Politisk strikkeaktivisme

Forrige søndag på Instagram:

statistrikk #dovrebanen ♥ ♥ ♥ På vei hjem fra #ugress #litteraturfestival. Det har vært en fest og en glede å være i Trondheim denne helga! Nå har jeg byttet ut strikketøy med forberedelser til morgendagens forelesning, men nyter en av mine favorittutsikter mens jeg tenker på gårsdagens strikkeaktivistiske paneldebatt og statistrikketreff og blir glad helt ned til tærne. Tusen takk @daallmaker@_jennykeller_@strikkistrid@maybritttessem@mettelangaas, Åshild og Mathias. Takk alle som dikter opp egne strikketøy med sterke meninger. Takk til dem som strikker og strikker etter mønster, til nyfødte, til syke, til forfulgte og til dem som trenger en dose kjærlighet. Enten du velger egne eller andres mønster tar tid å strikke. Og det tar tid å forandre verden. Det er verdt det. #knitting #strikking


Grytidlig forrige søndag morgen suste jeg sørover med Dovrebanen etter et av de kuleste arrangementene Statistrikk har vært med på (og det sier ikke lite!).

Foranledningen var en vår-mail fra Åshild Lunestad i Litterært kollektiv, en frivillig organisasjon som fremmer litteratur og kultur i Trondheim. Åshild og de andre studentene var i ferd med å forberede Ugress, kollektivets årlige kulturfestival, og planla en paneldiskusjon om håndarbeid og politisk aktivisme. (Hva ellers, liksom?)

De hadde lagt merke til Statistrikk etter innleggene om omskjæring av kvinner og plastisk kirurgi av kvinners underliv (her og her), kombinert med Statistrikks versjon av «pussyhat», eller Feministisk lue med dusk eller blomst som jeg forsiktig kalte den (oppskrift her), og lurte på om jeg ville møte forfatterne av boka Strikk i strid i en sofa i Trondheim. Så klart jeg ville!

Kathrine og Silje i Feministiske luer aka «pussyhats». Foto: Joakim Bøhlerengen

Strikk med mening

Handler strikking om mer enn myke nøster? Vi har invitert Jenny og Markus Keller, forfattere av “Strikk i strid” og Kathrine Frey Frøslie, som driver en populærvitenskapelig strikkeblogg. Samtalen vil ledes av språkviter og skaper av Dåll, Turi Marte Brandt Ånerud. Som en avslutning på arrangementet vil vi ha en workshop hvor publikum også får lov til å prøve seg.

Paneldiskusjon. Hyggelig, hyggelig, hyggelig! Foto: Benedikte Bakkeby Øverli

Bak Strikk i strid står ekteparet Jenny og Markus Keller som møttes i Natur og Ungdom på slutten av 90-tallet. I de politiske ungdomsorganisasjonene var strikking og kreative strikkemønstre nærmest obligatorisk. Siden den gang har de hatt strikking som felles hobby: Jenny har strikket mens Markus har plottet strikkemønstrene inn i Excel. Jenny fortalte hvordan det hele startet som et ordspill på en fest, som så utviklet seg til en hel bok med strikkemønstre med både ordspill og klare politiske budskap.

En hel liten armé med teststrikkere var involvert, Markus regnet strikkemønstre og tilpasset størrelser, det var jobbing og unger og strikking og regning, og da de siste bildene skulle tas, måtte en av genserne tas bilde av med en jakke over den ene skulderen, fordi plagget ikke var ferdig montert. Det høres ut som et fantastisk prosjekt. Boka anbefales på det ullgenservarmeste!

Jenny Keller Foto: Benedikte Bakkeby Øverli
Markus Keller Foto: Benedikte Bakkeby Øverli

Vår på alle måter fargerike ordstyrer var Turi Marte Brandt Ånerud. Hun er noe så sjeldent som dukkemaker, og hennes håndlagde Dålls er høyst utradisjonelle i uttrykket. Her er det dukker med kort hår og langt hår, dukker med skjegg, menn med havfruehale, og alle dukkene – mannedukkene og damedukkene – har små, sydde brystvorter – hvilket i sin uskyldighet også viser seg å vekke reaksjoner. Dålls får oppmerksomhet fra alle verdenspoler, og har endt opp både i Iran og i USA.

