 25 gram. Dette er altså et utmerket restegarnsprosjekt. Mitt teppe er strikket i dobbel tråd alpakka der strikkefastheten varierer fra 22 m – 27 m per 10 cm for de ulike garnrestene.

Beregn minst 250 g til bunnfargen. (OBS: Oppdatert fra 150 g.)

Pinnetykkelse: 5,5-6, etter hva du har for hånden.

Farger: Velg farger du assosierer med de ulike månedene, velg tilfeldig, eller strikk hele diagrammet i en farge. (I så fall trenger du minst 250 g av denne fargen.) Jeg velger disse fargene (bunnslammet fra garnlageret på loftet):

Dette er så sterke farger at jeg har valgt lysegrå som grunnfarge, Sandnes Alpakka farge 1032.

Legg opp 125 m med dobbel tråd, og strikk tre hele riller.

Dag 2: Januar

Teppet viser et søylediagram for antall fødsler (eller antall fødte barn) per måned i løpet av 2015. Når du har valgt farge for januar (les mer om fargevalg og tallene her), skifter du til denne, og strikker 7 riller (14 omg) over de første 95 (97) m.

Nå skal du strikke videre med bunnfargen på den andre siden (den grå siden) av strikketøyet, og på resten av teppet strikkes det kun vrangt når du strikker med bunnfargen.

Strikk 7 riller (14 omg) (obs, det strikkes bare vrangt) over de 30 (28) grå maskene,

Og strikk så en hel rille (2 hele omg) med grått tvers over alle de 125 m.

Hullet mellom det grå og det hvite partiet sys igjen helt til slutt. Hvis du heller vil strikke vekselsvis en hvit og en grå rille og tvinne tråden underveis, er det også mulig. Jeg får ikke det til fint, derfor velger jeg å sy igjen til slutt.

Dag 3: Februar

Bytt til søylesiden av strikketøyet (rettsiden), finn frem din februarfarge, og strikk 7 riller (14 omg rettstrikk) over de første 90 (92) maskene. Les mer om farge og masketall her.

Skift side nok en gang, og fortsett med vrangstrikking i bunnfargen: Først 7 korte riller over de første 35 (33) m,

deretter en rille (2 omg) over hele strikketøyet (125 m).

Deretter: Gjør deg klar til marsfargen.
Den og marstallene kan du lese om her.

Dag 4: Mars

Bytt til søylesiden av strikketøyet (rettsiden), finn frem din marsfarge, og strikk 7 riller (14 omg rettstrikk) over de første 95 (97) maskene.

Skift side nok en gang, og fortsett med vrangstrikking i bunnfargen: Først 7 korte riller over de første 30 (28) m,

deretter en rille (2 omg) over hele strikketøyet (125 m).

I morgen velger vi oss april, og den blir skikkelig fin!

Dag 5: April

Om fargevalg og erfaringene fra samstrikkingen her.
OBS: Vi trenger mer bunnfarge! Jeg har supplert med 150 g (totalt 300 g) for å være på den sikre siden, og anbefaler dere også å gjøre det.

Fra rettsiden: Strikk 7 riller i rettstrikking med aprilfarge over de første 102 (104) maskene.
Fra vrangsiden: Strikk 7 riller i vrangstrikking med bunnfargen over de første 23 (21) maskene,

deretter en rille (2 omg) over hele strikketøyet (125 m).

Dag 6: Mai

Les om farge, masketall og årets jubilant: Medisinsk fødselsregister, her.

Strikk på samme måte som tidligere: 7 riller (14 omg) rettstrikk med maifarge over de første 105 (107) maskene fra rettsiden, og 7 riller vrangstrikk i bunnfargen over de første 20 (18) maskene fra vrangsiden. Avslutt måneden med en rille vrangstrikk over hele strikketøyet (125 m).

Dag 7: Juni

Les om farger og tall her.

Strikk på samme måte som tidligere: 7 riller (14 omg) rettstrikk med junifarge over de første 107 (109) maskene fra rettsiden, og 7 riller vrangstrikk i bunnfargen over de første 18 (16) maskene fra vrangsiden. Avslutt måneden med en rille vrangstrikk over hele strikketøyet (125 m).

 

Dag 8: Juli

Les om farger og tall her.

Strikk på samme måte som tidligere: 7 riller (14 omg) rettstrikk med julifarge over de første 112 (114) maskene fra rettsiden, og 7 riller vrangstrikk i bunnfargen over de første 13 (11) maskene fra vrangsiden. Avslutt måneden med en rille vrangstrikk over hele strikketøyet (125 m).

