Ting man kan gjøre med sommervotter

Sommervotter er ikke bare elegante og varme, de er også veldig praktiske.

Her er ting du kan gjøre når du har sommervotter:

1. Grave i sandkassa uten å bli sandete på fingrene.

2. Holde kaninen uten å bli klort

Svar på dagens spørsmål: Snøhvit og Frost.

3. Plukke plommer (ok, litt upraktisk)

4. Kose katten mens du leker i sandkassa

5. Unngå pelletslukt på fingrene når du prøver å mate uinteresserte kaniner

5. …eller mens du mater dem

6. Oppnå det perfekte huskegrepet.

7. Gå på epleslang uten å etterlate fingeravtrykk

8. Lese en spennende bok på en idyllinsk benk i en vakker hage, uten å måtte avbryte lesingen midt i det aller mest spennende fordi du blir kald på fingrene.

(ok, litt upraktisk å bla)

Hva er ditt forslag til sommervotter-aktiviteter?

Alle foto: Ingeborg Frey Frøslie

26 tråder å feste, og ikke potetgull i skapet.

Trådfesting er altså det kjedeligste!

Når man heller ikke har noe knasende å tygge på underveis (bare sjokoladekake fra dagens 11-årsdag), er det enda verre.

Tretten farger, 26 løse tråder og null potetgull.

Det hjelper heller nesten ikke at jeg har den mest overdådige buketten med pioner stående foran meg på bordet. Men bare nesten. For blomster hjelper alltid!

-Hm. 26 tråder, er ikke det det samme som antall kromosomer (par av småtråder) i arvematerialet vårt, begynte jeg plutselig å lure på her jeg fester i vei uten potetgull.

Google kom meg raskt til unnsetning og ga meg først en falsk opptur med en gammel forskningsartikler fra 30-tallet som sa at amerikansk viltvoksende bomull har tretten kromosomer. Lykkelig tanke: Jeg strikker med bomullstråd med like mange farger som antallet kromosomer som bomullsplanten, og like mange småtråder i arvematerialet som jeg må feste!

Bomullsplanter.

Men lykken var kortvarig, for jeg fant ingen andre referanser som bekreftet dette.

Derimot viser det seg at spiselige frosker har 26 kromosomer! Bingo!

At spiselige frosker plutselig havnet i dette innlegget viser bare hvordan tankene og assosiasjone løper løpsk når du gjør noe som er kjedelig nok. Det sies at å kjede seg er sunt for kreativiteten. Enig.

Dessuten blir resultatet av dette strikkeprosjektet veldig fargerikt og fint. Dere som har lest forrige blogginnlegg har antakelig allerede gjettet at det er yndlingsfarger som er temaet. Jeg skal gi en utfyllende beskrivelse når jeg er ferdig å feste.

Festingen er ikke over, det er kake igjen.

Finn et strå, og træ dom på: Æsj!

Strå med bær på er fantastiske. Men dette strået ble så ekkelt at jeg må dele det med dere. Er dere klare? 

I gårsdagens kikhostevaksinesmykkeblogginnlegg nevnte jeg at kikhostebakterier har samme fasong som tranpiller.

Kikhostebakteriesmykke og to typer tranpiller. En multivitamin og en med ren tran og anti-oppstøt-garanti.

Dermed var det ingen vei tilbake. Dette måtte prøves. Tran på tråd (noe jeg har vurdert mange ganger tidligere) rundt halsen ville kanskje lukte litt for mye, så jeg tenkte tran på strå ville være et fullgodt alternativ.

Finn et strå,

og træ dom på, synger Prøysen. Han hadde tydeligvis ikke prøvd å træ på tranpiller. De har et skikkelig tykt gelatin-lag på utsiden som det er umulig å få klemt et strå gjennom. Til og med med en dartpil viste det seg å være vanskelig å lage hull i dem.

Da jeg omsider lykkes, tøt det ut gusjegul multivitamingugge. Æsj!

Men skal man træ dom på, må man ha hull i begge ender. Ny runde med dartpil, og plutselig tøt multivitaminene ut gjennom det første hullet, omtrent som når man klipper en brunsnegl i to. Æsj-æsj-æsj!

Hei hvor det går! (æsj!) hullet var for lite, strået knakk og måtte klippes av (jeg brukte sneglesaksen, æsj!),

og da det endelig lykkes å få strået gjennom pillen, ble det ekstra klin  å få den over leddet på strået (æsj!).

Omsider: Tranpille nummer to, blank, og med anti-oppstøtsgaranti. (Jeg mistenker at garantien bare gjelder hvis du svelger dem, ikke hvis du trær dem på strå.)

Samme spetakkelet, men i stedet for gusjegul gugge tøt det ut blank tran samtidig som det dannet seg bobler inne i tranpillen.

Ferdig strå med tranpiller på, og nødvendig utstyr for å få det til:

Ganske klinete, ganske tidkrevende, veldig ubrukelig, og veldig ekkelt. Men nå slipper dere å bruke mer energi på å vurdere tran på tråd selv.

