Fødselsstatistikk-babyteppe: Juli

Det er åttende dag i samstrikkingsprosjektet, og vi har kommet til årets mest populære fødemåned: Juli! 

Fargevalg: 

Juli 2015: 181 kvinner forløses hver dag. Det er like travelt på fødestuene som på badestrendene når 5722 barn kommer til verden midt i fellesferien. (Jeg har dessverre ikke statistikk for hvor mange av de 5611 kvinnene som så sitt snitt til å kombinere julis mest populære aktiviteter (bading og fødsel) med vannfødsel.)

I juli bader gjengen min helst på varmere steder hvor vannet er blått og turkis, med eller uten glitter:

Jeg synes derfor juli kler litt Syden-bling, så en effekt-tråd i sølv blir strikket inn i juli-søyla:

Det forrige bildet er tatt i Kisite-Mpunguti Marine National Park, like ved grensen til Tanzania. Grunnen til at jeg valgte akkurat dette bildet er ikke bare fargene, men også kollega Ingvil Krarup Sørbyes fortelling om fødselen til et fødselsregister:

Ingvil Krarup Sørbye er gynekolog og forsker. Her på en av fødestuene på Rikshospitalet, hvor det har vært en travel sommer.

Fødselsregistrering i Tanzania

I Norge er registrering av fødsler selvsagt. Det er ikke tilfelle i mange andre land. Hvorfor trenger man egentlig å registrere en fødsel? Rent bortsett fra at det er fint at den nye borgeren får en fødselsattest, hva kan vi ellers bruke dataene til?

Det som telles, det finnes
Kathrine har lært meg at det som ikke telles, det finnes ikke. Og nettopp sånn er det med fødsler og fødselskomplikasjoner. Hvis vi som fødselsleger ikke registrerer hvor mange som føder og hvordan det går med mor og den nyfødte vet vi ikke hva vi gjør. Og heller ikke hvilke utfordringer vi har og hvor gode vi er til å møte dem. Paradokset er at det er i fattige land at registreringen er dårligst – der hvor en har færrest ressurser.

Fra Bergen til Kilimanjaro
Norsk medisinsk fødselsregister og Universitetet i Bergen startet i 1999 et samarbeid med et sykehus i Nord-Tanzania.  Formålet var å starte et fødselsregister à la det vi har i Norge. Kilimanjaro Christian Medical University College (KCMC) var sykehuset som tok utfordringen og fra og med  år 2000 har man registrert alle fødsler og fødselskomplikasjoner ved sykehuset i en database.

Kilimanjaro Christian Medical University College (KCMC). Foto fra https://www.electives.net/hospital/3976/preview
Kilimanjaro Christian Medical University College (KCMC). Foto fra https://sites.globalhealth.duke.edu/kcmcdukemepi/photo-gallery/

Jeg besøkte KCMC i 2007 da jeg ønsket å undersøke økningen i  keisersnitt som har skjedd i mange land de siste tiårene.  Vi fant at det hadde skjedd en stor økning i andelen kvinner som fødte ved keisersnitt mellom 2000 og 2007 ved KCMC. Hovedgrunnen var at mange kvinner med tidligere keisersnitt automatisk fikk et nytt keisersnitt neste gang uten å få tilbud om en «prøvefødsel». I tillegg hadde man nesten sluttet med sugekopp- eller tangforløsning.

Resultatene var nyttige i vurderingen av fødselsomsorgen som ytes i Kilimanjaro. Men kan man egentlig bruke resultater fra ett sykehus til å si noe om befolkningen i Nord-Tanzania generelt?

Alle er med
Det som er unikt ved vårt norske fødselsregister er at alle er med. Det vil si at vi får data fra hele landet, både fra de minste sykehusene, fødestuene og hjemmefødslene, og fra de store universitetssykehusene. Samtlige fødende kvinner er dermed med i statistikken: Fattige og rike, røykere og treningsnarkomane, SV-ere og FrP-ere. Dette kalles befolkningsbaserte data, og vi sier at utvalget er uten skjevhet fordi alle fødslene telles med og alle fødslene teller like mye.

