Oppskrift på Stortinget-bordskåner á la 2013 og 2017

I følge lokalavisa skal jeg blogge en oppdatert Stortinget-oppskrift i kveld. Javisst, her er den:

Oppskrift på tovet Stortinget-bordskåner, versjon blå-blå fra 2017-2021 og blå-blå fra 2013-2017
Design: Kathrine Frey Frøslie for statistrikk

Utdatert Storting (2013-2017) til venstre, litt kraftigere tovet enn det nye Stortinget (2017-2021) til høyre.

Du trenger:
Strikkepinner 4 mm
Rauma Finull eller Pt2:
Litt mørkeblå, litt blå, litt rød, litt mørkerød, litt mørkegrønn, en stump gul og en stump blå-grønn. Og maks en meterlang tråd i lysegrønn og tilsvarende i mørke-mørkerød (Mørke-mørkerød trengs bare i det nyeste Stortinget. Gratulerer til Rødt med mandatet.).

Bordskåneren strikkes i rillestrikk, med forkortede riller som danner kiler (se illustrasjon her). Det må 21 slike kiler til for å få en sirkel. Bordskåneren viser fordelingen av stortingsrepresentanter per parti, men er litt unøyaktig. Hvis du vil ha det helt nøyaktig, må du strikke et helt stitteunderlag med 169 kiler som dette. Men bordskåneren er nøyaktig nok til å innlede til sunne politiske diskusjoner under middagsselskapet.

Legg opp 12 m, gjerne med usynlig opplegg som forklart i dette klippet:

* Strikk to hele omg = 1 rille.
Strikk 9 m, snu, kast, 9 m tilbake.
Strikk 6 m, snu, 6 m tilbake.
Strikk 3 m, snu, 3 m tilbake.*
Fra * – * er en kile.
I første omgang i neste kile strikkes kastet sammen med neste maske. På den måten unngår du «hull» i strikketøyet.

Stortinget 2017-2021
(2013-2017 strikkes som midtsirkelen i sitteunderlaget som du finner oppskrift på her)
Strikk 3 mørkeblå kiler, 2 omg (1 enslig rille) i mørke-mørkerødt (Rødt), 2 mørkerøde kiler (SV), 6 røde kiler (Ap), 2 grønne kiler (SP), 2 omg (1 enslig rille) i lysegrønt (MdG), 1 gul kile (KrF), 1 blågrønn kile (V) og 6 blå kiler (H). Sirkelen skal nå bestå av 21 kiler og to enslige riller.
Sy sammen med maskesting, fest tråder og vask mini-Stortinget i vaskemaskin på vanlig bomullsprogram ca 40 grader sammen med et håndkle, så det tover skikkelig.

På bildet har jeg klart å strikke den mørkerøde kilen på feil sted, men etter å ha rekket opp og strikket feil to ganger, ser jeg på det som karma: Kanskje Ap og SV omfavner Rødt?

Klem det i fasong etter vasking, og tørk det flatt.

Tikk, takk, tikk, takk, fire år til neste valg. Fraaaaaaa… NÅ!

Lykke til med spennende, viktige og ideologiske diskusjoner i middagsselskapene fremover!

Variasjon og standardavvik:kivvadradnats go nojsairaV

Variasjon gjør at verden aldri blir kjedelig, og at statistikere aldri blir arbeidsledige, skrev jeg tidligere i sommer.

Variasjon i barn.

Siden variasjon er så viktig, finnes det mange måter å beskrive den på. Det har jeg, trebarnsmor og strikkende statistiker, tenkt å vise med barn og garn.

Variasjon i garn.

Før vi kan beskrive variasjon nærmere, må vi velge å fokusere på noe interessant som varierer. Jeg velger svangerskap. Det er mange ting som varierer med svangerskap, og en av dem er svangerskapslengden.

Det er bokstavelig talt barnelærdom at en graviditet varer i 9 måneder. De som jobber med gravide måler det i uker. Jeg har derfor målt og tegnet både unnfangelse, 9 måneder og 40 uker med gatekritt på fortauet utenfor der vi bor:

Uke 0: Unnfangelse. (Mens jeg tegnet dette, skjønte jeg at naboen i det nærmeste huset hadde bursdagsfest. Heldigvis kom verken han eller noen av gjestene ut mens jeg tegnet dette digre hjertet på gata rett utenfor huset hans. Det kunne blitt litt -eh- rart.)
9 måneder, eventuelt 40 uker senere: Fødsel! Legg merke til avstanden fra hjertet langt der borte. Dette tar tid!