Turi Marte Brandt Ånerud Foto: Benedikte Bakkeby Øverli

Reaksjonene vi alle har fått har vært svært positive, men det har også vært noen bruduljer. Jenny og Markus har hele tiden lekt med strikketradisjonene, og Faena-kofta har for eksempel ikke bare fått varm mottakelse i mer tradisjonelle strikkemiljøer, la oss si koftegruppa på facebook.

Min kikhostevaksinedekningsponcho (en poncho som viser hvor mange som må være vaksinert for at vi skal unngå epidemier av kikhoste) ga også mange reaksjoner på en annen stor facebook-side, Strikkesida. Umiddelbart etter at jeg hadde postet bilde, design og oppskrift, rant det inn med personlige historier i kommentarfeltet. Det kom takksigelser fra folk som enten har en sykdomstilstand selv, som gikk på cellegift, eller som har barn eller kjente som er avhengige av å beskyttes mot sykdommssmitte ved at andre vaksinerer seg. Men da en mente at ponchoen min var vaksinepropaganda, ble kommentarene slettet og kommentarfeltet stengt, også fordi reglene på gruppa sier at det ikke er tillatt med sykdomsdiskusjoner. Jeg tar det som et bevis på at strikketøy engasjerer! (Og som en liten seier.)

Feministisk lue og kikhostevaksinedekningsponcho. Foto: Benedikte Bakkeby Øverli

Det hele var veldig kjekt og veldig hyggelig. Det ble tidvis høy temperatur, men bare fordi engasjementet var så stort og fordi vi var entusiastiske på egne og hverandres vegne. Publikum deltok også med sine erfaringer og synspunkter, og gjorde dette til en skikkelig fin seanse.

Foto: Benedikte Bakkeby Øverli

De som kjenner meg vet at jeg synes det er ganske kjedelig å strikke. Dette ble et tema i sofaen i Trondheim også. Mange synes det er rart at jeg har strikkeblogg når jeg synes det er kjedelig å strikke. Men man kan godt gjøre kjedelige ting uten å plages nevneverdig av det (jeg synes for eksempel det er kjedelig å vaske hus også), fordi den kreative prosessen forut er så artig, og fordi resultatet du sitter igjen med blir så bra.

Andre har null behov for å dikte mønster selv, men koser seg med selve strikkingen, og strikker i vei, 17 Mariusgensere, 28 Klompelompeskjørt, Nancykofter til hele koret, og 50 par Selbuvotter til julemessa. Dette er kanskje ikke kreativt på samme måte som å finne på plagg selv, men du verden så mye politisk aktivisme det ligger i disse strikkende hendene! Det strikkes nemlig ikke bare til barnebarn. Det strikkes også orange skjerf til bymisjonen, tøfler til krisesentere, tepper til fortidligfødte barn, sanitetsbind til jenter i Uganda, og mye, mye mer. Dette er enorme mengder tid, varme, kjærlighet og politisk aktivisme i det stille.

Strikkerne ønsker å oppnå noe, og de gjør noe med det, helt uten å forvente noe tilbake. Jeg synes det er vakkert. Som en av gjestene på arrangementet sa:

Det tar tid å strikke.
Men det tar tid å forandre verden også.

PS: Jenny kommer ut med ny bok snart. Det er en strikkebok for barn. Følg med!

Foto: Benedikte Bakkeby Øverli
Foto: Benedikte Bakkeby Øverli
Foto: Benedikte Bakkeby Øverli
Foto: Benedikte Bakkeby Øverli
Foto: Benedikte Bakkeby Øverli
Foto: Benedikte Bakkeby Øverli

Jeg har blitt duskedame!

Fryd og lykke! Dette blogginnlegget ble skrevet i juli, men med feil dato. Bonusmateriale, altså! 

Den som nå tror at statistrikkebloggeren har gått over til cheer-leading tar feil.