I  registre basert på enkeltsykehus telles derimot ikke alle. Hvis det for eksempel koster penger å føde på et sykehus, vil bare de rikeste ha råd. De fattige finner alternative fødesteder eller føder rett og slett hjemme. De rikeste er kanskje de som har færrest komplikasjoner for mor og barn fordi de i utgangspunktet har best levestandard og helsetilbud. Teller vi bare dem, vil statistikken gi et skjevt bilde av virkeligheten og gjøre det vanskelig å bruke den til forskning.

Mange gode krefter jobber nå systematisk for å sikre at fødselsregistrering blir befolkningsbasert også i ressurssvake land. Det er på tide.

Oppskriften oppdateres fortløpende, og du finner hele her.

Fødselsstatistikk-babyteppe: Mars

Dette er fjerde dag i samstrikkingsprosjektet, og dagens oppgave er å strikke fødselsstatistikk for mars. 

Oppskriften oppdateres fortløpende, og du finner hele her.

Fargevalg

Mars er like lunefull som en kvinne som akkurat har født barn: Det ene øyeblikket skinner sola fra skyfri himmel, asfalten er tørr og full av lysegrå smågrus, og meisene plystrer muntert. Og så: Bang! Fem minutter senere pisker regn og hagl i bakken, og tung, blaut snø velter utover og ødelegger krokusene.

Så hvilken farge er mars sin?

Går man på ski på fjellet er den første delen av året veldig kald. Snøen er hvit, trærne er hvite, skavlene er hvite, veien, ulveskinnspelskanten på anorakken, fingrene, skolissene – og sola er hvit. Lys, hvit og kald.

Men så, en dag i mars, kjenner du plutselig at sola varmer! Og nå ser du det. Sola er ikke hvit lenger. Den har blitt gul! Min mars starter derfor som hvit og ender som gul. Jeg bruker de garnrestene jeg har.

Tallene

I mars 2015 var det 4763 fødsler og 4852 nyfødte barn. I våre teppedesign tilsvarer det 95 m for fødestatistikken, og 97 m for barnestatistikk.

Lurer du forresten på hvorfor vi strikker 2015-tall fra Medisinsk fødselsregister når vi er langt inne i 2017? Det er fordi det alltid tar en viss tid før fødselstallene er kvalitetssikret slik at statistikkbanken kan oppdateres.

Selv om vi er over halvveis i 2017 nå, er det bare drøyt åtte måneder siden siste fødsel i 2016. Tallene hos MFR oppdateres vanligvis omkring oktober. Det betyr at hvis du nettopp har funnet ut at du (eller noen du kjenner) er gravid, har du akkurat passe tid til å strikke enda en oppdatering før det nye mennesket ønskes velkommen.

Gå til oppskrift.

Fødselsstatistikk-babyteppe: Februar

Dette er tredje dag i  samstrikkingsprosjektet, og dagens oppgave er å strikke fødselsstatistikk for februar.  

Fargevalg

For meg som har vokst opp på Nordvestlandet med denne utsikten

(se sommerutsiktsbilder fra samme vindu her), er februar blå, grå og hvit. Fargevalget var derfor enkelt: En tråd blågrå og en tråd hvit. Men du opplever kanskje årets korteste måned helt annerledes, så hvilken farge velger du?

Tallene

I 2015 ble det i løpet av 4491 fødsler født 4576 barn i februar. I vårt teppedesign tilsvarer det 90 m for den som strikker fødestatistikk, og 92 m for den som strikker barnestatistikk. Færre fødsler, færre barn og kortere søyler i februar enn i januar, altså.

Nå er det sikkert noen som tenker: -Jammen, februar er jo så kort, og da er det klart at det blir færre barn og fødsler den måneden, har hun ikke tenkt på det?
Helt riktig, og joda, det har jeg.

Det teppet som vi driver og strikker samtidig i hver vår stue nå viser fødselsstatistikken for 2015 i sin aller enkleste form, nemlig rene opptellingstall. Jeg har skalert tallene, som det heter, slik at vi ikke trenger å strikke 4491 eller 4576 masker, men kan nøye oss med 90 eller 92 masker.

Men strikkesøylene tilsvarer fortsatt opptellingstallene for hver måned, uten å ta hensyn til hvor lang måneden er. Dette med ulikt antall dager er derfor noe vi må ta hensyn til på egenhånd og omtrentlig vis når vi tolker diagrammet.