Men de færreste føder etter nøyaktig 40 uker. Noen barn skvetter ut etter 38 eller 39 uker. Andre babyer har null hastverk, og venter til mor er overmoden og i 42. uke før de omsider lar seg trykke ut.

Jeg har ikke nyfødte barn å drysse utover fortauet, så jeg har tatt det som rimer mest, nemlig garn. Hvert nøste garn symboliserer nå et lite (nøste)barn.

Her er 31 nyfødte garn, lagt utover for å vise hvor langt svangerskapet var.
Tallene er oppdiktet, men de er basert på det jeg kan om svangerskapslengder, så sånn kan det veldig gjerne se ut i virkeligheten også.

Det er en opphoping av garnefødsler rundt uke 40. Hvis vi teller opp, viser det seg at like mange garn er født før uke 40, som etter uke 40. Det betyr at medianen er 40. Regner vi på det, finner vi at gjennomsnittet også er nøyaktig 40. Da har vi to tall som beskriver det typiske, det vanlige.

Hvordan skal vi beskrive variasjonen? Det enkleste er å oppgi minste og største verdi:
Alle svangerskapene varte mellom 37,1 uker og 41,8 uker. Naturen er altså ikke mer presis enn at det er et slingringsmonn på ca 5 uker.

Disse svangerskapene varte mellom 37,1 uker og 41,8 uker. Vi kaller det «range».

Noen ganger er det mer hensiktsmessig å oppgi variasjonen for de midterste 50%:
De midterste 50% av svangerskapene varte mellom 39,5 og 40,7 uker. 50% av barna er altså født innen litt over en uke. Det er ganske lite variasjon!

Den hvite pila går fra minimum til maksimum. Den lyseblå går fra nedre til øvre kvartil. Vi kaller det «interkvartil range».
Variasjon: Fra minste til største, og de midterste 50%.

Men vi gir oss ikke med det: Her kommer standardavviket!

Overskriften inneholder både variasjon og standardavvik. Den er helt symmetrisk fordi standardavviket er en måte å beskrive variasjon på som er basert på at variasjonen er like stor på hver side av midten. Vi som kjenner standardavviket godt kaller det bare SD.

Størrelsen på SD tilsvarer omtrent avstanden mellom den minste og største målingen, delt på 4 (eller 5 eller 6),

At jeg i garasjen fant 4 planker som var omtrent et SD lange er nærmest et statistisk mirakel.

men det er bare hvis fordelingen er omtrent lik på hver side av gjennomsnittet, og det ikke er noen ekstremt høye eller ekstremt lave verdier. SD gir altså ikke meining å regne ut hvis fordelingen er skjev eller du har ekstremverdier i datasettet ditt. Formelen for SD er sånn:

Men for min magefølelse for statistikk er det mye nyttigere å tenke sånn: 4*SD spenner over nesten alle dataene mine.

Dokumentet Deskriptiv statistikk for kontinuerlige data pdf gir to eksempler med repetisjonsoppgaver om dette temaet og kan fritt brukes av elever, studenter eller lærere. Velbekomme!

Livet kan bare forstås baklengs, men det må leves forlengs.

~Søren Kierkegaard 

Ok! Snurr film!

Kan man strikke stortingsvalget?

Noen strikker Mariusgenser, og noen strikker Nancykofte. Jeg strikker Stortingsvalget. Så ja, det kan man! 

På søndag får jeg besøk av Kristoffer. Kristoffer er ikke bare en god venn, han er også en av statistikerne bak nettstedet 169.no som gir oss dagsferske prognoser for stortingsvalget.

Valgresultatet i følge 169.no sin prognose 24.08.2017.

Dette er jo perfekt å strikke! Fordi jeg nettopp har strikket et søylediagram (se her), kliner jeg til med et kakediagram for forandringens fryd.

Og siden dette handler om hvem som skal sitte på Stortinget, det jo bli et sitteunderlag! Kanskje får jeg til og med overtalt en politiker til å sitte på det? (Det er bare å melde seg!)

Mens Kristoffer, Anders og Clara-Cecilie kjører analysene sine for å spå fremtiden, velger jeg å strikke fortiden, altså forrige stortingsvalg, det med den blå-blå regjeringen. Prosjektet starter derfor med blå-blått garn:

Legg merke til den brune oppleggskanten. Det er en ny teknikk jeg har lært som skal gjøre sammensyingen penere. Den brune tråden fjernes til slutt og blir ikke synlig i det blå.