Niks, dette kan jeg ikke. Dessuten synes jeg duskene var litt for slappe. Foto: Wikipedia.

Jeg holder derimot på med et ponchodesign som krever nærmere 100 små dusker, og sommerferien brukes altså til det. Herregud (beklager språkbruken!) så kjedelig det er og så lang tid det tar! Resultatet bør bli pent, for å si det sånn!

Men jeg har i hvert fall skaffet meg skikkelig redskap. Dusker lages i utgangspunktet sånn:

Dette er vel og bra når du skal lage én eller noen få dusker. Når du skal lage 100, går det altfor treigt. Dessuten blir du ruinert av alle frokostblandingseskene du må kjøpe. Så hei, dere birkenfolk, seilbåteiere og ski-fantaster som bruker alle sparepengene på sykkelfelger, vinsjer og feller, det er ikke bare dere som kjøper stæsj! SE på dette herlige pompom-settet, dere:

Jeg er helt nyforelsket, selv om også dette altså tar tid:

I dag, etter ca en ukes innsats, laget jeg dusk nummer 41. Bare 59 igjen. Så mens dere suser langs markblomstgrøftete landeveier på de ultralette syklene deres i sommer, eller heiser nye seil på fjorden til strålende sol og frisk bris, sitter jeg krumbøyd og surrer garn rundt to plastdingser. Når jeg er ferdig vurderer jeg å hyre inn en cheer-leader-tropp for å feire. I så fall skal vi heie på dere også!

Hva vil du lese om først?

Utfordringen ved å blogge 

ved siden av full jobb og hus (nå: rotete), hage (nå: forsømt og overgrodd) og familie med mann og tre barn og to kaniner og  Toyota Avensis (som nå: bare kan kjøre 28 km før den er tom for bensin) er at når jeg bruker fritiden på å gjøre morsomme ting i bloggens medfør og som derfor egner seg spesielt godt å blogge om, så har jeg samtidig brukt opp tiden jeg kunne ha brukt til å blogge om det. Hm.

Nå har jeg hatt så mange morsomme, produktive og travle uker på rad at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne: Strikkefestivalen på Orkanger der vi lærte å strikke perfekt runde kuler? Grunnoppskriften til meslingevaksinedekningsponchoen? Vrengbar pusegenser på en uke? Snøhvit-versjonen av feministisk lue? Kvinnehelsesenterets forskningsseminar-selskapslek? Kikhostevaksinedekningsklut-oppskrift? Oppskrift på kroppsskrubb? Normalfordelingsskjerf med deciler? Stemningsrapport fra litteraturfestivalen Ugress, der Statistrikk deltok i paneldebatt om politisk strikkeaktivisme? Gi et pip på facebooksida til Statistrikk, så tar jeg det i den rekkefølgen dere piper 🙂

Feministisk lue, Snøhvit-versjon
Strikkefestival i Orkanger
…der vi strikket perfekt runde kuler.
Meslingevaksinedekning i ponchoversjon
…eller som vaskeklut (til høyre). Evt kikhoste (rød) eller polio (blå).
Pusegenser; Fra dette (mandag for en uke siden)
…til ferdig genser, 7 dager senere. (Bibelreferanse, anyone?)
Dovrefjell forrige søndag, på vei hjem fra paneldebatt.
Skrubb, skrubb: Julegave til Tante Sofie? Eller Brumlemann?

Dessuten: Det blir nytt statistrikketreff på Realfagsbiblioteket torsdag 9. november kl 17, denne gangen til og med med eget band! Sett av datoen allerede, for dette blir noe helt spesielt!

Pynteponcho på gang

Valget er over. Her er et strikkeprosjekt om et valg som er mye enklere:

Loftet mitt er like fullt som hodet mitt av UFOer, altså UFerdige Objekter. Denne lille lekkerbiskenen, for eksempel. Det skal bli en liten pynteponcho som viser hvor sårbar meslingevaksinedekningen er.

Uferdig pynteponcho i Viking Eco Alpakka og Bling. I all beskjedenhet: Denne blir lekker!

