Oppskrift på normalfordelingsskjerf med deciler

Normalfordelingen gjør meg varm om hjerterota. Og halsen.

I dette skjerfet er det brukt like mye garn på hver stripe. Fordi det er ti striper og fordi fasongen er basert på normalfordelingen, er det et decil-stripete normalfordelingsskjerf. Hvis du også vil strikke deg et slik stripete decilskjerf, har du oppskriften her:

Oppskrift på decil-skjerf

Design: Kathrine Frey Frøslie for Statistrikk

Du trenger

Skjerfet er strikket på pinne 4 i Sterk fra Du store alpakka. Det skal gå med like mye garn i hver farge, og det er kanskje  nok med et nøste av hver. Men på grunn av naturlig variasjon (normalfordelt, skulle jeg tro) i garnets løpemeter og strikkerens strikkefasthet underveis, kan du risikere å gå tom for en av (eller begge) fargene hvis du bare har ett nøste i hver farge. Kjøp to av hver for å være sikker.

Skjerfet strikkes på tvers i rillestrikk. En rille er to omganger. Tabellen viser hvor mange masker det skal være i hver rille. Fordi rillene i hver ende bare er én maske bred, hopper du over de første 8 «rillene» i tabellen, og starter strikkingen ved rille nr 9, som er to masker bred (markert med * i tabellen).

Legg opp to masker. Strikk 9 riller som er 2 masker brede, før du øker til 3 masker, slik det står i tabellen. Fortsett å følge tabellen frem til **.

Alle økingene og fellingene skjer på venstre side av strikketøyet, sett fra rettsiden. Høyrekanten skal være rett. Alle økingene gjøres fra rettsiden, like før siste maske på pinnen. Fellingene (like etter rille nr 162) gjøres på vrangsiden, ved å strikke de to første maskene på pinnen sammen. Pass på at både økinger og fellinger ikke blir for stramme, hvis ikke vil høyrekanten bøye seg.

Tabellen viser når du skal skifte farge for å få frem de ti decilene.

Til slutt lager du endemaskene, altså «rillene» med én maske (i begynnelsen og slutten av skjerfet), ved å hekle eller fingerhekle en remse luftmasker som er like lang som 8 riller ville vært. Sy gjerne fast noe (for eksempel pynt) med litt tyngde i hver ende, for da henger endene på skjerfet så fint.

Nerdefakta: Hvis du trodde det het prosentiler eller «percentiler», har du litt rett.  Percentiler deler fordelingen inn i hundredeler (så skjerfet viser tiende, tjuende, etc opp til nittiende percentil), mens deciler deler fordelingen inn i ti deler.

Altså: tiende percentil er det samme som første decil, tjuende percentil er andre decil, osv. Det kule er at hvis du hadde klippet skjerfet i ti biter etter fage og veid hver bit, ville de ti bitene veid like mye.

(Hehe: Hvis vi hadde strikket et kvartilskjerf og klippet skjerfet opp i fire deler og veid bitene, ville hver fjerdedel veid like mye.  Og hvis du hadde strikket et medianskjerf med to farger, én på hver side av medianen, klippet det i to og veid hver del, ville de to delene veid like mye. Snakker om bortkastet strikkejobb hvis du bare skal klippe det i stykker for å veie det.)

Én normalfordeling. Ett bål. To farger. To pølser.

Den spesielt oppmerksomme ser at denne oppskriften ikke er prikk lik den som ble brukt på det blå og det mursteinsfargedeskjerfet.

Det er fordi de to andre skjerfene har én rille med perler i midten, og de er derfor symmetrisk om den midterste rillen. Decil-skjerfet har to riller i midten, slik at fargeskiftet er midt i, og det er derfor symmetrisk om fargeskiftet (=medianen).

På fjellet med normalfordelingen

Det er høstferie i skolen, og statistikere med fleksibel arbeidstid kan ta med seg normalfordelingen til fjells.

Hvis du har hatt noen timer med statistikk på en skolebenk, vet du at normalfordelingen dukker opp på de hyggeligste steder (i tillegg til høstfjellet):

Det er normalfordelingen som ligger til grunn for at vi velger å oppsummere observasjoner med gjennomsnitt og standardavvik.

Vi må ha normalfordelte grupper for å kunne bruke t-test og ANOVA,

normalfordelte residualer for å bruke resultater fra regresjonsanalyse,

og når utvalget er stort nok, blir jaggu fordelingen til gjennomsnittet normalfordelt,

uansett hvordan fordelingen til observasjonene ser ut! Jubalong!

Hvis du er mer interessert i strikketøyet enn statistikken, finner du oppskriften her. Det blå skjerfet i dette innlegget er strikket i Sterk fra Du store alpakka.

God høststrikk!

Påskeidyll med strikkeeffekter

I dag fråtser jeg i bål, pølsegrilling og generell påskeidyll.

Hvis du vil ha oppskrifter eller bakgrunn for de to strikketeppene/sitteunderlagene, finner du det her, her, her og her.