Som dere vet, er det ikke lenge til valget, og jeg strikker på spreng overalt.

Sofastrikking, men ikke sofavelger.
På Blindern mens STK1000-studentene mine jobber hardt med å installere R.
På Rikshospitalet, mens en kollega holdt et superspennende foredrag om nedfrysing av eggstokkvev.
Før STK1000-forelesning i Sophus Lies auditorium.
På kjøkkenet, i stedet for å rydde etter middagen.

Dere kunne gjerne strikke sammen med meg denne gangen også, men jeg er ikke helt trygg på resultatet, så det er kanskje best å vente litt. (Hvis noen allikevel gjerne vil, har jeg ikke noe imot å dele, så lenge dere vet at det er på eget ansvar :-). I så fall legger dere opp 72 masker med finull på pinne 4,0 og spør om videre instrukser.)

Og til dere som synes det er litt pes å stå i kø: Forhåndsstem da, vel! Jeg har stemt ferdig og kan bruke all ledig tid frem til 11. september på å strikke og følge med på 169.no.

Godt (forhånds)valg! 

Fødselsstatistikk-babyteppe: November

Vi har kommet til tolvte dag i samstrikkingen, og nærmer oss oppløpssida!

Foto: Lene M Linnerud

De 4262 kvinnene som til sammen fødte 4314 barn i november 2015 kan glede seg over glade barnebursdager i november i mange år fremover. Utendørsbursdager med løping opp og ned bakker, for eksempel.

Jeg er ikke så glad i ute-november på Østlandet, jeg. Det er mørkt, surt og trist, og innimellom ligger tåka som en tung dyne over hele tilværelsen. Beklager, søte novemberbarn, men dette ble novemberfargen:

Men når det er surt ute, kan man i stedet ha det hyggelig inne. Og inne-november på Østlandet, det er noe helt annet! Det er konserter og utstillinger, man kan drikke kakao med krem på Bristol, strikke foran TV-en, eller så klart gå på kule foredrag. Både Realfagsbiblioteket og Litteraturhuset har flust av attraktive arrangementer. Følg dem på Facebook eller bare møt opp og la deg begeistre.

#vaksinebegeistring i Litteraturhuset når ny forskning fra KG Jebsen-senteret presenteres

Vi møtte for eksempel opp på åpent seminar om det nyeste innen vaksineforskning og kreftbehandling på Litteraturhuset i går, og ikke bare ble vi både opplyst og begeistret, jeg fikk også strikket ferdig november.

Det er ikke lenge siden kolleger fra Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse deltok på et lignende arrangement her, til fullt hus og stormende jubel. Den gangen forklarte Katrine Owe hvordan hun hadde brukt tallene vi strikker til å forske på hvordan fysisk aktivitet før og under svangerskapet påvirker svangerskapslengde, fødselsvekt og keisersnittsrisiko. Dette har hun også skrevet et utmerket blogginnlegg om på kvinnehelsebloggen på forskning.no.

Også andre av kollegene mine har brukt MFR-data i forskningen sin og presentert den på en fin og forståelig måte på forskning.no: Marte Myhre Reigstad har brukt MFR-data for å se på kreftrisiko i forbindelse med prøverørsbefruktning. (Her og her.) Linn Marie Sørbye har undersøkt risikoen for svangerskapsdiabetes når mor endrer vekt fra første til andre svangerskap. (Her.)

Jeg har kolleger har brukt MFR til å identifisere mødredødsfall slik at man kan finne ut om det er noen fellestrekk ved dem, og til å studere fødselsvekt, bruk av keisersnitt og fødselsrelaterte dødsfall hos innvandrere. MFR har vært viktig når vi har forsket på bekkenløsning, fødselsangst, betydningen av foreldrenes alder, og hvordan vi skal håndtere omskåerede kvinner for å sikre et godt fødselsresultat. Blant annet.

MFR-jubel. Foto: Lene M Linnerud

M e d i s i n s k   f ø d s e l s r e g i s t e r, folkens! Helt konge! Gull verdt for forskerne, og en fornøyelse å strikke!

Gå til oppskrift.

Fødselsstatistikk-babyteppe: August

Det er niende dag i samstrikkingsprosjektet, og det er min måned. 

Jeg elsker sterke farger, og i sin senblomstrende og frodige prakt byr bursdagsmåneden min på mye av denslags. Ringblomst- og blomkarse-oransje er viktig, men sterk rosa er enda viktigere.

