når man strikker?
Hvis man følger strikkeforum i sosiale medier fremheves strikking utelukkende som kos, avslapping og yoga. Noen har til og med studert effekten av strikking, og fant at mange strikkere sa at strikkingen ga dem bedre konsentrasjon og problemløsningsevner.
Som med alle slike studier er dette statistikk som gjelder på gruppenivå. Selv om mange mener at strikking={kos, avslapping, konsentrasjon, yoga}, kan det altså finnes dem som synes det motsatte: De blir irriterte, utålmodige og lettkjedete når de strikker.
Jeg er en sånn.
Jeg simpelthen elsker å planlegge hva jeg skal lage, kan bruke dager, uker og måneder på å pønske ut oppskrift, velge farger, perler, effekter og garn. Men når strikkingen starter, blir det lynraskt gørrkjedelig. Jeg synes det er så kjedelig at jeg helst må se på tv, prate med noen eller høre på foredrag for å holde ut. Når strikketøyet er ferdig og slik jeg tenkte det skulle bli (noen ganger til og med enda finere!), er det imidlertid verdt absolutt alt strevet, og jeg gyver løs på nytt.
Stortinget-sitteunderlag: En prøvelse å strikke, men fullstendig sjef når det er ferdig.
(Som et slags apropos synes jeg det var helt fantastisk å være gravid. Men jeg vet andre som syntes det var skikkelig kjipt. Jeg kjenner noen som trener av plikt for å holde seg i form, og andre som trener fordi de nyter det. Jeg kjenner til og med folk som ikke synes det er et problem å fylle ut reiseregninger.) (Det er helt sant!)
Fordi jeg er statistiker, er jeg generelt nysgjerrig på variasjonen i fenomener. Hva som motiverer folk til å strikke, for eksempel. Eller hvor lang tid det vanligvis tar å strikke en genser. For meg er det like naturlig som å lure på hvor lang tid det tar å steke et brød eller hvor lang en fødsel eller et svangerskap er.
Hvor lenge varer et svangerskap? Utbroderes i blogginnlegget Variasjon og standardavvik.
Når jeg vil finne ut av det kan jeg enten telle opp ting jeg selv har strikket, slik jeg gjorde i 2016 (svaret var ca 2 mnd per genser, les om det her), eller diskutere det i strikkeforumene på sosiale medier (kanskje fordi jeg strikke og kjeder meg og trenger litt avkobling). Her er resultatet fra de svarene jeg rakk å notere i 2016, før kommentarfeltet ble stengt og tråden slettet(!):
Ja, jeg skrev faktisk «før kommentarfeltet ble stengt». Det viser seg nemlig at spørsmålet Hvor fort strikker du en genser? ser ut til å være det mest ømtålelige og provoserende spørsmålet du kan stille i strikkekretser. Hver gang jeg eller noen andre spør om dette, blir vi tutet ørene fulle av at VI MÅ KOSE OSS! Vi må IKKE stresse! DETTE ER INGEN KONKURRANSE!! Ta den tiden DU trenger. Ikke tenk på tid. Kos deg. Kjærlighet i hver maske. Ikkje stress for da blir alt galt.
Jasså?! Er dette en KOSEkonkurranse, eller? Jeg koser meg ikke!! Jeg vil bare bli ferdig!
Så kan jeg kose meg med å planlegge neste prosjekt! Jeg nekter å late som om jeg koser meg mens jeg gjennomfører det nødvendige, kjedelige pliktløpet frem mot ferdig produkt. «Kjærlighet i hver maske», liksom? Ikke her. «Ikke stress»? Hvorfor ikke?
Mens strikkerne overøser meg med moralprekener om hvor viktig det er å kose seg og ikke stresse, blir jeg både irritert fordi de a) forteller meg at jeg praktiserer strikking på feil måte, og 2) ikke svarer på det jeg lurer på. (Jeg er fortsatt nysgjerrig: Hvor lag tid tar det for folk å strikke en genser?)
Heldigvis er de er i flertall, de som koser seg. Det blir god folkehelse av slikt! Strikkekos-mafiaen har en fantastisk hobby og jeg unner dem kosen av hele mitt hjerte. Men hvorfor må de moralisere sånn, og hvorfor kan de ikke svare, så jeg kan få stilt nysgjerrigheten min!
