I 2019 designet jeg normalfordelingsskjerfet #thegayssian for det fine strikkemagasinet «bladet garn». Da bladet la ned, fikk jeg tillatelse til å gjenbruke tekst og oppskrift (tusen takk, Unni!), og nå er det på tide at dere får ta del i regnbuefesten. Her er alt som var på trykk i bladet garn – god fornøyelse:

«The Gayssian»
-En normalfordeling i regnbuefarger

Av Kathrine Frey Frøslie

Det er noe banalt enkelt over å bruke regnbuefarger som utgangspunkt for et design. Mange designere ville styrt unna, til tross for fargegleden det vekker. Men jeg er statistiker, så jeg kan tillate meg hva som helst. På dagtid jobber jeg med undervisning og forskning (og forskning på undervisning) på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås. På fritiden strikker jeg det kollegene mine og jeg forsker på, og blogger om det på den populærvitenskapelige strikkebloggen Statistrikk.no. Samtlige statistrikkedesign er utarbeidet for å formidle et budskap. Strikketøyene skal fortelle historier jeg synes er viktig, enten det er et forskningstema eller det er ren statistikk. Noen ganger tillater jeg meg også å strikke lett politiske synspunkter.

Oppskriftene på bloggen inkluderer derfor en kontestrikket bjørkebag i anledning kollega Torgeirs forskning på trær. Du finner grytekluter som viser universets sammensetning for 13,7 milliarder år siden og i dag, skjerf som viser hva en normalfordeling og et standardavvik er, ponchoer som viser hvor stor vaksinedekning vi må ha for å unngå epidemier av kikhoste og meslinger, vulvavotter som er strikket for å rette oppmerksomheten mot kvinnehelse, og et regnbueskjerf i anledning Pride.

Kikhoste-, polio- og meslingevaksinedekningsponchoer. Foto: Simen Kjellin.
Vulvavotter.

Tro, håp og pride

Da jeg diskuterte mulige idéer til dette nummeret av bladet Garn med redaktør Unni, ble det fort klart at en kreasjon med tema «skeiv» sto øverst på ønskelista. Designet ga seg nærmest selv: Jeg kombinerte
1) Regnbueskjerfet jeg strikket i anledning Pride (som opprinnelig var et resultat av restegarnet etter genseren der jeg strikket utviklingen i blodsukkeret mitt hvert femte minutt i tre timer etter at jeg hadde drukket sukkervann),
2) det designet som nærmest har blitt Statistrikks varemerke: normalfordelingsskjerfet (med strikkemønster beregnet i statistikkprogrammet R), og
3) en begeistring for ordspill, og det faktum at normalfordelingen også kalles Gauss-kurven (etter luringen Carl Friedrich Gauss, mannen som oppfant denne fordelingskurven) på norsk og «Gaussian» på engelsk.

Regnbueskjerf
Normalfordelingskos med gatekritt. Foto: Ingeborg Frey Frøslie.

Setter du sammen disse tre, blir resultatet et regnbuefarget normalfordelingsskjerf. Og et regnbuefarget normalfordelingsskjerf er ikke lenger bare en Gaussian. Det er en Gayssian!               

Kollega Siri (til høyre) teststrikket begge skjerfene på bildet.

Regnbuefargene har blitt selve symbolet på fellesskap og friheten til selv å definere sin identitet, kjærlighet og seksualitet. Den friheten gjelder forresten uansett hvor skeiv eller ikke skeiv du er. Eller som det står på ung.no: «Symbolikken om mangfold, fellesskap og rettigheter for alle uansett kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og seksuell orientering blir synliggjort hver gang regnbueflagget vises.» «Og hver gang du bruker Gayssian-skjerfet», kan vi tilføye. Eller du kan rett og slett bruke det fordi du synes det ligger så fint rundt halsen. Eller fordi du er begeistret for normalfordelingen. Den normale fordelingen har rom for det meste.

Normalfordelingen er et av statistikernes aller viktigste verktøy fordi mange ting vi kan måle viser seg å være normalfordelt. Sjekker du variasjonen i hvor mye et kneippbrød veier, vil normalfordelingen komme til syne. Vekten til appelsiner er normalfordelt. Fødselsvekten til nyfødte babyer er nesten normalfordelt. Høyden til norske rekrutter er normalfordelt. Målefeil er normalfordelt, fastende blodsukker blant friske strikkere er normalfordelt, og IQ er normalfordelt.

Normalfordeling på skeiva. Også innafor.

Et viktig bruksområde for normalfordelingen er å bruke den til å identifisere avvik. Når noe er normalfordelt, er det liten sannsynlighet for verdier som er langt unna gjennomsnittet. De 2,5 % laveste verdiene som er målt og de 2,5 % høyeste verdiene som er målt regnes ofte som avvik fra normalen, og det tilsvarer verdier som er «mer enn to standardavvik fra gjennomsnittet». I det mursteinsrøde skjerfet på bildene tilsvarer dette de små flikene som er strikket i oransje. I det lilla skjerfet er det de lysegrå tuppene på skjerfet.

Sånn kan legen din finne ut om du er beinskjør eller trenger D-vitamin-tillegg. Lærere kan finne ut hvem som trenger ekstra utfordringer. Og helsesøster kan finne ut hvem som trenger ekstra oppfølging.

Dessuten: Hvis vi kan anta at noe er normalfordelt, blir statistiske beregninger mye enklere for oss statistikere enn om vi ikke antar det. Normalfordelingen er altså ikke bare et viktig verktøy. Den er vår beste venn. Ikke rart jeg har strikket den!

The Gayssian + The golden hour = ❤️

I Gayssian-skjerfet er alle fargene like sannsynlige, og vektlagt like mye. Fordi fasongen til en normalfordeling er som den er, må de midterste stripene være tynnere enn de ytterste stripene for at arealet av hver stripe skal være likt. Sagt med andre ord: hadde du klippet opp skjerfet etter stripene og veid hver stripe, ville du sett at hver stripe veier like mye. Det går altså med like mye garn til hver stripe, og det er tilnærmet like mange masker å strikke i hver stripe.

Noen av leserne kan ha glede av å vite at beregningene er gjort i statistikkprogrammet R, og kan etter hvert også finne R-koden til oppskriften på Statistrikk.no. Der vil dere også finne flere bilder av «The Gayssian», strikket i andre farger og garntyper.

Kjærligheten kommer også i mange farger og garntyper. Alle er del av en normal fordeling, og alle er like mye verdt. Dette er det banalt enkle budskapet i dette statistrikketøyet.

Hvis du også har lyst til å strikke denne historien, kan du laste ned og skrive ut en pdf av oppskriften.

#loveislove