For mange måneder siden var jeg på Heimen husflid og kjøpte svindyr ullfilt til beslag på en genser som teststrikkeren min forlengst har strikket. Dette har jeg gledet meg voldsomt til å begynne på, og i påska var det på tide.
Noen uker før påske var jeg derfor på Heimen igjen, denne gang for å få tak i hesper med tynn ulltråd til brodering. Og blant universalklister, gitarer og annet påskeskiutstyr pakket jeg også den nye tøymerkeblyanten, broderiramma og diverse syltynne heklekroker. Her skulle det jaggu tambureres!
Men merkeblyanten krafset nesten i stykker ullfilten før den satte merke, ullfilten var så tett at det var bare så vidt jeg fikk trykket de tynneste heklekrokene gjennom, og de som var tynne nok fliset opp ulltrådene på vei tilbake. *stønn* Dere ser kanskje at det skal bli tamburerte DNA-tråder til slutt? Det kommer det også til å bli, men det blir ikke denne uka!