Om romantikk og fødselsstatistikk

Jeg er født 27. august 1971, og det er lenge siden jeg regnet meg frem til at pappas juleperm fra militæret var en viktig begivenhet for mitt liv. Tilsvarende kan de 5397 augustbarna (og deres 5324 mødre) i 2015 etter hvert regne seg tilbake til sånn cirka adventstiden.

Da jeg i fjor strikket mitt første fødselsstatistikkteppe, tok jeg utgangspunkt i fødselstallene for årene 2010-2014 (som var de siste 5 årene som var tilgjengelig hos MFR da), og strikket gjennomsnittlig antall fødsler per måned for disse årene. Det ser sånn ut:

Fjortenåringen identifiserte raskt juli som toppmåneden og regnet seg tilbake: – 1-2-3-…-7-8-9. …OKTOBER?! Hva er det som er så gøy i oktober at folk lager barn?!
Statistikermoren: -Neida, det er omvendt! Folk planlegger, for de vil ha barnehageplass, og fristen er første september. 

Fjortenåringen var fornøyd med denne teorien, men andre jeg presenterte teppet og forklaringen for lot seg ikke så lett overbevise. Dermed var det bare å ta strikkepinnene fatt igjen. I det neste teppet strikket jeg de fem årene 1969-1973, altså årene rundt da jeg ble født. På den tiden var det verken snakk om pappapermisjon eller barnehageplass. Og sannelig:

I mars og april, ni måneder etter sommeren, kommer fødselsbølgen. Har du sett! Om dette ikke beviser at jeg har rett, så støtter i hvert fall teppene mitt syn. Oppsummeringen blir fin:

I gamle dager fikk folk barn ni måneder etter at de hadde hatt sex, men nå har folk sex ni måneder før de har tenkt å få barn.

Hadde jeg vært en tabloidavis, ville jeg sagt
ROMANTIKKEN ER DØD. Strikk teppene som beviser det. 

Men som vanlig i forskningverdenen er det visst ikke så enkelt som tabloidoverskriftene vil ha det til allikevel. Da er det flaks å jobbe sammen med hyggelige forskere, for i morgen kan du lese forsker Petter Kristensens betraktninger om endringene i fødselstallene. Kommer han frem til samme konklusjon som meg?

41 år skiller meg og Vegard, og 41 år skiller statistikken i teppene under oss.

Gå til oppskrift.

 

Fødselsstatistikk-babyteppe: Juli

Det er åttende dag i samstrikkingsprosjektet, og vi har kommet til årets mest populære fødemåned: Juli! 

Fargevalg: 

Juli 2015: 181 kvinner forløses hver dag. Det er like travelt på fødestuene som på badestrendene når 5722 barn kommer til verden midt i fellesferien. (Jeg har dessverre ikke statistikk for hvor mange av de 5611 kvinnene som så sitt snitt til å kombinere julis mest populære aktiviteter (bading og fødsel) med vannfødsel.)

I juli bader gjengen min helst på varmere steder hvor vannet er blått og turkis, med eller uten glitter:

Jeg synes derfor juli kler litt Syden-bling, så en effekt-tråd i sølv blir strikket inn i juli-søyla:

Det forrige bildet er tatt i Kisite-Mpunguti Marine National Park, like ved grensen til Tanzania. Grunnen til at jeg valgte akkurat dette bildet er ikke bare fargene, men også kollega Ingvil Krarup Sørbyes fortelling om fødselen til et fødselsregister:

Ingvil Krarup Sørbye er gynekolog og forsker. Her på en av fødestuene på Rikshospitalet, hvor det har vært en travel sommer.

Fødselsregistrering i Tanzania

I Norge er registrering av fødsler selvsagt. Det er ikke tilfelle i mange andre land. Hvorfor trenger man egentlig å registrere en fødsel? Rent bortsett fra at det er fint at den nye borgeren får en fødselsattest, hva kan vi ellers bruke dataene til?

Det som telles, det finnes
Kathrine har lært meg at det som ikke telles, det finnes ikke. Og nettopp sånn er det med fødsler og fødselskomplikasjoner. Hvis vi som fødselsleger ikke registrerer hvor mange som føder og hvordan det går med mor og den nyfødte vet vi ikke hva vi gjør. Og heller ikke hvilke utfordringer vi har og hvor gode vi er til å møte dem. Paradokset er at det er i fattige land at registreringen er dårligst – der hvor en har færrest ressurser.