Beregningene du ser på bildet, de som ender opp med at minst 93,3% må være vaksinert (og at ponchoen derfor skal ha en tynn kile i en kontrastfarge midt foran) er basert på at meslinger har et smittetall på 15.

Her er en liten video som viser hvor raskt en sykdom sprer seg hvis den har et smittetall på 2 og vi starter med 1 syk. (Les en forklaring på smittetall her.)

Filmen viser at antallet syke øker fra 1 til 2 til 4, 8, 16, 32, 64,…

Sykdommer der hver syk smitter 2 nye er altså veldig smittsomme. Meslinger er så smittsomt at hver syk smitter 12-18 nye. Jeg har brukt 15 i poncho-designet.

Noen personer har sykdommer eller tilstander som gjør at de ikke kan ta vaksiner, og det kan også skje at vaksinedosen ikke virker. Det er derfor i utgangspunktet umulig å oppnå 100% vaksinedekning, og har vi svært lite å gå på før vaksinedekningen for meslinger blir kritisk.

Velger du å ikke vaksinere barna dine, utsetter du derfor raskt både ditt eget barn og sårbare personer for unødvendig risiko, for meslingeepidemier kan oppstå allerede når 5-8% er uvaksinerte. Dessuten: Meslinger er ingen ufarlig sykdom. Andelen som får alvorlige helseplager av meslinger (både på kort og lang sikt) er betydelig, og meslinger svekker dessuten immunforsvaret til den som har vært syk lenge etter sykdommen.

For meg er det et enkelt valg. Og selvsagt velger jeg også å strikke det!

Jeg lover å pimpe opp pynteponchoen maksimalt. Det blir silkebånd, dusker, glitter og stas! For eksempel skal jeg bruke disse:

Gi meg et pip enten her eller på facebook-sida til Statistrikk hvis du har lyst på grunnoppskrift på ponchoen før jeg rekker å pynte min, så du får god tid til å lage din egen versjon full av pynt til julebord eller skoleavslutninger. Fasong og størrelse er sånn:

Les mer om vaksiner, smittespredning eller kikhoste i tidligere innlegg. Eller strikk deg en smitteveske, kikhostevaksinedekningsponcho, eller et kikhostebakteriekjede i ren glede over hvor privilegerte vi er.

Oppskrift på Stortinget-bordskåner á la 2013 og 2017

I følge lokalavisa skal jeg blogge en oppdatert Stortinget-oppskrift i kveld. Javisst, her er den:

Oppskrift på tovet Stortinget-bordskåner, versjon blå-blå fra 2017-2021 og blå-blå fra 2013-2017
Design: Kathrine Frey Frøslie for statistrikk

Utdatert Storting (2013-2017) til venstre, litt kraftigere tovet enn det nye Stortinget (2017-2021) til høyre.

Du trenger:
Strikkepinner 4 mm
Rauma Finull eller Pt2:
Litt mørkeblå, litt blå, litt rød, litt mørkerød, litt mørkegrønn, en stump gul og en stump blå-grønn. Og maks en meterlang tråd i lysegrønn og tilsvarende i mørke-mørkerød (Mørke-mørkerød trengs bare i det nyeste Stortinget. Gratulerer til Rødt med mandatet.).

Bordskåneren strikkes i rillestrikk, med forkortede riller som danner kiler (se illustrasjon her). Det må 21 slike kiler til for å få en sirkel. Bordskåneren viser fordelingen av stortingsrepresentanter per parti, men er litt unøyaktig. Hvis du vil ha det helt nøyaktig, må du strikke et helt stitteunderlag med 169 kiler som dette. Men bordskåneren er nøyaktig nok til å innlede til sunne politiske diskusjoner under middagsselskapet.

Legg opp 12 m, gjerne med usynlig opplegg som forklart i dette klippet:

* Strikk to hele omg = 1 rille.
Strikk 9 m, snu, kast, 9 m tilbake.
Strikk 6 m, snu, 6 m tilbake.
Strikk 3 m, snu, 3 m tilbake.*
Fra * – * er en kile.
I første omgang i neste kile strikkes kastet sammen med neste maske. På den måten unngår du «hull» i strikketøyet.

