Den poppeste fordelingen

Noen sier at å høre popcorn poppe er å lytte til normalfordelingen (oppskrift på skjerf her og utendørspopping her). Men det er ikke sant, for poppene er skjevfordelt med venstrehale, altså sånn:

, og ikke sånn:

Eller var det allikevel normalfordelt? Eller høyrehale? Etter at jeg skrev dette, har jeg funnet flere treff på hver. Det kan tyde på at dette ikke er ferdigforsket. Er det noen som tar utfordringen?

Popcorn biter i stål (ikke orddelingsfeil).

Finn et strå, og træ dom på: Æsj!

Strå med bær på er fantastiske. Men dette strået ble så ekkelt at jeg må dele det med dere. Er dere klare? 

I gårsdagens kikhostevaksinesmykkeblogginnlegg nevnte jeg at kikhostebakterier har samme fasong som tranpiller.

Kikhostebakteriesmykke og to typer tranpiller. En multivitamin og en med ren tran og anti-oppstøt-garanti.

Dermed var det ingen vei tilbake. Dette måtte prøves. Tran på tråd (noe jeg har vurdert mange ganger tidligere) rundt halsen ville kanskje lukte litt for mye, så jeg tenkte tran på strå ville være et fullgodt alternativ.

Finn et strå,

og træ dom på, synger Prøysen. Han hadde tydeligvis ikke prøvd å træ på tranpiller. De har et skikkelig tykt gelatin-lag på utsiden som det er umulig å få klemt et strå gjennom. Til og med med en dartpil viste det seg å være vanskelig å lage hull i dem.

Da jeg omsider lykkes, tøt det ut gusjegul multivitamingugge. Æsj!

Men skal man træ dom på, må man ha hull i begge ender. Ny runde med dartpil, og plutselig tøt multivitaminene ut gjennom det første hullet, omtrent som når man klipper en brunsnegl i to. Æsj-æsj-æsj!

Hei hvor det går! (æsj!) hullet var for lite, strået knakk og måtte klippes av (jeg brukte sneglesaksen, æsj!),

og da det endelig lykkes å få strået gjennom pillen, ble det ekstra klin  å få den over leddet på strået (æsj!).

Omsider: Tranpille nummer to, blank, og med anti-oppstøtsgaranti. (Jeg mistenker at garantien bare gjelder hvis du svelger dem, ikke hvis du trær dem på strå.)

Samme spetakkelet, men i stedet for gusjegul gugge tøt det ut blank tran samtidig som det dannet seg bobler inne i tranpillen.

Ferdig strå med tranpiller på, og nødvendig utstyr for å få det til:

Ganske klinete, ganske tidkrevende, veldig ubrukelig, og veldig ekkelt. Men nå slipper dere å bruke mer energi på å vurdere tran på tråd selv.

Konklusjonen: Svelg pillene, og lag heklevarianten hvis du vil smykke deg. Da blir du like fin på innsiden som på utsiden. 🙂

Oppskrift på kikhostekjede

Halssmykker av heklede bakterier i ull er varme og klør litt, men veldig eh- elegante:

Da jeg kom på denne idéen, altså å hekle kikhostebakterier og lage smykke av det, ble jeg så ivrig at jeg måtte ringe Tone *mens* jeg løp fra Nationalteateret for å rekke Nesoddbåten. (Les Tones gjesteblogginnlegg her, her og her, så skjønner du hvorfor jeg ringte nettopp henne.)

Ring-ring! (Tone tar telefonen)
(Jeg, litt andpusten, trampende forbi rosa kirsebærtrær, speidende etter busser jeg ikke vil bli påkjørt av:) TONE! Hvordan ser kikhostebakterier ut, jeg har googlet dem på t-banen, men det er både bilder av enkelt-bakterier og bilder av bakterier som henger sammen to og to, og hva er riktig, jeg skal hekle dem og lage smykke av det!
(Tone, med lav stemme:) -Eh, jeg sitter hos Blodbanken, kan jeg ringe deg opp igjen?

Forvirrende bilde av kikhostebakterier fra Flickr.