Alternativt kunne vi valgt å strikke søyler som viser gjennomsnittlig antall barn per dag hver måned (153 i januar og 160 i februar), og da ville vi sluppet å vurdere antall dager i en måned på omtrentlig vis på egen hånd.

Hva som er de riktigste og mest interessante tallene å strikke er avhengig av hva vi lurer på, og hvilke spørsmål som stilles. Noen ganger er det interessant å vite hvor mange som blir født før et månedsskifte, andre ganger hvor mange som fødes hver dag.

Kanskje lurer du på helt andre ting og tall enn det jeg beskriver her? Fylkestall, for eksempel? I så fall finner du det du trenger i Medisinsk fødselsregisters statistikkbank, her.

Hyttestatistikk. Foto: Lene M Linnerud

OBS: Resten av oppskriften oppdateres fortløpende, og du finner hele her.

Fødselsstatistikk-babyteppe: Januar

Dette er andre dag i   samstrikkingsprosjektet, og dagens oppgave er å strikke fødselsstatistikk for januar.   

Januar: Fargevalg

Januarmorgenene står nesoddingene i en tett klynge på brygga med ryggen mot snødrivet og venter tålmodig på Lysakerbåten, og da tenker jeg på keiserpingvinene i Antarktis som står likedan og ruger egg i tredve minus.

Foto: Wikipedia

(Hm: Til tross for denne slående likheten i oppførsel er fødselsstatistikken for keiserpingviner totalt annerledes enn vår. Den ville blitt ganske kjedelig å strikke, for alle klekker nesten samtidig.)
Men selv om årets første måned kan være både sur og kald, er det allikevel snøen og de rimete trærne jeg tenker på når jeg skal velge farge.

Foto: Ingeborg Frey Frøslie

Jeg velger altså hvit for januar. Jeg er spent på hva du velger!

Januar: Tallene

I 2015 ble det i løpet av 58917 fødsler født 59922 barn. Siden jeg jobber på Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse, velger jeg å fokusere på mødrene og antall fødsler i stedet for antall barn. Men oppskriften lages for begge deler, så du kan selv velge hva du vil strikke.

I januar 2015 ble det født 4842 barn på 4751 fødsler.

Hvis vi tar utgangspunkt i normal strikkefasthet for pinne 5,5 og at et babyteppe vanligvis er ca 60 cm x 80 cm, blir teppet blir passe stort hvis vi legger opp 125 m.

Søylediagrammet for fødselsstatistikken blir passe stort på dette teppet hvis alle fødselstallene deles på 50.
Altså:
Strikker du statistikk for antall fødsler, er januarsøylen 95 masker høy.
Strikker du statistikk for antall barn, er januarsøylen 97 masker høy.

Resten av oppskriften er et samstrikkingsprosjekt som oppdateres fortløpende, og du finner hele her.

Et iskaldt, tappete januarsøylediagram.

Knit-along: Rillestrikket babyteppe med fødselsstatistikk

Velkommen! Knit-along, eller samstrikking, betyr at jeg strikker, du strikker og vi strikker, nesten samtidig, samme prosjekt, nemlig et fødselsstatistikkvognteppe. 

To generasjoner statistikk og to generasjoner mennesker. Foto: Lene M Linnerud

Målet er altså å strikke et mykt og deilig babyteppe/vognteppe (ca 60 cm x 80 cm som på bildet) med den siste oppdaterte fødselsstatistikken fra Medisinsk fødselsregister (MFR). MFR-statistikken som er oversatt til strikkemønster er antall fødsler per måned i 2015, og etter hvert som vi strikker, skal du få vite mer om bakgrunnen bak tallene og maskene.

Denne bloggposten oppdateres fortløpende helt til babyteppet (og oppskriften) er ferdig.

Design: Kathrine Frey Frøslie for Statistrikk.

Dag 1: Garn og farger 

Start med å velge garn og farger. Teppet mitt (det til høyre på bildet) veier ca 400 gram, og det betyr at de fleste av de 12 søylene i diagrammet veier under 25 gram. Dette er altså et utmerket restegarnsprosjekt. Mitt teppe er strikket i dobbel tråd alpakka der strikkefastheten varierer fra 22 m – 27 m per 10 cm for de ulike garnrestene.

Beregn minst 250 g til bunnfargen. (OBS: Oppdatert fra 150 g.)

Pinnetykkelse: 5,5-6, etter hva du har for hånden.