Fra Bergen til Kilimanjaro
Norsk medisinsk fødselsregister og Universitetet i Bergen startet i 1999 et samarbeid med et sykehus i Nord-Tanzania.  Formålet var å starte et fødselsregister à la det vi har i Norge. Kilimanjaro Christian Medical University College (KCMC) var sykehuset som tok utfordringen og fra og med  år 2000 har man registrert alle fødsler og fødselskomplikasjoner ved sykehuset i en database.

Kilimanjaro Christian Medical University College (KCMC). Foto fra https://www.electives.net/hospital/3976/preview
Kilimanjaro Christian Medical University College (KCMC). Foto fra https://sites.globalhealth.duke.edu/kcmcdukemepi/photo-gallery/

Jeg besøkte KCMC i 2007 da jeg ønsket å undersøke økningen i  keisersnitt som har skjedd i mange land de siste tiårene.  Vi fant at det hadde skjedd en stor økning i andelen kvinner som fødte ved keisersnitt mellom 2000 og 2007 ved KCMC. Hovedgrunnen var at mange kvinner med tidligere keisersnitt automatisk fikk et nytt keisersnitt neste gang uten å få tilbud om en «prøvefødsel». I tillegg hadde man nesten sluttet med sugekopp- eller tangforløsning.

Resultatene var nyttige i vurderingen av fødselsomsorgen som ytes i Kilimanjaro. Men kan man egentlig bruke resultater fra ett sykehus til å si noe om befolkningen i Nord-Tanzania generelt?

Alle er med
Det som er unikt ved vårt norske fødselsregister er at alle er med. Det vil si at vi får data fra hele landet, både fra de minste sykehusene, fødestuene og hjemmefødslene, og fra de store universitetssykehusene. Samtlige fødende kvinner er dermed med i statistikken: Fattige og rike, røykere og treningsnarkomane, SV-ere og FrP-ere. Dette kalles befolkningsbaserte data, og vi sier at utvalget er uten skjevhet fordi alle fødslene telles med og alle fødslene teller like mye.

I  registre basert på enkeltsykehus telles derimot ikke alle. Hvis det for eksempel koster penger å føde på et sykehus, vil bare de rikeste ha råd. De fattige finner alternative fødesteder eller føder rett og slett hjemme. De rikeste er kanskje de som har færrest komplikasjoner for mor og barn fordi de i utgangspunktet har best levestandard og helsetilbud. Teller vi bare dem, vil statistikken gi et skjevt bilde av virkeligheten og gjøre det vanskelig å bruke den til forskning.

Mange gode krefter jobber nå systematisk for å sikre at fødselsregistrering blir befolkningsbasert også i ressurssvake land. Det er på tide.

Oppskriften oppdateres fortløpende, og du finner hele her.

Fødselsstatistikk-babyteppe: Mars

Dette er fjerde dag i samstrikkingsprosjektet, og dagens oppgave er å strikke fødselsstatistikk for mars. 

Oppskriften oppdateres fortløpende, og du finner hele her.

Fargevalg

Mars er like lunefull som en kvinne som akkurat har født barn: Det ene øyeblikket skinner sola fra skyfri himmel, asfalten er tørr og full av lysegrå smågrus, og meisene plystrer muntert. Og så: Bang! Fem minutter senere pisker regn og hagl i bakken, og tung, blaut snø velter utover og ødelegger krokusene.

Så hvilken farge er mars sin?

Går man på ski på fjellet er den første delen av året veldig kald. Snøen er hvit, trærne er hvite, skavlene er hvite, veien, ulveskinnspelskanten på anorakken, fingrene, skolissene – og sola er hvit. Lys, hvit og kald.

Men så, en dag i mars, kjenner du plutselig at sola varmer! Og nå ser du det. Sola er ikke hvit lenger. Den har blitt gul! Min mars starter derfor som hvit og ender som gul. Jeg bruker de garnrestene jeg har.

Tallene

I mars 2015 var det 4763 fødsler og 4852 nyfødte barn. I våre teppedesign tilsvarer det 95 m for fødestatistikken, og 97 m for barnestatistikk.

Lurer du forresten på hvorfor vi strikker 2015-tall fra Medisinsk fødselsregister når vi er langt inne i 2017? Det er fordi det alltid tar en viss tid før fødselstallene er kvalitetssikret slik at statistikkbanken kan oppdateres.