Stortinget 2017-2021
(2013-2017 strikkes som midtsirkelen i sitteunderlaget som du finner oppskrift på her)
Strikk 3 mørkeblå kiler, 2 omg (1 enslig rille) i mørke-mørkerødt (Rødt), 2 mørkerøde kiler (SV), 6 røde kiler (Ap), 2 grønne kiler (SP), 2 omg (1 enslig rille) i lysegrønt (MdG), 1 gul kile (KrF), 1 blågrønn kile (V) og 6 blå kiler (H). Sirkelen skal nå bestå av 21 kiler og to enslige riller.
Sy sammen med maskesting, fest tråder og vask mini-Stortinget i vaskemaskin på vanlig bomullsprogram ca 40 grader sammen med et håndkle, så det tover skikkelig.

På bildet har jeg klart å strikke den mørkerøde kilen på feil sted, men etter å ha rekket opp og strikket feil to ganger, ser jeg på det som karma: Kanskje Ap og SV omfavner Rødt?

Klem det i fasong etter vasking, og tørk det flatt.

Tikk, takk, tikk, takk, fire år til neste valg. Fraaaaaaa… NÅ!

Lykke til med spennende, viktige og ideologiske diskusjoner i middagsselskapene fremover!

Morgenmoro hos Østlandssendingen

Tusen takk til Hilde Nilsson Ridola og Knut Erik Solhaug for en munter start på valgdagen! 

Jeg var både spent og litt varmere enn vanlig da jeg møtte opp hos Østlandssendingen i dag (det siste kanskje fordi jeg hadde travet rundt med ryggsekk, koffert og regnjakke og lett etter inngangen). Men med så hyggelige og blide radiofolk var alt bare en fryd og en glede! Statistrikk ble beæret med både Snap, radio og websak. I samme rekkefølge:

1) Snap (med tillatelse fra Østlandssendingen)

2) Radioinnslag her 

Mellom oss sagt: Direktesendt radio er en utfordring for impulsive storskravlere. Jeg hadde i utgangspunktet en vag idé om at jeg skulle nevne The final countdown på blokkføyte som et festlig eksempel på en uventet kombinasjon (jeg husker fortsatt hvor høyt jeg lo da blokkfløytebandet Live recording kuppet orkesterfesten med denne luftige fremføringen).

Men så startet jeg setningen feil, og plutselig stod jeg der på direkten og sa at denne fremføringen fikk meg interessert i heavyrock. Nei forresten, korrigerte jeg meg selv, -puddelrock. Haha, hvordan i all verden klarte jeg å male meg inn i det hjørnet? Det finnes knapt den person i verden som er mindre interessert i heavy- eller puddelrock enn meg!

Men: Selv om jeg har fniset godt av dette i dag, er det ikke til å komme utenom at hver gang jeg har hørt The final countdown i originalversjonen etter blokkfløyteversjonen, har jeg gjort det med et smil om munnen og med en velvillig innstilling.

Og det er saken: Pakker vi inn vanskelig tilgjengelige fakta i andre innpakninger enn de vanlige, vil kanskje også flere lytte til fakta og forskning med et smil om munnen og med en velvillig innstilling.

🙂
Bordskånere. Den ene skulle Hilde fått. Den andre deltar sammen med Anders Løland og sin storesøster sitteunderlaget i Dagbladets valgbod senere i dag.

3) Websak her

For siste gang i år: Godt valg, dere!

Where are those happy days, her er Live Recording feat. Tor T på Norske talenter.

Bordskånere a la Stortinget

To bitte små Stortingsrepresentant-kakediagrammer er strikket i løpet av ettermiddagstimene i dag.

Oppskrift: strikkes som midtsirkelen i Stortinget-sitteunderlaget, men med en enslig, ekstra lysegrønn rille (Rasmus Hansson).

Disse skal bli bordskånere, og plasker rundt i vaskemaskina akkurat nå. Dette er altså det Stortinget vi har. Hvordan det ser ut etter opptellingen i morgen natt er uvisst, men blir strikket som bordskånere så snart resultatet er klart. Dette er nesten for spennende!