På båten som jeg rakk med et nødskrik (og som jeg passende nok løp ombord på med blodsmak i munnen) tikket det inn en beskjed:

-Hei. Pertussis-bakterien er som mange andre gram negative bakterier såkalt rod-shaped. Dvs den er lenger enn den er bred og med avrundede ender, men ikke oval hvis du skjønner. Denne typen bakterier deler seg aseksuelt vha en prosess som kalles binær fisjon. Det betyr at de strekker seg ut og så avsløres de på midten. På et gitt tidspunkt vil det være mange bakterier som er i ulike stadier av en slik delingsprosess. Derfor vi du se bakterier som både er alene og henger mer eller mindre sammen to og to. Derfor blir du forvirret. Men en pertussis bakterie er bare en celle egentlig. Forståelig? Men…i et smykke kunne du kanskje ha ulike varianter…?

-Skjønner! Den er tranpilleformet, da. Gøy. Men den har ikke svømmehale? Eller flimmerhår?

-Ja, som en tranpille. Den har noen strukturer som kalles fimbrier. Disse kan det være flere hundre av på en bakterie, men de er ikke så lange som en svømmehale. Fimbriene er viktige for at bakterien skal kunne feste seg til ulike underlag. Pertussis har også noe som kalles filamentøs hemagluttinin som også stikker ut fra overflaten og som er viktig for at de skal kunne feste seg til cellene i luftveiene.

Mer inspirasjon trengs ikke!

Oppskrift
Design : Kathrine Frey Frøslie for Statistrikk.

Du trenger:
Garnrester (for eksempel tynn alpakka beregnet til p 3-3,5)
Heklekrok, litt tynnere enn anbefalt til garnet, for eksempel 2,5 (så bakteriene blir tette)
Store Hama-perler (se bildet under)
Glassperler (ca 7 mm størrelse)

Enkle kikhostebakterier

Lag en løs løkke/ring og hekle 6 fm i ringen. Stram endetråden så ringen snurper seg sammen.

Hekle 2 fm i hver fm (= 12 fm),
og fortsett med fm (12 m) i hver omg i ca 7 omg.
Fyll bakterien med 2 store Hama-perler.
Hekle eventuelt noen flere fm, så heklemaskene såvidt stikker opp over fyllet.
Felling: hekle sammen to og to fm, til du har 5 m igjen.

Fest tråder og snurp sammen enden på bakterien.

Store, doble kikhostebakterier (like før de deler seg)

Lag en løs løkke/ring og hekle 6 fm i ringen. Stram endetråden så ringen snurper seg sammen.

Hekle 2 fm i hver fm (= 12 fm),
og fortsett med fm (12 m) i hver omg i ca 7 omg.
Fyll bakterien med 2 store Hama-perler.
Hekle eventuelt noen flere fm, så heklemaskene såvidt stikker opp over fyllet.

«Midjen» på bakterien:
Fell ved å hekle sammen to og to fm, til du har 5 m igjen.
Hekle en omgang med 5 fm.

Øk til 12 m ved å hekle 2 fm i hver m til du har totalt 12.
Fortsett med fm (12 m) i hver omg i ca 7 omg.
Fyll andre del av bakterien med 2 store Hama-perler.
Hekle eventuelt noen flere fm, så heklemaskene såvidt stikker opp over fyllet.
Fell ved å hekle sammen to og to fm, til du har 5 m igjen.

Fest tråder og snurp sammen enden på bakterien.

Små, doble kikhostebakterier (bakteriedelingen har nettop begynt)

Lag en løs løkke/ring og hekle 6 fm i ringen. Stram endetråden så ringen snurper seg sammen.

Hekle 2 fm i hver fm (= 12 fm),
og fortsett med fm (12 m) i hver omg i ca 4 omg.
Fyll bakterien med 1 stor Hama-perle.
Hekle eventuelt noen flere fm, så heklemaskene såvidt stikker opp over fyllet.

«Midjen» på bakterien:
Fell ved å hekle sammen to og to fm, til du har 5 m igjen.
Hekle en omgang med 5 fm.

Øk til 12 m ved å hekle 2 fm i hver m til du har totalt 12.
Fortsett med fm (12 m) i hver omg i ca 4 omg.
Fyll andre del av bakterien med 1 stor Hama-perle.
Hekle eventuelt noen flere fm, så heklemaskene såvidt stikker opp over fyllet.
Fell ved å hekle sammen to og to fm, til du har 5 m igjen.

Fest tråder og snurp sammen enden på bakterien.

Smykket på bildet består av 17 enkle, 6 små doble og 4 store doble bakterier.

