Pfff, husmor og husmor. Men det heter det når man er på hotell uten mann og barn, gjør det ikke?
Den perfekte husmorferien foregår nok en gang i Tromsø. Jeg har pakket alt jeg trenger for å ha to hele dagers undervisning i anvendt regresjonsanalyse, og å strikke foran TV-en når jeg ikke underviser. Det betyr en koffert full av Duplo og et sitteunderlag-regresjonsplan med piperenserresidualer, manus i papirform og på PC, og tilstrekkelig med påbegynte statistrikkeprosjekter til å holde det gående i to dager.
Sitteunderlaget med piperensere (til høyre) er nyttig når jeg skal hjelpe kursdeltakerne å se for seg hvordan en regresjonsmodell ser ut i tre dimensjoner.
En tredimensjonal modell trengs når vi har målt to ting, for eksempel en gravid kvinnes BMI og blodsukkernivå, og skal finne ut hvordan disse to tingene henger sammen med en tredje ting, for eksempel barnets fødselsvekt.
Vi kan se for oss målinger i tre dimensjoner (BMI, blodsukker og fødselsvekt) som en myggsverm (eller fiskestim).
Og en regresjonsanalyse er nesten det samme som å plassere en sponplate midt inne i denne myggsvermen (eller fiskestimen) på en sånn måte at den passer best mulig til fasongen på svermen (eller stimen).
Hvor ville du plassert en sponplate her for at den skal oppsummere hvor fiskene er?
Jeg har ikke mygg eller fisker i kofferten (heller ikke en sponplate, når jeg tenker meg om), men bruker svarte perler og en bøyelig plate i stedet. Og siden perler ikke flyr i lufta av seg selv slik mygg gjør, har jeg festet dem på enden av piperensere. (Jeg innser plutselig at jeg ikke har et eneste bilde av perler og piperensere i aksjon, så det skal jeg jammen fikse i morgen!)
Redigert: Se her, her er den pedagogiske piperenserplata i all sin prakt:
Her på hotellet har jeg så alt jeg trenger for å lade batteriene til i morgen:
Haha, se skyggen av hendene mine som tar bilde!
Jeg er forøvrig klar over at Tromsø har mer å by på enn innsiden av et hotellrom og Netflix, men etter sju timers regresjonspedagogikk er trådfesting foran Netflix akkurat det som trengs. I går gjorde jeg endelig ferdig den røde evighetsgenseren (den ble skikkelig fin og var verdt alt strevet!) og et nytt normalfordelingsskjerf.
I dag har jeg sett ferdig siste sesong av Homeland og startet på overraskelsen jeg kjøpte garn til i går. Husk at du kan bli den heldige vinneren av dette grønne statistrikkeprosjektet. Alt du trenger å gjøre for å være med i trekningen er å legge igjen en kommentar med dine synspunkter på Statistrikk ☺
Hils fisk og mygg i Tromsø fra meg – eller det du måtte ha for hånden – om ikke annet en hyggelig tromsøværing. Dem er det flere av vet jeg.
Så fint at det neste prosjektet ditt er grønt. Jeg er vel ikke alene om å savne litt grønt i kavet av alt hvitt 🙂
Det stemmer på en prikk: Jeg hadde 14+1 veldig hyggelige tromsøværinger på kurset, og det fungerer som vitamininnsprøyting mens vi venter på andre hvite saker mellom bjørkeleggene enn snø ❄ Men nå kommer den snart, våren, Silje! ♥️
Gratulerer med den røde genseren, gleder meg til å se den. Trodde først at det grønne på senga var en brokkoli ?!!!
Haha, hadde jeg hatt brokkoli, hadde det definitivt vært mer enn jeg hadde trengt. Og tror du ikke den var for kort allikevel! Se dagens innlegg… ☺
Hm… manglet du ikke egentlig en tekopp som en del av oppladningen? Det grønne garnet ser nydelig ut på min nettleser, og jeg lurer på hvordan det ville fungert på et normalfordelingsskjerf. Kanskje litt for tykt? Men fint er det!!
Hehe, jeg er av dem som kun unntaksvis drikker te, og enda sjeldnere kaffe, så nei, i min verden mangler ikke tekoppen. Men hadde du derimot sagt «Mangler du ikke egentlig en stor kopp varm sjokolade med krem?», hadde jeg sagt «JAA!!». Det enkleste substituttet for det er en kartong sjokolademelk, og den ligger klar, selv om det ikke er så lett å se i gjenskinnet fra taklampa. Og når det gjelder det grønne garnet, har du helt rett i alt 😀 Vent og se!