Oppdatering: Se, så søte og pusete de ble:

Østlandssendingen

Hør strikking og statistikk på radio mandag morgen.

Torsdag kveld stappet jeg Stortinget i vaskemaskina og slapp løs en bildeorgie her på bloggen mens jeg krysset fingrene for at tovingen av tinget skulle gå bra. Klokka var over midnatt før jeg kunngjorde at resultatet av tovingen ville bli avslørt dagen etter.

Før sammensying, før toving, før suksess.

Kl 00.45 klappet jeg sammen PC-en, kl 00.50 pep vaskemaskina, og kl 00.55 pustet jeg lettet ut mens jeg tråkket rundt i mørket på et fuktig håndkle i stua for å rette ut bulkene på det nytovede Stortinget. Omsider kunne jeg stupe i seng (det er hardt å være statistrikkeblogger, skal jeg si dere!). Det siste jeg tenkte mens hodet var på vei mot puta var at to ukers intens strikking ikke var forgjeves (hurra!), og at jeg *gledet* meg (hurra!) til å vise resultatet til 169.no-gjengen noen timer senere…zzzzzZZZ

Gudbedre så trøtt jeg var da klokka ringte fredag morgen. Jeg slepte meg ut av senga, dusjet, og så var det på’n igjen. Fredager underviser jeg på Blindern, og denne fredagsforelesningen skulle handle om utvalg og meningsmålinger. Jeg satt derfor i sofaen for å slå to fluer (undervisningsforberedelser og blogginnlegg) i ett smekk da telefonen ringte:

(Statistrikkeblogger, litt overrasket over telefon når jeg selv var så trøtt): -Halloo?
(Blid stemme): -Hei, det er fra Østlandssendingen!
-Eh, hei? 
-Forstyrrer jeg? 
-Neida, det går fint, jeg sitter og -eh- blogger, ehm.
-Om stortingsvalget? 
-Eh, ja? 
(Ivrig): -HVORDAN GIKK DET??

Jeg skjønner nå at den blide dama i andre enden av røret (eller hva det nå heter når vi sitter og snakker i hver vår lille datamaskin) er fullstendig oppdatert på Stortingsstrikkingen og like spent på resultatet av tovingen som jeg var kl 00.50 i natt. Plutselig får jeg noen å dele strikke- og tovegleden med på morgenkvisten! (Del gledene! er forresten et deilig slagord i disse valgkamptider.) Bedre kan man vel knapt starte dagen. Eller en telefonsamtale med en invitasjon om å være med på Østlandssendingen på mandag.

Hilde: Dette blir gøy! Jeg pakker med meg både sitteunderlag, poncho, kakediagrammer, boksplott og gode greier, og møter deg på mandag. Stortingssitteunderlaget skal ikke i ilden i Dagbladets valgbod før på ettermiddagen, så vi deler på det også!
Dere andre: Bli gjerne med på kalaset. I så fall er det bare å skru på radioen og stille inn på Østlandssendingen mandag morgen ca kl 08.30.

Oppskrift på Stortinget-sitteunderlag

Her finner du både bakgrunnsfakta, design og oppskrift til sitteunderlaget som gjør gjør deg i stand til å sitte på Stortinget.

Sørg for at du kan sitte på Stortinget, akkurat som oss. Strikker du to, kan du sitte på Stortinget og strikke Stortinget, faktisk.

Sitteunderlaget viser med farger hvor mange representanter de ulike partiene fikk på Stortinget ved valget for fire år siden.

Valg

Valgordningen i Norge har ikke alltid vært slik den er nå. (Les mer her.) Men fra 2005 har Stortinget hatt 169 representanter. Derfor består sitteunderlaget av 169 tynne strikkekiler¤ som til sammen danner en sirkel:

Hvert fjerde år tar vi et øyeblikksbilde av folkeopinionen og lar det avgjøre hvem som skal styre landet. På mandag skjer det igjen.