Lag smykke av bakterier og glassperler i passende størrelse og farge. Glassperler mellom bakteriene er lurt for å få litt tyngde på smykket, så det henger finere. Smykket på bildet er lagd som en sammenhengende stor løkke, men det er sydd på en lås som holder det på plass hvis man ønsker å bruke det dobbelt.

Hvor mange år er en generasjon?

Det er mange måter å beregne hvor lenge en generasjon er.

Sogn studentby, ca en generasjon siden.

For tjuefem år siden studerte jeg matematikk og statistikk på Universitetet i Oslo. Hver sommer dro jeg hjem til Frei for å ha ferie og sommerjobb på Nordvestlandet. Der er det vakkert og friskt, ganske vått og ganske kaldt. Jeg brukte tykk ullgenser med høy hals om vinteren, og litt tynnere ullgenser med rund hals om sommeren. Dette er fra en spesielt fin sommerdag:

I 1994, samme år som jeg ble hovedfagsstudent i statistikk, fikk jeg min første undervisningsjobb på Blindern. Det var kjempeinspirerende og føltes ganske voksent. Pengene rant inn i slutten av semesteret, og behovet for sommerjobb tilhørte plutselig en tid som var forbi.

Sommeren 1994 var min første sommer på Østlandet. For en sommer! Det var sommer slik jeg hadde lest om, og sommer slik jeg hadde sett på film: Hver dag skinte sola fra skyfri himmel. Hver dag kunne jeg ta på t-skjorte, shorts og tøysko (mine første tøysko), og hver dag frøs jeg ikke, hele dagen. Studentlivet var herlig! Vi satt på Blindern langt oppe i etasjene på mattebygget og jobbet med vinduene på vidt gap, vi dro på kino og spiste is i varme Oslogater, badet på Sognsvann (ikke kaldt!) og på Hovedøya (heller ikke kaldt!), syklet lange, varme turer i Nordmarka, og lå på ryggen på gresset og så opp på himmelen. I over to hele måneder frøs jeg ikke.

Til og med på Snøhetta var det sol og vindstille sommeren 1994.

I hovedfagsoppgave-verdenen var det ikke fullt så skyfritt. Jeg skulle analysere data fra oljeproduksjon ved å programmere i Splus, og jeg trengte hjelp! En av disse tøyskodagene hadde jeg derfor et møte med hovedfagsveilederen min på Norsk Regnesentral. Han var omtrent like gammel som jeg er nå, og på veien traff vi en av kollegene hans: -Jasså, har du med dattera di? Den lett vantro reaksjonen til veilederen min (som tydeligvis aldri hadde blitt spurt om noe lignende) har blitt en del av minnene fra denne sommeren. (-Kaffe?, spurte han etterpå, -Eller nei, jeg burde vel heller kjøpe en is til deg!)

Tjuefem år senere har varme sommerdager blitt erstattet med 10 varmegrader (og ullgenser med rund hals), data fra oljeproduksjon er byttet ut med genetiske data, Regnesentralen med Rikshospitalet, og jeg har blitt veilederen.

Gunn-Helen er en av doktorgradsstudentene jeg er medveileder for, og i dag har hun og jeg brukt en hel dag på å programmere og prøve å finne genetiske risikofaktorer for svangerskapsdiabetes.

Til tross for den iherdige innsatsen fant vi verken gull, olje eller risikofaktorer. Men i lunsjen traff vi en av kollegene mine: -Hei, deg har jeg ikke sett før. Er du dattera til Kathrine?

Jaggu! Der var tidspunktet! Ved lunsjtid i dag har det gått nøyaktig en generasjon siden den magiske sommeren.

Når statistikere prøver å finne det beste tallet for noe vi ikke helt vet hva er, kaller vi det et estimat. Mitt beste estimat for en generasjon er altså 2017-1994=23 år. Hva er ditt?

Påfyll? Kaffe? Kikhostevaksine?

Hvis kaffekoppen er tom eller det er mer enn ti år siden du tok kikhostevaksine, bør du vurdere påfyll.

Ah! Et herlig påskudd til å vise frem de lekre koppene mine. Ytterst: Focustat-koppen og #KNITWORK16-koppen som jeg fikk etter statistrikkeforedrag i en statistikkforskningsgruppe og på en strikkefestival. I midten: Notekaffekoppen fra Berlin, påfylt til randen med heklede kikhostebakterier.