Hvis du ikke frekventerer strikkesider, synes du sikkert dette er et aldeles absurd blogginnlegg, og det kan jeg i så fall forstå. At strikkebloggeren synes det er kjedelig å strikke, er en ting. Men at spørsmålet Hvor fort strikker du en genser? oppfattes så til de grader provoserende og som en oppfordring til stress og konkurranse, det er jo litt underlig. Og det må det også kunne finnes en forklaring på.
Handler det kanskje om ordet fort? Jeg ser personlig ingen motsetning mellom kos og fort, selv om jeg koser meg mer hvis det går fort. (Jeg mistenker dessuten at mange av dem som virkelig koser seg med hver maske, strikker atskillig fortere enn meg.) Ville man unngått noe provokasjon ved å omskrive spørsmålet med Hvor lang tid…?
Eller: Handler det om dårlige opplevelser fra den gangen man lærte å strikke?
Handler det om dårlig samvittighet for alt man ikke gjør fordi man strikker i stedet?
Handler det om at man er redd kosen skal gå over for fort hvis man strikker for fort?
Er det frykten for at samholdet i strikkekretser skal smuldre opp hvis man innrømmer at man synes det er kjedelig?
Har jeg oversett noe fundamentalt her?
Jeg er åpen for alle kommentarer og synspunkter, både her og på fb 🙂
I mellomtiden kan dere kose dere med en statistisk oppsummering av kveldens svar på dette spørsmålet fra Mathilde:
Av de 87 svarene jeg registrerte frem til ca 22.30 fant jeg følgende:
Tiden det tar å strikke en genser varierte mellom tre dager og 4 år.
25% oppga at de brukte inntil 2 uker på en genser, og 75% brukte to uker eller mer.
Halvparten av strikkerne brukte under 4 uker på en genser, og halvparten brukte mer enn 4 uker.
75 % brukte inntil 2,5 måneder på strikkeprosjektet, mens 25% brukte 2,5 måneder eller mer på å fullføre.
Histogrammet over alle de 87 svarene blir preget av en lang høyrehale, altså prosjekter som det har tatt lang tid å fullføre (selv har jeg ennå ikke fullført en Fanakofte jeg startet på for over 10 år siden):
Hvis vi fokuserer på prosjekter som fullføres innen et år, ser det slik ut:
Lykke til med genseren din, enten du koser deg før, underveis, etterpå eller ikke!
For meg er det resultatet som teller, ikke hvor lang tid jeg bruker. Jeg kan veldig godt rekke opp, bare jeg blir fornøyd med arbeidet. Men selvfølgelig er ikke alt like kjekt. Enkelt arbeid og gjentakelser blir jeg lei av, men til gjengjeld egner slikt arbeid seg sammen med andre, foran TV osv. Jeg kjenner ikke på at arbeidet må bli ferdig, jeg liker å være underveis, men sørger for å strikke, hekle eller sy jevnt og trutt fordi det er alltid litt tiltak å starte opp igjen dersom arbeidet har lagt en stund.
Jeg kjenner meg heldig som har så mye glede av å skape. ?
Ja, vi er kjempeheldige! (Men at du orker å rekke opp synes jeg er helt heroisk av deg. Jeg har skjønt at det må til innimellom, men det smerter meg like mye hver gang!) Underveis er ikke noe for meg, da. Heldige deg som liker det også 🙂
Fantastisk ? Som å lese om meg selv. Synes det er kos og morsomt å STARTE på prosjekter, men så blir jeg utålmodig og stresser i vei fordi jeg vil se det ferdige resultatet. Og for å starte et nytt prosjekt ?
Strikkesøstre i ånden! 😀
Jeg brukte engang 9-10 år på å strikke ferdig en jakke, samt montere den. Så tok det 5 år før det kom knapper i, – egentlig veldig heldig at jeg fant dem da ånden kom…..
Haha, skikkelig flaks! Tenk om du for eksempel i stedet hadde sett en pakke mel, da hadde du kanskje bakt brød i stedet. Og da hadde du kanskje fortsatt hatt en uferdig jakke 😀
Er det ikke et typisk «dameproblem» dette her da?
1.Man koser seg, så egentlig gjør man noe som en ikke har tid til og det genererer dårlig samvittighet. Dårlig samvittighet må man forsvare med nebb og klør, slik at en hele tiden minner seg selv på å kjenne ettet hvor dårlig samvittighet man har.