Farger: Velg farger du assosierer med de ulike månedene, velg tilfeldig, eller strikk hele diagrammet i en farge. (I så fall trenger du minst 250 g av denne fargen.) Jeg velger disse fargene (bunnslammet fra garnlageret på loftet):

Dette er så sterke farger at jeg har valgt lysegrå som grunnfarge, Sandnes Alpakka farge 1032.

Legg opp 125 m med dobbel tråd, og strikk tre hele riller.

Dag 2: Januar

Teppet viser et søylediagram for antall fødsler (eller antall fødte barn) per måned i løpet av 2015. Når du har valgt farge for januar (les mer om fargevalg og tallene her), skifter du til denne, og strikker 7 riller (14 omg) over de første 95 (97) m.

Nå skal du strikke videre med bunnfargen på den andre siden (den grå siden) av strikketøyet, og på resten av teppet strikkes det kun vrangt når du strikker med bunnfargen.

Strikk 7 riller (14 omg) (obs, det strikkes bare vrangt) over de 30 (28) grå maskene,

Og strikk så en hel rille (2 hele omg) med grått tvers over alle de 125 m.

Hullet mellom det grå og det hvite partiet sys igjen helt til slutt. Hvis du heller vil strikke vekselsvis en hvit og en grå rille og tvinne tråden underveis, er det også mulig. Jeg får ikke det til fint, derfor velger jeg å sy igjen til slutt.

Dag 3: Februar

Bytt til søylesiden av strikketøyet (rettsiden), finn frem din februarfarge, og strikk 7 riller (14 omg rettstrikk) over de første 90 (92) maskene. Les mer om farge og masketall her.

Skift side nok en gang, og fortsett med vrangstrikking i bunnfargen: Først 7 korte riller over de første 35 (33) m,

deretter en rille (2 omg) over hele strikketøyet (125 m).

Deretter: Gjør deg klar til marsfargen.
Den og marstallene kan du lese om her.

Dag 4: Mars

Bytt til søylesiden av strikketøyet (rettsiden), finn frem din marsfarge, og strikk 7 riller (14 omg rettstrikk) over de første 95 (97) maskene.

Skift side nok en gang, og fortsett med vrangstrikking i bunnfargen: Først 7 korte riller over de første 30 (28) m,

deretter en rille (2 omg) over hele strikketøyet (125 m).

I morgen velger vi oss april, og den blir skikkelig fin!

Dag 5: April

Om fargevalg og erfaringene fra samstrikkingen her.
OBS: Vi trenger mer bunnfarge! Jeg har supplert med 150 g (totalt 300 g) for å være på den sikre siden, og anbefaler dere også å gjøre det.

Fra rettsiden: Strikk 7 riller i rettstrikking med aprilfarge over de første 102 (104) maskene.
Fra vrangsiden: Strikk 7 riller i vrangstrikking med bunnfargen over de første 23 (21) maskene,

deretter en rille (2 omg) over hele strikketøyet (125 m).

Dag 6: Mai

Les om farge, masketall og årets jubilant: Medisinsk fødselsregister, her.

Strikk på samme måte som tidligere: 7 riller (14 omg) rettstrikk med maifarge over de første 105 (107) maskene fra rettsiden, og 7 riller vrangstrikk i bunnfargen over de første 20 (18) maskene fra vrangsiden. Avslutt måneden med en rille vrangstrikk over hele strikketøyet (125 m).

Dag 7: Juni

Les om farger og tall her.

Strikk på samme måte som tidligere: 7 riller (14 omg) rettstrikk med junifarge over de første 107 (109) maskene fra rettsiden, og 7 riller vrangstrikk i bunnfargen over de første 18 (16) maskene fra vrangsiden. Avslutt måneden med en rille vrangstrikk over hele strikketøyet (125 m).

 

Dag 8: Juli

Les om farger og tall her.

Strikk på samme måte som tidligere: 7 riller (14 omg) rettstrikk med julifarge over de første 112 (114) maskene fra rettsiden, og 7 riller vrangstrikk i bunnfargen over de første 13 (11) maskene fra vrangsiden. Avslutt måneden med en rille vrangstrikk over hele strikketøyet (125 m).

Værvariasjon

Jeg blir aldri lei av utsikten fra huset jeg vokste opp i.

