Yndlingsfarge: Rød

Den som har en statistikk-app har ikke tid til å kjede seg!

Yndlingsfargen min er rød. Rød som villvinen på fysikkbygget om høsten. Rød som Santanarosene utenfor stua mi. Glødende kull. Amaryllis. Dyp rød, tomatrød, plommerød, karmosinrød, sart rød, brunrød, bonderød – det spiller ingen rolle. Jeg liker det.

Men kan man se det på ullgenserne mine? Jeg dykket inn i klesskapet etter gensere i ull, la dem i den røde sofaen min og satte i gang med tallforteller-appen.

Har du ikke tallforteller-appen, sier du? Last den ned da, vel. Den ligger både på App Store og Play Store, (helt) gratis.

Logoen til tallforteller-appen

Genserne ble kategorisert som enten gensere med noe rødt, eller gensere uten noe rødt, og dette ble lagt inn i appen fortløpende:

Konklusjon: Selv om jeg har mange gensere med rødt, forteller tallene at jeg faktisk har enda flere uten. Det er tydeligvis på tide å strikke seg en rød genser!

OBS: I neste app-demonstrasjon viser jeg hvordan du kan bruke appen til å finne ut hvor mye garn du trenger for å strikke den røde genseren. Stay tuned!

Tall forteller

Det var en gang det som manglet var en annerledes statistikkbok. Og en app.

I 2004 fikk jeg en ny kollega på Rikshospitalet. Han var uvanlig høy, hadde doktorgrad i statistikk, og kledde seg ikke som andre forskere. Hårsveisen hans var også noe for seg selv. Han het Jo.

Jo Røislien i Siffer. Foto: NRK.

Jo er ikke bare veldig artig å jobbe med, han er også en fantastisk formidler, og ble tv-stjerne da programserien Siffer gikk på lufta i 2011. En halv million nordmenn benket seg foran skjermen hver uke for å bli underholdt av statistikk og matematikk. Like etter bestemte Jo at han og jeg skulle skrive en annerledes statistikkbok. Hurra!

Dette er kanskje det morsomste prosjektet jeg har vært med på noen gang. Boka skulle være basert på praktiske eksempler som leseren kunne gjøre selv, og vi rant over av idéer. Jo veltet ut forslag og jeg veltet ut forslag, vi sorterte og strukturerte, forenklet og forkortet. Jeg skrev, og Jo strøk. Samarbeidet gikk knirkefritt og lynraskt, og i løpet av et års tid var manuset på bordet. (Det var ikke mye jeg fikk strikket i løpet av det året…)

Redaktør Kjell og de andre på Gyldendal Akademisk nikket og smilte, og Jo sørget både for at vi kunne hyre inn en av norges beste fotografer, og skaffet finansiering til en app til boka. Tusen, tusen takk til Tekna, Go!Electra, SINTEF, Den norske legeforening og Norsk statistisk forening! 

I oktober 2013 kunne jeg så glise meg tvers gjennom Oslo sentrum med det aller første eksemplaret av Tall forteller, rett fra trykken. Om det var deilig? JA!

Kort om innholdet:

Første del av boka beskriver små, praktiske forskningsprosjekter du kan gjøre selv. De er nøye utvalgt for å pirre nysgjerrigheten, og for å illustrere spesifikke statistiske temaer.

Andre del av boka forklarer de statistiske begrepene, fra gjennomsnitt til p-verdi. Det spesielle er at det ikke er en eneste formel i hele boka. Alle formlene er pent pakket inn i appen. Den er gratis, og du finner den i AppStore og i PlayStore. Dermed kan boka (og vi) fokusere på det tallene forteller oss i stedet for utregningen av dem. Tall forteller. 

Og dermed kan boka like gjerne leses og brukes av en nysgjerrig 12-åring som en videregåendeelev, eller en 45 år gammel doktorgradskandidat i medisin som ikke skjønner bak-frem på en median.

Kritikkene var strålende: En liten perle av en statstikkbok, skrev anmelderen i Legetidsskriftet. En fengende introduksjon til statistikkens verden, mente bladet Utdanning. Og boka fikk til og med sølv i kåringen Årets vakreste bøker 2014. Det skyldtes i stor grad bildene i boka. De er tatt av fotograf Pål Laukli, og helt objektivt kan jeg si: De er fantastiske. Så fine er de, at jeg har valgt å skrive om dem i et eget innlegg.

I et lite øyeblikk nå kan du legge fra deg strikkepinnene og laste ned appen. I neste innlegg viser jeg hvordan du kan bruke den.

Oppskrift på pianist-pulsvarmere

Årets første julegavetips er pianist-pulsvarmere.