2. Vi lever jo ikke i et konkurransesamfunn. Her i landet er vi jo alle like, vi har like muligheter osv osv. Her skal ingen skille seg ut, hvertfall ikke være bedre enn andre og hverfall ikke når det gjelder noe så trivielt som strikking.
Når en svarer på slike spørsmål svarer en vel ærlig. Vi liker ærlige svar, men vi liker ikke ærlige svar som kan gi inntrykk av skryt. For skryt liker vi ikke, hverfall om det kan minne om selvskryt.
Det er absolutt mulig at det er. Jeg er helt enig i at samvittighet, konkurranseaspektet, jantelov og holdningene vi har til skryt/selvskryt er momenter som antakelig må inn i regnestykket her. Men både skryt og selvskryt er også ærlige svar, og strikkesider i sosiale medier er jo basert på at alle viser frem det de eller andre har strikket. Og det er ganske åpenbart skryt eller selvskryt? Så jeg synes det er litt pussig at det er akseptert å skryte over noe man har laget, men ikke over hvor fort man har laget det 🙂 Begge deler er jo like ærlig.
Hei ! Glimrende skrevet… hurra for deg. Jeg er musiker, men elsker matte og tall som mange musikere gjør… det er det også statistikk på at barn som spiller fra tidlig alder, vokser hjernen. Og ofte er de gode i matte også. Min bestemor lærte meg å strikke fra jeg var 5 år, hun strikket for å produsere klær i det gamle bondesamfunnet. Nå er det en moteserie og en hobby, men kanskje litt norsk identitet like mye som at jeg ikke er noen særlig rer på ski, som man bør være født med på beina….jeg er politiker fordi jeg mener at Høyre har en ideologi som fremmer synet på mennesket, vi er alle forskjellige, og rett til å velge det som er best for den enkelte. Hva man koser seg med er opp til enhver, og du skriver godt og morsomt. Jeg bruker en uke på en lusekofte, 20 minutter på en Mariuslue, og strikker fordi jeg kjeder meg når jeg venter; på toget, på legekontor osv ! kos deg med tallene dine !!!! Mvh Tone Merete Notøy
Tusen hjertelig takk, Tone! JA, er ikke den musikk-og-hjernestatistikken noe av det vakreste vi kan lese?! Takk og lov også for bestemødre som har lært oss opp i en enkel motorisk ferdighet som vi kan bruke til så mye, enten det er kos, terapi, kreativitet eller produksjon. Beste hilsener fra bratsjist-Kathrine. (PS: Det er ikke alltid like gøy å øve heller, men å spille i orkester er fantastisk!)
Som designer kjenner jeg meg igjen i det å ville bli fort ferdig. Og jeg vet jo ikke en gang hvordan oppskriften ser ut – for det er jo jeg som lager den. Derfor blir jeg utålmodig noen centimeter etter vrangborden! Og HVER gang tenker jeg at neste prosjekt skal jeg kose meg med. Skjer ikke – det er samme utålmodigheten som dukker opp. Jeg digger innlegget ditt.
Så gøy at akkurat du sier dette, Denise! Akkurat sånn er det, bortsett fra at jeg har helt gitt opp å prøve å kose meg 😀 Jeg har til enhver tid minst 5-10 nye design i hodet, og er sjeleglad for at det finnes folk som nyter selve strikkeprosessen og som faktisk orker å teststrikke: Det er for meg en gåte 😀 Men du verden så fantastisk! Lykke til med nye design!
Jeg er som du..kan sitte å tegne mønster..planlegge alt jeg ønsker å strikke..kjøpe garn..utålmodig med å komme i gang..og så strikker jeg 3 omganger på vrangborden…og så begynner jeg å kjede meg..og drømmer om neste prosjekt. Ler. Og jeg er mer lei..utålmodig..irritert..kose meg er et fremmedord..MEN så er det den mestringsfølelsen når man har klart å fullføre noe..og mottager er fornøyd da..Det er DET som motiverer.. ? Takk for underholdende lesing ?
Nettopp, Inge Kristine! Akkurat sånn 😀 Takk for hyggelig kommentar, og lykke til med tempoet, så du kan komme deg fort til ny kos!