Selv om vi er over halvveis i 2017 nå, er det bare drøyt åtte måneder siden siste fødsel i 2016. Tallene hos MFR oppdateres vanligvis omkring oktober. Det betyr at hvis du nettopp har funnet ut at du (eller noen du kjenner) er gravid, har du akkurat passe tid til å strikke enda en oppdatering før det nye mennesket ønskes velkommen.

Gå til oppskrift.

Fødselsstatistikk-babyteppe: Februar

Dette er tredje dag i  samstrikkingsprosjektet, og dagens oppgave er å strikke fødselsstatistikk for februar.  

Fargevalg

For meg som har vokst opp på Nordvestlandet med denne utsikten

(se sommerutsiktsbilder fra samme vindu her), er februar blå, grå og hvit. Fargevalget var derfor enkelt: En tråd blågrå og en tråd hvit. Men du opplever kanskje årets korteste måned helt annerledes, så hvilken farge velger du?

Tallene

I 2015 ble det i løpet av 4491 fødsler født 4576 barn i februar. I vårt teppedesign tilsvarer det 90 m for den som strikker fødestatistikk, og 92 m for den som strikker barnestatistikk. Færre fødsler, færre barn og kortere søyler i februar enn i januar, altså.

Nå er det sikkert noen som tenker: -Jammen, februar er jo så kort, og da er det klart at det blir færre barn og fødsler den måneden, har hun ikke tenkt på det?
Helt riktig, og joda, det har jeg.

Det teppet som vi driver og strikker samtidig i hver vår stue nå viser fødselsstatistikken for 2015 i sin aller enkleste form, nemlig rene opptellingstall. Jeg har skalert tallene, som det heter, slik at vi ikke trenger å strikke 4491 eller 4576 masker, men kan nøye oss med 90 eller 92 masker.

Men strikkesøylene tilsvarer fortsatt opptellingstallene for hver måned, uten å ta hensyn til hvor lang måneden er. Dette med ulikt antall dager er derfor noe vi må ta hensyn til på egenhånd og omtrentlig vis når vi tolker diagrammet.

Alternativt kunne vi valgt å strikke søyler som viser gjennomsnittlig antall barn per dag hver måned (153 i januar og 160 i februar), og da ville vi sluppet å vurdere antall dager i en måned på omtrentlig vis på egen hånd.

Hva som er de riktigste og mest interessante tallene å strikke er avhengig av hva vi lurer på, og hvilke spørsmål som stilles. Noen ganger er det interessant å vite hvor mange som blir født før et månedsskifte, andre ganger hvor mange som fødes hver dag.

Kanskje lurer du på helt andre ting og tall enn det jeg beskriver her? Fylkestall, for eksempel? I så fall finner du det du trenger i Medisinsk fødselsregisters statistikkbank, her.

Hyttestatistikk. Foto: Lene M Linnerud

OBS: Resten av oppskriften oppdateres fortløpende, og du finner hele her.

Fødselsstatistikk-babyteppe: Januar

Dette er andre dag i   samstrikkingsprosjektet, og dagens oppgave er å strikke fødselsstatistikk for januar.   

Januar: Fargevalg

Januarmorgenene står nesoddingene i en tett klynge på brygga med ryggen mot snødrivet og venter tålmodig på Lysakerbåten, og da tenker jeg på keiserpingvinene i Antarktis som står likedan og ruger egg i tredve minus.

Foto: Wikipedia

(Hm: Til tross for denne slående likheten i oppførsel er fødselsstatistikken for keiserpingviner totalt annerledes enn vår. Den ville blitt ganske kjedelig å strikke, for alle klekker nesten samtidig.)
Men selv om årets første måned kan være både sur og kald, er det allikevel snøen og de rimete trærne jeg tenker på når jeg skal velge farge.

Foto: Ingeborg Frey Frøslie

Jeg velger altså hvit for januar. Jeg er spent på hva du velger!

Januar: Tallene

I 2015 ble det i løpet av 58917 fødsler født 59922 barn. Siden jeg jobber på Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse, velger jeg å fokusere på mødrene og antall fødsler i stedet for antall barn. Men oppskriften lages for begge deler, så du kan selv velge hva du vil strikke.

I januar 2015 ble det født 4842 barn på 4751 fødsler.

Hvis vi tar utgangspunkt i normal strikkefasthet for pinne 5,5 og at et babyteppe vanligvis er ca 60 cm x 80 cm, blir teppet blir passe stort hvis vi legger opp 125 m.