Hvis du har tett timeplan, er det bare å begynne nå, så rekker du det med god margin før 24. desember.

Pianist-pulsvarmere bør være varme og lange nok, og de bør ikke være i veien når man spiller. Hvis de er enkle og svarte, kan de også brukes i kombinasjon med tradisjonelt, svart konsertantrekk.

Obs: Pianist-pulsvarmere kan også strikkes til fiolinister, bratsjister, cellister, gitarister, mandolinister, fløytister, trompetister, bassister, piccolofløytister, trombonister, og lenge før jeg kom til gitarister, ville en av mine statistikerkolleger avbrutt meg og sagt -Yes, I AM able to extrapolate.

Inspirasjonen til disse var ganske enkelt intervjuet med Denise Samson hos to pinner.

Mange oppskrifter kan ikke deles fritt på nettet, men min oppskrift kan dere dele så mye dere vil, så lenge dere linker til bloggen, eller opplyser at oppskriften kommer herfra.

Du trenger:
50 g Inca Alpakka fra Rauma, farge 050 Svart.
Strømpepinner nr 3
(evt rundpinne nr 3 hvis du foretrekker magic loop-teknikken)
Julepapir, bånd og merkelapp.

Legg opp 48 m (12 m på hver pinne)

Omg 1: Strikk 2 r, 2 vr ut omgangen
Omg 2: Strikk 1 r, deretter 2 vr, 2 r resten av omgangen (omgangen avsluttes med én m r).
Gjenta disse to omgangene til pulsvarmerne er lange nok, ca 15 cm. Fell av ganske løst, og fest trådene.
Pakk dem inn og legg pakken sammen med julegreiene, så du ikke glemmer at du har laget dem.

Om de virker som de skal? Jepp,  bare se:

Et statistisk mirakel

Ellis Island, juli 2014:
Familien Frey Frøslie er på Den Store Amerikareisen. Etter å ha besøkt fjerne slektninger i Minnesota, gamle klassekamerater i Washington, og dusjet i Niagara Falls, gjorde vi unna tolv tusen turistattraksjoner i New York på fem dager, inkludert museet på Ellis Island. Og mens vi står der og tøyser om de strenge reglene for innvandring til USA på begynnelsen av 1900-tallet, treffer vi plutselig Helge og Kathrine, medmusikanter fra Oslo Symfoniorkester.

Å treffe kjentfolk på tur er en usannsynlighetsklassiker. Du treffer klassevenninna til yngstejenta på fortausrestaurant i Palma. Fastlegen din på badstue i Finland. Eksen på opera i Roma. Helene i LEGOland. Og havner ved siden av gymlæreren din på en 19 timers flytur til Australia. Nesten alle har en slik usannsynlighetshistorie på lager. Og så snur de seg mot meg (statistikeren): -Hva er oddsen for det?

Vi tok tilfeldigvis ikke et eneste bilde på fortausrestauranten i Palma. Men siden innlegget handler om mirakler, legger jeg til et fra katedralen.

For det første: Nei, jeg har ikke tenkt å regne på det.
(Men, kan kollega Ingrid fortelle, Martin og David og Nils har regnet, se filmen nederst i denne Aftenposten-sannsynlighets-artikkelen om to lange liv. Det anbefales!)

For det andre: Tenk på alle du kjenner som du IKKE har møtt, sånn tilfeldigvis. Og tenk på all den tiden du bruker på å reise, UTEN å treffe naboer. Alle de gangene du går ned hovedgata og verken ser klassekamerater eller gymlæreren. Alle timene på tog og fly med bare grinete unger som du ikke kjenner, eller ukjente (men snakkesalige) gamle damer. Kombinér mengden folk du kjenner med mengden tid du ikke befinner deg hjemme i huset ditt, og det blir nærmest uendelige muligheter for usannsynlige møter. Og da er det ikke lenger så usannsynlig. For med alt dette tilfeldig-møte-potensialet, må tilfeldighetene av og til slå til med hyggelig kraft, og da dytter de Helge og Kathrine i vår retning på Ellis Island.

Noen ganger kan tilfeldighetene også være skremmende, som når tre naboer får samme type kreftdiagnose i løpet av et år.

Tre lilla perler over hverandre sånn helt tilfeldigvis. Om jeg vil regne på det? Niks. Ikke engang når hun med perlene er min #yndlingsstrikkefestivalgeneral. Tusen takk for glimrende illustrasjon, Kristina!

