(I uke 38, 2016 er hver dag en bloggdag. Dette er dag 1.)
Utvalgsberegning, forelesningsforberedelser og orkesterøvelse.

Bratsj. Lesebriller. Statistikkbok. Sparkesykkel. Og litt perspektiv på dagen.

Mandag er sparkesykkeldag. Det gir en barnslig lykkefølelse å suse av gårde ned bakken på to små hjul, selv om jeg er veldig voksen og skal ned til den andre avdelingen for å diskutere utvalgsstørrelse i en genetisk studie.

Utvalgsstørrelsen i en studie kan sammenlignes med garnmengden i et strikkeprosjekt. Du må ha nok. Og det må du vite før du begynner.

Reproduksjon av minstejentas favorittgenser, uten oppskrift. Her gikk jeg tom for garn, og strevde veldig for å finne mer garn med samme innfarging. Det burde jeg gardert meg mot på forhånd.

I strikkeoppskriften står det hvor mye garn som trengs for at vi skal kunne strikke et plagg. Det er det noen som har regnet ut, på bakgrunn av hva som skal strikkes, strikkefasthet, størrelse, garntype osv.

I forskningsoppskriften (som ofte kalles prosjektbeskrivelsen) står det hvor mange personer som må delta i en studie for at vi skal kunne trekke sikre nok konklusjoner. Det er det statistikerne som har regnet ut, på bakgrunn av hva som skal studeres, hvor stor variasjon det er i målingene, størrelsen på forskjellene, type data osv.

Nok garn?

Det var en slik diskusjon jeg sparket meg ned til i dag. Og det er akkurat som med strikkeprosjekter: Noen ganger er det nok med 12 personer eller en liten garnstump (som i denne blåveisoppskriften), mens andre ganger trengs mange fler og mye mer (som i appelsinsitteunderlaget). I dag kom vi frem til at tusen personer var alt for lite.

Kollegene mine sitter nå og skriver forklaringen på hvorfor tusen ikke gjør susen, mens jeg brukte ettermiddagen (før middag) til å forberede morgendagens undervisning.

Deretter byttet jeg ut statistikk med musikk, telling av klær med telling av takter, og Sibelius’ første symfoni fikk æren av å avslutte dagen.

Bratsjister. Oslo symfoniorkester.

Bratsjist. Sparkesykkel. Slottsparken.