Jeg hadde akkurat fortalt kollega Marissa LeBlanc at Dagbladet skulle komme på besøk for å lage sak om Statistrikk, og at en journalist og en fotograf skulle følge meg store deler av dagen, først på Riksen og så over til Nesodden. (Ja, det er helt sant!)

Marissa slo kaffekoppen bestemt i bordet og var like begeistret som overbevist: Stylist måtte til.
-I mean it! 

Vi lo godt i kantina før vi fortsatte diskusjonen om de gravide kvinnene på Rikshospitalet som vi har gjort genetiske analyser av, og der vi har gjort noen interessante funn. Kvinnene det er snakk om er de som deltar i STORK-studien, som er en studie med 1031 gravide kvinner på Rikshospitalet. Studien ble startet for snart 20 år siden, og målet er nå som da å finne ut mer om hva som gjør at noen kvinner føder spesielt store barn og får kompliksjoner ved fødselen. Derav navnet STORKSTOR for store barn og K for komplikasjoner.

Problemet er bare at forskjellene og sammenhengene med genetiske egenskaper er  små, og vi trenger mange flere kvinner enn de tusen i STORK for å kunne si noe sikkert.

Den største gruppen med gravide kvinner som det finnes data for i Norge er den norske Mor og Barn-undersøkelsen, MoBa. MoBa er ikke bare den største norske norske undersøkelsen av gravide kvinner, men faktisk en av verdens største helseundersøkelser.
114 500 barn, 95 000 mødre og 75 000 fedre deltar.

Marissa har stått i bresjen for et samarbeid med MoBa. Men forskning tar tid, også de formelle avklaringene for samarbeidet. Nå håper vi at vi får detaljene på plass ganske snart. 

I mellomtiden har journalist Hanna Norberg og fotograf Astrid Waller vært på besøk på Rikshospitalet. Og på Nesodden.

Om jeg hadde stylist?
Nei, jeg hadde ikke det. Men en liten hårklipp ble det, takket være kollega Marissas spontane utbrudd. (Ny bukse også, faktisk, men den er til en annen anledning.)

Mer oppsiktsvekkende (for meg) er det at jeg faktisk ikke husker hva jeg til slutt hadde på meg, enda det var nøye uttenkt og planlagt og jeg vanligvis husker alle sånne detaljer. (Gjør du?) Jeg begriper det faktisk ikke. Hvordan kan jeg ikke huske det fra en sånn dag? Kan det ha vært den svarte kjolen med sikksakkstriper? Den blå og hvite med frynser? Noe helt annet?  

Fasiten står i Magasinet førstkommende lørdag.

Jeg er garantert mer spent enn dere!

Men det jeg kan si er at det var rett og slett en utrolig hyggelig dag. (Og at jeg var ganske sliten etterpå, enda jeg bare skulle fortelle om statistikk og Statistrikk og bli tatt bilder av.)

Ikke hadde jeg åndsnærværelse nok til å huske å ta en ørliten selfie av Hanna, Astrid og meg heller. Det  betyr vel at jeg ennå har noe å lære om blogging. Til gjengjeld synes jeg jeg er relativt på høyden når det gjelder styling. Hvis det mot formodning skulle finnes stylister der ute som klør i sjela etter å gripe inn, er jeg særdeles lærevillig.

Det er tross alt ❤ statistikk ❤ som er min greie.  

Forrige gang jeg fikk stylingtips. (Datter: -Skal du style dem (vottene og normalfordelingsskjerfet) med badekåpe?)
Jeg, stylet av datter. Datter: -Bøy deg litt lenger ned i dammen og pass på så smittespredningsveska vises.)
Datter, stylet av meg. (Jeg: -Fin kjole. Ta på deg disse vottene og still deg ved garasjen.)
Jeg, stylet av meg selv. (Jeg til datter: -Kan jeg låne den gule genseren din? Jeg skal ta en selfie med kikhostebakteriekjede!)