Gratulerer med dagen, ærede medstrikkere av alle kjønn!
I dag kliner jeg til med en liten reprise av fjorårets mest utfordrende plagg: Lua som er en strikket kommentar til kjønnslemlestelse og plastisk kirurgi av underlivet.
Originalluene: Den metaforiske med hekleroser som symbol for kvinnens blomst, og den litt mindre metaforiske med heklede labia minora i passende garnfarger. (Ja, det er faktisk det du tror det er.)
Versjon 2: Feministisk snøhvitlue. Gynekologene jeg jobber sammen med: «Nå snakker vi! Blod og laken!!»
Snøhvitvarianten: Lille t-banespeil på veggen der, hvem har den mest feministiske lua på stoppet her?
Fjorårets blogginnlegg ble i omskrevet versjon publisert på Kvinnehelsebloggen hos selveste forskning.no i dag, og det er ikke verst for en strikkalue!
Tusen takk til Sølvi og Silje som bidro med lovtolkning og poesi i et kult og annerledes samarbeid!
Her kan du lese det blodferske innlegget.
Jeg påsto i forrige uke at kikhostevaksinedekningsponchoen er et statement-plagg, og det er jammen denne lua også. Men trenger vi egentlig å gå med en slik lue? Og trenger vi egentlig å markere kvinnedagen lenger?
Den overveldende responsen Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl har fått fra hele verden på sin faktabok om kvinnens underliv, og den verdensomspennende #metoo-bevegelsen er vel svar godt nok.
JA!, vi trenger kunnskap og bevissthet om forskjellene, enten de skal hegnes om eller elimineres.
Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl i statement-luer.
Det er litt sent å markere kvinnedagen med en ny statement-lue i år, men jeg kan nesten love at du får bruk for den neste år også. Her er Oppskrift og oppskrift.
La oss bidra til at luene blir utdaterte før de rekker å bli utslitte: Gratulerer med dagen!
♥️ ♥️ ♥️ ♥️ ♥️ ♥️ ♥️ ♥️
Sammen med Silje, som kom med den uimotståelige utfordringen. Foto: Joachim Bøhlerengen
