(Advarsel: Dette blogginnlegget er langt. Ergonomisk mobiltelefonholdestilling anbefales.)

Jeg er statistiker. Det betyr at jeg liker å måle og telle for å finne ut hvordan verden fungerer. Jeg er like begeistret for den offentlige statistikken som teller deg og meg, migranter, olje og fiskeeksport til Iran, som måten statistikk brukes på i medisinsk forskning.

Det at vi teller har gitt oss verdifull kunnskap og gjør at flere av oss lever lenger.

Faktisk ble bruken av statistikk i medisinfaget ansett for å være en av de 11 viktigste medisinske oppdagelsene da det prestisjefylte medisinske tidsskriftet New England Journal of Medicine skulle oppsummere tusen års medisinsk historie i år 2000.

Utviklingen av vaksiner inngår i en av de andre 11 viktige oppdagelsene, nemlig kunnskap om immunsystemet. Immunsystemet er fantastisk spennende, også for meg som ikke er medisinutdannet, og jeg har både lest om det og lært om det av gode kolleger på Rikshospitalet. 

Det jeg kan om statistikk og immunsystemet har gjort meg godt rustet til diskusjoner med vaksinemotstandere på internett. I dette blogginnlegget svarer jeg på noen av de påstandene og argumentene jeg har møtt i disse diskusjonene.

Gammelt nytt

Vaksinemotstand er ikke noe nytt. Det har eksistert omtrent like lenge som vaksinene. Dette bildet er et eksempel på vaksinemotstandernes propaganda i 1802:

Den første vaksinen som ble utviklet var nemlig koppevaksinen. Kopper var en svært dødelig sykdom som ga pussfylte blemmer over hele kroppen. Til den første koppevaksinen brukte man puss fra blemmene fra kukopper, som var en ufarlig sykdom som lignet litt på kopper. De som ble smittet av kukopper, enten fordi de jobbet i fjøs og ble smittet av dyrene, eller ved at de fikk kukoppepuss påført i risp på huden, ble immune mot kopper.

Det latinske ordet for ku (vacca) ble derfor opprinnelsen til ordet vaksine, og – ja, da skjønner du antakelig hvorfor tegningen fra 1802 viser kniver og digre sprøyter og små kyr som vokser ut av huden.

Men dette var bare tull. Ingen kyr vokste ut. I stedet gjorde vaksinering at kopper ble erklært utryddet i 1976.

Dagens argumenter: Bivirkningene

Når dagens vaksinemotstandere argumenterer for sitt syn, brukes fortsatt bilder med store sprøyter, og det påstås ofte at vaksiner er (fulle av) gift og at vaksinerte barn er sykere enn uvaksinerte barn (Begge deler er feil.) I boka Alt du må vite om vaksiner av forsker og førstelektor ved Universitetet i Oslo, Tone Fredsvik Gregers, finner du en grundig faglig begrunnelse for at giftpåstanden er feil. Sykeligheten skal jeg komme tilbake til. Først skal jeg ta for meg bivirkninger som argument mot vaksiner.

Vaksinemotstandere viser ofte til historier om personer som har fått alvorlige bivirkninger etter vaksiner, som i dette oppslaget fra VG.

Dette er dessverre ikke bare tull. Bivirkninger forekommer, og noen av dem kan være alvorlige. Når det gjelder dette spesifikke VG-oppslaget, kan det ikke slås fast helt sikkert at sykdommen skyldes vaksinen, men det kan heller ikke utelukkes at vaksinen spilte en rolle. Slike historier er både triste og skremmende og får oss til å tro at vaksinene generelt er svært farlige.

Problemeter bare at én slik historie, eller et lite knippe av dem, ikke forteller oss noe generelt om hvor farlige vaksiner er, på samme måte som historien om han ene som røyket fra han var fem og levde til han ble nitti ikke forteller oss hvor ufarlig det er å røyke. Han som overlevde bilkræsjet til tross for at han ikke brukte bilbelte kan ikke brukes som argument for eller mot bilbelte. Og de som overlevde sykdommer på 1700-tallet til tross for årelating er ikke bevis for at denne behandlingen var god. 

Dette var sånn vi argumenterte før vi lærte oss å bruke statistikk. Nå vet vi bedre, som New England Journal of Medicine slår fast i sin artikkel. Beslutningene kan ikke baseres på enkelttilfeller av bivirkninger, men på hvor vanlige de er.

Statistikk er historie-essens

For selv om enkelthistoriene selger aviser fordi de taler til hjertet, burde hjertet banke enda hardere av å få presentert essensen i hundre eller tusen eller ti tusen slike enkelthistorier! Jeg kaller det historie-essens. 

Dette er statistikk.