Det er noen ekstra regler i dette spillet: Distriktsmandater, sperregrense og utjevningsmandater (les mer her) gjør at det ikke er en direktekobling mellom hvor stor prosent av alle stemmene et parti ender opp med, og hvor mange stortingsrepresentanter partiet får.

For fire år siden ble sammensetningen av representanter slik jeg har strikket den, selv om prosentfordelingen var litt annerledes.

Kima og Bubbs på Stortinget. Lokket dit av valgpellets.

Meningsmålinger 

Men mediebildet og verden forandres, og folk ombestemmer seg. I perioden mellom valgene er det derfor en kontinuerlig interesse for hva Folket mener akkurat nå.

Dette kan vi finne ut av med meningsmålinger. I stedet for å spørre alle i hele Norge, spør vi et lite utvalg med folk. Så bruker vi sunn fornuft til å si at sånn som det er i utvalget, er det omtrent i befolkningen også (statistikere kaller det inferens). Pluss-minus: Kanskje har noen partier litt flere velgere enn meningsmålingen tyder på, og kanskje har noen litt færre. Statistikere kaller dette feilmargin.

Men for at dette skal fungere, må de som spørres (og de som svarer) representere alle meningene i Norge på en balansert måte. Dette kaller vi et representativt utvalg.

Forskere i protestmarsj. Representativt utvalg fra befolkningen? Neppe.

Hvordan velger vi dem som skal spørres? Vi kunne trukket tilfeldig fra folkeregisteret og gått fra dør til dør og spurt. Det var det de gjorde i gamle dager.

Jeg ser for meg dresskledte menn med hatt, røyk og dokumentmappe som ringer på i grisgrendte strøk: -Si meg, frue, kan De fortelle meg hvilket parti De ville stemt på dersom det var Stortingsvalg i dag? Med denne strategien kan alle med adresse få en meningsmåler på døra, og utvalget representerer Folket ganske godt.

-Si meg, frue,…

Men ikke alle åpnet døra for fremmede som ringte på. Spesielt gamle damer var skeptiske bak blondegardinene sine. Det viste seg at gamle damer stemte KrF i større grad enn andre, og når de ikke åpnet døra, ble KrF-tallene konsekvent for lave. Da meningsmålerne fant ut det, måtte de justere opp tallene for KrF.

I dagens meningsmålinger spørres folk per telefon, og det oppstår lignende problemer når oppslutningen til FrP skal beregnes, les mer om det her.

Resultatene fra meningsmålinger er altså ikke nødvendigvis en ren opptelling av hva folk har svart, men justerte tall.

Statistiske spåkoner

Hvis du først skal justere tallene, hvorfor ikke gå grundig til verks? Samle sammen alle meningsmålingene, ta hensyn til politiske trender man finner i naboland, hva folk sier at de stemte forrige gang, etc etc og lag en skikkelig statistisk prediksjonsmodell! (Synes du dette er spennede? Les mer her eller her.) Prediksjonsmodeller er statistiske spåkoner,

bare bedre, for de virker. Altså spør vi prediksjonsmodellen: -O store modell i datamaskinen, hvem vinner valget i år? 

Det aller beste med prediksjonsmodeller er at vi kan beregne usikkerheten i tallene. Hvor stor er sannsynligheten for at vi fortsetter med en blå-blå regjering? Hvor stort er slingringsmonnet på enkelt-tallene? Akkurat dette er det Anders Løland, Clara-Cecilie Gunther og Kristoffer H Hellton fra Norsk Regnesentral viser oss i tallene sine på nettsiden 169.no. Kristoffers opptreden i Dagbladets valgbod i dag ser du her.

Mens jeg har strikket Stortinget slik det var og er,

beregner de hvordan Stortinget kommer til å bli, og med hvilken sannsynlighet. Jeg krøller tær i begeistring over 169.no! Og som om ikke det var nok, har Kristoffer laget en animasjon som viser utviklingen uke for uke helt siden forrige valg! Nyt det:

Oppskrift på tovet Stortingssitteunderlag, versjon blå-blå fra 2013-2017
Design: Kathrine Frey Frøslie for statistrikk

Du trenger:
Rundpinne 4 mm (60 cm)
Rauma Finull eller Pt2:
50 g mørkeblå
100 g blå
100 g rød
En rest (< 50 g) av fargene mørkerød, gul, grønn, lysegrønn og blågrønn.

