Det er søndag, sol og sommer på Nesodden, og jeg er overhodet ikke inspirert til å pakke kofferten for regn og 13 grader i Tartu, universitetsbyen i Estland som jeg skal til i morgen.

Kofferten er derfor sørgelig tom etter at jeg har utsatt pakkingen i hele dag, så må jeg snart til pers!

Strikketøy, to normalfordelingsskjerf, og en bunke rosa kyssekort. Trenger jeg egentlig mer når jeg skal på en ukes statistikkonferanse?

Utsettelsen hadde gode grunner: Statistrikks faste teststrikker Kjersti stiller som kaninvakt denne sommeren også, i bytte mot drivhusvakt, så jeg har vært hos henne og fått innføring i den nye, automatiske svetteslangeinnretningen. Kule greier, altså! Du kobler en dings rett på vannslangeuttaket i husveggen, kobler slangen på dingsen, og svetteslangen på slangen. Og så stiller du den inn til å svette på tomatplanter og agurkplanter til faste tider. Jeg er dermed bare svetteslangebackup.

Siden opplæringsbehovet var minimalt, benyttet vi i stedet sommersøndagen til å spise rabarbrapai med is, og gjøre ferdig hvert vårt strikketøy: Kjersti sydde ferdig knappestolpene på en kofte til en niese, og jeg strikket ferdig genseren til Kjersti (som er min datter og ikke teststrikkeren).

Kjersti har gått gjennom farmors gamle knappeskrin og funnet en samling knapper som passer i stil og farge til den retro-insporerte kofta. Dette er så langt fra «tilfeldig utvalg» som det er mulig å komme. Og kontrasten til min åttitallsinspirerte sukkerspinngenser er slående.

Sukkerspinn som ikke smelter i sola.

Kule knapper og pent pyntebånd.

Dagens beste resirkuleringstips: Bruk de gamle knappene du har arvet!

Dessuten har jeg både stresset litt og koset meg med forberedelser til foredraget jeg skal holde i Tartu på onsdag. Anledningen er den nordiske konferansen i statistikk, NORDSTAT2018, og jeg er invitert til å snakke i 25 minutter i en sesjon om statistikkundervisning. Foredraget har jeg kalt «How to build confidence«, og det handler både om studentenes selvtillit og statistikernes elskede konfidensintervall.

Foreløpig ser disposisjonen min slik ut, og den er jeg ganske fornøyd med:

Jeg skulle imidlertid gjerne klart å klemme inn punkt 4 som sammenligner to ulike intervaller også (det frekventistiske konfidensintervallet og det bayesianske kredibilitetsintervallet), men jeg vet ikke om jeg rekker det. Jeg får gjøre et forsøk på å lirke det inn på de 25 minuttene innen onsdag kl 14.

Og så var det denne pakkingen, da. Hehe, nå har jeg klart å utsette den enda litt til, og kofferten er like tom. Dessuten har jeg funnet ut at en av de to garnbutikkene i Tartu ligger like over gata for konferansestedet, så det er best jeg ikke pakker kofferten for full – det må være plass til litt ull!

Rop ut hvis det er noe spesielt du har lyst til å høre om fra Tartu, så lover jeg å ta det opp i de neste dagenes blogginnlegg!

Forresten: Leste du om han som strikker verdens største flagg? Det er ikke hvilket som helst flagg, heller, men Estlands flagg: En stripe blå, en stripe hvit, og en stripe svart. Verdens høyeste, bredeste og største strikkestriper. Det var temaet for et av de tidligste innleggene her på bloggen. Mon tro hva han strikker nå?