Resten av dette innlegget er skrevet av Tone Fredsvik Gregers, og er basert på innlegget om kikhoste som du kan lese her, og innlegget om hva vaksiner er og hvordan de virker, her.

Kikhostebakterier. Klare til å spraye omgivelsene sine med gift.

Kikhostevaksinen inneholder pertussistoksinet. Toksin betyr gift, og når det skilles ut fra bakterien kan det følge blodstrømmen til (potensielt) alle cellene i kroppen. Toksinet er farlig og må dermed være i en ufarlig form i vaksinen. Toksinet blir derfor inaktivert, enten med kjemikalier eller med sterk varme, før det tilsettes vaksinen.

Et inaktivert toksin kalles et toksoid, og kikhoste-vaksinen hører derfor til en type vaksiner som kalles toksoid-baserte vaksiner. I tillegg til det inaktiverte toksinet inneholder vaksinen også to andre stoffer som kikhostebakterien har i overflaten sin og som gjør at immunsystemet lærer seg å reagere både på det skumle toksinet og på selve bakterien.

Illustrasjonen er «Terrible Toxins» fra serien «Molecule of the Month». https://pdb101.rcsb.org/motm/69

Vaksinen stimulerer immunforsvaret til å lage antistoffer mot toksinet og mot bakterien. Antistoffene vil ikke kunne hindre at vi får bakteriene i oss, men de binder seg til toksinet, og hindrer dermed toksinet i å gjøre skade. Dessuten vil antistoffene mot bakterien hindre bakterien i å formere seg eller trenge inn i andre celler (mer om det her). Dermed er vi beskyttet mot konsekvensene av infeksjonen.

Toksoid-baserte vaksiner regnes som helt trygge. Siden det kun benyttes toksoid i vaksinen (og ikke hel bakterie), vil ikke vaksinen kunne spre sykdom. Inaktiveringen av toksinet gjøres på en slik måte at det ikke er mulig for toksoidet å gå tilbaketil et aktivt toksin.

Kikhoste-vaksinen gis som kombinasjonsvaksine sammen med vaksine mot difteri og stivkrampe, som begge skyldes bakerier som produserer toksiner. Vaksinene mot kikhoste, stivkrampe og difteri er derfor alle toksoid-baserte vaksiner, og er kjent som trippelvaksinen, eller DTP-vaksinen (D=difteri, T=tetanus/stivkrame, P=pertusisis/kikhoste).

I dagens vaksine er alle de tre toksoidene (difteri, tetanus og kikhoste) koblet til aluminiumsalt som immunvekker (les mer om aluminiumsmengden i vaksiner her). I tillegg fungerer de andre kikhostekomponentene som hjelpestoffer i seg selv, og dermed gir vaksinen en svært god immunrespons mot de tre bakteriene.

Bakteriene dyrkes i et næringsmedium som inneholder salter, laktose og aminosyrer. Rester av dette vil finnes i vaksinen. Den inneholder også ørsmå mengder av formalin som følge av inaktivering av toksinene.

Vaksinen gis tre ganger til spedbarn før de fyller et år; ved tre måneder, fem måneder og 12 måneder. Deretter får de påfyll av vaksinen i 2. klasse på barneskolen (når de er ca. syv år) og i 10. klasse (15–16-årsalderen). Verken vaksine eller gjennomgått sykdom gir livslang beskyttelse. Vaksinen regnes å gi immunitet i ca. ti år, deretter anbefales det å gjenta vaksinen hvert 10. år. Det er dessverre svært få som tar slike boosterdoser i voksen alder.

Boosterdoser av appelsin og ostepop. Jeg oppfordrer alle til å bestille en boosterdose av kikhostevaksine neste gang de skal til fastlegen for hva som helst. Lykke til!

Når notene ikke spiller på lag

Noen noter er nesten like vanskelig å lese som forskningsrapporter.

Disse, for eksempel:

5 b-er på begynnelsen av linja og doble, løse b-er i tillegg burde være unødvendig! Det blir nesten som å si min mors brors fars kone.

I forskningsverdenen finnes det retningslinjer for hvordan forskningen skal presenteres klarest mulig, slik at leseren ikke skal bli forvirret eller villedet.

Alle som jobber med såkalte observasjonelle forskningsprosjekter, altså studier der man bare observerer (uten å gripe inn med noe annet enn eventuelt standard behandling) kan for eksempel bruke en sjekkliste som kalles STROBE for å få gode tips til presentasjonen og for å se om de har fått med alle de nødvendige opplysningene. (Her er den.)