Sydensteinene, del 2

Denne historien begynner der introduksjonen sluttet.

Det var en gang 33 sydensteiner som ble plukket av en ivrig statistiker. Steinene var runde og glatte og gode å kjenne på. Statistikeren puttet steinene i en grønn tomflaske og tok dem med seg hjem.

DSC_1689
Steingamle minner til venstre. Den nye vinen til høyre.

S1

Vel hjemme la hun steinene på eikebordet i stua. På den lille fliken av bordet som ble ryddet til fotograferingen lå de 33 steinene så pent dandert med sine duse fargetoner, at det så ut som om de nettopp var leid inn av et interiørmagasin.

IMG_20160825_115745
Steiner med Instagram-filter @statistrikk

Etter at hun hadde postet steinene på Instagram @statistrikk (steinene kniste henrykt over å ha blitt fotografert så nakne. -Dette er vår nakne protest mot alt fokuset på fasong, sa de), veide hun dem på kjøkkenvekta, og sorterte dem etter størrelsen (til mumlende kommentarer om kroppspress fra dem som nettopp hadde posert nakne).

Selv om det ikke er helt stuerent å oppgi vekt på en blogg, gjøres et unntak her. Den minste veide mindre enn ett gram, og den største 12 gram.

S2

Så var det frem med grillpinnene. Grillpinner er uunnværlig i enhver hobbyskuff, selv om de er for spisse og ru til at de kan brukes som strikkepinner. Grillpinnene ble lagt ut med jevne mellomrom.

s30

Grillpinnene delte dermed steinene inn i grupper. Statistikeren gjorde som geitekillingen, og telte opp antallet steiner mellom hver grillpinne. Dette skjedde til høylytte protester fra steiner som mente de var feilklassifisert, og som prøvde å rulle over i en lettere vekt-kategori.

(Dette høres kanskje litt teit ut? Men fakta er at når forskere sender ut spørreskjemaer som spør etter opplysninger om vekt, fysisk aktivitet, sunt kosthold, røyking etc, så lyver folk. De oppgir generelt at de veier mindre, trener mer, spiser sunnere, og røyker mindre enn de faktisk gjør, selv om svarene anonymiseres. Det vet vi fra studier der man har sammenlignet selvrapporterte opplysninger med målinger. Steinene måtte pent finne seg i å bli liggende der de lå.)

For å oppsummere hvor mange steiner det var i hver gruppe, og lettere se hvordan vektfordelingen til steinene var, klippet statistikeren av grillpinnene i høyder som tilsvarte antallet i hver gruppe. Denne oppsummeringen kalles et histogram.

s20
Histogrammet oppsummerer hvordan vekten til steinene fordeler seg. Vi velger selv intervallene, og histogrammet viser antallet steiner i hvert intervall.

…Og snipp, snapp snute, hadde statistikeren laget et histogram som var et interiørmagasin verdig.


Men historien slutter ikke her.

I stedet for å legge grillpinnene med lik avstand mellom hverandre, ville nemlig statistikeren også legge pinnene slik at de hadde like mange steiner mellom hverandre.

s21

Først la hun en grillpinne i midten slik at det ble to grupper med like mange steiner på hver side. -Det går ikke, for vi er 33, og det kan ikke deles på to, fnyste sydensteinene. -Joda, sa statistikeren tålmodig (vi statistikere er faktisk ganske tålmodige), -Halvparten på hver side betyr at det skal være 16 steiner på hver side, og pinnen legges midt på en stein.

Midtsteinen var *ikke* fornøyd. Ikke bare hadde hun en uelegant grillpinne tvers over magen. Så fikk hun også vite at hun ble kalt «Median», og da ble det enda verre. -Hvem vil være en middelmådighet, liksom! Men noen må være det også. Noen av oss er de vanlige. Ikke alle er spesielle eller ekstreme, uansett om det er vekt, matematikkferdigheter, strikkehastighet eller tålmodighet som måles.

Statistikeren gjorde det samme på hver side av midtpinnen:

s16
Tell selv: Med ca 8 steiner mellom hver grillpinne, ble steinene delt inn i fire grupper. I hver gruppe er det 8 steiner.

