Forventning i lufta: Det er soloppgang bak kjerringeika, og melketanken(?) utenfor meierimuseet peker på mitt nye kontorvindu.

Like før klokka ni i dag troppet jeg opp på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås – Landbrukshøgskolen for den som måtte foretrekke det – og absolutt alt gikk på skinner fra første stund:

Kontoret mitt (det største kontoret jeg har sett på evigheter, med metervis under taket, ekte linoleum og gammeldagse doble vinduer) var nyvasket fra topp til tå, og i ferd med å bli bonet.

Trang gang. Bråkete boning. Blide kolleger.

-Kom, sa kollegene, for nede i vestibylen bød dekanus Ågot Aakra på gløgg og NMBU-krus til odel og eie. I posthylla som allerede hadde navnet mitt på seg lå en gratis kinobillett som jule/nyttårshilsen til alle ansatte. Oppe hos Laila fikk jeg nøkkel og sukkulent. Adgangskortet virket med en gang, og innen kollega Jon Olav var ferdig med å vise meg campus (og å hente frosne lakseleverceller som vi satte i kjøleskapet hos Knut), var kontoret klart for innflytting.

Resten av dagen satt vi bare og nerdet. For en herlig start!

Jeg må bruke mest tankekraft på ny jobb nå, så jeg har bestemt at årets første strikkeprosjekt blir en restegarnsgenser strikket på pinne 3. Her er første etappe:

Kjerringeika i solnedgang. Sees i morgen!