Nettopp fordi det er overraskende og kjekt, husker vi møtene som skjedde bedre enn dem som ikke skjedde. Vi legger merke til de fem gule bilene som kjørte etter hverandre, de tre lilla perlene som havnet ved siden av hverandre, eller føler ubehag av at flere naboer er blitt syke. -Det kan umulig være tilfeldig, sier vi. Men det er nettopp det det er. Det skal altså mer til for å gjøre inntrykk på en statistiker.

Noen ganger er imidlertid også tilfeldighetene så absurde at selv statistikeren blir imponert. For slike anledninger har Ole innført begrepet Et statistisk mirakel.

Fredag 24. februar 2012:
Jeg kjøper lodd i vinlotteriet på jobben, noe jeg ellers aldri gjør, og vinner flaska med ganske dyr rødvin. Vel hjemme forteller Ole at han også kjøpte vinlotterilodd, og at han også vant. For et sammentreff! Og datoen husker jeg fordi det dessuten er Oles bursdag. Enda et sammentreff. Så drar vi frem flaskene fra ryggsekkene våre, og så er det jaggu samme type vin! Begrepet Et statistisk mirakel er født.

Februar 2012: Hjemmelaget pasta til rødvinsflaskene.

Du lurer kanskje på hva disse usannsynlighetshistoriene har med strikking å gjøre? Ingenting. Det ville i så fall vært et statistisk mirakel.

Minst én

Hjemmelaget julegave fra meg, det er målet hvert år.

Minst én er nemlig noe helt annet enn null. (Bare spør nybakte foreldre, han som akkurat har sluttet å røyke, eller hun som ble frastjålet sykkelen i går.) Det sender meg over i kategorien De-som-lager-ting-selv, og der vil jeg aller helst være, for det er så tøft.

Uglevotter. Supergod oppskrift på Joruns blogg her: https://hobbykos.blogspot.no/2012/10/uglevotter-pa-norsk-korrigert-for-feil.html Tusen takk, Jorun!

Med familie, kaniner og fulltidsjobb, har jeg selvsagt ikke rukket å lage verken mange eller store ting de siste 16 årene. I stedet har jeg fokusert på små, tøffe prosjekter: Votter, skjerf, griser og den slags.

Svintøffe smågriser.

Slike prosjekter er mulig å få til mellom slagene. Trikset er bare å starte tidlig nok. Det er derfor jeg kommer med gode julegavetips nå, ca 358 dager før jul, så du rekker å forberede deg. Oppskriftene kommer dryssende i januar, fortsatt med god margin til julestria. Og husk, du trenger bare én hjemmelaget julegave for å havne i den tøffe kategorien.

Pianist-pulsvanter. Tøft flygel.

I statistikk ser vi også ofte verden gjennom Minst-én-briller. Vi sammenligner livskvaliteten til dem som ikke har barn med livskvaliteten til dem som har barn (vi med barn taper, utrolig nok), kreftrisikoen til dem som røyker minst én sigarett daglig med kreftrisikoen til dem som ikke røyker daglig, beregner ulike forsikringspremier for dem som har kjørt ulykkesfritt og dem som har vært involvert i minst én ulykke. Osv, osv.

Høy livskvalitet både på og utenfor bildet.

Dette er selvsagt en grov forenkling av virkeligheten, akkurat som med julegavene. Vi skjønner jo at det er forskjell på håndarbeidsmengden til meg som gir bort ett hjemmeheklet armbånd, og svigermor som strikker Solveig Hisdal-gensere til samtlige barn, barnebarn og svigerbarn. Men når det gjelder håndarbeidsgleden, er det antakelig større forskjell på meg og en som ikke driver med håndarbeid, enn meg og svigermor.

På samme måte skjønner vi også at det er forskjell på røykemengden til dem som røyker minst én sigarett daglig og dem som røyker en tjuepakning om dagen. Men når det gjelder kreftfare, er det kanskje enda større forskjell på dem som ikke røyker, og dem som røyker minst én daglig. Og det er det som er antakelsen når vi lager en kategori for minst-én-daglig-røykere og en annen kategori for dem som ikke røyker daglig.

Uhjemmelaget julegave: Marsipansigar med konjakksmak. Øker verken risikoen for lungekreft eller skrumplever. Med mindre man spiser minst én hver dag, da.

Anbefalt nyttårsforsett, enten du røyker minst én nyttårssigar eller ikke er derfor: Minst én hjemmelaget julegave fra deg i år.

GODT NYTTÅR og TAKK FOR I ÅR!

Foreldremøte som julegave

En antrekkspost. Og et julegavetips til neste år.

Noen synes det er krise å møte opp på fest i samme kjole som en annen. Men å møte opp på foreldremøte på ungdomsskolen i samme klær som tenåringen er verre.