Til sammenligning:

I histogrammet var avstanden mellom hver pinne lik, men antallet steiner mellom pinnene forskjellig:

s30s16

Nå er det like mange steiner mellom hver grillpinne, men avstanden mellom pinnene er forskjellig.

Så lagde statistikeren en pinneboks rundt den midterste halvparten av steinene. Samtlige steiner som havnet inne i boksen følte nå at de også hadde havnet i kategorien vanlig. De hadde blitt satt i bås som vanlige, mente de. Og det var jo akkurat det de hadde.

s14
En boks for de vanligste 50%.

Den fjerdedelen av steinene som havnet på venstre side av boksen, og fjerdedelen på høyre side av boksen følte derimot at det var noe ekstra med dem. Det hadde også de litt rett i. Men til sammen utgjorde de halvparten av steinene, og skulle vi kalt halvparten av steinene spesielle, kunne vi like gjerne gjort som på facebook, og kalt alle sammen verdens vakreste.

Altså: Noen ganger holder det ikke å bare identifisere den midterste/vanligste halvparten, og de ytterste fjerdedelene. Noen ganger er det faktisk helt nødvendig å identifisere hvem som faktisk *er* spesielle eller ekstreme, altså de som skiller seg vesentlig fra de andre.

Lærere gjør det for å finne ut hvem som trenger ekstra utfordringer. Helsesøster gjør det for å finne ut hvem som trenger ekstra oppfølging.

s13
1,5 bokslengder
s12
1,5 bokslengder fra midten
s11
3 bokslengder fra midten

Statistikere gjør det noen ganger ved å måle bredden på boksen, og se hvilke steiner som for eksempel er mer enn 1,5 bokslengder unna midten (de er spesielle, og markeres med en ring), og hvilke som er mer enn tre bokslengder unna midten (de er ekstreme, og markeres med en stjerne). Denne oppsummeringen kalles et boksplott.

s40
Boksplottet oppsummerer oppsummerer også hvordan vekten til steinene fordeler seg. Boksplottet viser hvor de vanlige verdiene er, og hvilke verdier som er spesielle eller ekstreme.

…Og snipp, snapp snute, hadde statistikeren også laget et boksplott som var et interiørmagasin verdig.

Den største steinen var ambivalent. Skulle hun rulle rundt og protestere? Skulle hun juge på vekta? Trøstespise en pose potetgull? Eller skulle hun slå seg til ro med at hun var en stjerne? Hun valgte det siste.

(I parentes bemerkes: Du lurer kanskje på hva dette har med strikking å gjøre? Svaret er enkelt: Boksplottet er yndlingsplottet mitt, og derfor har jeg allerede både strikket og blogget et boksplott, se innlegget om skjerfet som trolig er verdens første strikkede publikasjonsliste

DSC_0836

Oppskrift kommer senere i høst. Det var imidlertid ikke så lett å blogge forklaringen til hva et boksplott er. Men så fant jeg steinene, se forrige blogginnlegg. Resten er historie, og den starter øverst på denne siden.)

Ekte statistikere bruker ikke kakediagram!

Hvorfor gjør de ikke det? Hva bruker ekte statistikere i stedet? Og kan det strikkes?

Like før jul satt jeg på en mørk pub ved Oslo rådhus sammen med en hel gjeng statistikere. Kollega Susi hadde fått jobb på det prestisjefylte Harvard University, og det måtte feires! Jeg strikket appelsin (bare skallet gjensto), og kollegene drakk øl.

Da trådene var festet, ble det en liten fest for det også. Så sent var det. Statistikerne skålte, og myste på appelsinen over ølglassene.

Jeg, entusiastisk: -Se, som den ligner på et kakediagram! Når denne er ferdig, skal jeg strikke et ordentlig kakediagram!
Kollega, lett overbærende: -Ekte statistikere bruker ikke kakediagram.

Og det er faktisk helt sant. Kakediagrammer (som viser inndeling i grupper ved å la størrelsen på kakestykkene tilsvare størrelsen på en gruppe) er runde og pene, kule å strikke, og de tyter ut av enhver avis og årsrapport. Men statistisk sett er de trøblete.

For det første kan det være vanskelig å sammenligne flere kakediagrammer. Se på disse tre, for eksempel. Det er jammen ikke lett å oppsummere forskjellen på dem.