Og statistikken forteller at til tross for at noen får bivirkninger, er det veldig mye farligere å få sykdommene enn å ta vaksiner. Mange flere blir syke, og virkningene er alvorligere enn bivirkningene:  

Dette er tall og grafikk fra det australske nasjonale senteret for forskning og overvåkning av vaksiner. Tallene for sykehusinnleggelse og legekonsultasjon kan være noe forskjellig, fordi vi har ulik tilgang til og bruk av helsevesenet, men symptombelastningen vil være ganske lik. For meslinger betyr milde symptomer at 59% får feber, hoste, rennende nese, røde og såre øyne og utslett. Moderate symptomer inkluderer 12% diaré/dehydrering og 14% ørebetennelser, og alvorlige symptomer inkluderer 9% lungebetennelser, 5% krupp, 1% feberkrampe (Sykehusinnleggelser)
For MMR betyr milde symptomer vondt på sprøytestedet, leddsmerter og stivhet, moderate symptomer inkluderer 4% høy feber, 4% irritable, 1% hovne kjertler og 5% svakt utslett.

Hvis vi skal ta gode beslutninger holder det altså ikke å fokusere på noen få enkelthistorier. Vi må fortelle historien om de mange. Mitt barn fikk for eksempel feberkrampe i kjølvannet av MMR-vaksinen.

Men hvis jeg sjekker tallene, ser jeg fort at det er ti ganger så høy risiko for å få feberkrampe av meslinger som av vaksinen. Derfor sier jeg ja takk til vaksine til tross for opplevelsen med feberkrampene. (Også moren til Maria i VG-oppslaget understreker at hun er for vaksiner.)

Kontrafaktiskgryteunderlag

Selv om statistikken forteller meg at den generelle risikoen for feberkramper er høyere for dem som opplever sykdommen enn dem som får vaksine, kan jeg aldri vite om barnet som fikk feberkramper etter vaksinen også ville fått feberkramper (eller andre alvorlige komplikasjoner) dersom hun i stedet hadde fått sykdommen. 

Når ett individ bare opplever det ene alternativet ((bi)virkningene av vaksinen eller virkningeneav sykdommen) kan vi kalle det som ikke skjer, et kontrafaktisk alternativ til det som faktisk skjedde. Kontrafaktisk betyr motsatt (kontra) av hva som (faktisk) skjedde. (Les en kontrafaktisk kjærlighetshistorie i dette blogginnlegget.) 

Selv om enkeltindividene ikke kan oppleve begge de kontrafaktiske alternativene, gjør statistikken oss  allikevel i stand til å sammenligne de kontrafaktiske scenariene indirekte. Det gjør vi ved å sammenligne to ulike grupper med mennesker. 

Statistikken du ser i figurene er basert på to ulike grupper, en med uvaksinerte barn som har fått meslinger, og en med vaksinerte barn som ikke har fått meslinger:

Dette er pen statistikk å oversette til statistrikk! Og det har jeg gjort! Mer bestemt har jeg strikket et kontrafaktisk gryteunderlag.

Sånn gjorde jeg det:  
Først oversatte jeg den grønne, gule og røde figuren til to forskjellige kakediagrammer:  
Ett for meslingesymptomene (i skarp grønt, gult og rødt), og
ett for bivirkningene av vaksinen (i en roligere mørkegrønn og lysegul).

Deretter strikket jeg dem og sydde dem sammen, rygg mot rygg.

Hvorfor kaller jeg gryteunderlaget kontrafaktisk? Jo, for når jeg legger det på bordet, ser jeg faktisk bare ett av kakediagrammene:

Enten ser jeg sykdomsstatistikken, eller så ser jeg bivirkningsstatistikken. Det motsatte (kontra faktiske) alternativet er ikke synlig før jeg snur gryteunderlaget.

Hvis jeg ønsker å se begge sidene samtidig og sammenligne dem, trenger jeg to gryteunderlag ved siden av hverandre.

I denne versjonen har jeg strikket vaksinestatistikken i en lysere grønnfarge. 

Det er akkurat som i grafikken og statistikken: Enkeltindividene kan bare oppleve det ene alternativet, og derfor trenger vi to grupper for å sammenligne plagene.

Men meslinger finnes jo ikke lenger?

Før jeg deler oppskriften på gryteunderlaget, vil jeg gjerne dissekere en annen vanlig påstand fra internettdiskusjonene: Påstanden om at ingen får meslinger lenger, fordi levekårene våre har blitt så gode at sykdommen ikke finnes lenger, og at det derfor er unødvendig med vaksine. Og hvis vi ikke vaksinerer, sier vaksinemotstanderne, så forblir vi ikke bare friske, vi slipper også bivirkningene av vaksinene. Jeg har oversatt dette til grafikk: 

Trenger vi et tresidig gryteunderlag? Neida. 

Jeg kan forstå at denne tanken er besnærende, for i scenariet på ytterste høyre flanke er jo alle friske. Men argumentet er dessverre ikke gyldig. 

For det første er det fortsatt noen som får meslinger og andre sykdommer.