Søylediagrammet for fødselsstatistikken blir passe stort på dette teppet hvis alle fødselstallene deles på 50.
Altså:
Strikker du statistikk for antall fødsler, er januarsøylen 95 masker høy.
Strikker du statistikk for antall barn, er januarsøylen 97 masker høy.

Resten av oppskriften er et samstrikkingsprosjekt som oppdateres fortløpende, og du finner hele her.

Et iskaldt, tappete januarsøylediagram.

Knit-along: Rillestrikket babyteppe med fødselsstatistikk

Velkommen! Knit-along, eller samstrikking, betyr at jeg strikker, du strikker og vi strikker, nesten samtidig, samme prosjekt, nemlig et fødselsstatistikkvognteppe. 

To generasjoner statistikk og to generasjoner mennesker. Foto: Lene M Linnerud

Målet er altså å strikke et mykt og deilig babyteppe/vognteppe (ca 60 cm x 80 cm som på bildet) med den siste oppdaterte fødselsstatistikken fra Medisinsk fødselsregister (MFR). MFR-statistikken som er oversatt til strikkemønster er antall fødsler per måned i 2015, og etter hvert som vi strikker, skal du få vite mer om bakgrunnen bak tallene og maskene.

Denne bloggposten oppdateres fortløpende helt til babyteppet (og oppskriften) er ferdig.

Design: Kathrine Frey Frøslie for Statistrikk.

Dag 1: Garn og farger 

Start med å velge garn og farger. Teppet mitt (det til høyre på bildet) veier ca 400 gram, og det betyr at de fleste av de 12 søylene i diagrammet veier under 25 gram. Dette er altså et utmerket restegarnsprosjekt. Mitt teppe er strikket i dobbel tråd alpakka der strikkefastheten varierer fra 22 m – 27 m per 10 cm for de ulike garnrestene.

Beregn minst 250 g til bunnfargen. (OBS: Oppdatert fra 150 g.)

Pinnetykkelse: 5,5-6, etter hva du har for hånden.

Farger: Velg farger du assosierer med de ulike månedene, velg tilfeldig, eller strikk hele diagrammet i en farge. (I så fall trenger du minst 250 g av denne fargen.) Jeg velger disse fargene (bunnslammet fra garnlageret på loftet):

Dette er så sterke farger at jeg har valgt lysegrå som grunnfarge, Sandnes Alpakka farge 1032.

Legg opp 125 m med dobbel tråd, og strikk tre hele riller.

Dag 2: Januar

Teppet viser et søylediagram for antall fødsler (eller antall fødte barn) per måned i løpet av 2015. Når du har valgt farge for januar (les mer om fargevalg og tallene her), skifter du til denne, og strikker 7 riller (14 omg) over de første 95 (97) m.

Nå skal du strikke videre med bunnfargen på den andre siden (den grå siden) av strikketøyet, og på resten av teppet strikkes det kun vrangt når du strikker med bunnfargen.

Strikk 7 riller (14 omg) (obs, det strikkes bare vrangt) over de 30 (28) grå maskene,

Og strikk så en hel rille (2 hele omg) med grått tvers over alle de 125 m.

Hullet mellom det grå og det hvite partiet sys igjen helt til slutt. Hvis du heller vil strikke vekselsvis en hvit og en grå rille og tvinne tråden underveis, er det også mulig. Jeg får ikke det til fint, derfor velger jeg å sy igjen til slutt.

Dag 3: Februar

Bytt til søylesiden av strikketøyet (rettsiden), finn frem din februarfarge, og strikk 7 riller (14 omg rettstrikk) over de første 90 (92) maskene. Les mer om farge og masketall her.

Skift side nok en gang, og fortsett med vrangstrikking i bunnfargen: Først 7 korte riller over de første 35 (33) m,

deretter en rille (2 omg) over hele strikketøyet (125 m).

Deretter: Gjør deg klar til marsfargen.
Den og marstallene kan du lese om her.

Dag 4: Mars

Bytt til søylesiden av strikketøyet (rettsiden), finn frem din marsfarge, og strikk 7 riller (14 omg rettstrikk) over de første 95 (97) maskene.

Skift side nok en gang, og fortsett med vrangstrikking i bunnfargen: Først 7 korte riller over de første 30 (28) m,

deretter en rille (2 omg) over hele strikketøyet (125 m).

I morgen velger vi oss april, og den blir skikkelig fin!