Wiki pies 2
Hentet fra https://en.wikipedia.org/wiki/Pie_chart

For det andre kan det være vanskelig å sammenligne selve kakestykkene også, spesielt hvis det er mange av dem. Denne kaka over fødselsstatistikken i Norge i perioden 2010-2014 (kakestykke nr 1 viser antall fødsler i januar, nr 2 viser antall fødsler i februar osv.) gjør det ikke lett å se hvilken måned det fødes flest barn.

Kakediagram med 12 ganske like kakestykker.
Fødselsstatistikken for Norge i årene 2010-2014, vist som et kakediagram med 12 ganske like kakestykker.

Det vi ser er at kakestykkene er omtrent like store, altså at det fødes omtrent like mange barn hver måned.

Nyansene blir ofte borte for oss når vi bruker kakediagrammer, og vi blir lurt av både vinkler og fargebruken. Derfor: Ekte statistikere bruker ikke kakediagram!

Ekte statistikere bruker søylediagram (som like ofte kalles stolpediagram). Her et søylediagram over norske nyfødte babyer per måned, sammen med kakediagrammet som viser akkurat det samme (søylediagrammet til høyre). Plutselig ser vi forskjellene i stedet for likhetene, og det er lett plukke ut stolpe nr 7: juli som den beste babymåneden.  

Pie and bar

Så: Frem med pinnene, for dette kan selvfølgelig strikkes! Her er babyteppet som viser fødselsstatstikken i Norge for årene 2010-2014.
OBS: Oppskriften kommer i eget innlegg.

Babyteppe1
Fødselsstatistikk strikket på pinne 5,5 og med dobbel tråd alpakka.

 

Skrell og tell med 4d

I et klasserom sitter tjuetre niåringer klar til å kapp-skrelle hver sin appelsin.

Tørkepapir ligger i bunker på hver pult. Klar – ferdig – SKRELL!! Den digitale stoppeklokka på tavla løper avgårde, og små fingre borer seg inn i det bitre appelsinskallet. Alt er oransje og klissete, og lufta er mettet av en intens lukt av konkurranse og saftig appelsinkjøtt.

b1
Klassesett med appelsiner

Onsdag før påske dro jeg på besøk på Nesoddtangen skole for å ha statistikkshow med sterk lukt og sterk farge.

Idéen kom da jeg forberedte appelsinbåtstatistikken til appelsin-sitteunderlaget. Den gang ba jeg venner og kolleger telle appelsinbåter. De telte og telte. En dag kom Arnoldo og fortalte at han hadde spist en appelsin med FEMTEN båter (alle i lunsjen bare «WOOOW!!!«), men at det hadde vært en veldig stor appelsin. Alle ville selvsagt slå Arnoldos rekord. Men frustrasjonen meldte seg raskt, for mange store appelsiner hadde slett ikke mange båter. Dette måtte undersøkes!

PS1: Dette var så gøy at jeg vil absolutt oppfordre andre lærere til å bruke idéen!
PS2: Jeg har prøvd det på voksne også, og det fungerte like bra. Perfekt for jobbseminaret!
PS3: Dette ble et langt blogg-innlegg, men det passet ikke å dele det opp, så dere får bare sperre opp neseborene og lese videre!

Sånn gjorde vi det:

Tips: Jeg hadde revet opp tørkepapir på forhånd og lagt det ut på pultene før vi begynte. Det var lurt. Det var også lurt å ha en vask tilgjengelig.

Vi hentet hver vår appelsin fra klassesettet, for riktig å kjenne på den.

Innledningsvis fant vi ut at alle i 4d visste at i England heter denne frukten det samme som fargen den har. Dessuten betyr «Appelsin» «eple fra Kina».

b2
I følge Google translate er det slik «eple» skrives på kinesisk.

Alle visste dessuten at appelsiner er fulle av C-vitaminer, og noen visste at hvis du ikke får C-vitamin, kan du få skjørbuk. Skjørbuk er en sykdom som sjømennene på seilskutene fikk i gamle dager, og da fikk de flekker på kroppen, begynte å blø i munnen, og tennene løsnet (æsj!).

James Lind

jameslind
James Lind på skuta for 250 år siden. Bilde fra http://www.britishempire.co.uk/images4/jameslind.jpg

James Lind levde for over 200 år siden, og var sjef på store seilskuter der sjøfolkene ofte ble syke eller døde av skjørbuk. På den tiden ante de ikke hva C-vitamin var, men James Lind hadde hørt at det var lurt å gi sjømennene appelsiner. For å finne ut om dette var sant, delte han inn sjømennene i to grupper. Halvparten skulle få tørrmat (brød, fisk etc.) slik de vanligvis fikk på lange turer, og den andre halvparten skulle få appelsin- og sitronjuice i tillegg. Og ganske riktig: Flere av dem som bare spiste tørrmat ble syke, mens de som fikk juice holdt seg friske. Dermed ble James Lind den første vi vet om som gjorde forskning ved å dele inn i to grupper og gi ulik behandling til de to gruppene.