17. mai-selfie: Akseptabelt med like klær.

Som en del av forberedelsene til videregående skole i vår, ble vi foreldrene invitert til å holde korte innlegg om jobbene våre. Jeg brukte timesvis på å forberede mine 5 minutter om livet som statistiker på Rikshospitalet. Det siste jeg ville var å drite meg ut (beklager språkbruken) foran alle klassekameratene til dattera.

Statistiker. Riksen. Røyking. Blodsukkersvingninger. Kreativt fag. Privilegert. Inspirerende.

Inkludert i forberedelsene var selvsagt valg av antrekk. Jeg byttet ut min elskede, men akk så nerdete ryggsekk med den brune, kule og litt upraktiske skinnveska, og var såre fornøyd med kombinasjonen blomstertopp, svart strikkejakke, langt smykke, svarte bukser og svarte vintersko.

Det var helt til elevene kom inn. For der kom tiendeklassingen min, med en brun, kul og litt upraktisk skinnveske over skulderen, i blomstertopp, svart strikkejakke, langt smykke, svarte bukser og svarte vintersko.
#åneei! #haternårDETskjer #kleint #ridiculous
Like grilldresser, gå hjem og vogg. Vi gir deg like antrekk på et helt nytt nivå.

En av årets julegaver var derfor en billedserie med slike utilsiktede dobbelt-antrekk. Vi kalte serien Foreldremøte:

Foreldremøte. Rekonstruksjon av autentisk situasjon fra i vår. Foto: Christer Nexmark.
Sommerkjoler. (Alt for kunsten. Det var tre minusgrader og vi skiftet bak en busk nede på brygga. Ikke rart at nesene og fingrene ble rosa etter hvert.) Alle foto: Christer Nexmark.

Selv om dette ikke skjer like ofte med deg, har vi allikevel et glimrende julegavetips: Mange (typisk bestemødre) strikker like gensere til hele familien (noen ganger også til hesten, hunden og tennbrikettboksen). For en jobb!

Hvis du, søskenene dine ungene dine, ungene til broren din, bonusungene eller hunden din var blant dem som var så heldige å få en håndstrikket julepresang, er det på sin plass å samle alle mottakerne, hyre inn fotograf, og la bildet/bildene av deg/dere med strikkeplaggene bli en julegave til strikkeren. For når noen først legger så mye sjel og arbeid i en presang, betyr det nok at de liker mottakeren(e) så godt at de også blir glad for et fint bilde av dem. Dessuten er det ikke bare en super måte å takke på, det er også et hyggelig påskudd for å møtes.

Det eneste plagget jeg har orket å strikke to av, er disse strikkejakkene (en til dattera og en til meg selv, så klart), så de får æren av å bli det siste foreldremøtet i dette innlegget:

Nå har du altså et år på å forberede neste års julebildepresang (se anbefaling under). Kos deg!

Det var ikke trivielt å finne ramme som passet, så det ble panisk handling på Nille (eneste ramme for tre bilder, formet som et høyt hus, komplett med tak og grønn sommerfugl i gavlen), men ramma var feil vei og hullene var for små, ergo måtte jeg hastverkssage med Fein ( <3 Fein <3 ), og deretter hastverksmale med hurtigtørkende akrylmaling sent lille julaften. Jeg anbefaler å være ute i litt bedre tid.

Julestemning i ull og tall.

For en deilig jul det har vært så langt! 

Som vanlig har det vært både god mat, hyggelig feiring, strikking og statistikk. I full fart har jeg satt sammen en liten julekavalkade av bilder og ikke-kvalitetssikret julestatistikk fra google:

Hva er egentlig sannsynligheten for å ikke klare å legge ut noen ting i løpet av en hel Rummy-runde?! (Nei, jeg gidder ikke å regne på det.) (Surfjes.)

Den hjulbeinte engelen danser på peishylla hvert år, sammen med hylende ulv, kosende sjiraffer, hjertesteinen og skogsguden Pan.

Jeg er jeg fant faktisk ingen grafer for hjemmelagde gaver da jeg googlet jul og statistikk, så mine julestrikkeprosjekter fra desember får gjøre nytten som enkeltobservasjoner i stedet:

Det kommer oppskrifter på pulsvanter, rose med dugg, og den lilla ponchogenseren etter hvert.

I mellomtiden kan jeg anbefale Aftenpostens flotte oppslag 17 grafer som beskriver den norske julefeiringa, for der er det også mye stilig statistikk. Den observante vil se at Aftenpostens egen overskrift er 17 grafer som forklarer den norske julefeiringa, men yrkesskadd som jeg er, kunne jeg ikke la den ordlyden stå. Jeg lar xkcd-stripen om kausalitet …eh… forklare hvorfor:

Inntil videre: Ha en fortsatt deilig julefeiring!