I tirsdagens blogginnlegg fortalte jeg hvor begeistret man kan bli over utsikten fra stua til foreldrene mine. Men det er ikke bare variasjon i båtstørrelse som får store og små til å gå av skaftet i begeistring: Variasjonen i nordmørsværet er spektakulær. I løpet av denne feriens første dager var vi gjennom dette og mer til (#nofilter, altså!):

Den røde brygga på bildene er den gamle klippfiskbrygga fra min oldefars tid. Da min oldefar drev klippfiskbusiness her, flekket de bergene for alt grønt, la saltet torsk utover bergene og tørket den i sola og vinden, før de eksporterte den til blant annet Spania og Portugal.

På 70- og 80-tallet da jeg vokste opp husker jeg at vi lurte på hvordan i all verden de klarte å få tørket en eneste fisk, sånn som det bøttet ned med regn hele sommeren. Og regnet det ikke, var det tåke, i dager og uker i strekk. Hesjene våre råtnet der de sto, og i blomsterbedene på berget var det grønske. Hadde klimaet virkelig forandret seg så mye på en generasjon?

De siste årene har det vært mye finvær. Et år var det så fint at jordbærene modnet før sesongarbeiderne var kommet. Og da begynner man å lure: Er dette egentlig bare værvariasjon, eller er det virkelig klimaet som endrer seg? En ting er i hvert fall sikkert: Når været varierer så mye som det gjør på Nordmøre, må vi observere det over lang tid før vi kan si noe om klimaendringer.

Dette forklares eksemplarisk i den korte animasjonen om hunden og eieren fra Jo Røisliens program Siffer. Har du ikke sett den før, er det 60 vel anvendte sekunder. (Og har du sett den før er det fortsatt 60 vel anvendte sekunder. Dette er en liten perle.)

Skjermbilde fra animasjonen Hunden og eieren, fra TV-serien Siffer.

I animasjonsfilmen får vi se en eier som lufter hunden sin. Hvis vi skal gjette hvor hunden vil befinne seg noen minutter senere, er det ikke nok å se på de aller siste bevegelsene til hunden, der den vimser rundt og snuser på ting i grøftekantene. Da må vi også se på eieren som styrer hunden, og hvilken retning han har.
Jo oppsummerer: Hunden er været. Eieren er klimaet.

Klimaendringer eller ei: I en uke har jeg koset meg med denne utsikten mens jeg har strikket. Stua til foreldrene mine har vært full av mine halvferdige statistrikkeprosjekter, ungenes halvleste Donaldblader, og Oles gitarer.

Nå tar Statistrikk ferie frem til august.

Da gleder jeg meg til å presentere flere nye oppskrifter, kul statistikk, undervisningsopplegg og reisebrev (men det blir ikke mer tran på tråd!). Tusen takk til alle dere som følger med og for hyggelige tilbakemeldinger, jeg setter stor pris på det! Tusen takk også til dere som inviterer meg til å holde statistrikkeforedrag – og ikke minst til alle dere som kommer på statistrikketreff og deler begeistringen min! På gjensyn i august 🙂

Feriehilsen fra begeistret statistrikkeblogger.

Variasjon, del 1

Variasjon gjør at verden aldri blir kjedelig, og at statistikere aldri blir arbeidsledige. 

Da eldstedattera nærmet seg to år, sto hun i stua hos foreldrene mine og så omtrent denne utsikten:

Hun hadde akkurat lært seg forskjellen på stor og liten, og gestikulerte frenetisk mens hun løp frem og tilbake foran vinduet og pekte vekselsvis på Tustnaferga på den andre siden av sundet, og bestefars lille hvite båt ved brygga. Hun rettet først en dirrende pekefinger mot den store ferga og ropte med dyp stemme -TOJE BÅTEN!!, deretter mot den lille båten og pep med pipestemme *litten-båten!!* Frem og tilbake: -TOJE BÅTEN!! *litten-båten!!* *litten-båten!!* TOOOJE BÅTEN!!
Ikke rart hun var begeistret: Hun var nesten to år og hadde oppdaget variasjon.

Lys i forskjellige farger. Båter i forskjellige størrelser. Livet er vidunderlig!