Konklusjonen: Svelg pillene, og lag heklevarianten hvis du vil smykke deg. Da blir du like fin på innsiden som på utsiden. 🙂

Er gule eller grønne erter størst?

Den nye hekleidéen fra i går er hul og krever derfor litt fyll,

for eksempel erter. Og når man finner både gule og grønne erter på nærbutikken, er lørdagsunderholdningen sikret: Først diskutere minste interessante forskjell i ertestørrelse med backgammonspillere på nærpuben, deretter løpe spent hjem med to pakker erter,  telle opp 100 grønne og 100 gule, ta bilder, veie dem og skrive en ertebloggpost.

Det er lørdagen sin, det! Men resultatet? Se selv:

100 gule erter.
100 grønne erter.

Skuffende likt.

Det eneste som kanskje kan redde dette er om det viser seg at den lille forskjellen er statistisk signifikant. Akkurat da du trodde lørdagskvelden var i ferd med å bli litt kjedelig, sitter du plutselig og har det hyggelig sammen med to gamle kjenninger: z-testen og t-testen. Og sønnen, så klart. Han kom nettopp hjem, så nå er det potetgull på bordet også. Og hekletøy. Ah!

Og den bittelille forskjellen på de gule og de grønne? Statistisk signifikant med høye kneløft (og en z-observatorverdi på minst 2,8). Men altså først og fremst ikke interessant.

For noen ganger er det sånn: det som er statistisk signifikant er rett og slett ikke interessant. Tallene bare *erter* deg.

Jeg erter imidlertid ikke deg når jeg sier at det siste bildet gir et klart hint om hva det nye hekleprosjektet går ut på. Ingen har gjettet riktig ennå, så det er bare å legge hodet i bløt 🙂

Ting man kan gjøre med en påskeklut

1. Kjøpe Anton Berg marsipanegg og nyte den perfekte fargematchen.

2. Finte ut motspillerne i poker (forutsetter at du strikker kluten mens du spiller kort).

(Det matcher også, forresten.)

3. Koke egg i vann med rød konditorfarge slik at eggene blir herlig rosa (det anbefales å bruke vanlige egg, ikke marsipanegg),

og deretter pynte eggeskåla med en gul eller grønn klut og matchende egg.

4. Legg en av klutene under eggeskåla (såkalt duk)

5. , eller legg en klut *over* eggene, så de holder seg varme (kanskje mer praktisk enn å legge den under skåla). (Punkt 5 utgår for marsipanegg.)

6a. Leke med statistikken: Hvitveis = Norge, Anton Berg marsipanegg = Utlandet. Oppskrift på hvitveis her.

6b. Leke mer med statistikken: Hvitveis = Norge, Rødvin = Utlandet. Rødvin her.

8. Vaske kjøkkenet.

(Personlig fikk jeg mest ut av punkt 2.)

Matchy-match.

Påskeidyll med strikkeeffekter

I dag fråtser jeg i bål, pølsegrilling og generell påskeidyll.

Hvis du vil ha oppskrifter eller bakgrunn for de to strikketeppene/sitteunderlagene, finner du det her, her, her og her.

Påskeferie Kleopatra style. (Glamourpåske.)
Påskeferie leopard style. (Pølser på vei!)
Selvsmurt er velsmurt. Dessuten sparer man sykt mye tid.

Frihekling uten sikkerhetsnett

Overraskelsesoppskrift. Ser du hva det skal bli?

Siden jeg har full jobb i tillegg til statistrikkebloggen, har jeg rett og slett ikke tid til å rekke opp eller lage noe på nytt. Det gjelder altså å ta sats, skrive oppskrift underveis mens den blir til, og så krysse både fingre og strikkepinner for at det blir sånn som jeg har tenkt. Hvis jeg i tillegg kan spare noen sekunder på å ta så lang tråd at jeg slipper å træ i nåla to ganger, er jeg mer eller mindre i mål! Latmannstråd, sa bestemora mi, hva hun nå mente med det. I morgen får dere se hva dette er i ferd med å bli (den er ikke ferdig ennå).

Demonstrasjon av latmannstråd for viderekomne:

 

Blomster og skrivetrening

To tips.

Det er så hyggelig å pynte med friske blomster, leser jeg til stadighet på diverse blogger. Enig.

Dessuten er det også veldig praktisk, for da legger man ikke så godt merke til at det ligger litt rot på spisebordet. Eller på stuebordet.

Eller på kjøkkenet.

Det var dagens interiørtips.

Dagens andre tips er hentet rett fra undervisningen jeg hadde på Riksen i dag. Det går til lesere som driver med medisinsk forskning og som synes det kan være vanskelig å skrive vitenskapelige artikler. Det finnes hjelp. Thomas Annesley har for eksempel skrevet flere artikler med tips til hvordan man skal skrive artikler (!). En av dem handler om introduksjonsavsnittet, og er vel verdt å bruke en halvtime på å lese. Her er «It was a cold and rainy night».

Innimellom pynting og undervisning har jeg også rukket å strikke åtte nye striper i Ingeborgs genser, og har nå skjønt at jeg kanskje kommer til å gå tom for garn. Dette blir spennende!