Deilig lesning. Tonen i mange innlegg på slike forum er dessverre et stort irritasjonsmoment for meg. Ellers syns jeg strikking kan være alt fra himmel til helvete, alt etter hvor i prosessen man er. Artig at jeg er i den ytterste enden av statistikken (4år) ?
Takk, Kate! Ja, det er et stort spenn av følelser involvert, og de er absolutt ikke bare positive. Så gøy at du topper statistikken! Noen må være de eksepsjonelle også 🙂 Dette har jeg faktsik skrevet om i et boksplotteventyr om syndensteiner: https://www.statistrikk.no/2016/08/25/en-statistisk-billedfortelling-om-sydensteiner-del-2/
Love it! Jeg har faktisk aldri tenkt på det slik, men det er jo tydeligvis en grunn til at jeg aldri får ferdig et prosjekt før jeg begynner å planlegge det neste OG strikke det neste. På en strikkekveld tok jeg med 20 ufo’er! Har en genser jeg kjøpte garn til i 2010, rekt opp mange ganger, men nå har jeg kommet så langt at jeg ser at den kaaan bli ferdig til påske. Problemet er jo alt det andre jeg har på pinnene som jeg også vil ha ferdig til påske, haha! Jeg koser meg men kjeder meg også fort 🙂
Haha, jeg kjenner meg veldig igjen. Jeg kan gjerne dra på ferie med 10 UFO-er i kofferten og ikke gjøre ferdig noen av dem, men heller komme hjem med et nytt påbegynt prosjekt og tre bæreposer med garn! Lykke til med påskestrikken! Du har fortsatt noen uker igjennom, og i følge statistikken kan det være nok 🙂
Haha, innertier! Men du har glemt noen variabler – La meg forklare:
Hastighet = Lyst +/- Tidspress +/- mottaker +/- vanskelighetsgrad +/- smerter +/- Feil/mangler +/- Tåle dagens lys
* Smerter – (typisk er betennelse i skulder/hånd pga krampestrikking)
* Lystfaktor – Hvis en har lyst å strikke kan det gå fort (spesielt å starte nye prosjekt), hvis en må pga en eller annen faktor (f. eks. at det skal være gave, type ferdig innpakket om 1 dag) kan det være et ORK, men kan også gå fort pga at en MÅ bli ferdig. -> Her må en også vurdere feil/mangler underveis
* Tidspress – se også lystfaktor og/eller Feil/mangler underveis
* Mottaker – (skal jeg ha det selv eller har jeg lovet noen andre det ferdige produktet – og her kommer en ny faktor inn i bildet, liker jeg vedkommende .. haha )
* Vanskelighetsgrad
* Feil/mangler underveis – personlig opplever jeg ofte at om jeg har gjort en feil «lang nedi», blir prosjektet ofte en ufo på ubestemt tid – da jeg ikke alltid gidder å gjøre om feilen der og da. Myyye morsommere å starte et nytt prosjekt
* Produkt som tåler dagens lys – se også Feil/mangler underveis
mvh Mo9ca
Det et så sant! Mens hele diskusjonen pågikk, vurderte jeg å sette opp et nettskjema og samle opplysninger som de du foreslår, så jeg kunne gjøre en regresjonsanalyse av det 😀
Jeg planlegger Ikke så veldig, mine ting er bare en slags tanke i hodet når jeg begynner, og så blir det til underveis. Kanskje derfor det ikke blir kjedelig for meg å strikke? Utfordringene kommer underveis. For dere som liker å planlegge og designe på forhånd, kanskje det hadde vært bedre å strikke på maskin? Der er det meste av arbeidet i planleggingsfasen, og selve strikkinga går relativt fort.
Jeg kjenner veldig igjen det med at designet bare er men tanke i hodet før jeg begynner. Jeg planlegger nesten aldri i detalj hvordan det skal bli på forhånd, jeg skriver ned oppskriften underveis som jeg strikker eller hekler (bjørnedyret diktet jeg opp og skrev ned mens jeg fulgte forelesninger) og derfor vil det nok dessverre være like vanskelig å bruke strikkemaskin som å sette det bort til teststrikking 🙂 akk. Den beste løsningen er nok å bli en ny og mer strukturert person 😀 haha, finnes personlighetstransplantasjon?!