Så kan vi håpe at sjekklista gjør at det forskerne skriver blir mer forståelig enn den komiske forkortelsen til selve sjekklista.

STROBE står nemlig for STrengthening the Reporting of OBservational Studies in Epidemiology. Nesten like vanskelig som min mors brors fars kone. Eller som Sjostakovitsj ville sagt,

Gatekritt og normalfordeling

Stemningsrapport fra blogghverdagen.

Foto: Ingeborg Frey Frøslie

Normalfordelingsskjerfet er ikke ferdig utdypet, og dagen har gått med til å forberede nettopp det. Døtrene og jeg har underholdt både hverandre og forbipasserende naboer, og i kveld nøyer jeg meg med å poste en liten stemningsrapport fra dagens bloggforberedelser.

Foto: Ingeborg Frey Frøslie

Ikke mer kritt igjen…
Nesten ikke mer sol igjen, heller.

Bookmaker

Nettet flommer over av DIY, eller gjør-det-selv-prosjekter. Her er et morsomt et: Bokveske.

Jeg brukte nemlig den fine kristihimmelfartsfridagen på å lage meg en elegant liten selskapsveske, såkalt clutch:

Idéen fant jeg på nettet for flere år siden. Det året sørget jeg for å smette inn på boklageret på loppemarkedet to minutter før stengetid, og sikre jeg meg en kasse med gamle og uinteressante, men pene bøker. (Ja, det er hjerteløst å kalle bøker gamle og uinteressante og deretter skjære dem i stykker for å lage veske av dem, men disse hadde i hvert fall blitt liggende i to dager uten å bli solgt, og mange ville blitt kjørt til resirkulering hvis jeg ikke hadde kjøpt dem som veskemateriale.)

Bokveskene vi så langt har laget her i huset har blitt gitt bort til jul, bursdager og konfirmasjoner, så nå har jeg laget en til meg selv.

Glem veskehund. Nå er det veskehest som gjelder!

Noen lurer kanskje på hva en hest har med dette å gjøre, ut over at den rimer svakt på veske?

Siden dette er en statistrikkeblogg, bruker jeg enhver anledning til å koble håndarbeid med statistikk. Denne gangen ble det via overskriften bookmaker. Som noen av dere allerede vet, er en bookmaker vanligvis noe annet enn en som lager vesker av bøker.

I følge Store norske leksikon, er en bookmaker en profesjonell formidler av veddemål, bl.a. ved hesteveddeløp og i fotball. Bookmakeren kan også selv delta i veddemålene, idet han byr odds, f.eks. 3 mot 1 på en hest. Hvis du da setter penger på den hesten og hesten vinner, får du tre ganger innsatsen tilbake. Bookmakeren bestemmer oddsen ved å ta utgangspunkt i det han tror er sannsynligheten for at hesten skal vinne.

Oddsen er sannsynligheten for at noe skjer, delt på sannsynligheten for at noe ikke skjer. Det kan være om en hest vinner eller om en som røyker får lungekreft.

Litt forenklet kan vi si at oddsen forteller hvor mange ganger noe skjer, i forhold til hvor mange ganger det ikke skjer. Dette er ikke det samme som sannsynlighet, for med sannsynlighet mener vi hvor mange ganger noe skjer i forhold til det totale antallet ganger det kunne ha skjedd. Hvis hesten deltar i 50 løp og vinner 10 av dem, er altså oddsen for hesten 1 mot 4, men sannsynlighen for at hesten vinner er 1/5.

Men nå er vel både oddsen og sannsynligheten stor for at dere som leser dette lurer på hvordan man lager en bokveske. Her er

Oppskrift
Design: Kathrine Frey Frøslie for Statistrikk. 

Du trenger:
En uinteressant, men pen bok, ca 16 cm x 21 cm (ikke for tynn).
Trelim (det er sterkt og blir blankt når det tørker)
En skarp kniv: Tapetkniv, roseskjærekniv, Stanleykniv e.l.
Filt, ca 20 cm x 30 cm (avhenger av størrelsen på boka)
Silkebånd, ca 110 cm (avhenger av størrelsen på boka)
Skarp saks
Tålmodighet

Fremgangsmåte:
Start med å lime sammen ytterkanten av sidene i boka med et solid lag trelim. Dette gjorde jeg med samtlige av loppemarkedbøkene da jeg kjøpte dem. Siden har de stått sammenlimt i hylla, klare til å bli vesker. Dette var lenge før Statistrikk var påtenkt, så det er ingen bilder av det. Limingen illustreres derfor med en annen bok.