For det andre, selv om forbedring i levekår, renhold, helsevesen og kosthold har gjort mye for både forekomsten og dødeligheten av en rekke smittsomme sykdommer (for eksempel tuberkulose), viser statistikken at det er vaksinene som gjør at vi svært sjelden opplever sykdommer som meslinger lenger. Scenariet til høyre er rett og slett

fake news. Bivirkningene er prisen vi må betale for å slippe de langt verre virkningene av sykdommen, både på kort og lang sikt.

Hvem er friskest? Og til hvilken pris?

Dermed er jeg tilbake til påstanden om at uvaksinerte barn er friskere enn vaksinerte barn. Det avhenger av om de uvaksinerte barna faktisk har fått sykdommen eller ikke.

La oss først se på de barna som får meslinger i stedet for å være vaksinert. Statistikken forteller at barn som har hatt meslinger har nedsatt immunforsvar i lang tid etter sykdommen. De er ikke friskere enn vaksinerte barn, verken under eller etter sykdommen. Det er ikke vanskelig å finne ut. Det er bare å telle. Dette gjelder også andre sykdommer, for eksempel kikhoste

Så var det de uvaksinerte barna som slipper unna sykdommene, selv om de ikke er vaksinert. Joda, så lenge de fleste vaksinerer seg og barna sine (og dermed utsetter dem for en liten risiko for bivirkninger), sørger dette flertallet for at vaksinedekningen er god nok til at vi unngår epidemier. Dermed kan vaksinemotstandernes barn være gratispassasjerer på vaksinebeskyttelsesbussen som andre har betalt for, og slippe unna både sykdommen og bivirkningene.

Som gruppe vil altså de uvaksinerte barna slippe bittelitt lettere unna enn de vaksinerte når vaksinedekningen er god. Men bivirkningene er for de aller fleste lette, og de er nesten utelukkende forbigående, så i det store bildet er forskjellen på gruppene minimal. Det vil si, det er helt til det kommer en nyepidemi, og de uvaksinerte barna står uten beskyttelse.   

Problemet er nemlig at hvis mange nok ikke vaksinerer seg, så vil vi få en ny epidemi. Det er bare et spørsmål om tid.

Meslinger har et smittetall på opp mot 18, og hvis vi skal unngå epidemier, må minst 94% være vaksinert. Få en statistiker til å regne og forklare litt (eller les dette blogginnlegget), så får du fort vite hvorfor det må være så høyt. 

Hvis mange nok blir redde for bildene av sprøyter, påstandene om gift, historiene om bivirkningene, eller lar seg overbevise om at sykdommene ikke finnes lenger eller at de uvaksinerte barna er friskere, synker imidlertid vaksinedekningen raskt under kritisk grense. 

Da vil epidemier oppstå. Og når det skjer, vil de uvaksinerte være en blanding av de som fint ville tålt å få vaksine (og som mest sannsynlig vil overleve sykdommen også), og de ekstra sårbare som av ulike grunner ikke kan motta vaksine (fordi de for eksempel er for små eller har en sykdom som gjør det umulig), og som vil tåle sykdommen dårlig. Det er dette vi burde være redde for.

Revet med.

Jeg lar meg fort rive med av følelser selv, og vet godt at det er mye mellom himmel og jord som vi ikke kan forklare (ennå). Men det betyr ikke at det er en god idé å avvise den kunnskapen vi har opparbeidet oss gjennom de siste hundreårene: Det som vi faktisk kan forstå, måle og telle.

Det finnes fakta om vaksiner som ikke handler om tro eller overbevisning. Det er fakta som kan observeres og forklares.

Og det er det verdt å både strikke og blogge om. Jeg tar gjerne imot hjelp til å spre kunnskapen, enten du tar pinnene fatt eller velger en lik-og-del-strategi. #statistrikk

Oppskrift på kontrafaktisk gryteunderlag

Gryteunderlaget strikkes i rettstrikk (her er det verken vrange masker eller vrange fakta) etter samme prinsipp som disse klutogrammene. Oppskrift er like om hjørnet. 

Kilder

Tone Fredsvik Gregers: Alt du må vite om vaksiner Bok. 
Tone Fredsvik Gregers: Utspekulert virus med høy suksessfaktor, artikkel fra Aftenposten Viten. 
Lauren Sompayrac: How the immune system works Bok.  
Australsk meslingegrafikk
Ssb.no
Fra forskning.no: https://forskning.no/vaksiner/2015/05/meslinger-svekker-immunforsvaret, basert på en orginalartikkel i Science: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25954009
Siste tall på meslinger fra WHO: https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/measles (110000 dødsfall i 2017, for det meste barn under 5 år)
Europeiske sykdomstall: https://ecdc.europa.eu/sites/portal/files/documents/measles-rubella-monthly-monitoring-report-november-2018.pdf
MSIS.no (12 tilfeller av meslinger i Norge i år pr 12.12.2018)