Påskeferie Kleopatra style. (Glamourpåske.)
Påskeferie leopard style. (Pølser på vei!)
Selvsmurt er velsmurt. Dessuten sparer man sykt mye tid.

Påskeoutfit

Påska er den beste tiden både for å lage og iføre seg strikkeplagg.

Dagens innlegg handler derfor om påske-outfiten (Les forrige antekkspost her.) Jeg regner med at mange nå er desperate etter å skaffe seg akkurat disse plaggene, så detaljer følger:

(Fra nederst til øverst:) Alfa skisko, gammel type (Gran sport, desember 1999). Nikkersstrømper i grått og hvitt (julegave fra svigermor 1998, lignende oppskrift her). Vadmelsnikkers (tidlig nittitall, eh, her?). Polarstjernegenser (selvstrikket, kjøpeoppskrift her. OBS: Jeg brukte tynnere garn enn i oppskriften, og strikket derfor herremodell str XL). Selbuvotter (gave fra Monica, kjøpeoppskrift nr 8 i dette heftet). Skistaver: Billige. Ingeborg sine. Solbriller (Nille, kr 49.90).

PS: Legg også merke til Oles vintage Madshus-lue. Den matcher mine Madshus-skitupper som suser nedover fjellet i ren påskelykke. Løype!

Tøff på toget

En liten detalj fra gårsdagens utflukt til Alvdal.

På toget oppover er man tøff og opplagt og gyver på en vitenskapelig artikkel man har sagt ja til å vurdere innholdet i, såkalt peer-review. Den handler om statistisk analyse av fødselsforløp hos kvinner, nærmere bestemt kvinner som har født flere barn. Mer har jeg faktisk ikke lov til å si.

Jeg kom meg gjennom tre-og-en-halv side med teknisk notasjon, men det var bare fordi jeg allerede hadde lest det en gang før.

 

På toget nedover: litt sliten nå.

260 sider med bilder av damer i ulike antrekk gikk unna på under en halvtime. Jeg avsluttet lesingen med å lære at nå for tiden skal man være tøff i pysjamas. Jeg holder fortsatt en knapp på toget.

Finsk garn og Suomenlinna

-Du kan jo kjøpe garn i Finland, sa Hanne Mette før vi dro. -Neei!, garn kan jeg kjøpe i Norge, sa jeg. 

-Det har jeg aldri sagt, og dessuten er det veldig lenge siden, sier jeg nå. For på markedet nede i Helsinki havn fant jeg det mest vidunderlige plantefargede grønne ullgarnet jeg noen gang har sett (og tatt på). Nå har jeg vært garnlykkelig i snart et halvt døgn. Produsenten heter Riihivilla, og selv om garnet er finsk, har de også engelsk nettside og blogg. Hvis du er ute etter lekkert garn, er det bare å bestille!

Garnposen ble med på turen til Suomenlinna, et imponerende festningsverket på øyene like utenfor Helsinki havn. Suomenlinna står på UNESCOS verdensarvliste, og Wikipedia forteller følgende:

Sveaborg (finsk: Suomenlinna; Finlands borg) er en større kystbefestning på øyene utenfor Helsingfors. Anlegget er et av verdens største kystfort, og er blitt kalt Nordens Gibraltar. Anlegget som nå er et museum, omfatter flere øyer i innseilingen til Helsingfors. Det ble påbegynt av Sverige i 1748 som Sveriges mest kostbare forsvarsanlegg gjennom tidene. I dag bor det i underkant av 1 000 personer i den historiske bygningsmassen på Sveaborg, og de har blant annet en egen barneskole. 

Sveaborgs historie er tett knyttet sammen med både Finlands og Østersjøens historie, og festningen har vært en forutsetning for at byen Helsingfors kunne utvikle seg. Anlegget må ses som et svar på at Peter den store hadde anlagt St. Petersburg innerst i Finskebukta.

Båten går to ganger i timen, og turen tar ikke mer enn 10-15 minutter. Denne utflukten anbefales på det sterkeste.

Vi var heldige med været, og fikk en nydelig pause i en bukt full av isflak. Appelsinsitteunderlaget var selvsagt med og oppførte seg særdeles fotogent i sola, desuuten var det som vanlig deilig å sitte på. Hvis du ikke har strikket deg et ennå, foreslår jeg at du stikker på garnbutikken og skaffer deg oransje garn i morgen den dag.

I morgen går (tempera)turen til kunstmuseet. Vi gleder oss!

Reisebrev fra Helsinki

Turens første utfordring var å strikke vrangbord med tre korte 6mm-pinner, og en 5,5mm-rundpinne lengde 60 cm fordi jeg hadde rotet bort to av strømpepinnene. Men Ingeborgs bursdag er om tre dager, så jeg klorte meg gjennom 16 omganger med håpløst ineffektivt verktøy:

Etter det har alt gått på skinner. Vi har forberedt oss minimalt, og skulle slett ikke på noen shoppingtur. Men nå sitter vi her etter å ha opplevd gode finske overraskelser (Jøsses! Se på den digre, hvite kirka! Den var skikkelig fin!) og opplevelser (Eplemarengsterte med vanijesaus på kafe Fazer, for eksempel), samt to par nye sokker, flere plater kokesjokolade, og en bluse fra Marimekko.