En stor del av jobben til statistikere er å studere variasjon. Vi beskriver variasjon på mange forskjellige måter, avhengig av hva slags type informasjon vi har:
* Farger: 3 røde, 4 oransje, 4 rosa, 5 gule.
* Båtstørrelse: Mellom 17,5 fot og 223 fot.

, og hva som er problemstillingen vår:
* Hvor mange forskjellige farger har juletrelys?
* Hvor stor andel av fritidsbåtene er maks 5 meter lange?
* Hvor bred må brygga på et fergetillegg være?

I statistiske tabeller vil vi derfor finne ulike tall for variasjon. Noen ganger får vi vite antallet i ulike kategorier,

Variasjon i yndlingsfarge for norske statistikere. Klassisk frekvenstabell.

noen ganger får vi vite minimumsverdien og maksimumsverdien, noen ganger kvartilene, og noen ganger oppgis standardavviket. De av dere som falt av på kvartiler kan prøve å lese dette blogginnlegget. Men både kvartilene og standardavviket skal jeg strikke i rikt monn senere.

Bildet under viser variasjon ved hjelp av et såkalt boksplott:

, og dette viser variasjon slik det uttrykkes med en normalfordeling (gaussfordeling):

Målet er at minst to av dere etter hvert skal bli like begeistret for statistisk variasjon som hun med båtene.

Heklet og brodert logo

Noen logoer ber om å bli brodert. Logoen til Norsk statistisk forening, for eksempel: 

Til det prosjektet jeg holder på med nå er det akkurat det jeg trenger, så det ble kveldens prosjekt.

Logoen er en deilig miks av vikingskip, tellestreker og symbolet for variasjon, den greske bokstaven sigma (i andre). Selve eksponenten (tallet 2) var litt vrien, for den har en betydelig tynnere fontstørrelse enn resten av skipet. Det løste seg ved å splitte garnet og sy med en tynnere nål.

Broderistatistikeren velger en mindre skriftfont.

I norsk statistisk forenings medlemsblad Tilfeldig gang (TG) kan du lese statistiske synspunkter med tildels høy nerdefaktor. I mai 2001 debuterte jeg selv i TG med en artikkel om personlige erfaringer ved å komme ut i arbeidslivet etter årevis på Blindern. Artikkelen het Drømmejobben, statistisk poliklinikk og n=3.

Norsk statistriksk forening

Norsk statistisk forenings årsmøte dag 3 sett fra et statistrikkeperspektiv.

Eksempel på statistrikkeperspektiv.

Statistrikkebloggeren startet denne dagen med en lynrask hotellfrokost (loff med smør, gulost og paprika) før jeg akkurat rakk mitt eget foredrag. Det er veldig spennende og like gøy som spennende å presentere noe så annerledes og rart (ja, det er litt rart å strikke statistikk og blogge om det) for en så stor forsamling av kolleger. Heldigvis virket det som om de hadde det nesten like gøy som meg.

Her er foredraget i sin helhet, med gamle kjenninger som appelsinsitteunderlaget, skrell og tell, normalfordelingsskjerfet (og t-fordelingsskjerfet, til ære for statistikerne) og vaksineponchoen:

Alt dette på femten minutter kan virke heftig, men siden jeg er i stand til å snakke både på utpust og innpust, gikk det fint.

 

Avslutningen på mitt tilmålte kvarter var og er en stående invitasjon til alle mine smarte og kunnskapsrike kolleger om bloggsamarbeid. Statistrikk er nemlig enda morsommere når man pønsker ut galskapen sammen.

Ring meg, mail med, legg igjen en melding på bloggen, nå, i morgen, neste uke eller om to år. Gleder meg! (Husk, alt vi holder på med er mer interessant enn mascara og hair extensions.) (I kaffepausa etter foredraget diskuterte vi allerede ideer basert på lakselus og kråkebæsj. Dette kan ta helt av. Følg med, følg med!)

Nå kan jeg også avsløre hva det røde strikketøyet fra i går skal bli: Yogasokker! Den påtroppende lederen i norsk statistisk forening er nemlig yoga-entusiast. Dessuten har hun deltatt i forsker grand prix, og er den eneste jeg vet om som kan løse Rubiks kube med tærne.

Marie Lilleborge overtar som leder i Norsk statistisk forening etter Jan Terje Kvaløy.