I likhet med James Lind skulle 4d også forske på appelsiner, og som gode forskere satte vi opp forskningsspørsmålene på tavla først:

Spm

Altså:
1) Hvor mye veier en appelsin?
2) Hvor lang tid bruker man på å skrelle en appelsin?
3) Hvor mange båter har en appelsin?
4) Har store appelsiner og små appelsiner like mange båter?

Deretter gjettet vi svarene:
1) Vekt:
5 kg! 300 g! 100 g! 350 g!
2) Skrelletid:
5 sek! 1 time! 30 sek! 5 min!
3) Antall båter:
10, 12, 8, 9, 12, 13, 11, 6, 8, 7?
4) Like mange båter?
12 gjettet ja, 7 gjettet nei.

1) Klar – ferdig – vei!

b5v2

b6

2) Klar – ferdig – SKRELL!!
Alle fikk lov til å bruke stoppeklokka på mobilen sin. Læreren viste også stoppeklokke på tavla.

b8

b7

b9

3) Klar – ferdig – TELL!!
Noen appelsiner var mer juice enn båter etter at de var skrelt, men de ble telt i dyp konsentrasjon allikevel.

b10

b11

b12

OBS: Vi telte bare hovedbåtene, ikke de små båtene som vokser inni appelsinen nederst.

Forskningsfrynsegode: Fortæring av forskningsmateriale.

b13

_20160412_114202
Gode notater er viktig!

Oppsummering:
Antall båter

DSC_0451
Tallinje som viser antall båter ble tegnet på tavla. Hver elev sa sitt båt-tall, og læreren tegnet et kryss, deretter søyler som er like høye som antall kryss.

Dette kalles et søylediagram.

Vi ser av søylediagrammet at 10 båter var vanligst hos 4d, men at det var stor variasjon i antallet. Kanskje var det målefeil inn i bildet også, for som en av forskerne kommenterte:

_20160412_114057
Det er ikke lett å telle båtene i et klissete appelsinkadaver som ligger foran deg på pulten. Eller når appelsinen er intakt, og du teller rundt og rundt og rundt og.

Appelsinvekt

b14
Tallinja ble tegnet på tavla. Hver elev leste sin appelsinvekt, og læreren tegnet et kryss.
b15
Tell hvor mange kryss det er i hver «luke», og lag en søyle for hver luke, der høyden viser antallet kryss.

Dette kalles et histogram.

Vi ser av histogrammet at appelsinene vide mellom 280 og 360 gram. Gjennomsnittsvekten, som sier hva som er vanlig for en appelsin, var 323 gram.

Kommentar: Søylediagrammet over antall båter er som LEGO (adskilte søyler, for det er bare heltalls antall båter), mens histogrammet er som plastelina (søylene er klint inni hverandre fordi målingene gjøres på en findelt skala).

Skrelletid
Vi kunne tegnet opp et histogram for skrelletid også, selv om vi ikke gjorde det i 4d:

b16

Skrellerekorden var på 24 sekunder, og  nesten alle hadde skrelt ferdig etter 3 og et halvt minutt.

Kommentar:
b17 skjev
Disse to histogrammene (appelsinvekt og skrelletid) er utmerket til å illustrere forskjellen på symmetriske fordelinger og skjeve fordelinger. Appelsinvekt  er et godt eksempel på en ganske symmetrisk fordeling (der kan du bruke gjennomsnitt og standardavvik for å oppsummere), mens skrelletiden er skjevfordelt (og der må du bruke median og kvartiler for å oppsummere). Dette er imidlertid et tema som passer bedre i en gruppe med eldre elever, så det hoppet vi over.

Sammenheng mellom størrelsen og antall båter
Til slutt plottet vi appelsinvekten mot antall båter:

b19

Her har jeg tegnet det opp og lagt på en oransje linje, en såkalt regresjonslinje. Hvis det virkelig var sånn at små appelsiner hadde få båter, og store appelsiner hadde mange båter, ville linja pekt på skrå oppover. Når den er så flat som dette, viser det at det ikke er noen sammenheng mellom størrelsen på appelsinen og antall båter.