Fra katedralen

Og jammen har ikke Helsinki sin egen Nesoddbåt! Den går til Suomenlinna, og dit drar vi i morgen.

Suomenlinnatangen. Foto fra www.suomenlinnatours.com

Hanne Mette valgte forresten Helsinkitemperaturleggvarmerne. Det er mulig de får sin debut på båt-turen i morgen, selv om det faktisk er varmere her nå enn da leggvarmerne gikk i svart i januar, på to plussgrader.

Temperaturleggvarmere

Her er de, leggvarmerne som viser temperaturen time for time i Helsinki den første helga i januar,  

Helsinkitemperatur. Foto: Lene M Linnerud

…og de som viser temperaturen time for time i Oslo den samme første helga i januar:

Oslotemperatur. Foto: Lene M Linnerud

Tusen takk til yr.no for uvurderlig informasjon til oppskriften! Fargene er valgt ut i fra den velkjente skismøringsskalaen til SWIX, og Raumagarns fantastiske palett i Finull.

Oppskriften har Kjersti Vardeberg og jeg laget sammen, og den kommer. Men før vi kommer så langt, måtte Hanne Mette velge seg et par, for det ene paret var til henne. Jeg var så spent på hva hun ville velge!

Januartur

I januar er tradisjonen å dra på tur og fryse.

For godt og vel tjue år siden etablerte Hanne Mette og jeg en tradisjon med nyttårsutenlandstur før vårsemesteret startet på Blindern. Vi startet i januar 1993 med å kjøre Europa rundt i Blåmann, min kjære Kadett C fra tidlig 70-tall.

«K. leter etter kartet som hun har pakket ned i den nederste kofferten», sies det.

I tillegg til alle de kulturelle inntrykkene fra diverse domkirker og kunstmuseer, imponerte vi oss selv med å a) bli forbikjørt på motorveien av en 2CV med blomsterkasse, b) klemme stakkars Blåmann opp i 150 km/t i en veldig lang nedoverbakke i sør-Tyskland (den bittelille bilen ristet hver gang vi passerte på venstre side av en trailer, og jeg måtte tviholde i rattet. Det var fullstendig uforsvarlig!), og c) ikke ta med oss skikkelige vinterklær (vi skulle jo reise sørover). Vi frøs.

Berlin, 1993. Kaldt.

Etter noen års opphold tok vi opp igjen tradisjonen. Selv om vi valgte Moskva som reisemål i 2015, var det i Berlin i 2016 vi virkelig frøs. Altså, samme sted, samme tid, 23 år senere: Minst like kaldt.

Vi orket å være ute i omtrent 37 minutter av gangen før vi måtte inn et sted for å spise suppe eller drikke varm sjokolade.

I et av disse suppemellomrommene travet vi rundt på utendørsmarkedet ved Mauerpark og kjøpte 46000 (førtisekstusen) meter sytråd som på en eller annen måte skal utgjøre DNA-et (arvestoffet, genene) i en celle jeg har tenkt å strikke. Selv om vi brukte minst ti minutter på hotellrommet på å google diameteren til en DNA-tråd og diameteren til en sytråd, fant vi ikke ut om den strikkede cellen må være på størrelse med en stor melon, en kassebil eller et hus, så jeg har ikke strikket den ennå.

Visste du forresten at DNA-et i en celle – eller egentlig RNA – fungerer omtrent som strikkeoppskrifter? De er koder (oppskrifter) for ulike proteiner (sokker, strømper, votter, gensere,…) som cellene må lage (strikke) for at kroppen skal fungere. Inne i hver celle flyter en gjeng med strikkende bestemødre rundt i celleplasmaen, og de strikker akkurat de proteinene (sokkene) som RNA-et (oppskriften) viser. Strikkekonene er sykt effektive og heter Ribosomer.

Ribosomtreff? Bilde fra http://www.sagat.no/bilder/nyheter/nyhetbig/10653.jpg

Hvis strikkekonemetaforen virker litt søkt for deg, kan du ta utgangspunkt i tegningen og lese mer om ribosomer og proteinproduksjon her.

Fra http://hyperphysics.phy-astr.gsu.edu/hbase/Biology/ribosome.html

 

Denne diskusjonen gleder jeg meg til å fortsette over supper og varm sjokolade på neste tur. Egentlig skulle den gått til Helsinki i begynnelsen av januar da det var meldt -17 grader (kaldt nok), men i stedet sitter vi her på Gardermoen akkurat nå i dette øyeblikk med koffertene fulle av litt varmere tøy. Værstatistikken viser nemlig at vinteren går mot slutten også i Helsinki.

Skjermbilde fra yr.no

Jeg strikker, og Hanne Mette prøver å forklare meg hva RNA egentlig er. Når Hanne Mette rekker å lese dette, skal jeg vise henne hva jeg strikket til henne den helga vi ikke reiste, for det er en strikkeoppskrift ingen ribosom i verden ville klart å forestille seg. God tur til oss!