Marie fortjener absolutt et par yogasokker i sin yndlingsfarge rød. Så langt kom jeg i dag, etter å ha strikket meg gjennom flotte foredrag om prediksjon og tidsrekker, rekefiske og lakselus, modellvalg, oljefelt og flomvarsel:

Om beina mine virkelig er så hvite? Ja.

Snart ferdig, altså.

Dessuten har jeg startet et nytt strikketøy i natt: I løpet av statistrikkeforedraget måtte alle statistikerne skrive ned sin yndlingsfarge på en lapp og levere den til meg. Jeg fikk 51 svar og ett spørsmål: -Hva mener du med yndlingsfarge?

Hvilken farge tror du stakk av med seieren som statistikernes typiske yndlingsfarge (kall det gjerne typetallet)?

Svaret finner du på bildet:

Ganske riktig: Jeg måtte en ny tur på Husfliden for å få tak i flere farger.

Helt til slutt har jeg bare ett spørsmål igjen til deg: Hvordan bør jeg strikke denne statistikken? Hint.

Mennesket og verktøyene

Man is a tool-using animal. Without tools he is nothing, with tools he is all.
-Thomas Carlyle

Strikkeverktøy og programmet som oppsummerer alle de statistiske verktøyene som presenteres på det norske statistikermøtet.

Dette sitatet ble brukt i et av dagens foredrag, og er en strålende oppsummering av hva fire dagers statistikermøte i Fredrikstad handler om: Å presentere nye og gamle statistiske verktøy, hvordan man bruker dem, og hva de kan brukes til.

I dag måtte jeg bruke deler av lunsjpausa på å løpe til Husfliden og kjøpe rødt garn som jeg siden har strikket intenst av samtidig som jeg har tatt bilder og notert under foredragene. Strikking gjør statistikere sykt effektive. I morgen skal jeg presentere både Statistrikk og dette nye strikkeprosjektet fra podiet. Jeg kan altså ikke røpe hva det er jeg strikker før i morgen. (En av statistikerne innrømmet forresten at hun trodde Statistrikk var en trykkfeil i programmet.)

Det er ellers en fornøyelse å være her og høre på alle disse flinke folkene! Her er det lidenskap og engasjement så det holder,

enten det handler om å finne ut hvordan smittsomme sykdommer sprer seg som et nettverk i befolkningen (Jukkas verktøy: simuleringer),

hvor stor andel av barn som kan si noe annet enn mamma eller pappa før de er ett år (Celines verktøy: konfidensfordelinger),

hvordan man kan bruke genetisk informasjon i forbindelse med avl av dyr, så vi slipper å vente til dyrene er voksne før vet om de har de egenskapene vi er ute etter (Marias verktøy: en brukervennlig HGLM-algoritme),

eller en historisk oversikt over et av de viktigste verktøyene man har for å studere sykdommer som ikke er smittsomme, nemlig kasus-kontrollstudier. Det siste er en del av spesialfeltet til vinneren av årets Sverdrup-pris, Ørnulf Borgan.

Norsk statistisk forenings Sverdrup-pris til en fremragende representant for statistikkfaget gikk til Ørnulf Borgan. Prisen ble overrakt av Jan Terje Kvaløy.

I kasus-kontroll-studier sammenligner man en gruppe som har en sykdom med en gruppe som ikke har denne sykdommen, for å se hva som er forskjellen på dem.

I en av verdens første kasus-kontroll-studier sammenlignet Richard Doll og Austin Bradford Hill en gruppe lungekreftpasienter med pasienter uten lungekreft på de samme sykehusene, og så at det var stor forskjell i røykevanene til de to gruppene. Senere bekreftet de sammenhengen mellom røyking og lungekreft ved å følge opp en gruppe røykere og en gruppe ikke-røykere og sammenligne hvor mange som utviklet kreft i de to gruppene (kohort-studie).

Det forskes fortsatt mye på kasus-kontroll og oppfølgingsstudier, og Ørnulf er blant dem som har utviklet nye verktøy for å analysere dem.

Og hva passer vel bedre som avslutning på en lang dag med statistikk i alle varianter enn en forfriskende diskusjon av SSBs navnestatistikk under middagen?

Eller for å skjevsitere Thomas Carlyle: Mennesket er et dyr som bruker verktøy. Uten statistiske analyseverktøy er vi fortapt. Med statistiske analyseverktøy kan vi finne ut alt.