Forskerne i 4d fant altså ingen sammenheng mellom vekt og antall båter.

Det vi gjettet mot det vi fant ut
Nå visste vi så mye mer om appelsiner at vi kunne stryke ut fra tavla de svarene vi hadde gjettet som var feil. Det som stod igjen var dette:

b20

Altså: En vanlig appelsin veier ikke 5 kg, heller ikke 100 g, og det tar vanligvis verken en time eller 5 sekunder å skrelle den. Antallet båter varierer så mye at nesten alle gjettene var riktige, og flertallet gjettet riktig på at det ikke var en sammenheng mellom størrelsen og antall båter.

Vi kunne også se at appelsinen på appelsin-sitteunderlaget var riktig:

P1040996

Joda, 12 båter er ok, selv om det vanligste i denne undersøkelsen var 10.

Jeg delte ut restene av klassesettet, samlet sammen alle kjøkkenvektene, brettet sammen strikke-appelsinen og takket for meg, men da var det en som kakket meg på skuldra: «Du må jo veie den appelsinen også.» De andre istemte: «JA, du MÅ veie den!»

DSC_0460

Og resultatet? Ganske fiffig! 312 g, og helt innenfor det normale for en helt vanlig appelsin.

Lykke til med fremtidige skrell-og-tell-arrangementer i klasserom, på julebord, teambuildingsseminarer eller rundt leirbål. Jeg kan garantere en saftig telleopplevelse!

Kvikk-strikk

Noen ganger er det deilig at ting går litt fort, og at man slipper å tenke altfor mye. Her er et raskt strikkeprosjekt, inspirert av enda raskere karbohydrater. (Spis gjerne sjokolade mens du strikker, for maksimal energi og fart.)

DSC_0808

Aftenpostens påskestatistikkreportasje fra 2015 forteller at i 2014 da påska var i april, ble det i løpet av den måneden solgt nesten 14 millioner  (fjorten millioner) Kvikk Lunsj (ja, det er faktisk sånn det skrives) i dagligvare, kiosk og bensinstasjoner.

Jeg har tatt utgangspunkt i Aftenpostens grafKvikklunsjdiagram, og uttrykt den i Kvikk-Lunsj-enheter. Dersom januarsalget av Kvikk Lunsj tilsvarer en hel Kvikk Lunsj, kan vi sammenligne salget de andre månedene med salget i januar, og runde av til nærmeste hele Kvikk Lunsj:

Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des
1 2 3 9 1 1 1 1 1 1 2 1

Det totale salget i 2014 tilsvarer da 24 Kvikk-Lunsj-enheter, og 9 av dem ble solgt i april. Aftenpostens graf er mer nøyaktig enn min, men statistikk på bryggekanten er mer tur.

DSC_0783
Mitt skip er lastet med
DSC_0827
Tur-sjokolade på langs
DSC_0840
Tur-sjokolade på tvers

Legg merke til hvordan inntrykket av grafen endrer seg når vi endrer måten vi stabler sjokoladene. Estetisk sett liker jeg den første grafen best. Den minner meg om et lasteskip på vei inn Oslofjorden, hvilket igjen minner meg om å pendle til barnehage i byen med to små barn, og om onkelen min som jobbet 6 måneder i strekk på svære skip da jeg var liten, og som kom hjem med Seiko «gullklokke» da jeg ønsket meg klokke til skolestart da jeg var sju. Ikke særlig statistiske assosiasjoner, egentlig. Men tankene er like raske som energien i Kvikk Lunsj.

Rask oppskrift
Kjøp tre nøster ullgarn (rødt, gult og grønt) på nærmeste garnbutikk. Her er det brukt TOVE fra Sandnes (strikkefasthet 24 m per 10 cm på p 3,5), men alle garn i omtrent samme tykkelse (og som kan toves) kan brukes.

Finn begge endene på garnet (både den inni og den utenpå nøstet), og legg opp med dobbel tråd 75 m på p 5 med rødt. Strikk rettstrikk frem og tilbake (riller) til du har brukt opp nøstet. Fortsett med gult, deretter grønt, og fell av. Fest trådene. Strikk så mange du vil, men da må du først kjøpe mer garn. Vask det på vanlig vaskeprogram på 40 grader, så det tover skikkelig, og du får bort alle sjokoladesmulene du sølte mens du strikket.