Nyheter: Web-designer, forelesningsnotater og ny jobb

Jeg har fått med en web-designer på laget! Hun heter Marian, og vil bli behørig introdusert senere, samtidig som bloggen får et helt nytt utseende. 

Marian har sagt at det går an å legge forelesningsnotater rett ut på bloggen, så det må jeg prøve. Fikle, fikle, sånn: Repeterte målinger

Kaniner nå igjen?! Joda, det er faktisk kaniner i forelesningsnotatene også, selv om temaet ikke er fullt så søtt som bildet skulle tilsi.

Disse notatene handler om et tema som statistiker stadig dumper borti, nemlig at det gjøres flere målinger av samme ting. Det kan for eksempel være kaninhornhinner (derav bildet) som lagres over tid og som suger i seg den væsken de lagres i, slik at cellene etter hvert blir ubrukelige:

, eller det kan være gravide damer som vi tar blodprøver av flere ganger gjennom svangerskapet:

Repeterte blodsukkerkurver for hver gravide dame.

Det kunne også vært strikkere som strikker flere gensere. For eksempel kan vi lure på hvor lang tid man bruker på å strikke en genser, og hva som gjør at det går fort eller sakte, ut over det at folk strikker i forskjellig tempo.

Kirsten på fb-sida Strikkesida for alle bruker for eksempel noen få dager på hver Mariusgenser hun strikker (det går fort hver gang), mens jeg bruker mer eller mindre to måneder på mine (hver gang). Hvis vi tar med flere av Kirstens og flere av mine gensere i analysen, ville det blitt repeterte gensere, og vi måtte tatt hensyn til Kirstens og min raskhet for å få et bra svar.

Mer har jeg ikke tenkt å si om repeterte målinger i dag. Hvis du vil vite enda mer, må du lese forelesningsnotatene, eller komme innom på Rikshospitalet i morgen kl 10-12, når jeg holder forelesning om det på min gamle og nye arbeidsplass, Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse.

OBS: Forelesningsnotatene har Marian og jeg tenkt å samle på en egen side, så de ikke kommer i veien for strikkeoppskriftene. Dette er tross alt fortsatt en blogg 🙂

Videointervju!

Jeg er en av dem som ble intervjuet av Statistisk sentralbyrå i forbindelse med statistikkens dag i oktober. 

skjermdump3-2

I den korte filmen rekker jeg å fortelle litt om hva jeg har jobbet med som statistiker på Rikshospitalet, og om den strikkede publikasjonslista mi. Klippet kan du se på SSBs facebookside. Der kan du også se flere kjente og ukjente nordmenn fortelle om sin yndlingsstatistikk. Noen av dem som har uttalt seg så langt er Are Kalvø, Erlend Elias, Erna Solberg og Jens Stoltenberg. Snakker om godt selskap!

skjermdump4

Da de ba om å få intervjue meg (hvilket selvsagt var både ærefullt, gildt og litt spennende), spurte jeg om jeg var invitert som forsker eller blogger, og de svarte (nesten ordrett) «Hehe. Du er med som *kuriosa*. Men det gjør ingenting at du er forsker også, altså. Her på SSB elsker vi bloggen din, nemlig.» (Kuriosa, faktisk. Det er jeg utrolig fornøyd med.)

Jeg ble intervjuet per mobiltelefon på stativ oppe i tårnet på Rikshospitalet, det regnet etter hvert så mye at journalisten tørket brillene mine på skjorta si (jeg hadde jo bare på meg ull-statistrikk, og det er ikke noe særlig å pusse briller med), og det hele ble gjort på to opptak.

Kos dere med fin grafikk og nyttige fakta på SSBs facebookside og hjemmeside 🙂 Og for den som lurer: De opprinnelige spørsmålene jeg fikk fra SSB var: Hva betyr statistikk for deg, og hva er din yndlingsstatistikk?

riksen
Tårnet på Riksen. Foto: NRK.

Statistrikketreff torsdag 10. november

Ta med strikketøy og kom på kombinert senhøst- og førjulsstrikking på Realfagsbiblioteket!

statistrikketreff2

Jeg garanterer gode ideer til søte og nerdete (og ikke fullt så nerdete) julegaver, og Realfagsbiblioteket byr på enkel servering. Dørene til Realfagsbiblioteket er alltid åpne, og statistrikkeforedraget begynner kl 17.15. Det er slutt i god tid før kl 18, og så er det fristrikking og mingling så lenge du har lyst.

Velkommen, velkommen!