Hei på fredagskvelden!

Nå er høsten definitivt i gang, og på søndag starter verdens første internasjonale konferanse om biostatistisk veiedning, Advice2018. Da samles en stor gjeng statistikere på (nesten tom for batteri på PCen, et øyeblikk, lete, lete, løpe opp på loftet, kikke under bordet, bak sofaen…)

Ånei! Begge laderene mine ligger tydeligvis på kontoret på Riksen. Buhu. Men da blir det mobilblogging i kveld, for jeg har så hjertelig fine bilder å vise frem akkurat i dag.

Det blir altså høy statistikertetthet øverst i Oslo i begynnelsen av neste uke, og den som befinner seg i nordre del av markagrensa da, bør vokte seg vel for å vise noen som helst slags vingling i valget mellom parametriske og ikke-parametriske (sykkel-, ski-, Tesla- eller turantrekk-)modeller, for da risikerer du å ikke slippe unna før en hel bøling av oss har forklart deg på mest pedagogiske vis hva som er det optimale valget.

(OBS, noen av oss kommer til å bo i telt, så det hjelper ikke å vingle i skjul mellom trærne heller.)

Hvor mange statistikere kan du se på bildet?

Jeg nærmer meg slutten på forberedelsene til foredraget mitt om statistikk som fremmedspråk som jeg skal holde på tirsdag.

I den forbindelse deler jeg denne klassikeren: Tidsskriftet Diabetologias forfatterveiledning* til de statistiske analysene:

«This is typically the bit that the senior author does not understand. At worst, an inexperienced junior researcher is let loose upon a statistics package. Plan the analysis before you undertake the study, and design the study around the analysis. Always ask for professional advice. If you are lucky enough to find a statistician who can communicate with the non-numerate and is of the opposite sex, you should consider a proposal of marriage. It’s that important.»

På vegne av vanvittig mange statistikere: Hjertelig takk for dette smigrende synet på både oss og faget, Diabetologia!

Refleksgarn!

Jeg svarer med å dandere mitt bidrag til #oransjeskjerfaksjonen (oppskrift her) på aller hjerteligste vis, og minner om at det er ikke nødvendig verken med Diabetologiask smiger, frierier, 20 timers strikkeinnsats eller å kunne fjorten fremmedspråk for å gjøre verden litt varmere: Mange ganger holder det i massevis bare å snakke med hverandre.

Da jeg løp rundt i nabolaget i kveld etter ting å style fortauet med (epler, kvister, blomkarser og en bitteliten rose som kunne ligge midt i strikkehjertet), kom min blideste nabo ut, hun med den fineste hagen, og holdt meg med selskap og en god prat.

Hun forstår meg og jeg forstår henne, og dagen blir så fin. Dette må jeg få frem i foredraget mitt, tenker jeg: Hvor inspirert vi kan bli av å kommunisere med andre. Å forstå og å bli forstått. For det er vel dette god veiledning handler om også?

Måtte årets første høsthelg by på mange fine samtaler! ♥️

*Instruksjonene er dessverre endret nå (de fikk kanskje litt kalde føtter etter frieriene), men dette er et sitat fra nettsidene deres i 2012.