Blod er et stadig tilbakevendende tema for mine forskervenner på Rikshospitalet. Jeg har skrevet om blod tidligere, om hvor vanskelig jeg syntes det var å forholde meg til blod før jeg ble herdet (koagulert) av mange år sammen med legene på Riksen.

Og blodig var det på fredag også, da Silje hadde vært på biblioteket og funnet en sprø, gammel trykksak som handlet om akkurat det hun selv tar doktorgrad på: unormalt store blødninger etter fødsel.

-Kathrine, se på dette, ropte Silje da jeg suste forbi i gangen på sparkesykkel:

For slikt må deles! Trygve Hesselbergs doktorgrad fra 1921 smuldret nesten opp mellom fingrene våre, men der var de, tallene som fortalte at for hundre år siden opplevde 1,6% av fødende kvinner unormalt stor blødning etter fødsel.

Og jaggu var det ikke fargebilder også, eller nærmere bestemt farggetrykk av håndtegnede gjengivelser av det du kan se i et mikroskop:

Og et ekte fotografi av en livmor, vakkert gjengitt i svart-hvitt:

Silje og hennes veileder Lill har allerede publisert en artikkel som viser dagens bødningstall, også kalt blodferske fakta:

Mellom 2008 og 2011 var forekomsten 2,5%.

Noen finner glede i å se gamle fotballmål i reprise. For meg er det gammelt nytt som dette som får blodet til å bruse. Takk til Silje for noe gammelt, noe nytt, noe lånt og noe blod.

Hvis du har lyst til å lese mer i Trygve Hesselbergs historiske doktorgrad, finner du den her. Og Kvinneklinikkens historie, der Silje fant referansen, finner du her.

Det blå overlater jeg til brudeblogger å ta seg av, selv anbefaler jeg heller å strikke røde strømper til brudeparet, oppskrift her.

Blodrøde strømper kan også få blodet til å bruse. Foto fra boka «Strikk i strid» av Jenny og Markus Keller.

Oppdatering: Siden jeg skrev dette innlegget har Silje og Lill fått på trykk en artikkel om temaet i Aftenposten viten. Den kan du lese her.