Åpne boka på aller første side, klem sidene hardt sammen, og smør et godt lag med trelim utenpå alle de tre sidekantene. Pass på så alle sidene blir dekket, og at limet forsegler kanten mellom sidene og bak-permen:

Klem boka hardt sammen mens du smører på et godt lag med trelim. Trelim blir blankt når det tørker.
Fortsett å klemme, fortsett å lime.
Siste ytterkant: Klem sammen, smør på lim.

Så skal boka legges i press mens den tørker. For at ikke permen skal lime seg fast til resten, anbefaler jeg å legge et vanlig A4-ark mellom før du legger den i press.

Press og la tørke minst et par døgn.

Så er det bare å ta frem kniven:

Skjær gjennom en liten bunke ark av gangen, og løft dem ut.

Det er vanskeligst å få til hjørnene pent. Bruk mest tid og kraft på hjørnene. Det kan være lurt å skifte blad på kniven underveis.

Pass på så du ikke skjærer tvers gjennom permen når du kommer til slutten av boka. Pynt på hjørnene og kantene hvis nødvendig.

Så skal innsiden trekkes med filt (eller et annet pent tøy). Filt- eller tøystykket må være en god del større enn en bokside.

Begynn med å lime filten fast i bunnen: Stryk utover et jevnt lag med lim i bunnen, klem på filten og sørg for å klemme den godt inn i alle hjørnene.

La det tørke. Klipp diagonalt fra hvert ytterhjørne på filten til hvert hjørne nede i bunnen av boka. Brett de fire filtflikene innover, og lim så hver kortside for seg: Stryk på et godt lag lim på innsiden av hullet (der du har skjært), og på toppen/kanten øverst. Klem filten på limsidene. Klipp av den overfødige filten på utsiden av boka, og pynt på hjørnene. Gjør det samme med den andre kortsiden.

OBS: Innsidene av det utskjærte hullet er gjerne litt oppfliset og buler litt på toppen. Det fikser du nå, før limet tørker. Bruk en trebit eller noe annet hardt og rett til å klemme ned kanten dette må du gjøre noen ganger mens limet får satt seg.

Den øverste kortsiden er helt ferdig: Overflødig filt er klippet bort fra ytterkanten og hjørnene, og den bulete innerkanten er presset godt ned samtidig som limet tørket. Den nederste kortsiden er underveis.

Lim så langsidene på samme måte, og klipp til hjørnekantene så det ser pent ut. Hvis det blir gliper, fikser du det med lim og små filtrester. Det samme gjelder de innvendige hjørnene.

Siste steg er silkebåndet, som fungerer som veskelås. Bruk en blyant til å markere midten på boka. Prøv båndet og finn ut hvilken del som skal festes til veska. Stryk lim på både båndet og veska (jeg brukte RX-lim: de grå trekantede flaskene med rød kork, fordi jeg tror det egner seg bedre enn trelim), la det tørke litt, og lim det på.

Voila!

Så: Få på deg hatten, stapp en bunke penger i clutchen og sett hesten i gir!

Statistrikkefest!

-Vi må ha statistrikkefest!

, har jeg sagt ganske lenge nå. Men dagene løper av gårde, og plutselig har bloggen eksistert i et år og to måneder, tusenvis har lest om underlige kombinasjoner av strikking og statistikk, alt uten at det har blitt festet annet enn tråder.

Det gjorde vi noe med i går! Alle som har bidratt til bloggen, enten ved å ta bilder, skrive, bli tatt bilder av eller bli skrevet om, ble invitert på en spontan statistrikkefest, med eller uten strikketøy. Sånn:

Nystekte rundstykker, nykokte egg, lekkert dandert pålegg (takk, Silje!), og musserende eplemost med champagnekork og -lyd.
Teststrikkeren stilte med kake.
Lovehearts, oliven, vestlandslefser, gamle krystallglass, pistasjnøtter, kikhostebakterier og et skjerf jeg har strikket til mannen min etter oppskrift fra «Strikk til mannen» av Tor Tveite. (Tor hadde gått da bildet ble tatt.)
Buketten fra Beates hage matcher pågående statistrikkeprosjekt helt perfekt.