Når du har strikket dagens del av skjerfet, har du strikket to standardavvik av normalfordelingen.

En av egenskapene ved normalfordelinger er at måleintervallet den dekker kan deles opp i 6 like store deler*. Bredden til disse delene kalles standardavvik. Dette er en upresis, men nyttig forenkling som gjør det lettere å forstå hva et standardavvik er.

I normalfordelingen er det 6 standardavvik mellom «minste» og «største» verdi (de to svarte strekene). Jeg bruker anførselstegn fordi det kan forekomme målinger utenfor de 6 standardavvikene også, men det er sjelden, bare 0,2%.

I går brukte jeg høydemålinger som eksempel på noe som er omtrent normalfordelt. I dag viser jeg måleskalaen også, og standardavviklinjene:

Dette er høydemålinger av ca tusen gravide kvinner, der gjennomsnittshøyden er 168,7 cm, og ett standardavvik til venstre for gjennomsnittet er 163 cm. Hva med deg: Er du over eller under gjennomsnittet?

Sammenligner vi med normalfordelingen,

ser vi at i de to standardavvik-intervallene som er frem til 163 cm, forventer vi å finne (2,1% + 13,6%) = 15,7% av kvinnene. Og tar vi med den lille slanten helt til venstre, forventer vi at 15,8% av kvinner er under 163 cm, altså i det området du har strikket når du er ferdig med dagens oppskrift.

I hvilket standardavvikområde befinner du deg i strikketøyet akkurat nå? Og i hvilket standardavvikområde på høydekurven er du?

Oppskriften har ennå ikke nådd igjen min høyde på 169,5 cm, men den kommer nok dit om ikke så lenge. Inntil videre kan jeg nøye meg med å konstatere at jeg er såvidt høyere enn gjennomsnittet på 168,7 cm, eller sagt med normalfordelingsord: 0,1 standardavvik høyere enn gjennomsnittet.

Dette tallet, altså «0,1 standardavvik høyere enn gjennomsnittet» er det statistikere kaller z-score. Hvis du har en positiv z-score for noe, betyr det altså at målingen din er høyere enn gjennomsnittet, og har du en negativ z-score, er målingen din lavere enn gjennomsnittet. Min høye, flotte nabo på 180 cm er to standardavvik høyere enn gjennomsnittet, har derfor en z-score på 2, og er høyere enn 97,8% av kvinnene i befolkningen.

Normalfordelte høyder? Antakelig. Foto: T. R. Shankar Raman, from Wikimedia Commons

Og hvis jeg tar en beintetthetsmåling for å sjekke om jeg er beinskjør, og får en score på -1,2, betyr det at jeg har 1,2 standardavvik lavere beintetthet enn gjennomsnittet, og befinner meg i høyre del av dagens strikketøy, men allikevel godt innenfor normale verdier.

I fjor hadde vi det riktig gøy med gatekritt og standardavvik på fortauet utenfor. Hvis du synes garnefødsler er morsommere enn høydemålinger, kan du lese om det her.

I går strikket vi det første standardavvikintervallet:

I dag tar vi det neste.

Husk at det hele tiden er viktig å strikke økingene (dvs de tre maskene øverst på normalfordelingen) løse nok, så ikke kanten nederst bøyer seg. Nå som det er mer enn 2 masker per omgang blir det dessuten penest hvis du løfter av første maske i hver omgang uten å strikke den.

Bytt til farge nr 2, og strikk
2 riller med 11 masker
2 riller med 12 masker
2 riller med 13 masker
2 riller med 14 masker
2 riller med 15 masker
2 riller med 16 masker (=2 x 16)
1 rille med 17 masker (=17)

Heretter forkorter jeg slik jeg viste i parentesene i de forrige to linjene.

2 x 18
19
2 x 20
21
2 x 22
23
2 x 24
25
26
27
2 x 28
29
30
31
32
2 x 33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48

Du har nå strikket ca 15,7% av en normalfordeling.

Bytt farge.

 

Blir aldri lei av refleks-effekten!

Slik blir det når økingene gjøres i løkka foran nest siste maske, og de tre øverste maskene (økemasken og de to siste) strikkes løst nok, både på rettsiden og på vrangsiden. Første maske i hver omgang løftes løst av som vanlig.

Den nederste kanten er rett.

* Neida, det er ikke helt sant, men en nyttig forenkling. Se fotnoten i morgendagens innlegg