Dag 5: April

Om fargevalg og erfaringene fra samstrikkingen her.
OBS: Vi trenger mer bunnfarge! Jeg har supplert med 150 g (totalt 300 g) for å være på den sikre siden, og anbefaler dere også å gjøre det.

Fra rettsiden: Strikk 7 riller i rettstrikking med aprilfarge over de første 102 (104) maskene.
Fra vrangsiden: Strikk 7 riller i vrangstrikking med bunnfargen over de første 23 (21) maskene,

deretter en rille (2 omg) over hele strikketøyet (125 m).

Dag 6: Mai

Les om farge, masketall og årets jubilant: Medisinsk fødselsregister, her.

Strikk på samme måte som tidligere: 7 riller (14 omg) rettstrikk med maifarge over de første 105 (107) maskene fra rettsiden, og 7 riller vrangstrikk i bunnfargen over de første 20 (18) maskene fra vrangsiden. Avslutt måneden med en rille vrangstrikk over hele strikketøyet (125 m).

Dag 7: Juni

Les om farger og tall her.

Strikk på samme måte som tidligere: 7 riller (14 omg) rettstrikk med junifarge over de første 107 (109) maskene fra rettsiden, og 7 riller vrangstrikk i bunnfargen over de første 18 (16) maskene fra vrangsiden. Avslutt måneden med en rille vrangstrikk over hele strikketøyet (125 m).

 

Dag 8: Juli

Les om farger og tall her.

Strikk på samme måte som tidligere: 7 riller (14 omg) rettstrikk med julifarge over de første 112 (114) maskene fra rettsiden, og 7 riller vrangstrikk i bunnfargen over de første 13 (11) maskene fra vrangsiden. Avslutt måneden med en rille vrangstrikk over hele strikketøyet (125 m).

Dag 9: August

Les om farger, tall og romantikkens død her.

Strikk på samme måte som tidligere: 7 riller (14 omg) rettstrikk med augustfarge over de første 106 (108) maskene fra rettsiden, og 7 riller vrangstrikk i bunnfargen over de første 19 (17) maskene fra vrangsiden. Avslutt måneden med en rille vrangstrikk over hele strikketøyet (125 m).

Dag 10: September 

Les om farger, tall og at romantikken kanskje allikevel ikke er død, her.

Strikk på samme måte som tidligere: 7 riller (14 omg) rettstrikk med septemberfarge over de første 100 (101) maskene fra rettsiden, og 7 riller vrangstrikk i bunnfargen over de første 25 (24) maskene fra vrangsiden. Avslutt måneden med en rille vrangstrikk over hele strikketøyet (125 m).

Dag 11: Oktober

Les om farger, tall og utviklingen i teppedesignet her. (Faktisk glemte jeg helt å opplyse om at oktober 2015 bød på 4812 fødsler og 4895 barn.)

Strikk på samme måte som tidligere: 7 riller (14 omg) rettstrikk med septemberfarge over de første 96 (98) maskene fra rettsiden, og 7 riller vrangstrikk i bunnfargen over de første 29 (27) maskene fra vrangsiden. Avslutt måneden med en rille vrangstrikk over hele strikketøyet (125 m).

Dag 12: November

Les om fargevalg og om hvordan forskerne bruker tallene du strikker, her.

Strikk på samme måte som tidligere: 7 riller (14 omg) rettstrikk med septemberfarge over de første 85 (86) maskene fra rettsiden, og 7 riller vrangstrikk i bunnfargen over de første 40 (39) maskene fra vrangsiden. Avslutt måneden med en rille vrangstrikk over hele strikketøyet (125 m).

Siste dag: Desember

Les om desemberfarger og innspurten her.

Strikk på samme måte som tidligere: 7 riller (14 omg) rettstrikk med septemberfarge over de første 83 (85) maskene fra rettsiden, og 7 riller vrangstrikk i bunnfargen over de første 42 (40) maskene fra vrangsiden. Strikk til slutt tre riller vrangstrikk over hele strikketøyet (125 m).

Fest tråder, sy sammen glipene på toppen av søylene, og hekle en pyntekant (picotkant) rundt hele:
Bruk heklekrok 3,5 mm og enkel tråd av bunnfargen. Start med en fm i første m på den ene langsida, og hekle * 3 lm, 1 fm i den første av de tre lm, deretter 1 fm i tredje m på langsida *. Fra * – * er en liten flik (picot). Hekle picoter i annenhver maske på langsidene og i hver 2.-3. rille på kortsidene.

Picotkant-instruksjon:

Ferdig!