Sitteunderlaget strikkes i rillestrikk, med forkortede riller som illustrert her og beskrevet lenger ned.

1 kile består av 6 omganger og tre riller, men to av rillene er kortere. Strikk 169 kiler.

For at det skal bli en sirkel når du bruker denne teknikken, må antallet masker mellom hver forkortede rille gå opp i 7:
Forkorter vi rillene med en maske hver gang, trengs 7 kiler for å få en sirkel.
Forkorter vi med 2 masker hver gang, trengs 14 kiler for å få en sirkel.
Forkorter vi med 3 masker trengs 21 kiler, med 4 masker trengs 28 etc.

Altså: For å få en sirkel med 168 kiler, må rillene forkortes med 24 masker. Og da kan vi slenge på en kile til uten at sirkelen ødelegges.

Dermed: Legg opp 72 masker med mørkeblått, gjerne med usynlig opplegg som forklart med en videosnutt i dette innlegget.
* Strikk  to hele omganger (= 1 rille).
Strikk 48 m, snu, gjør et kast, og strikk 48 m tilbake.
Strikk 24 m, snu, gjør et kast, strikk 24 m tilbake.*
Fra * – * er en kile.
I første omgang i neste kile strikkes kastet sammen med neste maske. På den måten unngår du «hull» i strikketøyet.

Strikk totalt 29 mørkeblå kiler (FrP-representanter), 7 mørkerøde kiler (SV), 55 røde (Ap), 10 grønne (SP), 1 lysegrønn (Rasmus Hansson), 10 gule (KrF), 9 blågrønne (V) og 48 blå (H), før du syr sammen med maskesting og evt fjerner oppleggstråden. (Oioi, jeg innser plutselig at jeg har strikket (72*2+48*2+24*2)*169=48.672 masker på to uker! Trøste og bære!)

Som du nå har lagt merke til, er disse kilene så langstrakte at det er på grensen av hva som fysisk fungerer. Den innerste kanten blir bulkete, og blir ikke særlig bra før du får fylt ut hullet i midten. Til det lager du en mindre sirkel med 21 riller. Den blir mer unøyaktig (og Rasmus Hansson forsvinner helt), men det fungerer som helhet:

Legg opp 12 m, gjerne med usynlig opplegg.
* Strikk to hele omg = 1 rille. Strikk 9 m, snu, kast, 9m tilbake. Strikk 6 m, snu, 6 m tilbake. Strikk 3 m, snu, 3 m tilbake.*
Fra * – * er en kile.
Strikk 4 mørkeblå, 1 mørkerød, 7 røde, 1 grønn, 1 gul, 1 blågrønn og 6 blå kiler, og sy sammen med maskesting.

Sy den innerste sirkelen fast i hullet, mer eller mindre med i rille i den lille mot 2-3 riller i den store. Fest tråder og snurp sammen det lille hullet i midten. Vask herligheten i vaskemsakin på vanlig bomullsprogram ca 50 grader sammen med et håndkle, så det tover skikkelig.

Strekk det i fasong etter vasking, tråkk det flatt og tørk det flatt, og du har et deilig og fargerikt sitteunderlag som bør romme enhver statsministers rompe. Eller sitt på det selv mens du bestemmer over deg selv.

Kristoffer, Kathrine og Anders inviterer til lunsj i det grønne.

Og til alle som nå lurer på om jeg skal strikke et nytt sitteunderlag på tirsdag: Nei, det skal jeg ikke! Men jeg skal oppdatere oppskriften, slik at den som heller vil se fremover enn bakover skal få et enkelt og fargerikt strikkeprosjekt som de kan kose seg med de neste fire årene.

¤ Nerding for matematikere: Med så tynne kiler – kan jeg påstå at vi konvergerer mot Rieman-kiler? Og at dette er Rieman-strikking? (Fnis)